Tabris

Han er en valp, en liten baby. Knurring og biting har særs lite med dominans og gjøre hos valper (og som regel ikke hos voksne hunder heller). Valper er slik, de leker, tøyser, knurrer og biter masse. Det er en del av valpetiden. Jokking kan være tegn på stress.

For all del, selvsagt kan ikke dyrs selskap i hverandre erstatte aktivitet eller selskap for eieren. Det var vel ingenting i mitt innlegg som antydet noe slikt? Hunder må av og til være hjemme alene, sånn er det bare. Og jeg tror at i mange tilfeller så vil det være bedre om hunden da har selskap i en annen hund eller et annet dyr som de har et godt forhold til.

Tja, jeg innbiller meg at det er bedre om det er flere dyr enn bare ett, så lenge de faktisk har et godt forhold, da. De trenger ikke ligge oppå hverandre for å ha selskap i hverandre.

Vi her heldige når det gjelder dette. Jeg har vanlig kontorjobb, samboer jobber nattevakt med skiftordning (syv dager på og syv dager av). Dvs at når jeg er på jobb så sover samboer, og når samboer er på jobb så sover jeg. Eneste gangene Ozu er alene hjemme er når samboer har friuke og skal ut på noe, men det er sjelden det blir en hel arbeidsdag. (Og ikke engang da er han helt alene, siden kattene er her).

Han har lært hele kjeden. Det er ikke alvor før du smekker ham på nesen og brøler "DET DER GJØR DU IKKE". Så av erfaring vet han at han ikke trenger og gjøre noe bare basert på et kremt eller et nei - det er jo ikke før du brøler at du faktisk gjør noe så heftig at han fjerner seg.

Kjempeviktig at du tar dette opp! Trening skal jo først og fremst være gøy. Men vi legger kanskje ulike ting i det og ta det alvorlig? Jeg er litt som borderen - for meg ble trening først gøy når jeg fikk plan, struktur, organisering og et system og følge. Da kom fremskrittene som perler på ei snor og trening ble plutselig ti ganger kjekkere for både meg og hunden. Det siste halve året har for meg vært fremskritt etter fremskritt - jo mer jeg følger den treningen som er riktig for oss, jo mer kommer fremskrittene. Og det er en trening som er full av struktur og "regler". Jeg har mine ambisjoner og mine mål, men de har ingenting med NM og gjøre. Jeg er ikke der. Men jeg trener med ambisjoner, med en langsiktig (og flere kortsiktige) plan og mål. For den perioden hvor jeg ikke trente planmessig så var alt bare sorgen og det ble bare kjpt for både meg og Ozu. Vi har alle ulike utgangspunkt, ulike hunder, ulike forutsetninger og ulike mål.

Canis avd. Stavanger arrangerer "Hundens helg" 13.-15. juni i år. Det blir minikurs og foredrag hele helgen, for et par hundrelapper hver. Jeg synes de har satt opp en god del interessant, men dessverre går flere av de tingene jeg har lyst å gå på samtidig. Så i første omgang har jeg meldt på foredraget om frykt, stress og aggressjon hos hund på lørdagen og ID-sporkurs på søndagen. Andre som skal gå? http://www.canisstavanger.no/#!hundens-helg/crot

Jeg trenger åtte timer i sommerhalvåret og ni timer i vinterhalvåret for å være ordentlig uthvilt. Jeg kan fungere på 7 timer søvn, men er da generelt trøtt og merker at jeg trenger mer søvn. Jeg er også en av dem som ikke fungerer på for lite søvn i det hele tatt. Har f.eks aldri vært en av dem som kan sitte oppe hele natten for å gjøre ferdig en oppgave - jeg blir så trøtt at jeg føler meg fysisk syk om klokka blir for mye, og da fungerer ikke hjernen til noe som helst.

Jeg ser at det kan være vanskelig og unngå at man kjenner dommere i en del situasjoner. Men jeg mener at man uansett bør holde en profesjonell avstand på utstillingene. Uansett hvor objektiv en dommer klarer å være, så ser det ikke bra ut om de står og småprater og klapper en oppdretter på skulderen som deretter blir BIR.

Jeg føler vel problemet er omvendt - det er altfor mange understimulerte hunder rundtomkring. Og understimulerte hunder fører til problemhunder, fordi NOE må de jo gjøre før de blir gal av kjedsomhet. Men det er jo selvsagt viktig og gi dem riktig form for aktivitet. En times kasting av pinne kan jeg være enig ikke er spesielt gunstig og er for det meste bare stressende for hunden. Men med tanke på hvor mange timer i døgnet hunden sover, døser, er alene og generelt sett gjør ingenting, så synes jeg det er hårreisende at noen anbefaler enda mindre tur.

Så utrolig skjønn!

