jlkm

Jeg lover deg, hun er ikke BARE søt. Ei skikkelig bikkje, på godt og vondt

Jeg vet ikke jeg .. mange av "kriteriene" over her er ikke noe som enkelt kan tilskrives rase. Det er heller snakk om på individnivå og trening/oppdragelse når det kommer til hvordan de forholder seg til lyder, vann, dyr, kjente og ukjente mennesker og så videre. Men, okei - vår Old English Sheepdog tispe er en ordentlig sofapotet som i all hovedsak er typisk sheepdog. Bomsete, totalt fremmed for intimgrenser overfor mennesker og dyr, og eier ikke skamvett (hun STIRRER, og det er FREKT ifølge en del andre hunder!) Ellers ei selvsikker dame (eller, snart dame) som passer på heimen (litt vokt ja, boff-boff), men langt fra til noen aggressiv grad. Ringer det på døra renner hun gjerne ned både mennesker og katta for å komme først fram for å få hilse på. Lydighet? Tja. Godbiter er liksom ikke greia. Eller jo, om jeg er i humør til det.. Gaia har forøvrig lopper mellom ørene og holder fokuset i nøyaktig 3 sekunder før hun innser at du bare vifter med noe kjeks og bestemmer seg for å finne på noe annet. Har du en leke, en ball eller noe dragreier, derimot.. For Agility, det er gøy! Det funker, for da kan vi holde et høyt tempo og vi kan LEKE med draleker! DET er noe det! Gaia har nese, og hun har nese for det meste. Det er vi skråsikre på. Vi har ikke fått utforska den verdenen ennå (hun er 14 mnd), men jeg er helt overbevist om at her er potensiale. Hun fulgte en gang et flere timer gammelt spor etter søstra noen kilometer gjennom blaut skog. Nesa i bakken absolutt hele veien, da vi kom fra så hun ut som hun hadde tryna i ei maurtue. "men what the hell, jeg fant jo søsters!" Jakt? Tja. Nabokatter ER spennende, men vi setter det heller på gjeterkvota enn jakt. For gjeterhund, det er hun (okei, ikke helt BC da men..). Er vi ute på tur er det ingen tvil om at Gaia blir superfortvila om meg og fruen kommer mer enn 3,5 meter unna hverandre. Men som nevnt over, dette med lyder og mennesker og liknende setter jeg heller på individet enn rasen. Uansett, på nyttårsaftenen sto meg, bikkja og katta i verandadøra og beundra fyrverkeriet, mens kjerringa satt i sofaen og trøsta seg sjøl alene. Så sånn var den "frykt"-fordelinga her i huset. Gaia liker å få seg en tur ut hver dag, en god time eller kanskje to med tur og trening, men skulle det nå gå en dag eller to uten så nytter hun sjansen til å lade opp. Drøyer det derimot særlig mer enn 3 dager, så kommer gjeterterroristen fram, og det er bare å pakke inn knehasene. Da blir det bølle-Gaia! Vann, ja.. vel, vi kan si det slik at Gaia var ALDRI sistemann uti i sommer! Og forsåvidt ikke i vinter heller. Hva hun derimot sliter med å innse (hun er jo tross alt ei bikkje) er at saltvann er dårlig sort, og at et saltvannsbad nødvendigvis må innebære ferskvannsdusj etterpå. Og det er ikke kjekt. Hun spretter gjerne uti vannet, og stikker gjerne hodet i dusjen, men skal hun dusjes med "tvang" - ja så er tonen en annen. Du må virkelig ikke tro du kan få gjøre det! Men, slikt trener man på RED: En ting glemte jeg. OES er kjent for å ha en karakteristisk, grov røst og en sangstemme som bærer langt. Selv om Gaia er såvidt over minstemålet for rasen, har hun til gangs fått tildelt røsten. La meg si det slik, jeg hørte henne fra utsiden en gang, hun kvapp nok litt til fra dyp søvn og tok til å smelle litt. Det var ikke vanskelig å skape seg bilde av en 70-kilos morderhund med pigger, istedenfor en liten ulldott uten skamvett, ut fra den lyden. Uansett, livet er en lek for en OES. Kan det gjøres til en lek, så er det nesten garantert gjennomførbart! Jeg TROR dette bildet er fra den nevnte søster-spor-turen; Og noe mer "presentabelt": DESSUTEN vil jeg utfordre dere til å finne en hunderase som er søtere som valp enn OES... ; Bøllevalpen med lua mi;

