Lene_S

Vi har hatt doggiebag siden mars, og vi er stort sett veldig fornøyde. Det varierer veldig i pakkene, og det som kom den mnd var blant de kjedeligste, for å være ærlig. Jeg mistenker at de fokuserte på en "julegave" for hundene, med mye godteri. Det var synd for deg, tror jeg, at du ikke startet forrige måned, for pakken var mye bedre da. Vi fikk f.eks. en økologisk bæsjeposeholder, den er laget av planteplast, og vil brytes ned i naturen. Sammen med den fikk vi 8 ruller nedbrytbare poser. Lekene vi har fått har stort sett vært veldig holdbare, med et par unntak. Forrige mnds leke var et gummibein med ødeleggelsesgaranti. Tidligere har vi fått flere av Kongs pelskledde leker, noe som har vært en hit her. Godbitene som kommer har vært mange og varierte. Flere av dem har jeg aldri sett i vanlige dyrebutikker. Mye er naturlig, som tørket fiskeskinn og tyggebein av hjort. I tillegg har vi fått en del andre nyttige ting. Et superabsorberende håndkle og en sammenleggbar drikkeskål har vært mye brukt hos oss. Har også fått hygieneprodukter, som sjampo. Den tingen vi har hatt absolutt mest nytte av er en børste til å fjerne hår fra klær og møbler, noe de fleste av oss vet ikke er det enkleste. Den børsten var så genial, den rensker faktisk kattenes kloremøbler for pels, og det sier litt. Jeg bestilte faktisk fem børster til, slik at andre, som så effektiviteten, også fikk sånn. Nå høres jeg sikkert ut som en reklameplakat, så jeg skal balansere litt. Det er ikke alt som har vært like nyttig for oss, eller som Ayla har likt, men sånn er det nå gjerne, ikke alle trenger eller liker det samme. Vi får mye godbiter, for mye for en så liten hund, men da er det kjekt å kunne skjemme bort noen hundevenner innimellom. Og nå har Ayla også klar noen julepresanger til vennene sine fra det hun ikke bør spise opp fra pakkene. Overall synes jeg pakken har gitt oss mye positivt. Det aller beste er dog Aylas reaksjon når vi finner pakke i postkassa. Hun kjenner den igjen med det samme, og blir spinnvill. Deretter danser hun på to bein hele veien fra postkassa og hjem

Godt poeng. Bøkene mine sier at hunder ikke kan føle sjalusi i den forstand vi føler det. Det nærmeste de kommer er eiesyke / territorialatferd.

Jeg har ikke påstått at noen har skrevet det her i denne tråden, ei heller hevdet at du har skrevet det noen sted som jeg har sett. Men jeg har sett det i tidligere tråder, noen av brukerne er ikke aktive her lengre, uten at det nødvendigvis er det viktigste. Man kan jo lese i tråden om den litt egenrådige og storkjefta papillonen at flere lager et stort nummer ut av knurringen, og sågar anbefaler retur til oppdretter. Synes forøvrig du har svart helt strålende i den tråden (tilbake til skummelt ). Poenget er at det finnes hundeeiere som knebler knurring og slikt, og det sliter jeg med å respektere Hvorvidt biting er en naturlig del, vel, jeg tror jeg skjønner hva du vil frem til, men når så mange hunder biter i pressede situasjoner, akkurat som mange mennesker slår i affekt, så må det jo sies å være en viss porsjon naturlighet i det. Det er jo ikke språk i den forstand at det er bevisst kommunikasjon, men det "snakker" jo likevel. Ah, jaja, resultatet ble i grunn det samme, at jeg er også mener at slike ting skal tas med i avgjørelsen, på godt og vondt.