Denne helga var det duket for 2. kurshelg i klikkertrenerutdanningen. Jeg har grugledet meg lenge siden vi skulle vise frem leksa vår - tre triks trenet inn ved hjelp av tre ulike metoder. Èn ting er hva Ozu kan gjøre hjemme og på tur, men han er en gutt som lett blir forstyrret av nye omgivelser, spesielt av lukter på bakken. Det er faktisk en større forstyrrelse for meg enn andre hunder. Vi skulle vise slalom mellom beina, løpe rundt en gjenstand og "Lei seg" (legge seg med hodet på fanget mitt). Jeg hadde selvsagt klart å snuble i ham under slalomstreningen et par dager før, noe som gjorde han litt skeptisk til hele øvelsen. Så var spent på hvordan dette skulle gå. Men til min store overraskelse så gjorde Ozu alle triksene på første forsøk! Jeg var så nervøs der vi skulle inn i hallen og instruktør + alle deltagerne satt og så på. Men gutten presterte over all forventning, og gjorde alt som han skulle. SÅ fornøyd! Så i dag fikk vi belønningen vår for triksene - en valgfri sjokolade og en klikker. Lørdagen var det fokus på og sette opp og følge en kriterieplan samt loggføre øktene, i henhold til definisjone på en vellykket repetisjon. Vi trente på klossen, og det gikk ikke så veldig bra. Han sto godt på klossen, men vi slet med å få noen bevegelser. Men var likevel veldig fornøyd med dagen - triksene var fullført kjempebra og han hadde lekt godt på øktene. (Ozu sliter med å leke på steder hvor han ikke er helt kjent og trygg). Så to av tre var ikke ille! (Det viser ikke, men på bildene ovenfor har jeg på meg sonen t-skjorta. ). Søndagen gikk over all forventning. Vi trente med fokus på flyt, strategisk belønningsplassering, avstandsbelønning og omvendt lokking. Ozu var superflink - holdt ut hele dagen selv når han begynte å bli sliten, lekte småøkter hele dagen og @Sprettballen fikk ham til og med litt i lek. Noe som løsner der! Vi trente bli liggende med omvendt lokking, og der kunne min medhjelper (som igjen var @Sprettballen) stikke hånda med godbiter nesten oppi fjeset hans, friste og si "værsegod" - og gutten ble liggende og kikket på meg for belønning. Han var SÅ flink! Jeg er strålende fornøyd med helgen, ikke minst Ozus innsats. Lærte mye viktig om flyt, kriterieplan og strategisk belønningsplassering som gjorde at jeg fikk forbedret øvelser allerede i dag. Fikk ikke så mye lekse til neste gang - som ikke er før i september - så nå har jeg god tid på meg til å jobbe videre med grunnferdighetene. Gleder meg!

Man får det aldri likt, men så likt man kan. Hva er ellers hensikten med å teste en hund etter bitt? Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Figurene = figuranter. Kan ikke redigere på mobil. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Kan man ikke gjenskape situasjonen med to voksne figurene som faller ned fra et gjerde, hyler og spreller? Det var vel ikke det faktum at det var et barn som var utslagsgivende for hunden, det var vel situasjonen? Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Det er vel et instinktivt samlesignal, er det ikke det? Det skaper samhold i flokken og gjør at alle vet hvor hverandre er.

Men det er ofte forpliktelser vi selv kan velge eller endre. Hvis du ikke trives i jobben, så kan du få deg en ny. Du kan ta utdannelse innen det som interesserer deg. Ofte (men ikke alltid) velger man om man ønsker barn eller ikke. Hvis ekteskapet ikke fungerer, så kan du skille deg. Hvis du ikke trives der du bor så kan du flytte. Du bestemmer selv om du vil ha dyr, og kan omplassere eller til og med avlive dem om du ønsker osv. Hvor mye eller hvor lite du vil spise av usunn mat bestemmer du jo også selv. Hva du vil ha til middag, om du vil ha en øl i kveld, om du vil bake en kake i helga eller ikke osv. Hunder har som regel svært lite av slike valg. Vi bestemmer hva de skal spise, når de skal spise, når og om de skal få "snop" (tyggebein osv) og hva slags snop de skal få. Ofte også hvor de skal sove osv osv. Nå er det jo ikke alt dette hunder heller bryr seg så mye om, de har jo ikke akkurat samme realiseringsbehov som oss. Men nå ser jeg jo på denne tråden som en tråd med litt glimt i øyet også, og svarte utfra det.

Jeg vil også si både/og her. Jeg postet en tråd for en tid tilbake om noen hadde tips om leker som tåler en trøkk - og den leken Ozu har hatt som har tålt mest kjøpte jeg på Europris. Den har ligget fremme daglig og han har hatt drakamper og gnaget på den jevnt og trutt siden i fjor høst, og den holder enda. Men for all del, enkelte ting tåler ikke så mye når det er billig. Men det tar jeg med i beregningen, og kjøper jeg billige leker eller kobbel på slike steder, så forventer jeg heller ikke at det skal vare så lenge. Det er bare litt sånn "ekstra snoping" for min del.

