MaritaS

Du og jentene dine altså

Dyresykehuset Tromsø arrangerer valpekurs med jevne mellomrom. Jeg mener de er gratis. Da får man møtt mange andre som har valper og som sikkert er interesserte i lekedates.

Da har Nuki blitt mann. Jomfrudommen røyk nå i helga. Det ble ikke noe heng, men vi krysser fingrene for at svømmerne er spreke nok til å finne veien selv! Gutten slokna på gulvet idet han kom inn døren og med unntak av et par ganger jeg har vært borte for å sjekke at han lever, så har han ikke rørt seg.. sliten nå

...venter jeg på å få yngstehunden tilbake. Han fikk til en parring uten heng, så er veldig spent på om det blir valper av dette eller ei.

Akkurat denne biten mener jeg skal ut på høring nå på vårparten, at eier ikke skal få ta den avgjørelsen. Krysser fingra.

Oi, det var valpefabrikken sin det

Du kunne ikke prøvd å ha henne mest mulig atskilt fra papegøyen i en periode for å se om det blir noe bedring?

Var det ikke en tråd engang hvor man kunne poste bilder av sunne, spreke bikkjer? Husker noen hva den het?

...venter jeg på besøk av en tispe med løpetid som (forhåpentligvis) skal bli mor til Nukis første valper. Meget spent!

For en flott oppdretter du har som kommer med det forslaget til deg, selv om du kanskje velger å ikke ta det.

I dag gjorde akitaen noe han ikke har gjort før utenom i nedoverbakker; han gallopperte! Slo over til trav igjen etter første svingen da, men vi var fremdeles raskere enn sambo med Kuma Kjørte også i et par nedoverbakker uten å gå på trynet. Jeg så livet mitt passere i revy på ett punkt, men så kom jeg på at jeg jo en gang i barndommen lærte at man måtte være litt bøyd i knærne og da gikk det bra det også! Tryn nummer to kom når jeg tenkte at "hei, nå skal jeg prøve å skøyte littegranne". Dét er vanskelig greier!

Jeg gjetter ALLTID feil på slike bilder, men kan jo prøve uansett Synes at begge sitter dypt og godt i skåla, vinkelen fra midten av hodet til kanten av skåla ser ut til å være over 90% på begge sidene. Noe som ser litt "rotete" ut på den til venstre, men trur kanskje ikke det er forkalkninger. Så jeg gjetter i alle fall A på den til høyre. Trur egentlig det er A på venstre også, men siden jeg alltid gjetter feil, så gjetter jeg C!

Ble noen (mange) tårer og "hvordan i alle dager kunne JEG tro at JEG skulle klare en shiba..". Jeg hadde også lest om hunder Heldigvis ble han en flott kar og jeg glemte etterhvert tårene. Helt til nr. to kom i hus og var akkurat like ille. Nå skal jeg aldri glemme det.

I går kjørte vi fra minus fjorten hjemme til minus 27 i Tønsvika. Heftig temperaturforskjell! ...sitter jeg og utsetter å pakke. Skal fly fra Tromsø til Oslo i dag, men etter å ha lest nyhetene har jeg mest lyst til å ta bilen.

Så utrulig skjønn og elsker dette prosjektet! Kanskje jeg må ha en lundehund en gang. Har Erik "nok" tær? Gleder meg til å se hvordan han blir når han vokser til!

Jeg er verdensmester i å faile på målene jeg setter meg, men jeg fortsetter å sette de og fortsetter å bli deppa når de går i vasken. Mitt utgangspunkt: Vekta har vært stabil i ti-femten år, så antar at de ekstra kiloene ikke vil gi seg uten kamp. 157cm høy 72kg Mine mål: Se nåla stoppe på et sted mellom 60 og 65kg. Mila på Midnightsun marathon - enten i år eller til neste år. Mindre midjemål og andre mål, men må vente til jeg er tilbake i Oslo før jeg finner ut hva utgangspunktet der er. - Med andre ord så vil jeg få litt form på flesket. Styrketreninga mi så langt i år har bestått i å dra kåtfisene mine vekk fra tispetisseflekker langs veien, samt litt balansetrening på glattisen. Treningsstudio har jeg ikke råd til, men tenkte investere i en treningsmatte og se om jeg finner noen programmer på youtube som ikke krever noe særlig med utstyr. Jeg liker å jogge, så det skal jeg vel klare å få til. Nye turski gjør vel at jeg kommer meg litt ut i løypene etterhvert også.. kanskje jeg sku kjøpe meg en kondomdress. Hovedgrunnen til at vekta ikke endrer seg er nok kostholdet, så skal ta noen tak der!

Svaret varierer nok fra person til person, det varierer fra veterinær til veterinær liksom. Selv tenker jeg at om hun vil spise så er skånekost greit. Det er kjipt å være syk og uggen, men det er enda kjipere å være syk, uggen og skrubbsulten.

Shiba Kuma blir 6 år i år!! Oppdretter posta i morges en "Gratulerer med dagen til F-kullet som er fem år i dag" (Kuma er D-kullet). Jeg kjente først litt småirritasjon for D kommer da virkelig før F og min er da ikke fem år... oi, det var han visst Akita Tanuki blir 4 år i oktober 2016. DET har virkelig gått fort. Han har jo nesten tatt igjen Kuma i alder.

Kan være ganske vanskelig å se hva slags rase(r) en så liten valp er. Blir nok enklere når den vokser til og man ser så stor den blir.

Jeg sa til typen at jeg tenkte meg til Canada med en valp, da sa han "kanskje vi kan ta en tur til syden i stedet?". Så nå skal jeg på min første ferie siden 2009! *danse* Så blir ikke valpetur på meg, men strandtur. Woho!

Sku ønske jeg var mer impulsiv. Hadde det vært starten av februar kunne jeg gjerne vært reisefølge for en liten valpiss!

Wooooohoooo, gratulerer :D

Jeg har jo ikke hatt de rasene jeg har i mer enn 5 og 3 år, men føler at jeg har satt meg såpass inn i hvordan den generelle populasjonen er av begge rasene til at jeg kan anbefale/fraråde de til folk som er nysgjerrige, basert på litt mer enn bare de to individene jeg har.

LANG juleferie i nord i år. Lillesøster har kommet fra Australia og for første gang på flere år er hele familien samlet rundt treet. Starta juleferien med et brak da jeg stod på eksamen i fødselslære. Nå har jeg bare 1 og 2/3 igjen før jeg kan starte på siste innspurt. Fikk skisett med sko og hele pakka i julegave av foreldrene mine, mine første ski som ikke er smørefrie - en ny verden! Balansen er ikke så god, men den kommer seg. Nedoverbakker er litt ekle, mest fordi jeg har en 30kgs sak som synes det er gøy når det går fort. Noen bilder av dyran Kuma er så flink gutt, så han har fått løpe løs rundt hytten mens vi lekte oss utenfor. Fulgte et par harespor litt sånn halvhjerta, men holdt seg innen synsvidde. Han var i bånd på skiturene og jeg var verdens stolteste matmor da han sluttet å vimse og bare løp med oss med ørene bak og litt sånne gledesvift med rumpa fordi vi hadde det så gøy! Blir så rørt når gutten min viser følelser.

Beste stedet!