Nr 1: Som Eloise skriver, så er det forskjell på valg og refleks (nå forutsetter jeg at vi snakker om voksne hunder, valpebiting er en helt annen greie). Jeg har nok lavere toleranse for en hund som velger å bite uten å prøve andre ting først. Kortversjon av akseptabelt forløp er vel: Demping - knurr - glefs/snerr, med unnvikelse og gå vekk slengt innimellom et sted (samme for meg hvor), før tennene tas i bruk, først som markering, og i siste utvei, bitt. Refleks innebærer ikke et aktivt valg, og da benyttes det som i den situasjonen føles naturlig for å unnslippe. Ved valg har bikkja enten manglende bitehemming, eller ikke blitt respektert ved tidligere advarsler. Jeg aner ikke hvor lett det er å lære en voksen hund bitehemming, men har man lært bikkja at knurring ikke er tillatt, så kan man takke seg selv om man blir bitt, da har man fjernet et trinn på stigen, og setter bikkja i en vanskelig situasjon. Det er derfor jeg sliter med å akseptere de som sier at knurring ikke er tillatt blant deres hunder. Det kan man måtte betale dyrt for. Nå roter jeg meg litt utover her, men poenget er at det er forskjell på å reagere spontant, og å ta et valg. Det bør tas med i beregningen, synes jeg. Nr 2: Der er jeg enig, om jeg forstår deg rett. Du mener å påpeke at hunden da antakelig har så vondt at den burde få slippe? Det er et viktig spørsmål, og det bør også tas med i beregningen, synes jeg. Enig over hele fjøla! EDIT: *litt skremt over å være så mye enig med 2ne*

Jeg ville reist meg opp, og snudd meg rundt med armene i kors mens jeg holdt helt kjeft. Første gang blir han nok gjerne enda mer intens med en gang, til han plutselig setter seg for å tenke, for han skjønner ikke hva du gjør. DA snur du deg, og gir han oppmerksomhet. Har brukt dette trikset haugetall av ganger på hunder jeg har møtt, og de blir like forvirra hver gang. Det tar dog ikke mange forsøkene før de skjønner sammenhengen. Jeg tenkte også på å lage et fast rituale for kos. F.eks. en fast plass og en fast setning. Når du setter deg på DEN plassen og sier "skal vi kose?", så kan han komme og kose dersom han vil. Da er han med på å bestemme litt, han også, noe som ser ut til å være viktig for han. Alle andre steder og tider bestemmer du når dere skal kose (selvfølgelig med respekt for hans sove- og hviletider). Støtter forøvrig de som skriver om mental stimuli inne. Det er faktisk like viktig for en liten hund som en stor en. Lille loppa mi blir et monster dersom hun ikke får brukt hodet flere dager på rad. Hovedregel: En hund som er sliten i hodet kjeder seg ikke, den sover

