Lene_S

Har Myggen (kult navn forresten) noe i livet sitt som står veldig høyt i kurs? Tenker f.eks. på en leke eller en type godbit? Tenker litt på om det kan hjelpe han i på kjøkkenet igjen. Skal illustrere hva jeg mener: Første gang jeg prøvde å ta potesokker på min lille loppe, ble hun livredd, og nektet å flytte på seg. Forrige helg prøvde jeg igjen, og da tok jeg samtidig frem den leken vi kaller for Prikken, som er en laserpeker. Den girer opp Ayla så til de grader at hun vekker de døde omtrent, og hun glemmer alt annet. Inkludert de fæle potesokkene. Når jeg da la vekk Prikkene igjen, var sokkene fortsatt uvant, for all del, men hun hadde lært at de ikke var farlige. Finnes det noe sånt i Myggens liv? Det kan lure han til å plutselig befinne seg på kjøkkenet med en positiv assosiasjon, og da har du kommet et godt steg på veien. Det første skrittet er jo det aller verste ;)

Haha, mye bra her, keep it coming Pudler: Oppdolla krøller i snåle sveiser, med rosa sløyfer på ørene, og gjerne farga pels. Eierne er tertefine damer i minkpels og hatt. Når de tripper tur (for de tripper, ikke går), har de bånd på halvannen meter, gjerne tynt og lyserosa, som holdes med hånden omtrent i puppehøyde. "Kamphunder": Naglehalsbånd er et must, bolebukser på den o så tøffe eirien likeså. Tur er for hunder, noe disse ikke er, de er bikkjer, og da kaster man ikke bort tiden på noe så tåpelig som tur og mental stimuli. Bikkja må filleristes daglig for å vite sin plass. Bikkja selv er et nervevrak, og lever og ånder for den dagen den kan bite i hjel små barn og gamle damer. Schäfere: Hisser seg opp for ingenting, og lager rabalder just for the fun of it. De har vondt i omtrent hele kroppen, og å gå normalt er noe de kan se langt etter. Eierne kan på mange måter ligne til forveksling på de som har kamphunder, spesielt når det gjelder innstilling til hvordan bikkja skal håndteres. Når bikkjedyret småsnacker litt på folk, så er unnskyldningen klar: Sånn er nå rasen. Border Collie: Hyperaktive skapninger som kun sover 3 timer i døgnet, og tilbringer resten med å ødelegge hus og hjem. Eier bor på 30 kva midt i tjukkeste Oslo, og kjøpte BC fordi de plopper ut av moren sin ferdig trente, med 145 triks på repertoaret. Omplasseres før 2-års alder.

Hvorfor ikke? Hvilket forsikringselskap har du? Ayla har gått på allergivaksinasjon i halvannet år, dog med 3 mnds pause i starten av året pga rot fra leverandøren av vaksinen. Ayla har også middallergi, men slår ut kun på øynene. Tårekanalene hennes er også svingete, så hun renner fort. Det er ikke noe problem å sette sprøytene hjemme, men jeg anbefaler deg å tørrtrene litt. Altså holde i nakkeskinnet og late som du setter en sprøyte, men at hetta er på, samt gjøre hunden vant til selve sprøyta i forhold til lukt og nærhet. Øv gjerne på selve stikket også, for jeg opplevde at Ayla plutselig skvatt av stikket, og at jeg da traff noe som gjorde vondt. Da fikk hun en veldig aversjon mot sprøyter, og måtte faktisk ha på munnkurv de neste gangene. Så gikk det greit igjen. Jeg belønner også hver gang, med noe ekstra godt, som hjemmelaget hundekjeks. Bivirkninger har vi ikke merket noe til, men vi ser at øynene renner mer i dagene etter sprøyta og i dagen før neste dose, nå som vi er setter en gang i måneden. I begynnelsen skal sprøytene settes oftere, de to første med 3 dagers mellomrom, mener jeg å huske, og deretter økes tiden mellom hver dose, samtidig som dosen økes. Vi merker effekt i perioden mellom dosene, men hvor god den er har nok også sammenheng med våre husmorevner, eller mangel på sådan. Pris aner jeg ikke, har ikke turt å spørre etter at vet'n sa det var "svindyrt". Forsikringen vår i Agria dekker alt, vi betaler ikke engang egenandel. Vi konkurrerer ikke i noe som helst, så kan ikke hjelpe deg med dopingspørsmålet. Send en mail til NKK ;)

