Tabris

Det er vel et instinktivt samlesignal, er det ikke det? Det skaper samhold i flokken og gjør at alle vet hvor hverandre er.

Men det er ofte forpliktelser vi selv kan velge eller endre. Hvis du ikke trives i jobben, så kan du få deg en ny. Du kan ta utdannelse innen det som interesserer deg. Ofte (men ikke alltid) velger man om man ønsker barn eller ikke. Hvis ekteskapet ikke fungerer, så kan du skille deg. Hvis du ikke trives der du bor så kan du flytte. Du bestemmer selv om du vil ha dyr, og kan omplassere eller til og med avlive dem om du ønsker osv. Hvor mye eller hvor lite du vil spise av usunn mat bestemmer du jo også selv. Hva du vil ha til middag, om du vil ha en øl i kveld, om du vil bake en kake i helga eller ikke osv. Hunder har som regel svært lite av slike valg. Vi bestemmer hva de skal spise, når de skal spise, når og om de skal få "snop" (tyggebein osv) og hva slags snop de skal få. Ofte også hvor de skal sove osv osv. Nå er det jo ikke alt dette hunder heller bryr seg så mye om, de har jo ikke akkurat samme realiseringsbehov som oss. Men nå ser jeg jo på denne tråden som en tråd med litt glimt i øyet også, og svarte utfra det.

Jeg vil også si både/og her. Jeg postet en tråd for en tid tilbake om noen hadde tips om leker som tåler en trøkk - og den leken Ozu har hatt som har tålt mest kjøpte jeg på Europris. Den har ligget fremme daglig og han har hatt drakamper og gnaget på den jevnt og trutt siden i fjor høst, og den holder enda. Men for all del, enkelte ting tåler ikke så mye når det er billig. Men det tar jeg med i beregningen, og kjøper jeg billige leker eller kobbel på slike steder, så forventer jeg heller ikke at det skal vare så lenge. Det er bare litt sånn "ekstra snoping" for min del.

For min del så synes jeg det er gøy å se etter ting jeg ikke finner i andre butikker, selv om jeg er skeptisk til merker jeg ikke har hørt om (spesielt når det kommer til kjøttbein og ferske(-ish) godbiter - hvordan har kjøttet blitt oppbevart osv?). Men jeg er alltid på jakt etter nye leker til katt og hund, og da blåser jeg sånn sett i merke og synes det er gøy om jeg finner noe jeg ikke ser til vanlig. Tørre godbiter kjøper jeg gjerne også hvis de er billige, for variasjonen sin del. I en slik type butikk så forventer jeg ikke spesialkompetanse - hvis jeg ønsker å kjøpe et produkt til dyr hvor jeg har tenkt å stille spørsmål som krever den type kompetanse, så går jeg til en dyrebutikk. I en slik butikk du skisserer så leter jeg mer etter billige kupp og morsomme leker.

Det verste med og være hund må være å bli misforstått hele tiden, og ikke kunne kommunisere ordentlig. Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv.

Min hund ble akutt syk med bukhinnebetennelse da hun var 14 år - midt på natten en lørdag. Pga hennes alder og hvor alvorlig det var, så var prognosen for operasjon ikke særlig god, så etter råd fra veterniæren ble hun avlivet. Jeg snakker nå kun for meg selv, men for meg ville det blitt feil å få hund igjen med det samme. Jeg trengte å sørge ferdig først. Etter det første sjokket hadde lagt seg, så fikk jeg et enormt savn og sug etter ny hund. Enhver hund jeg så på gata lengtet jeg etter og klappe, jeg var et sted jeg ikke hadde vært siden jeg var tenåring og ikke fikk lov av foreldrene mine å ha hund når det var hva jeg ønsket meg mest i hele verden. Men dette var en del av sorgprosessen. For egentlig var det ikke en ny hund jeg savnet, det var hunden jeg nettopp hadde avlivet. Husket jeg møtte noen som hadde skaffet seg ny hund bare noen uker etter de avlivet sin forrige hund, og de hadde letet spesifikt etter en blandingshund som så lik ut som den de hadde. Det blir for meg veldig feil. Når da det voldsomme savnet og sorgen roet seg, så gikk jeg inn i en periode hvor jeg var nøt friheten med ikke å ha hund. Vi flyttet midt i et bysentrum, og jeg levde et byliv med kafebesøk, pub om kvelden osv. Men såh, etter omtrent to år, så kom savnet etter hund tilbake. Og denne gangen var det ikke snakk om sorg og savn etter hunden jeg avlivet (selv om jeg selvsagt alltid vil savne henne), men et oppriktig ønske om å ha hund igjen i livet mitt. Da visste jeg at jeg var klar, og vi skaffet oss en liten hvit vrengt polvott.

