Tabris

Gratulerer så mye - så herlige! Stakkar mor må vel ha vært sliten etter en 16-timer lang fødsel. Skal du beholde noen selv?

Ja, enig med de andre - jeg bruker også furminator for første gang i år, og skal si den får med seg underullen skikkelig! Grer av en hel mini-Ozu hver gang.

Herlige små nurk. Menneh... ble nysgjerrig på den hvite hunden, jeg. Så ut som en renraset japaner på første øyekast, men var jo brun på ørene og i ansiktet. Kjenner du til den hunden?

Ozu har røytet mye nå når han skiftet til sommerpelsen. Han har vel holdt på nå i snart to måneder, og jeg kan nesten daglig plukke hele dotter av pels av ham. Jeg grer ham oftere i røyteperioden. Men jeg venter til han er nesten ferdig med og røyte før jeg gir ham et ordentlig bad, har brent meg på den før en gang. Hele hunden ble jo bare tover fordi all pelsen som løsnet tovet seg sammen med den andre pelsen.

Men som andre har nevnt tidligere i tråden - jeg tror dessverre at flere tilfeller av usikkerhet blir bortforklart med at hunden (rasen) er reservert. Og at man dermed avler videre på usikkerhet fordi man tror det skal være sånn.

Fordi når jeg vet det finnes atferdseksperter som klarer å trene aggresjon og annen problematferd så stiller jeg meg skeptisk til påstanden om at disse ikke kan trenes på den måten. Men kan godt se for meg at man på slike rescues ikke har den tiden og de ressursene som kreves for å gjøre dette. Samtidig, hvis problemet er så stort at man sliter med positiv trening, så lurer jeg da på om ikke straff bare vil kamuflere problemet. En usikker hund som straffes fordi den utagerer vil ikke bli mindre usikker, den vil bare ikke tørre å vise det. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Vi hadde vaskehjelp en stund. Vi er to unge mennesker uten barn som har tid og er friske nok til og vaske selv. Men vi valgte det bort fordi vi kunne. Vi hadde råd til det, og ville derfor heller prioritere tiden på andre ting. Jeg kan ikke se at det skal være verre og benytte seg av vaskehjelp enn av andre tjenester.

Når jeg vet at det finnes atferdskonsulenter med mye erfaring og utdannelse som har spesialisert seg på ekstremt aggressive hunder uten å bruke straff/ubehag/smerte på hunden, så stiller jeg meg på litt skeptisk til påstander om aggressive hunder som ikke kan trenes uten straff. Merk at jeg ikke påstår bastant at det er feil i alle situasjoner. Jeg sier at jeg stiller meg skeptisk. Og at jeg dermed verken kan eller ønsker og forholde meg til slike uttalelser som vedkommende i artikkelen kommer med overhodet.

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund. Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Japaneren kan være reservert. Ozu er ikke reservert. Han er bare usikker. (Ofte er vel det samme ting, egentlig). Og så fort han blir sikker så har du ham i fanget.

Barn får ikke gå tur med Ozu. Av voksne slipper jeg ham helst bare med de jeg kjenner og stoler på.

Dette høres interessant ut. Har du noen kilde på dette?

Jeg fikk også utbetalt på stedet da jeg var skriver. Man skatter vel ikke for så lite beløp?

Hm, eneste black-and-tan lappisen jeg har sett gjennom Canis Svg er den jeg nevnte for deg for noen måneder siden. Ellers trener jeg med to lyse lappis-tisper (de er SÅ nydelige!).

Vel, Ozu er en spisshund selv, så han burde jo kjenne igjen høy og viftende hale. Men det er vel kanskje ikke slik det funker.

Hahaha! Vel, lappisen var valp når Ozu var unghund, så han må være noen måneder yngre. Ozu blir to år nå i juni, så da må lappisen være ca 18-20 måneder gammel? Den er black and tan, men er mye mørkere i ansiktet enn Thorvald. Har nesten ikke tan-tegninger i ansiktet, synes jeg, veldig mørk. Vet dessverre ikke hvor den kommer fra, men da jeg pratet med eieren den ene gangen de møttes (tror den eies av et par) så snakket hun ikke helt rent norsk.

Vi gjorde jo noe lignende da vi - naive som vi var - ville prøve oss på 100 på en dag. Himmel, slikt tar tid! Så selv om du "bare" har plottet inn 10-20 cacher på veien så beregn mange ekstra timer!