Jeg siktet til det du skrev om at hun ikke likte svarene hun fikk, og det startet i Finstuen Vil bare påpeke at etter at tråden ble flyttet til Debattkjelleren, så har jeg ikke reagert på at noen har vært direkte ufine (over streken for forumet tråden nå ligger i), inkludert deg, før den "lille venn"-kommentaren, som jeg synes er over kanten, men den kom jo ikke fra deg, og jeg har sagt min mening til den det gjelder. Mulig jeg er litt farget av tidligere diskusjoner jeg har lest her på Sonen, hvor flere har uttalt at de ikke aksepterer knurring eller glefsing engang, og at det faktisk er avlivingsgrunn. Jeg har også sett flere skrive at de ville avlivet en hund som biter, uansett årsak. Jeg er nok grunnleggende annerledes enn de fleste andre her, ser det ut til, for jeg synes ikke at bitt er avlivingsgrunn. Årsaken til bittet kan dog være det, om du forstår forskjellen. Igjen er jeg nok farget, denne gangen av erfaring. Jeg har håndtert mange syke dyr gjennom årene, hovedsaklig katter og gnagere, og dette er dyr som man ikke trener slik man gjør med hund. Jeg har blitt bitt og klort mange ganger, og hver gang har det vært "min feil". Jeg har påført dyret smerte, ved å f.eks. behandle sykdom eller skade, eller jeg har ved et uhell håndtert det feil (husker en gravid ørkenrotte for mange år siden, jeg fikk et klønete tak rundt henne, og hun følte seg utsatt, og beit meg til blods). Jeg sliter med å putte hunder i en særstilling i forhold til disse andre artene. De reagerer med de samme instinktene som alle andre dyr, og det synes jeg faktisk de burde få lov til. Prinsippielt mener jeg at det nesten alltid er menneskers feil når dyr biter, de reagerer kun utfra begrensede muligheter. Det er dessuten forskjell på individer, akkurat som med mennesker. Noen, inkludert meg, som aldri bruker vold pga sinne og hater skytevåpen (jeg angriper med kjeften vanligvis), har skadet folk ved akutt smerte. F.eks. har kona permanente merker på låret av den grunn. På et tidspunkt da jeg ikke kunne gjøre det selv pga skade, skulle hun rense det ene øret mitt, og glapp Q-tipen så den dundra inn i trommehinna. Det gjorde så vondt at jeg satte fire klør rett i låret hennes, og der er det fortsatt arr etter 12 år. Burde jeg vært avlivet da? Og hvis ikke, hvorfor skal ikke hunder, som ikke har våre evner til å tenkte rasjonelt, de bare reagerer, få lov til å reagere på samme måten? Hvorfor skal alle hunder reagerer likt, og de som ikke gjør det, dø? Hvem ville avlivet et katt som klorte og beit når man behandler en byll? For de som ikke har gjort det; det er j****g vondt, og man må ofte være hardhendt for å få gjort det skikkelig. Igjen, hvem ville avlivet en katt på det grunnlaget? Det har jeg aldri hørt om at noen har gjort, ikke vurdert det engang, faktisk. Likevel ville mange her avlivet hunden sin av på tilsvarende grunnlag, etter det jeg forstår. Og før noen drar inn grad av skade, så kan en katt gjøre større skade enn Ayla kan. Om jeg ville avlivet Ayla dersom hun beit en unge? Det kommer helt an på årsaken til bittet. Som sagt, selve bittet er ikke avlivingsgrunn for meg, men det finnes årsaker som kunne fått meg til å ta det valget. Jeg ville nok prøvd å unngå lignende situasjoner, dersom det var årsaken til bittet. Men det er vanskelig å svare på, og jeg håper jeg aldri må ta stilling til det. Om jeg ville avlivet hunden i tilfellet til TS? Nei, jeg ville gjort som henne, leita etter årsaken. Hadde jeg ikke funnet noen årsak, og /eller det samme hadde skjedd igjen, så hadde jeg nok sterkt vurdert avliving. Nå er årsaken funnet, men jeg vet ikke alt om hvordan sykdommen arter seg hos akkurat den hunden, og kan derfor ikke si hva jeg ville valgt. Når alt dette er sagt, så dømmer jeg ingen for valg de tar i slike stiuasjoner, for alle må leve med sin egen samvittighet (dog, jeg sliter veldig med å akseptere tankegangen "knurr/glefs = død"). Jeg akseptere at andre har ulikt syn enn meg på dette, og jeg respekterer de som sier de ikke klarer å stole på en hund som har bitt en gang. Mitt syn er annerledes, og antakelig ville jeg ikke vært like kjapp med å avlive. Jeg håper jeg har fått frem at det jeg har skrevet er hvordan jeg føler, og poengtere ekstra hardt at det jeg føler ikke utelukker at andres følelser er like riktige for dem. Jeg vil også understreke at jeg synes det er vanskelig å lage noen fast regel for meg selv, og at det er derfor er umulig for meg å si hva som er riktig for andre. Jeg er i det hele tatt veldig uinteressert i å fortelle andre hvordan de skal reagerer i slike situasjoner, for hver situasjon er forskjellig, og personene er også ulike. Den verste "feilen" man kan gjøre er å ikke ta hensyn til egen samvittighet, for det er den man må leve videre med.

