Tabris

Etter en for lang pause har jeg nå kommet i gang igjen - skal hive meg på en bloggutfordring! http://www.autumnafternoon.net/2013/06/19/20-dagers-hunde-challenge/

Jeg kommer til å savne bladet!

Jeg falt også helt for den - fikk bildet av ei venninne i morges, it made my day.

Aaaw! Jeg falt heelt for bilde tre, jeg - midt i et tygg! Du kan høre *knas* når du ser det bildet.

Jeg leste nettopp den artikkelen - det står respekt av slike som ham!

Yay, så bra! Den lille idealisten i meg blir så glad når slikt funker!

Jeg klarer heller ikke se på slike løse dotter! Husker schäferen jeg hadde - da gikk jeg over og nappet hele hunden med hendene først, jeg hadde en svært pelshaug samlet før jeg i det hele tatt hadde tatt i børsten.

Mine pelshauger blir små i forhold, men så er hunden proporsjonalt mindre også. Her er dagens fangst:

Takk! Ja, han storkoste seg! Løp, løp, løøøp! Vimset, hoppet og løp frem og tilbake - og måtte på død og liv stikke halve seg under gangbroa for å være sikker på at han ble riktig skitten.

I dag har vi vært og kost oss i myra. Ozu elsket det, og løp rundt som en villmann! Jeg har satt sammen en liten videosnutt: Resultatet så slik ut:

Hm... hva vil dere si er de største forskjellene - mentalt sett - mellom schäfer og langhåret belger? Da tenker jeg eventuelt både utstillings- og bruksvarianten av førstnevnte.

Min første tanke var doberman.

At han MÅ bjeffe og stresse seg opp på alle som går forbi utenfor vinduet vårt.

Jeg vil berømme Canis, jeg. De har gjort utrolig mye for synet på hundehold og -trening i Norge og det skal de ha all respekt for!

Siri: Jeg har aldri smakt på, men lurer på - hvis det ikke var noe klanderverdig med måten det ble produsert på, hadde du da spist det igjen? Eller var smaken alene helt ******?

Hva gjør man når matmor er for syk til å gå en god tur? Man tager hva man haver - den lokale skolegården kan brukes til det meste med litt fantasi. Først er det posering for mor: Deretter å få løpe fri på fotballbanen - løpe, løpe, løøøpe! Deretter roer vi ned med litt godbitsøk... ... vi trener litt lydighet... ... deretter littegranne agility... Vi oppdager noe som kan improvisere som en apportbukk, og jeg forsøker å introdusere Ozu til fenomenet. Det hele sklir litt ut, og ender opp med å bli en tyggeleke. Han er ikke helt der enda. Også er det å lukte litt på blomstene på vei hjem.

Oj, det har jeg aldri tenkt på å gjøre, faktisk! Hadde aldri sett for meg at min lille pels skulle være der, så måtte forsøke for moro skyld - og han er på bilde nr. 200! Red: Også var det enda flere bilder av ham lengre nede. Og googler jeg "japansk spisshund ozu" så får jeg et helt bildegalleri av gutten!

Da har jeg skrevet der også.

Da har jeg gått inn på Peppe's hjemmesider og skrevet hva jeg mente under "Ris & Ros", hvor jeg fortalte at samboer og jeg kommer til å boikotte Peppe's frem til de fjerner dette på menyen.

Sååå nusselig! Blir aldri lei av Ozzy-bilder.

Jeg kjøpte nesten hele serien gjennom en bruktbokhandler, jeg. Kjøpte dem bok for bok etterhvert som de fikk noen inn jeg ikke hadde.

Min første og (foreløbig) eneste utstilling nå i april. Jeg var helt overbevist om at min lille pels ikke "var noe særlig". Jeg regnet med at han ville komme blant de siste i sin klasse, og hvis jeg var veldig heldig så fikk jeg rød sløyfe. Også går han hen og vinner sin klasse med CK i tillegg! Det var så fullstendig uventet, og øyeblikket ble faktisk fanget på kamera: Jeg er fullt klar over at han kan få blå på neste utstilling, og at dette kan være en engangsforeteelse. Men jeg kommer til å leve på den lenge uansett. En herlig opplevelse!

Vel, det skal sies at min blandingshund - en typisk korthåret hund - stoppet og begynte å bjeffe hvis leken hennes havnet i neslen. Kom på det når andre sa det. Men det er kanskje noe annet å dukke nedi med snuten først enn å vandre gjennom det med tykk pels.

I hagen vi hadde hjemme var det et område med mange brennenesler. En dag jeg passet en schäfer - vanlig, korthåret variant - så begynte hun å vandre gjennom akkurat det området. Jeg skulle til å rope henne til meg slik at hun ikke brant seg, men hun travet gjennom alle neslene uten tegn til reaksjon. Det fikk meg til å lure på om hunder generelt har såpass tykk pels at de ikke reagerer på brennenesle? Jeg vet ikke om det gjelder alle raser. Schäfer regnes jo som korthåret, men de har likevel forholdsvis tykk pels. Men de har ikke spesielt mye pels på bena, som vel er det området som er nærmest i kontakt med slike nesler. Andre som har erfaringer?