Det var en tråd som dette for lenge siden, men jeg husker ikke om det var her eller på Dyrenett. Samme kan det i grunn være, men den var steike morsom. Den handlet om hvilke fordommer vi har mot de ulike hunderasene, og deres eiere. Kall det gjerne stereotypiske beskrivelser, uhøytidelig og med et glimt i øyet. Disclaimer: Dette er ment som en humoristisk tråd, og dersom den blir slik den er ment, altså morsomme beskrivelser satt på spissen, så anbefaler jeg sarte sjeler med lite motstandsdyktige tær om å gå videre til neste tråd. Jeg kan begynne med min egen rase, for å vise hva jeg mener, så legger jeg sikkert inn flere etterhvert: Chihuahua: Et gneldrete og leggbitende lemen uten oppdragelse, som blir overstimulert kun av å få fire bein i bakken. Eier er blåånd, i høye hæler og siste mote. Hun har selvfølgelig rååsa veske med "diamanter" til sin lille babydukke, og halsbåndet er like rååsa og like glitrende.

Støtter meg til de andre her: Ignorering er veien å gå. Eloise beskriver akkurat det jeg gjorde da Ayla var liten, da vi jobbet med bitehemming. Gjør det forsåvidt ennå hvis hun en sjelden gang blir litt for ivrig under lek, men ikke lenger dersom det er et hendig uhell. Dette fungerte veldig fort på Ayla, hun har ikke brukt tenner mot hud siden hun var 4-5 mnd gammel.

Nei, han fikk Profender for et par uker siden. Vi er storforbrukere av ormetabletter her i huset ;)

Av en eller annen latterlig grunn, hadde vi ikke tenkt tanken på noe giftig. Er det mulig, liksom? Vi tenkte bare at med hans asbestbelagte fordøyelsessystem, så var det lite sannsynlig at det var noe han hadde spist, altså type spiselige ting. Men i disse tider er jo frostvæske en mulig synder. Ellers har jo både vi og vet'n vært inne på noe virus som ikke synes på vanlige blodprøver. Gutten fortsetter heldigvis å spise torsk, og nå har jeg fått i han litt elektrolyttløsning også.

Tror du virkelig at å ha pakker under juletreet er et alternativ i en heim med 9 katter som synes pakkebånd er dritgøy, og ei bikkje som synes alt som er laget av papir må makuleres omgående? Åh nei du, sånne dustete tradisjoner måtte vi legge av oss for flere år siden

