Tabris

Min tante hadde oppdrett av skotter - herlige hunder! Det var de hundene som lærte meg betydningen av "mye hund i liten kropp".

Jeg har ikke hatt en hund som jukker. Men her i tråden ser vi at det er folk hvor den metoden jeg skrev har hjulpet, og folk hvor den ikke har hjulpet. Alle metoder hjelper ikke på alle, og da kan det være en fordel og ha flere og velge mellom.

Nydelig!

Jeg for min del kommer til å gå en helt annen vei når jeg skaffer meg rase nr. 2. Min neste rase blir min konkurransehund, og det blir enten schäfer eller belger. Klarer ikke og velge. Det er noen år til vi skal ha nr. to, men ser ikke for meg at valget blir noe enklere da heller. Så jeg kommer til å fortsette og gjøre research på de rasene som er aktuelle, snakke etterhvert med oppdrettere, hundefolk osv. Sjekke linjer og se hva som er aktuelt. Jeg tenker på hunden jeg har nå, rasen jeg får vil jo være større enn ham. Dvs at i det valpen når unghundslyngel-fasen og er på sitt mest plagsomme, så vil han allerede være både større og tyngre enn Ozu, og kan dermed ende opp med og plage livet av ham. Det må jeg ha i bakhodet og passe på at det ikke skjer.

En klut man vasker jur med?

Vår katt gikk på smertestillende daglig i to-tre år. Det vil jo gå utover nyrene til slutt, og vi måtte til slutt avlive katten pga akutt nyresvikt. Men uten metacamen så hadde hun blitt avlivet flere år tidligere, så medisinen kjøpte henne faktisk noen år ekstra.

Tenkte bare og gi TS en alternativ måte og se det på, og flere metoder og spille på. Mitt forslag er også en måte hvor man sier fra hva som ikke er lov og setter klare grenser, bare på en annen måte. Så kan TS bestemme selv hva han/hun ønsker å gjøre.

Jeg ville satset mer på mentaltrening, samt også rotrening, enn røsking og kjefting. Slik jokking er vel ofte tegn på stress og hormontroll, og man blir vel ikke mindre stresset av å få kjeft. Hvis du gir ham det han trenger av både fysisk og mental trening, samt også trener ro inne, så vil jeg tro det kan hjelpe. For å forhindre jokkingen der og da så kan du jo ha et bånd festet inne i stua på plassen der han skal ligge. Begynner han og jokke så kan du, uten kjeft og styr, bare sette ham i det båndet og gå og sette deg igjen. Vær rolig og ignorer ham. Når han legger seg ned og finner roen så kan du rose ham rolig og ta av båndet igjen.

Kanskje dette med å bli sent husrein gjelder mest for miniatyrer og ikke små hunder? Ozu var fire måneder da vi fikk ham, og var ikke husrein. Likevel tisset han inne bare en håndfull ganger, og har aldri gjort fra seg inne. Det å gjøre ham husrein gikk utrolig enkelt, faktisk, mye raskere og lettere enn jeg hadde trodd.

Også er min guilty pleasure en schäfer med svart sadel, hvit stripe på siden av brystet og rødlige tegninger. Masse utstillings-pigment, som ofte mangler hos bruksvarianten. Det er en guilty pleasure for de med slike gode tegninger finner man mest hos de rene utstillingsvariantene, og da får man knekk i knærne, HD og det meste annet også på kjøpet. Så jeg vet jeg ikke bør skaffe meg en slik. Men det er, og vil alltid være, min drøm nr èn.

Hvis alternativet er avlivning, så ville jeg sjekket Metacam. Det gjorde underverker for vår katt som hadde forkalkning i ryggen og ga henne flere ekstra år som hun ellers aldri ville hatt.

Nå har ikke jeg en miniatyr (vet ikke helt hvor liten hund du ser for deg), men eneste jeg kommer på av direkte utfordring er at siden han er så lav (og langhåret) så blir han våt/skitten på buken på hver tur om det er vått på bakken. Er bare og tørke av ham, men det var noe jeg ikke trengte og tenke på med større hunder på samme måte. Ellers merker jeg for min egen del at jeg er mer skeptisk til frislipp med store hunder jeg ikke kjenner. For skulle det smelle, så er det min lodott som blir spist, tenker jeg. Smeller det mellom to store hunder så står de i hvert fall på like fot, størrelsesmessig.

For meg må det være pomeranian. De er sånne typiske bimbo-hunder - veskehunder som ser mer ut som teddybjørner enn hunder. Gneldrebikkjer som eies av gamle koner. Men de må være de søteste av alle miniatyrhunder, og de KAN faktisk brukes til noe også. Har SÅ lyst på en slik! ... også en show-husky...

Ozu ønsker alle en flott 17. mai!