@Krutsi Som Eloise skrev så fint på forrige side: @enna Jeg har vært mye enig med deg i denne tråden, spesielt i forhold til at tråden tidligere lå i Finstuen, og i forhold til hunden, men nå synes jeg du beveger deg farlig nær det du selv klager over at andre gjør. Kalle folk "lille venn", det er dårlig debattskikk. Jeg har sett krasse svar til deg her, og det reagerte jeg på, da tråden lå i Finstuen, men jeg har faktisk ikke sett noen grove usakligheter, før du begynner å komme med dem nå.

Det der er jeg dessverre enig i, og det er en av grunnene til at jeg aldri har vært veldig aktiv i "miljøet". Jeg vet om flere, riktignok mest i utlandet, som f.eks. har valgt å skifte kjønn fra hunn til hann, og blitt fryst ut av butchene, blitt kalt svikere. Jeg synes det er så dust at jeg ikke kan få beskrevet det. Det blir ikke mindre diskriminering av at det kommer fra "egne" rekker. Det er verre, i mine øyne, en skrudd form for selvhat. Hey, vervepremien min da Det var da voldsomt som du skulle ødelegge for meg denne uka *hrmf* Først illusjonene om deg som trippende puddeldame, og nå dette! Det er snart jul, Tone, være snill med meg da *se bedende på* Forslag (OBS, 16 årsgrense):

Uttrykket blir ofte brukt litt løsere enn det som blir beskrevet på Wikipedia, mange bruker slik du beskrev, som at man kan titte på samme kjønn uten at det nødvendigvis er seksuelle følelser med i bildet. Kan det ikke være verdt et forsøk å prøve da? *jobber med å vinne vervepremie*

Jeg er helt enig med deg. Jeg synes mange hundeeiere forventer urettferdig mye av hundene sine. Jeg klarer ikke å fatte den oppfatningen enkelte ser ut til å ha om at dyr, og spesielt hunder, skal tåle og finne seg i alt. Hvorfor skal de det? Jeg har i hvert fall hele tiden vært opptatt av at Ayla skal få lov til å sette egne grenser, innenfor hva jeg mener er rimelig. F.eks. så får hun verken kjeft eller korreksjon for å knurre hvis noen unger blir litt ivrige og gjør noe hun ikke liker. Hun lærte tidlig at unger ikke skjønner hennes kroppsspråk, og sier heller fra verbalt. Ungene respekterer hennes knurr uten dikkedarrer, og jeg synes det er positivt at hun sier fra på den måten når hun føler seg overveldet, fremfor å godta helt til hun en dag sprekker og gå lenger enn knurr. Selvfølgelig, jeg kunne valgt å holde henne vekk fra unger, men hun elsker dem, og de elsker henne, så hvorfor skal jeg frata noen den gleden? Vel, det kalles jo affekt fordi man i øyeblikket har mistet kontrollen. Det betyr ikke at man i øyeblikket før og øyeblikket etter ikke er stabil. Så vidt meg bekjent, er det ingen sammenheng mellom psykisk sykdom og affektdrap. Det kalles vel ikke "temporary insanity" for ingenting. Det defineres i USA som "the killing of a human being in which the offender had no prior intent to kill and acted during "the heat of passion", under circumstances that would cause a reasonable person to become emotionally or mentally disturbed", tatt fra Wikipedia.

Haha, akkurat det samme sier søstra mi Anja er forøvrig på ønskelista mi til jul også Det finnes faktisk en merkelapp for det: bi curious

Det handler vel mest om at samfunnet generelt har blitt mer åpent, og fått større aksept for individer som ikke faller ned i tradisjonelle boksene. Det er, etter min erfaring, de som er i den fasen av livet der de plasserer seg selv som har størst behov for å putte et navn på den båsen de føler seg i. Senere, når de føler seg komfortable med, og har akseptert, hvem de er, forsvinner det behovet for å definere. Jeg personlig opplever det motsatte av det du beskriver i forhold til min legning. Der er det andre, utenforstående, som har behov for å plassere merkelapp på meg. Jeg har alltid vært trygg på hvem jeg er, og har aldri følt behovet for å definere det, aldri vært i et skap osv. Men andre sliter med å ta på strak arm at jeg, som lever lesbisk, også sikler på mannfolk. De føler behov for en forklaring og et navn. Og derfor fant jeg på en merkelapp som jeg følte passet sånn nogenlunde; biseksuell lesbe. Ikke ut fra mitt behov for å definere, men andres behov for en knagg å henge meg på.