ooog disse; Markedsføringsloven, §8 (villedende utelatelser); En handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning eller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte. Ved vurderingen av om opplysninger er utelatt, skal tas i betraktning plass- eller tidsmessige begrensninger ved mediet som brukes til å formidle handelspraksisen, og eventuelle tiltak fra den næringsdrivende for å gjøre opplysningene tilgjengelige for forbrukerne på annen måte. Praksisen anses likevel bare som villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet. Og Forbrukerkjøpsloven, §16 (Mangel); Tingen har en mangel dersom a) (..) b) selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet. Mine uthevinger. I praksis, slik jeg tolker det; om ikke selger husker på å fortelle kunden at produktet er ulovlig å bruke, er det et lovbrudd. Jeg velger å anta at opplysningen om at produktet vil være ulovlig å bruke, kan anses som vesentlig. Så her er nok å ta tak i se, problemet er bare å få noen til å ta tak i det..

Og som "alle andre" (?) er vi selvfølgelig halvt hysteriske. Vi må jo overlate bikkja til fremmede mennesker i et par timer! Det jeg lurer på helt konkret, er om noen aner hvilke regler/retningslinjer bakkepersonell på flyplassene har ift håndtering av hunder (i reisebur)? Vi snakker innenriks i Norge, selve flyturen er ca halvannen time - SAS ene veien og Norwegian andre veien sannsynligvis. Å ha henne med inn i kabinen er nok uaktuelt, halvstort dyr dette. Altså, skulle bikkja (mot all formodning) begynne å lage "bråk", hva gjør dem - om noe i det hele tatt? Dønn ærlig, man er selvfølgelig redd for at bikkja skal bli misforstått, og at en eller annen skroting skal få det for seg å bedrive en eller annen form for dressur i arbeidstida uten at vi har mulighet til å gripe inn.

Jeg får dem da opp..

Ikke dumt. Har forøvrig fått kontakt med en annen nettbutikk som selger noe liknende. De gjemmer seg (selvfølgelig) bak det faktum at det ikke er eksplisitt forbudt å selge eller eie produkter som "bare" er ulovlig å bruke til det de er ment å skulle brukes til. Men, noe annet er det vel, om de "glemmer" å fortelle sine kunder at produktet er ulovlig å bruke. Da er de på tynn is, men de bedyrer at de opplyser om dette ved salg.... selv om annonsen fremstiller det som selve løsninga på alle mulige onder - og noen til.

Disse tullingene har fortsatt kommentarfelt på produktene sine. Det er bare å fortsette det gode arbeidet

Haha, mye bra! Godt jobba, ser det er flere. Kjempegreier! La oss nå håpe disse nerdene blir litt svette da. Skal se om jeg sender dem en mail iløpet av helga også.