Jeg trenger å fortelle litt her, og kanskje få noen tips som vi ikke har tenkt på. Jeg vet jo at det er noen flinke kattefolk her, og dessuten er dette noe som hundefolket også kan svare relevant på. Det gjelder Lynx, vår somali hann på 3 1/2 år. Det begynte på onsdag. Lynx ville ikke ha frokost, noe som ikke er veldig uvanlig, men han ville heller ikke ha restene av Aylas V&H, og det er høyst uvanlig, og fikk alarmbjellene til å gå av i huet mitt. Han ville heller ikke ha må resten av dagen. På torsdag skjedde det samme, også når det gjaldt vom, og da ringte vi dyrlegen. Vi har heldigvis en vet som vet hvor vi står, og vet at vi kjenner dyra våre godt, så hun skjønte vår reaksjon. Da kona og Lynx kom til klinikken, så også vet'n kjapt at noe var galt, da hun også kjenner han ganske godt nå. Han er vanligvis en ekstremt utadvent, sosial og freidig katt, nå enset han nesten ikke vet'n. Han var dehydrert, og ble lagt på drypp. Det ble tatt prøver, som alle var fine (ingen tegn på infeksjoner i kroppen osv), og tatt bilde av magen, som ikke viste noe unormalt. Han hadde gått ned 250g siden han var der for en uke siden, men en del av dette var manglende væske, han gikk opp 100g av væsketilførsel. Ingenting annet galt ble funnet. Han lå på drypp i 4 timer, og virket litt kvikkere. Han hadde fortsatt veneflon i armen da han kom hjem, for de ville ha han tilbake fredag morgen. I løpet av torsdag kveld og natt ville han fortsatt ikke spise. Fikk tvangfôret han med litt A/D blandet med vann, til sammen 30 ml. Ellers tisset han masse. Han virket veldig redusert hele kvelden, og fredag morgen. Vi så fortsatt ingen tegn på diaré. Tilbake på klinikken ble han igjen lagt på drypp. Han kviknet til, og begynte å protestere på buret, som han hater som pesten. Vet'n slapp lot han gå litt løs på et undersøkelsesrom, og han virket i bedre form. Ville fortsatt ikke spise. Vet'n spurte om vi hadde sett diaré, da han var litt skitten i stumpen, men det hadde vi som sagt ikke. Da han kom hjem i går, virket har i mye bedre form, og fikk gå ut en tur, etter anvisning fra vet'n. Da han kom inn igjen, ville han fortsatt ikke spise, og i kveldingen oppdaget vi at han var vår på hele den nederste delen av magen. En sniffetest bekreftet at dette var diaré. Vi gå Zoolac, og kona hastet i butikken etter torsk, fiskeboller og Biola. Flere runder med diaré utover kvelden og natten (ikke blod, men slimete), og han klødde fælt i rompa, så vi har tørka bremsespor i hele huset. Han ville fortsatt ikke spise, så jeg tvang i han Biola et par ganger i løpet av kvelden, 15 ml hver gang. Først kl ett i natt spise han for egen maskin, et par gode t-skjeer med torsk. Han spise litt torsk to ganger til i natt, men det var det eneste han ville ha. Verken kattemelk eller Biola var interessant. Fikk Zoolac en gang til. Han har også spist torsk på formiddagen i dag. Kona har vært på klinikken og snakket med vet'n i dag. Vi ville helst unngå å ta Lynx med dit i dag, fordi han hater både bur og bilkjøring, og det ville bare sette han tilbake. Vet'n var enig i vår vurdering, det var lite hun kunne fått gjort også. Hun sendte med kona Diarsanyl, som visstnok er sterkere enn Zoolac. Og nå er kona på apoteket for å kjøpe elektrolyttløsning. Det ekleste her er at vi ikke vet hvorfor han er så dårlig. Lynx har vanligvis stålmage, han tåler alt. Og når jeg sier alt, så er det fordi han spiser bortimot alt. Han stjeler og langer i seg rød chili med frø og hvitløksfedd uten å bli dårlig i magen. Han drikker laken til agurksalat og sylteagurker, og det er null problem (+en hel masse andre greier). Så hvorfor har han nå plutselig blitt så syk? Det er her jeg trenger litt innspill, kanskje noen har en mulig forklaring vi ikke ser.

Og brått kunne man jo ikke motstå et godt tilbud Så da har jeg bestilt en minijaktleke med regnbuefarget bånd (er man homo, så er man homo ), som skal bli Aylas julepresang.

