Tabris

Jeg vil gjerne si at min personlige erfaring med japanermiljøet har vært bortimot utelukkende positivt. Jeg tok pelsen med på en liten utstilling i nærmiljøet ca en måned før min første utstilling - både for miljøtrening for ham og for at jeg kunne se mer spesifikt på handling av japanere. Jeg kom i treningsklær og med en ikke nybadet og utstillingsklar hund - og ble møtt utelukkende med smil og velvilje fra alle i miljøet. De hilste på Ozu, pratet med meg, kom med tips og råd og sa at jeg gjerne måtte komme til dem ringside på selve utstilingen så skulle de hjelpe med pelsstell om jeg ønsket det. Jeg spurte om råd for en nybegynner i en FB-gruppe for rasen og fikk masse positive tilbakemeldinger - en av dem sa at jeg bare måtte komme bort til henne så skulle hun hjelpe meg. Jeg satt ved siden av henne hele tiden, hun kom med masse gode tips, så over stamtavlen hans og forklarte linjene, hjalp med pelssell og ga meg både klem og gratulasjon når jeg kom ut av ringen med rød sløyfe og CK. Jeg var overveldet over hvor mye velvilje og vennlighet jeg ble møtt med som helt fersk. Nå skal det sies at jeg vet det ikke bare er roser og enhjørninger i japanermiljøet, det er litt av hvert møkk man kan skuffe frem der også. Men jeg personlig har aldri opplevd annet enn positiv og vennlig tilbakemelding. Når det gjelder hun med bloggen, så synes jeg det var ufyselig og helt unødvendig oppførsel fra damen. Som andre sier - hunden hennes var jo ingen trussel mot noen, og det er mange andre måter man kan si slikt på.

Takk! Ja, han elsker å rulle seg i gress, løv, snø - det meste.

Nå er det en stund siden forrige bildedryss, så tenkte bare og oppdatere litt. Det har (for det meste) vært nydelig turvær her i det siste, og nå har våren kommet skikkelig også! I kveld gikk vi en litt annen rute enn før, en vi ikke har gått før. Nydelig tur - og utsikt! Tenkte å dele noen bilder fra turen.

Før jeg hadde japaner så synes jeg alle var like. Men nå som jeg har en selv, er medlem i klubben og ser mange bilder, så ser jeg store forskjeller! Og jeg er litt eng med deg - jeg synes faktisk det er en god del som ikke er så veldig pene. Vi to har de herligste, sånn rent objektivt.

(Utenom min egen) så er Ozzy definitivt den søteste japaneren jeg har sett!

Jeg har aldri likt burdyr. Jeg mener det burde være forbudt med både fugler og smågnagere i bur.

Han bare smiler, han!

Dette er i hvert fall en dokumentar jeg ikke skal se - bare å lese tråden gjør meg dårlig. Jeg hadde vært ødelagt hadde jeg sett noe sånt.

Det betyr i så fall at Ozu, med sine 10,7 kg, ville vært klassifisert som en stor hund.

Japaneren har et stort sprik når det kommer til størrelse. Jeg har ingen bilder akkurat nå, men det er f.eks stor forskjell på Ozu og Ozzy her inne i størrelse.

Takk for svar! Ja, hvis man skiller miniatyr og liten, så vil japaneren definitivt være liten. Sammen med sheltien. Men jeg var sikker på at BC regnes som mellomstor?!

Jeg synes min rase (japansk spisshund) er vanskelig å plassere i en størrelseskategori, da de liksom faller mellom alle stoler. En japaner skal være 30-38 cm i mankehøyde for hanner, tisper er litt mindre. Vekten kan variere fra 6-12 kg, siden det er såpass stort sprik hos dem i høyde. Min er i øvre skiktet, jeg tror han er rundt 38 cm, og veier nesten 11 kg. Når man ser en japaner, selv de minste, så er de helt klart større enn miniatyrhunder som f.eks pomeraian og papillon. Det blir derfor feil å kalle dem en miniatyr. Men de er også tydelig mindre enn mellomstore hunder som f.eks border collie, som vel har en mankehøyde på 40+. Jeg har sett dem kategorisert som små hunder, små til mellomstore hunder og mellomstore. Hva mener dere? Har noen av dere også hunder som faller mellom to størrelseskategorier?