Jaha, okei. Men daså da. Nei, ærlig talt. Jeg skjønner hva dere mener med "ikke dårligere enn vilkår gitt i Forbrukerkjøpsloven", men det er en svært ullen formulering - og ennå har ikke noen greid å gi meg et veldig godt eksempel på hvordan en avtale som krever feks røntging er i strid med forbrukerkjøpsloven. Som det står, Hvis det ikke følger noe annet av avtalen, skal tingen .. osv. Så si meg nå, hvilken avtale? Og hva skjedde med avtalefriheten, og at en avtale faktisk er bindende så lenge den ikke er lovstridig? Dette er jo i beste fall selvmotsigende, om det i annen paragraf antydes at loven ikke under noen omstendighet kan fravikes. Eller kanskje er det ikke en fravikelse om man avtaler noe annet, enkelt og greit fordi det i loven åpnes for at man kan avtale annet enn det som står i loven. Nei, enkelt er det ikke nødvendigvis. Misforstå meg nå også for all del rett, jeg sier ikke det nødvendigvis er en bra ting å stille slike krav i en kjøpsavtale om valp, bare at det er fullt mulig og ikke minst juridisk forsvarlig. RED: Men så igjen er det jo problemet med om det er forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven som skal brukes. Om vi går etter kjøpsloven, står vi enda friere til å avtale nesten hva det skulle være - så lenge det er innenfor loven og begge parter signerer på avtalen og er enige. Hvilken bok anbefaler du forresten? Kanskje jeg skal gjøre det. Hei, jeg sier bare hvordan jeg tolker dette, det betyr ikke at jeg ikke er åpen for at jeg tar feil. Men foreløpig greier jeg ikke å tolke lovverket annerledes.

Denne nettbutikken har lagt seg til for hogg, og har kommentarfelt under produktene sine. Jeg har lagt inn et lite spark, men skulle gjerne sett at flere gjør det samme. For moro skyld, så kanskje dropper de å selge denne søpla. Det er lov å prøve, er det ikke?

Det er nok bare et spørsmål om tid, før dette blir forbudt i Norge også. Sammen med pelsdyroppdrett - systematisk dyremishandling med statlig velsignelse er det.

Jo, skjønner problemet. Vi har litt av det samme selv, om enn kanskje ikke i like stor grad. For oss er løsninga å enkelt og greit gjøre det beste ut av det, og heller godta et og annet tilbakesteg. Men, så har vi nok bedre muligheter for å ta store buer rundt andre hunder enn deg, sannsynligvis.

Jeg også ville satser på kinderegg/sladermetoden(e) eller noe i den retninga på dette. I hovedsak går det vel ut på å senke kravene til hunden, gi den noe den håndterer fint - jobbe med det til det fungerer bra og deretter gradvis øke kravene (i dette tilfellet, sannsynligvis avstand til den/de hunden(e) Mozza reagerer på.) Vi har selv en monstersuperoverivrighilser som utvikla seg mot relativt voldsom utagering når vi møtte andre hunder på tur (vi tolka det som ren frustrasjon). Tok et passeringskurs med Camilla Lien på Canis hundeskole i Hønefoss og lærte en del om prinsippene med "kinderegget" og sladring. Nå har vi gode verktøy å jobbe videre med hjemme, og mener helt bestemt at ting går bedre allerede nå etter kun noen få uker. Det er klart, vårt "problem" hadde et annet utgangspunkt, men på det kurset var der alle typer - fra ivrige hilsere til beinharde voktere via vettskremte nervebunter. Poenget er at prinsippene rundt dette bør kunne hjelpe de fleste. Det er en "soft" og hyggelig måte å trene bort slike ting på, men til gjengjeld får man ta seg god tid.