Vi har ikke så mange å gi presanger til, men legger desto mer tanke bak. Har kommet litt i gang på planleggingen i hvert fall. Noen dager før jul pleier jeg å gi bort poser med hjemmelaget julegodt og hjemmelaget julepynt til utvalgte i nærmiljøet. Det første to årene vi bodde her, så ble det naboene, fordi jeg ikke kjente noen andre, men etter at jeg fikk Ayla, så har jeg fått venner her. Derfor ble gaveposene i fjor gitt til et vennepar, en venninne, eieren til Aylas bestevenninne (en dame på 68) og en annen eldre dame. Det var fantastisk i fjor, spesielt med hun eldre damen, for hun ble så overrasket. Og så glad at hun begynte å gråte. Det var maksimalt koselig <3 Jeg elsker denne tradisjonen jeg har, for jeg får så utrolig mye igjen av å gi bort og glede andre på den måten. I fjor hadde jeg hjemmelagede sukkertøy, sjokoladekokoskuler og pepperkaker i merkelige fasonger (har en hel samling av kule former), pluss hjemmelagede hundekjeks til de med hund. De som hadde katter fikk leker. I tillegg hadde jeg laget juletrekuler, isoporkule med rocailleperler og risperler i mønster, samt tre små stjerner i perler. Hva de blir i år i disse posene, vel, who knows? Tenkte jeg skulle hekle enten hjerter eller snøstjerner til å ha på treet. Mulig jeg lager sjokoladekokoskuler i år også, de var populære i fjor. Så kommer jeg sikkert til å lage noe hundegodt, som også Ayla kan gi til vennene sine. Ellers har jeg begynt å jobbe med presang til søstra mi. Jeg skal lage en fotoscrapbook, ved hjelp av Japan foto, med tittelen "Kattene i *søsters* liv". Har scanna, sortert og redigert bildene ferdig nå, så da gjenstår bare resten Til svogern har jeg foreløpig kjøpt en veggklokke med Darth Vader på, til man caven hans. Skal finne på noe mer her. Stefatter'n får en Ipad mini. Kjerringa fikk den i julepresang av jobben for 3 år siden, men verken hun eller jeg har interesse av å bruke den, så den er knapt starta opp og stefatter'n spurte om han kunne få kjøpt den. Bedre idé å gi han den i julepresang, da slipper vi å tenke ut noe annet glupt (mannfolk på 70+ er vriene å finne på til) Mutter'n sin presang var jeg ferdig med i sommer. Det er et hekla sjal/skjerf. Brutter'n hater jula, så har få ikke noe. Svigerfamilien er superkjedelige når det gjelder presanger, så de får nok sikkert akkurat det som står på ønskelistene. Kattene våre får en vannfontene. Pluss at en av kattene får en sovepose hun har ønsket seg (hadde Aylas bestevenninne på ferie her, og Copy forelsket seg i bikkjas sovepose). Aner ikke hva Ayla skal få. Den ene av kattene til søstra mi (som forøvrig er halvt vår, men hun trivdes ikke her) får en hengekøye på stativ. De andre to pusene får catnipleker og kaninpelsleke fra Stinas kaninleker. Tror det er så langt jeg har kommet

@plutte De karamellkakene i startinnlegget hørtes gode ut, de skal jeg prøve meg på altså *smatt* Jeg kan bidra med mitt favorittjulegodt, en oppskrift som jeg fikk av bestemor, nemlig sjokoladekokoskuler. 1 pk delfiafett 3 egg 300g melis 1 ts vaniljesukker 100 kokos 2 ss sterk kaffe 2 ss kakao 100 dronningsjokolade + minst 1 pose kokos til rulling, jeg pleier å ha en ekstra i backup, det blir en del svinn Pisk egg og melis Ha i kakaom kaffe, kokos og vaniljesukker. Smelt sjokolade og delfiafett i vannbad, og rør det inn i resten. Sett kaldt, gjerne over natta. Rull små kuler, litt større enn ei klinkekule, og rull dem i kokos. Oppbevares i kjøleskap. Farlig namnam