Bor en lappis rett oppi gata med oss. Ozu og han hater hverandre, av en eller annen merkelig grunn. De har bare møttes en gang, da lappisen var valp og Ozu unghund, og det gikk greit. Men nå eksploderer de i båndet begge to bare de ser hverandre på andre siden av gata. Er ingen andre hunder Ozu tilter sånn av som denne. Kanskje han er en sånnen provoserende, bannende finne? Perkele!

Enig i at man skal være nysgjerrig og ikke være skråsikker. Men det betyr ikke at man ikke skal være skeptisk. Den vitenskapelige metode handler også om ikke og feste sin lit til anekdoter. Ei heller resultatet av ett forsøk før man har gjennomført flere tester i samsvar med den vitenskapelige metode før man kan si så mye. Derfor er man ikke skråsikker, lukket eller kjedelig om man stiller seg høyst skeptisk til anekdoter om bestemoren som stemmet blod eller at man drømte noe som skjedde dagen etter. Det er i seg selv alt for lite informasjon til at man kan si noe som helst, og jeg ser på det som mer naivt enn åpent om slike historier alene er nok til at folk er overbevist om at det dreier seg om slike alternative fenomener. Det er ingen motsetning mellom og være nysgjerrig og å være kritisk og skeptisk til det som går mot det vi allerede har av viten om fysikkens lover.

Ja, man har satt en standard - for hva man selv ønsker og forholde seg til. Og det er helt fair, og har ingenting med vedkommendes livskvalitet og gjøre. Siste setningen din er jeg litt usikker på hva du mener. Man er villig til å gjøre forskning på det meste så lenge noen betaler (go noen er villig til å gjøre forskningen), men det er ikke det samme som og si at man er åpen for at det meste kan være reelt. Hvor seriøst man blir tatt i forskningsmiljøet kommer jo også an på hva man forsker på (på både godt og vondt). Mulig vi har litt ulike oppfatninger om hva det vil si og være "åpen".

Du skrev at de som ikke trodde på noe "mer" mellom himmel og jord ikke hadde interessante liv, og har påpekt flere ganger - selv når jeg skrev et direkte motargument til deg - at de ikke har nysgjerrighet. Poenget mitt var at jeg synes slike påstander er vel så frekt som det Kanger kom med om vardøger kan være hallusinasjoner (sistnevnte går i hvert fall ikke på personers livskvalitet og mangel på nysgjerrighet). Jeg kan forsikre deg om at jeg både har et veldig rikt og spennende liv OG at jeg er er en nysgjerrig og vitebegjærlig person, selv om jeg ikke svelger anekdoter om alternative fenomener uten og være skeptisk og lete etter de naturlige forklaringer først (Occam's Razor, og alt det der). Selv de som er mer bastante enn meg, og som avviser alt alternative som tull, kan også ha spennende liv og være nysgjerrig. Vitenskapen er ikke "åpen" i den forstand som folk ofte mener når de sier at man er "åpen for mer mellom himmel og jord". (Vitenskapen er sånn sett i seg selv bare et verktøy og kan ikke være verken åpen eller lukket). Det er vel heller slik at vitenskapen ikke forholder seg til, og ikke har så mye meninger om, det man ikke har forsket på. Bortsett fra hvis man kommer med påstander som bryter med det vi allerede vet og som er godt forsket på, sånn som f.eks fysikkens lover. Da vil vitenskapen anta at dette er svært lite sannsynlig, basert på allerede godt etablert viten.

Ateisme er mangel på gudetro. I de aller fleste tilfeller - om ikke alle - inkluderer det også mangel på tro på noe spirituelt/overnaturlig/alternativt. Uansett hvilket ord du bruker, så er poenget det samme - for meg er det like frekt og unødvendig og stemple de man er uenig med som det ene eller andre uansett hva man tror eller ikke tror på. Edit: Det og tro at det finnes noe "mer", dvs noe spirituelt/alternativt/overnaturlig, har så absolutt noe med religiøsitet og gjøre. Religiøsitet er mer enn bare troen på en gud.

Hvordan har dere tatt hjemme alene-treningen?

Jeg synes ikke det var særlig mye frekkere enn og påstå at ateister ikke har nysgjerrighet og at de har kjedelige liv.

Man kan helt fint ha vitenskapelig nysgjerrighet og et interessant liv uten og tro på noe spirituelt. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4