Vi bor på vestlandet, ikke så langt fra Stavanger. Vi har to utsalg her, og en pølse på 500g koster 17 kr. På ene utsalget får du 12 pølser for prisen av 10.

Samme som hos meg, altså. Bare ganger tre.

Godt å se at det ikke bare er meg. Men dere som sier dere har korthårede hunder - de kan vel røyte en del de også, som Shlush sier om rottisen. Haugen min kunne nok blitt større - jeg sluttet ikke å gre fordi jeg var ferdig, men fordi både jeg og Ozu begynte å bli lei.

Steikje! Vel, nå er din hund over dobbel så stor som min, da! Men likevel!

Nå er det røytetid! Ozu går nå over til sommerpels. I tillegg, i henhold til hva jeg hører fra de som har erfaring med rasen, er det også vanlig at japanere mister svært mye pels som unghunder når de går over til den skikkelige voksenpelsen. Det ser ut som om Ozu kommer til å gjøre begge deler samtidig... Såh... vil gjerne se deres pelshauger fremover! Her er min - i dag har jeg gredd av en liten mini-Ozu!

Ingen problem. Vi overtok pelsen når han var fire måneder, og ga ham et nytt navn. Det tok ikke lang tid for ham å lære det.

Jeg håper jeg overdriver, men det virker nesten som om det er en trend nå med hunder som har store fysiske eller psykiske handikap, men som får leve fordi vi på nett synes det er "søtt". Får vondt i magen av slikt.

Vi har litt av det samme. Vi har dessverre hatt et par ulykker med kloklipp og klippet for mye. Det har gjort at pelsen er nervøs ved kloklipp og rykker til seg labbene hele tiden. Jeg har derfor gått over til mer treningsklipp enn reell kloklipp. Jeg legger ham på rygg, klipper èn klo (klipper da så lite at det er garantert at jeg ikke klipper for langt inn, selv om jeg burde klippet mer), og gir ham en godbit. Slik fortsetter jeg - en godbit per klo, og veldig forsiktig klipping. Jeg håper dette kan roe ham ned og gi ham mer positive assosiasjoner til kloklipping. Hvis deres hund er såpass redd at dette ikke går, så ville jeg startet enda mer forsiktig. La ham snuse på klotangen, gi godbit. Hold rundt labben (uten klotang), gi godbit. Lat som om du klipper en klo uten å komme borti - en godbit. Ta det så gradvis som dere trenger for å roe ham og få det til å bli noe positivt.

Det må bli lesing, fotografering (selv om jeg får gjort det altfor lite) og gaming.

Jeg har jo selvsagt lyst til å foreslå en liten japaner, da. De oppfyller alle kravene dine, og passer glimrende til det du har satt opp. Det er litt lyd i de, ja - Ozu er veldig glad i å følge med ut vinduet for å bjeffe på de frekke folkene som våger å gå forbi fortauet utenfor. Men det kan roes med trening. Bortsett fra det så er han ikke en hund som stikker av, ikke utpreget jaktinstinkt (bortsett fra at han elsker fugler!), bor godt med katter, får en times hovedtur til dagen i hverdagene og er fornøyd med det, og fungerer helt perfekt som lydighet/agility på hobbybasis.

Tusen takk! Skal komme med flere bilder snart, først skal vi bare ha oss en liten ferie.

Kjempetøft av deg å starte i LP! Og flott at du tar det med et smil, jeg tenker også at første gang er mer enn øvelse enn noe annet, og det er nesten bare for å "hoppe ut i det" og ha det gjort. Ser for meg at det blir noe tilsvarende når jeg og pelsen skal ha vår LP-debut.

Jeg synes virkelig ikke man kan forvente på noen som helst måte at en turist skal betale for kastrering/sterilisering av 50 (!) hunder! Da tenker jeg ikke bare på selve pengesummen, men alt det praktiske som skal ordnes rundt det. Det er jo vanvittig.