Du har en liten hund, så du kan dessverre ikke regne med at den blir stueren spesielt fort. Små raser er generelt veldig treige til å gå på do ute. Jeg har en chi, og selv om hun nå er 2 1/2, så er hun fortsatt ikke helt stueren. Vi har gjort alt riktig, slik som du blir rådet til her, inkludert å bli ute, men det har aldri funka på Ayla. Hun tisser omtrent aldri inne lenger, det har skjedd 3 ganger siden april, men hun bæsjer inne nesten hver natt. Problemet er at hun ikke sier fra, så de gangen hun har hatt tisseuhell inne så er det min feil, som ikke har husket å ta henne med ut. Nå er det jo ikke sånn at ale små hunder er som Ayla, men de blir senere stuerene enn større hunder. De største fremskrittene vi har hatt med Ayla har skjedd det siste året. Altså trengte hun å bli mer voksen. Et ting vi gjorde i den perioden Ayla var slik du beskrev, type vi var ute lenge, og så gjorde hun fra seg når vi kom inn; vi var ute først i noen minutter, og så gikk vi inn. Men vi tok ikke av selen eller båndet, bare sto innenfor døra litt, og så gikk vi ut igjen. Ofte ble da trangen trigget av den lille turen inn. Det kan være verdt et forsøk. Ellers må du bare ta tiden til hjelp, og akseptere at du har en rase som frem for alt trenger tid, slik at den kanskje blir 1 år eller eldre før dere er i mål.

Det er ikke mange grammene full blære vil ha å si, tror jeg. Når Ayla, som er omtrent samme size som den aktuelle hunden, har stapp dørgende full blære, så kommer det max en halv desiliter. Har ikke målt eksakt, men det er i hvert fall ikke mer enn det. Hvis urin veier omtrent som vann, så er det altså snakk om max 50gs slingring. Disse små spiser jo heller ikke mye om gangen, ca. 30g i et måltid, avhengig av hva slags mat. Selv med det trukket fra, så er vekttapet her enormt.

Åh, jeg blir så lykkelig av sånne tråder. Her stiller man opp og hjelper et menneske man aldri har møtt, det er bare fantastisk altså. @Polfarer You made my day

Skeptikere i meg hadde da fått hundre røde alarmlys i knollen, og tenkt at "hmmm, er det noe muffens her?". Basert på det du forteller her, så vil jeg aldri prøvde dette fôret i hvert fall, liker det ikke når noen prøver å skjule noe ;)

Argh, fire dager etter at jeg bestilte så blir det liksom salg *fnef* Vi har forøvrig hatt det steike gøy med kaninleken, døpt Bunny (alle Aylas leker har navn, tenk ). Det er ikke lenger tvil, det ER den morsomste leken Ayla har hatt. Også stort pluss for at hun ennå ikke har klart å ødelegge den, hun er vanligvis en drapsmaskin hva leker angår...hihi

Nei, det er ingen automatikk, verken den ene eller den andre veien. Det er vel det jeg prøver å få frem. En som meg kan f.eks. mye teori, jeg vet hvordan ting kan og bør være, og hvorfor, men siden jeg er på min første hund, så er jeg i læringsprosessen med å sette det ut i praksis.. Det betyr ikke at mine teoretiske kunnskaper ikke er verdifulle på sin måte, for jeg kan forklare folk hvorfor ting er som de er, hvorfor hunden gjør sånn eller slik, og da sammen med vedkommende finne frem til mulige løsninger basert på den kunnskapen. Ideelt sett har man både praktisk erfaring OG teoretisk kunnskap, men som andre også har påpekt, så er ikke det alltid tilfelle. Selvfølgelig finner man besserwissere blant nybegynnere, som har gått valpekurs, lest en bok, og tror de kan alt, men jeg tror det er minst like vanlig å tro man kan og vet alt når man har hatt hund i ørti år. Og ja, praktisk erfaring er viktig, men jeg vil si det er minst like viktig å ha teorien på plass, spesielt når man skal hjelpe noen andre. For ingen hunder er kliss like, og kan man ikke forklare hvorfor en hund gjør det den gjør, så hjelper det veldig lite å slenge ut universalløsninger som sikkert har funka før. Det er her dette med nyanser kommer inn i bildet Hvis man ikke vet noe om den kognitive delen av hunden, kan man gjøre mer vondt enn godt. Dette minner meg om noe svigermor sa en gang om det å være lærer, og jeg synes det er relevant her: Det er stor forskjell på å ha 40 års erfaring, og 1 års erfaring 40 ganger. Må også legge til en ting: Jeg har stor respekt for dere her på Sonen som gir meg inntrykk av å inneha stor og bred kunnskap. Det er meg knekkende likegyldig hvor mange år hver enkelt av dere har hatt hund, og hvor mange hunder dere har hatt. Det som betyr noe for meg er kunnskapsnivået.