Hehe, forstår Maria godt, jeg. Eneste grunnen til at Ozu ikke sover i senga om natta er fordi sambor la ned veto. Etter litt forhandlinger har vi blitt enige om at Ozu får komme opp for kos (men må ned igjen før vi sovner) og bare på min side av senga. Og når det gjelder og få ham ned av senga igjen så har jeg laget ris til egen bak der, fordi Ozu har klart å snurre meg rundt lillefingen. Visst kan han være irriterende og egen, men himmel und hav så vanvittig søt den gutten kan være når han vil! *kosemose i senga* Meg: "Sånn, nå er det nok. Nå må du gå ned." *peke på gulvet* Ozu: *borre hele hodet inn i brystkassa mi, lener seg over meg og kooooooser* Meg: *smelte og kose litt til* Meg: *ta på nå-mener-jeg-det-stemmen* "Såh! Gå ned!" Ozu: *Setter seg opp "bamse" og kaster seg så frem med en fremfot på hver skulder og gir meg en ordentlig klem* Meg: *smelter enda mere og koser enda litt til* Så for Ozu har "Gå ned!" fått betydningen "Hvordan smelte matmor 101". Sånn går nu kveldan...

Velkommen hit, du og Albin! Herlig hund!

Husker mange år siden jeg var ute og gikk tur med to schäferhunder. Ei venninne og meg skulle filme og lage til en litt morsom filmsnutt. Vi slapp hundene litt oppi skogen og startet og filme hvor vi med litt dramatisk stemme pratet om de skumle og farlige rovdyrene oppi skogen som vi nå skulle få se. Vi snur kameraet dramatisk mot hundene... ... og der sto begge de to "farlige rovdyrene" og beitet gress.

Jeg kjenner jeg er litt fornøyd. I går var jeg jo først på jobb, har en stillesittende kontorjobb. Og siden jeg er syk for tiden, så har jeg ikke ork til noen ordentlig tur. Så var ute ca 45 minutter med gutten, gikk rolig frem og tilbake i nabolaget, trente litt, godbitsøk osv. Resten av kvelden ble tilbragt i sofaen, jeg følte meg elendig og orket ingenting. Og selv på en syk sofa-dag så klarte jeg og gå 9000 skritt!

Er det noe i madrassen som trigger ballevask? Ozu sover ikke i senga, men får av og til lov og komme opp for litt kos. Det synes han er kjempestas, og etter en kort stund med kos og nærhet, så er det å slenge seg rundt og begynne med ballevask. Hver. Eneste. Gang. Kommer de bedre til pga madrassen?

Ozu også spiser gress. Har forberedt meg på at han da kommer til å kaste opp, men har så langt ikke gjort det.

Wow, for en opplevelse! Det må ha vært helt fantastisk! Og, ey, et av bildene var vel der den ene Indiana Jones-filmen ble spilt inn.

Kan det hjelpe med et kompromiss, i hvert fall i begynnelsen? Ha henne i en hundeseng på gulvet på soverommet, på din side av senga? Så kan du strekke ned hånden og hun får nærhet til deg, samtidig som hun ikke er i senga? Det kan døyve samvittigheten din og gjøre det lettere at du faktisk klarer å holde det.