Neinei, jeg er selvfølgelig helt fordomsfri, akkurat som alle andre på slike forum Men ja, jeg mener det jeg skriver. Eller det jeg forsøker å skrive. Altså, jeg sier ikke at det ikke finnes dominans (og dermed "rang"). Det jeg forsøker å si, er at det blir feil å bruke disse begrepene når en snakker om hele gruppen/flokken (og heretter kaller jeg det gruppen, fordi det per def ikke er snakk om en flokk. Men det er flisespikkeri). For gruppen som en helhet er der ikke, såvidt jeg har forstått dette, en tydelig rangordning med en "nummer en" og en "nummer to" og så videre. Dominans er noe som hunden forholder seg til, men da kun overfor enkeltindivider, ikke overfor en gruppe av individer. Det er som jeg forsøkte å forklare lengre opp her, at denne "strukturen" i en gruppe er både flytende, flat og flerdimensjonal. Har du Per, Pål og Passop, kan godt Passop være dominant overfor Pål, og Pål overfor Per, mens Per godt kan være dominant overfor Passop - i en gitt situasjon, en setting, eller på et bestemt sted. Dette kan igjen endre seg med tid, forflytning eller hendelser (som løpetid). Det er altså ingen gitt og tydelig struktur der hver har sin "plass" i en "rekke" der førstemann alltid er først og sistemann alltid er sist (typisk slik rangordning blir tolket som), men derimot et helt surr av seksuell og ressursbasert motivasjon og litt personligheter. I tilegg mener jeg disse ordene (dominans og rang) i seg selv er litt fjollete å bruke. Det er svært konkrete ord, med definisjoner skapt av og for mennesker. Det passer ikke egentlig for dyr, men det er vel de ordene som er mest nærliggende å bruke. Problemet (og det er her fordommene skapes) er at mange dessverre har en tendens til å overføre menneskelige hensyn og motivasjon til hunden når de snakker om dominans (og rang) og lederskap - og ender med en bisarr form for diktatorisk terrorlederskap. Ja, du har helt sikkert en lederhund, en som fører an kanskje i de fleste situasjoner. Men det er ikke dermed sagt at denne er spesielt dominant overfor størsteparten av resten av gruppa. Det er ikke nødvendigvis noen bastant sammenheng der, mellom lederskap og dominans heller. Dominans er i veldig stor grad (men altså ikke bare) seksuelt motivert, for eksempel. Sex har ingenting å gjøre med hvem som går fremst på tur. Det er altså heller ikke mulig å alltid sette likhetstegn mellom lederskap og dominans. Dette er ikke noe som er opplest og vedtatt på en enkel måte på veldig kort tid, og jeg ser jo at jeg har trøbbel med å forklare hva jeg mener på en kort og enkel måte. Men, det er jo verdt et forsøk. Er vi klokere nå? PS. Det er viktig for meg å poengtere at vi her snakker om dominans mellom hunder - og ikke mellom hund og menneske. Det er noe helt annet.

Nemlig! Det er bare EN Labbetuss! Og så er det hunderasen da ..og den hunderasen har en helsikes pels!

Hva skjedde forøvrig med å kjenne sin hund? Gjøre det som funker for den enkelte? Igjen forsøker man (mange) å lage universalregler og superfixer som om "hund" er en helt homogen gruppe individer der alle fungerer på nøyaktig samme viset. Dette er kjempedumt, all den tid hund på alle måter er levende, tenkende og følende individer som kanskje er like forskjellige som oss mennesker. Funker det å ikke bry seg? Bra! Funker det best å dulle og dille litt? Bra! Det ene er ikke mer riktig enn det andre, og så lenge det funker og man holder seg innenfor visse grenser er det vel ett fett hvordan man håndterer skvetne bikkjer. Her var det mye dulling og dilling noen uker, en kort periode da Gaia var rundt halvåret eller noe slikt. Det gikk da fint for oss, og bikkja ser ut til å ha kommet rimelig greit ut av det nesten et år seinere. Skulle ikke være noe galt i det.

I steike da .. hva skjedde med å lese det som faktisk skrives? Du gjentar meg, vi sier jo det samme! Du linker til og med til samme artikkel som meg.. vi bare bruker litt forskjellige ord. Slutt nå, vi er i prinsippet enige, vi bare forstår ikke hverandre. (Her kunne jeg forsåvidt dratt linja om hvor vanskelig det er å kommunisere med kvinnfolk, men jeg droppa det.. eller ikke.) Hvor gikk du på skole da? UMB? nysgjerrig altså Og nei, jeg skjønte at "kjemping" ikke betydde slåssing. Jeg har bare problemer med å kalle det hundene gjør i denne forbindelsen for "kamp" på noen måte, fordi jeg oppfatter det til å bety (i denne sammenhengen) en kamp om plassering/rangering i gruppa. For å være motivert for en slik kamp, må man ha interesse for hvilken plass/rangering man har - det har jeg altså lært at hunden i utgangspunktet ikke har. Plassering/rang mellom individer ja, men ikke i forhold til gruppen som helhet slik jeg forsto deg i starten her. Men her må du selvfølgelig arrestere meg om jeg misforsto (2ne - fikk du med deg det??). Akkurat nå? En. Tidligere? På et tidspunkt 4 - 3 tisper og en kar. Og så skole og sånt da.. masse fine bøker i bokhylla. Duger det?

