Tabris

Jeg vil anbefale å trene med langline. Da kan du ha henne "løs" på områder hvor du ikke er helt trygg på henne, hvor du både kan trene innkalling og ha mulighet til å få tak i henne om innkallingen ikke fungerer.

Da har vi vært på utstilling! Superskummelt - og utrolig gøy! Vi gikk hjem med BIM junior og CK - jeg er kjempefornøyd! Så tenkte å komme med et lite bildedryss fra tidligere i dag. Høydepunktet for Ozu var antagelig å få tygge på sløyfene.

Begge var nydelige, men jeg er litt svak for brun-og-hvit BC - himmel, så vakkert! Hvor travelt er det å ha to BCer? Èn ting er å mosjonere dem sammen, men de trenger vel begge sin del av trening og mental stimuli i tillegg?

Utrolig vakre! Jeg kjenner jeg blir litt syk...

Å nei, så surt.

Ex. og CK.

Jeg ser for meg at Ozu hadde fokusert på de små sløyfene først, og tygget dem i småbiter. Vi har kjøpt en til tykk tauleke, han elsker dem. Den er allerede litt opptygget, men holder nå en stund. Så får vi se hva det blir, mulig samboer vil forsøke å lage en tau av det gamle fleecepleddet vi har, som nevnt tidligere i tråden.

Jeg er også for uerfaren til å gjette (har nettopp vært på min første utstilling). Noen som vil gjette? Good front, head and eye expression. VG shoulder. Good topline. Moves well.

Jeg er SÅ fornøyd! Første utstilling, og gutten blir BIM junior i sin rase, får Excellent og CK! Langt over hva jeg hadde forventet!

Jeg kjenner de følelsene så godt - og for en utrolig lettelse det må være! Også fri fra jobb for å kose deg med godgutten, nå fikk jeg nesten tårer i øynene.

Min tispe hadde også innbilt løpetid noen ganger. Hun tok aldri til seg kosedyr eller annet som valper. Det eneste symptomet var at hun bodde under sofaen (hennes valpehule) noen dager om gangen. Hun ble gjerne med på tur, men løp rett under sofaen når turen var ferdig. Etter noen dager kom hun frem igjen og var ferdig - fordelen med fantasivalper er at de vokser opp temmelig fort.

Ristede pinjekjerner! Smaker noe helt vanvittig godt, og lover deg at det hever smaken betraktelig!

Her er bilder av Vinnie, min første hund. Ingen vet vel hva hun var blanding av, jeg fikk henne fra FIDO (tispe med et valpekull ble tatt inn, hun var en av valpene). FIDO gjettet på at moren var blanding av korthåret collie, husky og en eller annen støver, ingen vet hvem faren var.

Vi dyppet tåen i agility i dag littegrann, og det var kjempemorsomt. Gleder meg til vi kan trene mere.

For min del ble den store fordelen pelsens matlyst og appetitt. Vi fôret tidligere på Orijen, som regnes å være en av de bedre tørrfôrmerkene. I tillegg til å ha mye og litt løs avføring, så var han overhodet ikke glad i maten. Han spiste litt her og der, og tømte en skål i blant når han ble sulten nok, men hadde ingen matlyst og spiste bare når han ble sulten nok. Vi skiftet til V&H, og nå støvsuger han skålen hvert måltid. Vi skifter mellom laks og kylling, og foreløbig er han ikke gått lei, men er like ivrig hvert måltid. Han har også fått bedre avføring - mindre og mørkere, men uten å være så tørr som andre sliter med. Jeg ser også bakdelene med at det kan være vanskelig om man er ute på reis, samt at det er litt mer arbeid å lage til og forberede enn tørrfôr. Vi har tre skuffer i fryseren og fyller den ene med V&H, så vi har greit med plass.

Signerer Ozzy, hvis du takler litt pels (men de er lettere å holde enn man kanskje skulle tro). Jeg har japaner, og jeg har omtrent det aktivitetsnivået du beskriver nå.