For meg avhenger det av hva slags type bitt det er. Uprovosert angrep med hensikt å gjøre stor skade mener jeg er tegn på en ustabil og farlig hund. Den ville jeg avlivet. Men et avstandsøkende glefs som fører til pippling av blod fordi et barn ikke lot min hund være i fred hadde på ingen måte ført til automatisk avliving hos meg. Slike ting er for meg helt situasjonsbetinget.

Urinveisinfeksjon? Masse god bedring til jenta di!

Synes du har et poeng her. Vi krever mye av hundene våre i dag, noen ganger for mye. De skal helst ikke høres og ikke gjøre noe som for noen kan virke ubehagelig. Den minste overtredelse og hunden er frekk, viser fingern, har dårlig oppdragelse, dårlig mentalitet, er en drittbikkje osv. Selvsagt finnes det tilfeller med hunder som faktisk ER ødelagte eller har dårlig mentalitet. Og man må jo aldri bruke det som en sovepute for ikke å ta seg av og oppdra egen hund. Men til syvende og sist så er det faktisk et dyr med instinkter vi har i hus, ikke en firbeint robot.

Da vet du nøyaktig hvor du kan begynne å jobbe.

Når er det han skjønner at klørne skal klippes? Hvis du analyserer nøyaktig hva det er du gjør som utløser stresset, så vet du mer nøyaktig hvor du må sette inn arbeidet for å gjøre ham tryggere.

Hvor mange mods bruker du? (også bør du spille TES:O... )

Hvis han blir så stresset at han ikke tar i mot godbit, så bør du kanskje gå saktere frem? Dvs, at du gir ham godbit i en situasjon hvor han fortsatt er komfortabel og ikke øker kriteriene så mye og så fort at han stresser og blokker ut. Hvor langt når du før han begynner å stresse? Når går han fra å være avslappet til å stresse? Det er kanskje der du kan legge inn flere små steg.

For en del hunder funker det om du bare forholder deg rolig og bestemt, og det i seg selv vil roe hunden nok til at du kan klippe klørne. Det hjalp ikke på min hund, så hvis det heller ikke hjelper på Ludvig, så ville gjort en gradvis tilvenning og endret hele assosiasjonen han har med klotang og kloklipp til noe positivt. Hvor sakte du må gå frem kommer helt an på hvordan din hund reagerer, men du kan f.eks starte med å ta frem klotangen og gi ham en godbit. Legge klotangen på gulvet og gi en godbit når han snuser på den osv. Uavhengig av dette kan du ta på labben hans (uten klotang i hånda) og gi godbit, løfte en labb og ta litt på kloen og gi godbit osv. Som sagt - hvor sakte og detaljert du må gå frem kommer helt an på hvordan Ludvig reagerer. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner med kloklipp. Jeg trengte ikke gjøre det så gradvis på Ozu, men jeg begynte med å gi ham en godbit per klippet klo. Når jeg så at det hadde roet ham, så klippet jeg et par klør før han fikk godbit. Nå får han som regel en eller to godbiter når jeg er ferdig med baklabbene, samt en liten neve når jeg er ferdig med resten.

Absolutt, det er jo selvsagt noe helt annet om man forsvarer seg selv fordi man blir angripet.

@Khela - mitt svar var ment generelt, ikke bare på dine hunder, så du trenger ikke bli snippete.

Jeg ville vel sagt at om en hund har lett for å svare/bli provosert, så har den verken høy selvtillit eller dominans - den er tvert om temmelig usikker. En selvsikker hund som er dominant ovenfor en annen i en bestemt situasjon, har ikke behov for å hevde seg etter bli provosert. Sånn er det jo blant mennesker også. De som roper høyest, er bøllete og gjør mye ut av seg ovenfor andre er som regel ikke de med mest selvtillit og mest trygghet på seg selv.