Jeg hadde en kompis med Kleinfelter syndrom, altså XXY. Han er dessverre død nå, men det var bl.a. via han jeg lærte en del om hva kjønn egentlig er. Han hadde de typiske symptomene på Kleinfelter. Han var 2,04 høy, og veldig kraftig, men hadde veldig liten penis og pupper som var større enn størrelsen hans skulle tilsi. Han var også steril, og hadde lite hårvekst andre steder enn på hodet. I tillegg hadde han lavere IQ enn de fleste, ca 80, hvis jeg ikke husker feil. Genetisk kan man jo si Kleinfelter både hunn og hann, all den tid man kan dele opp kjønnskromosomene deres i både XX og XY, men fysisk er de hannkjønn. Hvis jeg ikke roter helt med genetikken, så vil tilstedeværelsen av Y resulterer i biologisk hannkjønn, uavhengig av hvor mange X'er som er tilstede. De med Kleinfelter faller utenfor de tradisjonelle kjønnsdefinisjonen, som sier at genetikk, kjønnsorganer og hormoner bestemmer biologisk kjønn. Her stemmer ikke genetikken overens med de fysiske attributtene. Og det finnes faktisk mennesker som fysisk er hannkjønn, men som genetisk har XX. Disse, sammen med intersex, er perfekte eksempler på at biologi, som også inkluderer genetikk, ikke bør tillegges for mye betydning for hvert enkelt menneskes kjønnsidentitet. Biologi er nemlig langt fra perfekt, og stemmer ikke alltid med oppfattelsen individet selv har.

Du sier at hva man FØLER seg som ikke spiller noen rolle. Vel, jeg er så uenig som det går an å bli, jeg mener det spiller hele rollen. Det er meg knekkende likegyldig hvilket utstyr folk er født med, det som betyr noe for både dem og meg er hvilken identitet de har. Biologi er veldig lite interessant i denne sammenhengen, all den tid vi snakker om kjønnsIDENTITET. Du identifiserer deg ikke som jente kun fordi du har vagina, det er mange flere faktorer som spiller inn før du kommer til den konklusjonen, som kromosomer, hormoner og miljø. Det du snakker om her er så snevert som at det kun handler om reproduksjon. I alle andre sammenhenger opererer man med flere alternativer enn hunn og hann. Mange dyrearter har forøvrig også flere biologiske kjønn enn de to du nevner, så fra naturens side er ikke verden delt opp i hunn og hann. PS: Uttrykket "tvekjønnet" brukes ikke lenger @2ne Sorry, gikk litt fort i svingene, du har selvfølgelig helt rett

Så det du sier er at alle som trener noe som helst, tror de vet alt? Forøvrig helt enig i det, vi er en gjeng besserwissere, alle sammen

Jeg håper jeg misforstår deg her, for jeg oppfatter det du skriver her som veldig sneversynt, for det er faktisk ikke opp til deg hva andre velger å definere seg som. For det andre er det kunnskapsløst. Hvilket kjønn man er i hodet skiller seg faktisk oftere fra den man er fysisk enn du ser ut til å tro. Det ER et faktum at ganske mange ikke føler de passer inn i verken det ene eller det andre fysiske kjønnet. Og det er også et faktum at fysisk kjønn bare er en liten del av kjønnsidentiteten. Det finnes forøvrig en andel mennesker som fysisk og / eller genetisk faller mellom de to stolene du mener er det eneste man kan sette seg på. De kalles enten interesex eller hermafroditer. Og de kan ha snabel, men likevel genetisk være hunnkjønn, altså XY. Tallet du kommer med til slutt, som jeg antar du har plukket ut av lufta, er feil. Gidder ikke å leite opp tall, men at det er feil, skjønner nok de fleste. Bare se på pollen her i denne tråden, hvor 2 av 104 har stemt Annet, altså ca 2%. En har også stemt kvinne, men utbrodert at hun ikke føler seg helt som det. Hvem er da du til å fortelle henne at hun tar feil?