Er på mobil, så får ikke skrevet et langt svar. Men hvis det er hormonelt, så kan atferden faktisk forverre seg før den blir bedre ved kjemisk kastrering. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Noen av dem kan være ren assosiasjon. Hvis man f.eks så en bestemt gjenstand i det man var svært opphisset, så kan man etterhvert assosisere den gjenstanden med opphisselse. Litt slik mange reklamer funker - koble cola zero nok ganger opp mot menn i bar overkropp og kule fester på stranda, så vil man ved synet av cola zero få en positiv assosiasjon.

Jeg personlig tror ikke katten gjorde det for å beskytte barnet. Greit katter er sosiale dyr, men ikke av den typen. Jeg tror det var territorialt - at katten ville jage hunde bort fra sitt revir.

Da ses vi, ja, for jeg skal også på ID-sporkurset på søndagen.

Det jeg liker med denne tråden er at det gir meg enda en "unnskyldning" for å forte meg og få hund nr. to.

Jeg tenker litt både/og her. Jeg tror absolutt at hunder har selskap i hverandre, spesielt om de er alene hjemme. Og jeg tror ikke hundene trenger å ligge oppå hverandre for å ha selskap i hverandre. Nå sitter jeg her på laptopen mens samboer ligger inne på soverommet i andre enden av leiligheten og sover. Jeg har likevel "selskap" av ham i den forstand at jeg vet han er der. Det er en helt annen følelse nå enn om jeg hadde vært helt alene hjemme. Samtidig så er vel ikke hunder nødvendigvis flokkdyr i den forstand som ulver er. Dvs, i veldig mange tilfeller så vil sånne halvville byhunder ikke danne den type flokk som ulver gjør. Kanskje går to og to sammen, kanskje har de et helt kollektiv av masse hunder som bare omgås hverandre men ikke på samme måte som hos ulver.

Har du sett hans andre sang til Skyrim? Den som kom ut i det Skyrim ble annonsert? Utrolig morsom!

Nærmeste jeg kommer av erfaring er vår kattunge som kastet opp en gang i timen hele døgnet. Stakkar liten hadde ikke mye og gå på og ble fort slakkere og slakkere pga dehydrering. Vi tok ham selvsagt til dyrlegen, og han fikk påvist "irritabel tarm", ikke at jeg egentlig vet hva det vil si. Men han fikk nå noe medisin for det, samt lå fire-fem timer hos dyrlegen med venflon i poten. Nå er han over to år gammel og har aldri hatt det igjen. Anbefaler også dyrlege! Hyppig oppkast er svært dehydrerende.

Jeg synes brukshunder skal forbli brukshunder. Ønsker man ikke det en bruksrase krever, så får man skaffe seg en annen rase. Jeg har alltid elsket siberian husky, synes det er en av de vakreste rasene som finnes. Men jeg har ikke en livsstil som passer en husky. Da skaffer jeg meg ikke show-husky, jeg leter heller etter en mer passende rase.

Er litt enig med Castella, jeg. Selvsagt skal man som hundeeier ta hensyn, men synes det begynner å bli litt vel hysterisk. Da jeg var liten så var det en hund i nabogaten hundre meter fra der jeg bodde. En koselig og tålmodig golden. Den gikk alltid løs og vandret rundt i gatene. Ikke en av foreldrene hylte om "løse hunder uten kontroll", ikke en av barna var redde - det var slik det var. Da jeg var enda mindre så ville naboens golden hilse på meg - han løp meg rett overende og jeg ramlet i bakken. Jeg hylte og var livredd fordi hunden var enorm når jeg var så liten, og jeg hadde ikke sjanse til å komme meg unna. Min mor og hundens eier kom til og hjap meg - mens de lo og behandlet episoden som den bagatellen det var. Ikke èn gang var det hyling om uoppdragne bikkjer, løse hunder uten kontroll, stakkars lille jenta som ble traumatisert osv. Tror vi tok ting litt mer på strak arm før, og var mer vant til å omgås dyr. I dag er det så kunstig og hysterisk, føler jeg.

Jeg ville startet med bare og ta hånden forsiktig mot snuten hennes. Får du være såvidt borti mens hun står i ro, så får hun en godbit. Du kan f.eks ha godbiter tilgjengelig i andre hånden, og begynner hun og sprelle og vri seg unna, så tar du godtbithånda demonstrativt bak ryggen ("Oy, der forsvant godbitene...), Det er viktig at du ikke blir "invaderende", dvs presser deg på. Selv om hun kan lære seg og finne seg i det så vil hun likevel i kroppspråket da ofte vike unna og det kan telle negativt for dommeren. Lær henne at hvis du strekker hånda ut mot henne, så får hund godbit om hun da strekker snuten mot deg. Har du kommet så langt så kan du såvidt løfte på leppa hennes og så belønne osv. Stå kan du starte med og belønne når hun står av seg selv et øyeblikk. Jeg slet også med det hos min en stund, fordi han automatisk satte seg. Så jeg belønnet det halve sekundet han sto, gjentatte ganger. Til slutt ble det halve sekundet et helt sekund osv.