For min del så synes jeg det er gøy å se etter ting jeg ikke finner i andre butikker, selv om jeg er skeptisk til merker jeg ikke har hørt om (spesielt når det kommer til kjøttbein og ferske(-ish) godbiter - hvordan har kjøttet blitt oppbevart osv?). Men jeg er alltid på jakt etter nye leker til katt og hund, og da blåser jeg sånn sett i merke og synes det er gøy om jeg finner noe jeg ikke ser til vanlig. Tørre godbiter kjøper jeg gjerne også hvis de er billige, for variasjonen sin del. I en slik type butikk så forventer jeg ikke spesialkompetanse - hvis jeg ønsker å kjøpe et produkt til dyr hvor jeg har tenkt å stille spørsmål som krever den type kompetanse, så går jeg til en dyrebutikk. I en slik butikk du skisserer så leter jeg mer etter billige kupp og morsomme leker.

Det verste med og være hund må være å bli misforstått hele tiden, og ikke kunne kommunisere ordentlig. Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv.

Min hund ble akutt syk med bukhinnebetennelse da hun var 14 år - midt på natten en lørdag. Pga hennes alder og hvor alvorlig det var, så var prognosen for operasjon ikke særlig god, så etter råd fra veterniæren ble hun avlivet. Jeg snakker nå kun for meg selv, men for meg ville det blitt feil å få hund igjen med det samme. Jeg trengte å sørge ferdig først. Etter det første sjokket hadde lagt seg, så fikk jeg et enormt savn og sug etter ny hund. Enhver hund jeg så på gata lengtet jeg etter og klappe, jeg var et sted jeg ikke hadde vært siden jeg var tenåring og ikke fikk lov av foreldrene mine å ha hund når det var hva jeg ønsket meg mest i hele verden. Men dette var en del av sorgprosessen. For egentlig var det ikke en ny hund jeg savnet, det var hunden jeg nettopp hadde avlivet. Husket jeg møtte noen som hadde skaffet seg ny hund bare noen uker etter de avlivet sin forrige hund, og de hadde letet spesifikt etter en blandingshund som så lik ut som den de hadde. Det blir for meg veldig feil. Når da det voldsomme savnet og sorgen roet seg, så gikk jeg inn i en periode hvor jeg var nøt friheten med ikke å ha hund. Vi flyttet midt i et bysentrum, og jeg levde et byliv med kafebesøk, pub om kvelden osv. Men såh, etter omtrent to år, så kom savnet etter hund tilbake. Og denne gangen var det ikke snakk om sorg og savn etter hunden jeg avlivet (selv om jeg selvsagt alltid vil savne henne), men et oppriktig ønske om å ha hund igjen i livet mitt. Da visste jeg at jeg var klar, og vi skaffet oss en liten hvit vrengt polvott.

Hehe, forstår Maria godt, jeg. Eneste grunnen til at Ozu ikke sover i senga om natta er fordi sambor la ned veto. Etter litt forhandlinger har vi blitt enige om at Ozu får komme opp for kos (men må ned igjen før vi sovner) og bare på min side av senga. Og når det gjelder og få ham ned av senga igjen så har jeg laget ris til egen bak der, fordi Ozu har klart å snurre meg rundt lillefingen. Visst kan han være irriterende og egen, men himmel und hav så vanvittig søt den gutten kan være når han vil! *kosemose i senga* Meg: "Sånn, nå er det nok. Nå må du gå ned." *peke på gulvet* Ozu: *borre hele hodet inn i brystkassa mi, lener seg over meg og kooooooser* Meg: *smelte og kose litt til* Meg: *ta på nå-mener-jeg-det-stemmen* "Såh! Gå ned!" Ozu: *Setter seg opp "bamse" og kaster seg så frem med en fremfot på hver skulder og gir meg en ordentlig klem* Meg: *smelter enda mere og koser enda litt til* Så for Ozu har "Gå ned!" fått betydningen "Hvordan smelte matmor 101". Sånn går nu kveldan...

Velkommen hit, du og Albin! Herlig hund!

Husker mange år siden jeg var ute og gikk tur med to schäferhunder. Ei venninne og meg skulle filme og lage til en litt morsom filmsnutt. Vi slapp hundene litt oppi skogen og startet og filme hvor vi med litt dramatisk stemme pratet om de skumle og farlige rovdyrene oppi skogen som vi nå skulle få se. Vi snur kameraet dramatisk mot hundene... ... og der sto begge de to "farlige rovdyrene" og beitet gress.

Jeg kjenner jeg er litt fornøyd. I går var jeg jo først på jobb, har en stillesittende kontorjobb. Og siden jeg er syk for tiden, så har jeg ikke ork til noen ordentlig tur. Så var ute ca 45 minutter med gutten, gikk rolig frem og tilbake i nabolaget, trente litt, godbitsøk osv. Resten av kvelden ble tilbragt i sofaen, jeg følte meg elendig og orket ingenting. Og selv på en syk sofa-dag så klarte jeg og gå 9000 skritt!