Kan det være panseksuell eller omniseksuell hun kaller seg? Sier seriøst venninna di det til deg? Jøsses, den var ny, i hvert fall den veien. Er jo vanligvis vi som er litt skakke og skeive som får slengt etter seg. Ikke jeg personlig, har aldri hørt sånt tull, jeg, men så har jeg selektiv hørsel Like dust uansett hvilken vei den frasen peker. Var jeg deg, ville jeg smelt tilbake med noe like tåpelig, type "hvordan vet du at du ikke er dendrofil? Det kan jo være du bare ikke har møtt det rette treet ennå!"

Dette er ikke rettet mot noen spesielle, derfor ingen quote, selv om 2ne nå kom med den setningen som er en rød klut for meg. Det var kun en katalysator, dette er til alle: Hver gang noen kommenterer at de synes svarene er i overkant krasse, så er standardfrasen tilbake at "når du legger ut noe på et forum, så må du regne med ditt eller datt" (også kjent som "den røde kluten"). Personlig synes jeg at man burde og skulle kunne regne med at de fleste kunne oppføre seg som folk, og formulere seg deretter. Når de som skriver krast forsvarer seg med at "sånn må du regne med", så føles det som en ansvarsfraskrivelse, da den som forsvarer seg selv sitter med valget om hva h*n vil skrive og hvordan. Det som dog er åpenbart er at forumbruk, i enkeltes øyne, kun er for de med elefanthud, og at de litt mer følsomme bør holde seg til å lese bøker og håpe på det beste. Ulike grenser for hva som er akseptabelt godtas ikke, enten får man tåle alt, eller holde seg unna. Selvkritikk eksisterer knapt her på forumet, jeg tror jeg ennå har til gode å se et svar som "jeg beklager, jeg skal prøve å jenke meg litt", uten antydning til sarkasme. Førsteprioritet ser ut til å være egen interesse for å slenge ut sur galle, fremfor å hjelpe folk med problemene de måtte ha. Og i debatter er det norgesmesterskap i sarkasme, fremfor å komme med et eneste argument selv. For ikke å glemme sangen "tolke fritt, ta ting ut av sammenhengen og / eller overdrive for å tillegge meninger", fulgt av 2. vers "angripe andres formuleringer, debatteknikk og antatt svake sinn". Jeg mener det er på tide at forumet brukes til det det er ment som, en ressurs for folk med en felles interesse, altså hund, fremfor et sted man kan si de tingene man ikke får sagt eller tør å si i IRL. Forumet bør ønske velkommen nye medlemmer, fremfor å jage dem bort med den røde kluten når man har kommet til skade for å tråkke til litt hardt. Og fremfor alt: Litt respekt er aldri dumt Og for at dette skal bli rettferdig, så skal jeg komme med litt selvkritikk. Jeg har riktignok aldri, aldri, brukt den røde kluten, men jeg har nok gjort meg skyldig å å være unødvendig krass. Det er en fin linje mellom klart og tydelig, og å bruke ærlighet som et våpen. Der har jeg tråkket over linjen. Jeg er også skyldig i sarkasmebruk i ny og ne, noen ganger fortjent, andre ganger ikke. Og jeg har akkurat "angrepet andres debatteknikk", eller mangel på sådan, så guilty. Pay it forward!