Jeg avlivet min første hund for litt over to år siden. Og avlivet min katt et halvt år etter det. Begge gangene satt jeg med dem til de hadde sovnet av første sprøyten , deretter gikk jeg ut. Når de sover tungt av første sprøyten, så trenger de ikke meg mer. Og jeg, rent personlig, ønsker ikke å tilbringe mye tid med en død kropp og ha de minnene i hodet. For meg vil jeg ha de levende minnene. Derfor kunne jeg aldri tenkt meg å få urne eller kropp med hjem. Selv om jeg synes det er vondt å tenke på hva som skjer når jeg går fra dyrlegekontoret, så vil en urne eller en gravplass bare minne meg om døden. Bildene minner meg om livet. Men det er min personlige mening for meg og mine dyr. Hva andre gjør med sine legger ikke jeg meg oppi.

For å nyansere litt - jeg satt akkurat nå og så en random episode jeg fant på YouTube, og jeg ble veldig imponert. Hele episoden var faktisk superinteressant og besto for det meste i Milan som analyserte to hunders kroppspråk og signaler. Kjempespennende. Hvorvidt alle hans analyser og konklusjoner er rette kan selvsagt diskuteres, men denne episoden var faktisk veldig interessant: http://www.youtube.com/watch?v=ppSOZoGomUo

Slik jeg ser det så vil en slik økt bare øke problemet og gjøre hunden enda mer usikker og aggressiv. Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke mener at absolutt alt Milan sier og gjør til enhver tid er feil. Jeg er helt sikker på at han sier og gjør ting som er kjempebra også - det jeg reagerer kraftig på er, blant annet, de spesifikke metodene jeg har skrevet om i denne tråden.

Men tror du hunden lærte noe? Tror du hundens ekstreme ressursforsvar ble redusert og at den ble tryggere på å spise rundt mennesker etter den episoden?

Enig, Castella. I en episode skulle han behandle en hund som var for voldsom med husets katt. Han satte katten i et bur i stua, og hadde - uten at seerne visste det - strømhalsbånd på hunden og utløseren gjemt inne i hånda. Hver gang hunden nærmet seg buret med katten i, så fikk den støt. Den ble livredd, ante ikke hvor det kom fra og gikk og gjemte seg. Ser for meg det ble et fantastisk hunde- og kattehold i det huset med tiden. Det er også et par episoder hvor han skal behandle hunder som gjør utfall mot andre hunder. Han kveler hunden såpass med halsbåndet at hunden ender opp med å glemme den møtende hunden og heller begynner å kjempe vilt mot Milan og båndet. Dette tolkes som at hunden er i en "red zone" og aggressiv. Det ender opp med et fysisk basketak mellom hunden og Milan, hvor hunden til slutt blir liggende flatt på bakken - fysisk utmattet av kaoset og mangelen på luft. Dette tolkes av Milan som "calm submissive state".

Jeg misliker Milan sterkt, og da spesielt det han kaller "calm submissive state". Han presser hunden i et hjørne, hvis hunden da gjør utfall så er den "aggressiv og dominant". Han bruker fysiske og mentale teknikker til å fysisk og/eller mentalt trette ut hunden til den ikke har noe annet valg enn å koble ut og bli passiv - og da sier Milan at hunden er i en "calm submissive state", når hunden egentlig bare er mentalt eller fysisk utkjørt til det punkt hvor den er blitt pasifisert. Hunden har ikke lært noenting og er antagelig bare enda mer av en tikkende bombe. Det er hva jeg synes er farligst med hans metoder, og jeg synes det er galskap å vise slikt på tv. Her er en video - med analyse - som jeg synes sier ganske mye: http://www.youtube.com/watch?v=omxz1YAyc4w

Betyr det at neste gang noen kritiserer deler av mitt hundehold så kan jeg si at dere ser ned på meg og at dere tror dere er så perfekte? Igjen: Hvorfor er det bare røyk som stiller i en slik særkategori?

Himmel, så nusselig! Og SÅ herlig med det forholdet han har til pus. Er Ozzy også slik at han kaster leken i en bue og hopper etter den med fremstrakte forlabber? Ozu gjør det, og det er så utrolig søtt!

Nå har jeg fått startnummeret!