Det er vel det som er hele poenget her: At lengde på hundeholdet ikke er relevant for hva man har av kunnskap, men hva man har lært mens man har holdt på. Man kan ha hatt hund i hundre år uten å ha fått så mye som en smule erfaring. Jeg vil også si at all erfaring ikke nødvendigvis er god og relevant erfaring. Det er som er interessant for meg, som er relativt ny med hund, er ikke hvor mange år folk har holdt på, men hva de har fått med seg underveis. De optimale rådgiverne i mine øye er de som har holdt på en stund, hatt flere forskjellige hunder, jobbet og lært hele veien, OG er villig til å se nyanser. Det siste kriterier er det jeg synes er vanskeligst å finne, folk er generelt veldig opphengt i den ene og fulle sannheten, dvs den de selv besitter (og jada, går i den fella sjøl, jeg).

Helt høl i huet å gjøre noe sånt for syns skyld. Da mister man jo helt styring over bittfeil og sånt i forhold til avl, eller er jeg helt på jordet? Om det er til den enkelte hunds beste, så blir det noe annet, da er vel eier også ærlig om saken i forhold til oppdretter og sånt, regner jeg med. Var det forøvrig bare jeg som reagerte på at et par av de tannsettene var ekstremt unaturlig hvite? Bleikes tenna også? Det er i så fall fullstendig på trynet.

Da min jeg fikk min hund, leste jeg en del om tiden frem til 2 års alder. Da lærte jeg, fra en god del kilder, at hunder har perioder i oppveksten da øra rett og slett gror igjen og hjernen er gjemt unna i et kott. Det er hormoner som raller rundt i kroppen. Tenk på en normal mennesketenåring, og legg på tenner og manglende evne til å snakke. Det rådet jeg fant overalt var: Ikke tren inn nye ting i disse periodene, og være selektiv med når du bruker kommandoer som tidligere satt. Begrens antall mislykkede kommandoer. Tilrettelegg heller hverdagen slik at du ikke må bruke kommandoer som ikke blir lystret. Knurring? Beklager, men nå ble jeg litt satt ut. Trodde den slags forsvant med puddelrock og kreppa hår. Kan bare snakke for min egen hund, men knurrer jeg til Ayla, så tolker hun det som lek. Freser jeg, nusser hun meg. Greia er vel den at hunder også knurrer under leking, og fordi vi ikke snakker hundsk, så knurrer vel jeg med en aksent som ikke er truende på noen måte. Nei, slutt med den knurringen, det vil uansett ikke ha ønsket effekt, da hunden enten kan reagere som min, eller, om den er usikker, tolke det feil den andre veien. Jeg tror ikke du har lyst til å havne i munnhuggeri med en rottweilermix Det finnes langt bedre metoder for å få hunden til å gjøre som du vil, men ikke akkurat nå som øra er gjengrodde. Vent til de åpner seg igjen, og hjernen er tilbake på plass.