Ja, og jeg vet om en drøss med lesber med schæfere, rottiser, dobermann (dobermenn?), staffer og andre store, evt "skumle" hunder. Ergo, fordom helt innafor

Skal fordommer begynne å holde vann nå, liksom? Det fjerner jo all moroa med fordommer hvis de gi mening *hrmf*

Henger meg opp i to ting her: 1: Av over tretti tusen shares, så har hun TO likes. Det er neimen ikke verst at det tallet er så lavt i et land hvor ekstreme metoder er litt mer stuereint enn her i nisselandet. 2: Hvor nedsnødd går det an å bli? En ting er at kjerringa faktisk snurra teip rundt munnen på den stakkars hunden. En helt annen ting er at hun presterte å legge ut bevis på sin dyreplaging for full offentlighet, som et skrytebilde. Her mangler det opptil flere kort i den stokken hennes altså. Med fare for stein i glasshus: Helt riktig skrudd sammen kan ikke kvinnemennesket være

Aah, så du er bi *lyspære* Det er såvidt innafor, og du er under tvil igjen inne i varmen som lesbehunderaseeier *har aldri likt skap, foretrekker kommoder*

Cis har ingenting med seksuell legning å gjøre, det går kun på kjønnsidentitet. Så man kan være cis hetero, eller cis lesbe/homse, eller en av en million andre definisjoner av legning. Det er nok vanligere å poengtere cis dersom man har andre legninger enn hetero, streite folk har sjelden det samme behovet for å definere sitt kjønn Of course, andre vet jo naturligvis mer om dine preferanser enn deg selv /sarkasme. Jeg har møtt flere enn noen få hevede øyebryn når jeg nevner et eller annet snasent mannfolk, i og med at jeg er veldig godt gift med en kvinne. Jeg faller mellom stolene i mange folks verden, for jeg passer ikke inn i de to mulighetene folk flest tror finnes. Hvis jeg på død og liv må definere meg selv, så har jeg valgt meg "biseksuell lesbe", fordi jeg tiltrekkes av menn også, men forelsker meg kun i jenter. Den er litt vrien for en del å svelge, men dem om det. Jeg sier om Ole Brumm: Ja takk, begge deler Som skrevet tidligere, så synes jeg dette med kjønn og identitet er veldig fascinerende, og jeg leser og ser dokumentarer om temaet stadig vekk. Og nettopp derfor prøvde jeg i pollen å få med et godt utvalg av de kategoriene som ikke faller innenfor de tradisjonelle. Dessverre så det klin umulig å få med alle muligheter, det finnes jo omtrent like mange definisjoner som det finnes folk. Og hvorfor skulle det ikke være sånn? Ingen av oss er kliss like, og i det private liv kan vi definere oss akkurat som slik det føles mest rett. Dessverre er det litt vanskeligere for det offentlige, for der må man ha et sett faste rammer. De kan helt klart utvides noe, til å inkludere flere hovedgrupper, men definisjonene skal også forstås, og det vanskeliggjør det å bruke egne definisjoner. Hvor makten ligger? Vel, jeg vil si den ligger der du velger å plassere den. Dersom du velger å gi samfunnet makten til å frata deg din forståelse av deg selv, så har du gitt vekk makten over ditt eget liv. Hva som står på enkelte skjemaer og offentlige registre, det burde ikke påvirke deg og ditt syn på deg selv. Hvem du er som person endrer seg ikke med et skjema

Oooh, dobbeltlesbe! Interessant *dytter Minutt ut av det skapet hun ikke visste om*

Og 2 følger av dette er: - Ingen av jentene med gruppe 9-hunder er lesbiske. *reiser seg opp* Hei, jeg heter Lene, og er skap-streit - Alle kvinnfolk med hunder fra gruppe 1,2 og 3 er lesbiske (med et par unntak, f.eks. sheltie) Jeg skjønner deg veldig godt, er av den litt storkjefta varianten sjøl, men øver og øver på å fange fluer med sukker fremfor eddik --> 1, 2, 3...29...69 1/2...132 osv. Å kun telle til 10 ga jeg opp for leeeenge siden