Jeg synes det høres veldig mye ut, å gå ned 1,3 kg på en uke. Det er nesten 30% av kroppsvekten hans, og det er MYE. Og i hvert fall ikke sunt. Selv med slingringsmonn for mat eller vann i magen, så er vekttapet stort. Jeg har lært at med katter skal man satse på 50g ned per uke, omtrent som mennesker ideelt skal ned 0,5 kg per uke. Tror at for din hund, som er på størrelse med en katt, så er tallet relevant også for han. Jeg ville tatt en telefon til vet'n, for dette hadde bekymret meg ;)

Vel, en klokke som har stoppet er også riktig 2 ganger i døgnet. At en diktator kan treffe blink fra tid til annen, også i resten av verdens øyne, gjør ikke vedkommende til en god statsleder. Man kan finne mange, faktisk flere enn med Putin, argumenter for at Hitler var en dugandes statsleder. Han hevet bl.a. levestandarden i Tyskland med flere hundre hakk. Man kan ikke akkurat si det samme om Putin og Russland. Putin lar eget land gå til grunne mens han selv skal sende militær i øst og vest. Han er en terrorist like god som noen (bare spør en ukrainer eller georgier), og bare fordi han nå tilfeldigvis sikter kanonen mot, etter vestlig mening, den rette spurven, så er det kun det; tilfeldig. Skal vi virkelig feire den stoppa klokka fordi den tilfeldigvis viser riktig tid? I mine øyne er den klokka ødelagt.

Da har pakken kommet alt, snakk om kjapp service, da gitt Ayla ble veeeldig nysgjerrig på konvolutten, og logra så halen nesten ramla av allerede da. Selve leken var en gedigen hit. Tror det er den morsomste leke hun noen gang har vært borti, og det sier litt, for hun synes alt med pels på er dritgøy, men ekte pels var en helt annen greie. Her snakker vi høyverdi for lille loppa, og det skal vi bruke for alt det er verdt. Ayla selv synes jeg var bra frekk da jeg tok den fra henne for å gjemme den Kattelekene har også blitt testet og godkjent, selv om det var et svare styr å holde bikkjedyret vekk...thihi. Anbefales på det sterkeste, dette var rett og slett grisegøy for både folk og dyr Tusen takk!

Der er du inne på noe veldig viktig. Det er i hvert fall det første jeg sier til folk som spør meg om råd ang. dyr; søk flere kilder! Jeg har min måte å gjøre ting på, men jeg har ikke alltid rett, og min måte fungerer ikke nødvendigvis for andre. Det er sjelden fasitsvar hva dyr angår, så det finnes flere veier til Rom. Det er også greit å prøve litt forskjellig innfallsvinkler, til man finner den som fungerer optimalt for seg og sitt dyr. Hvis jeg kan få lov, vil jeg gjerne gi deg et par tips i forhold til fôring: Vend valpen til å flere forskjellige typer fôr, det vil du tjene på senere. Da får du en hund som ikke blir syk av brå fôrbytter, og dersom hunden f.eks. må over på et medisinsk fôr pga sykdom, så slipper du tilvenning, og kan begynne med riktig fôr med en gang. Min teori er at dyr som hovedregel får sterkere mager av å være vant til forskjellig typer mat fra de er små (unntak finnes selvsagt). Jeg har ikke noe fakta å komme med her, kun erfaring, men dette er fast prosedyre med alle kattene vi har hatt, samt bikkja, og vi har aldri hatt et dyr med følsom mage. Kan være tilfeldig, selvfølgelig, men det er logisk i mitt hodet. Vi mennesker blir også dårlige i magen dersom vi f.eks. ikke har spist kjøtt på en stund, og så spiser det. Det andre tipset er praktisk i forhold til V&H. Du skal ha en liten hund, hvis jeg ikke husker feil. Det lønner seg å kjøpe stort, der vi kjøper er det i hvert fall billigere å kjøpe 10 pølser om gangen. Vi lar pølsene tine halvveis, og så deler vi dem opp og putter i brødposer før vi fryser dem. Dermed blir det ikke så mye svinn, for maten skal brukes opp på 3 dager etter opptining.