"Noen uker" er vel det mest presise svaret jeg kan gi på begge spørsmålene tror jeg.. Hvor lang tid det tar, vil nok være litt avhengig av hvor "inngrodd" denne vanen er, tenker jeg. Men jeg ville forventet å merke resultatet etter ei ukes tid i alle fall. Men det er vanskelig å si ...

For oss virker det å være en løsning ja. Det er ikke dermed sagt at det er en universalfix, men jeg hadde villet prøve det ut om jeg var deg. Tanken er enkel - å varsle er ingen vits, for ingen bryr seg. Men gi det mer enn et par dager da.

Og neste gang du gjør noe slikt (forutsatt reell frykt hos hunden), setter du deg først inn i konseptet passiv hjelpesløshet og farene/fallgruvene rundt denne formen for trening. Det gikk kanskje greit denne gangen, men det er ikke sikkert det gjør det neste gang. Jeg bare nevner det, det er godt ment

Dette handler mye sannsynlig om varsling. Om du gjør et helt spetakkel ut av det når bikkja varsler, risikerer du å forsterke dette (du "bekrefter" på en måte at det er noe å si fra om). Gaia gjør også dette (boffer og snøfter), og i en tid nå har vi prøvd å gjøre absolutt ingenting ut av det (med mindre hun går over i voldsom bjeffing og gauling). Overser henne fullstendig og fjerner oss hvis mulig. Tanken er at det å varsle ikke skal gi henne noen form for effekt eller tilbakemelding, og at det da etter hvert skal bli uinteressant. Så langt aner vi en liten bedring, men det er vel tidlig å kalle det suksess. Dessuten, bikkja er 16 mnd, mye av den tøysete atferden disse søtingene holder på med i den alderen, forsvinner nesten av seg selv.

2ne, nå maser du. Men la meg kaste mer på bålet. Bare bruken av ordet "å kjempe" - selv i gåseøyne - i denne sammenhengen, forteller meg at vedkommende ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her. Bikkja gir fullstendig blanke beng i hvilket nummer vi vil gi den i rekka. Det er ingenting å kjempe for. Den gjør det som lønner seg, det som betaler seg best. Vi forklarer det som dominans og rang, men det jeg forsøker å si, er altså det de fleste av oss nå (heldigvis) ser på som relativt åpenbart. Snøfrost - du understreker det åpenbare. Okei, jeg kan jo prøve igjen. Forholde meg til det TS skriver en gang til. ___________________________________________________________________________ Hva tror vi? Vel, jeg tror nok (eller, jeg er rimelig sikker) på at ting utvikler seg med tiden i slike hundeflokker (grupper!), og at dominans-/rangforholdene endrer seg med tiden og med situasjoner. Men å si at en hund har "kjempet" seg "oppover" i det siste, vitner om en litt laber forståelse av dette. Ja, dominansforholdene mellom tispa og de andre individene i gruppa endrer seg, og dette kan godt skje i forbindelse med løpetid. Men det er en dynamisk og tilnærmet flat men samtidig flerdimensjonal struktur på dette. Ingen "kjemper" seg "oppover" i rang i ei gruppe. Dominansforholdene eksisterer kun mellom to og to individer, dvs en hund kan være dominant overfor en annen som igjen kan være dominant overfor den første - som kanskje også er subdominant overfor en fjerde men dominant overfor den femte. Det er jæskla forvirrende, og derfor er vi så heldig å ha flinke mennesker som leser fine bøker og forsker på dette, så vi kan lære oss å forstå det.

Så antok jeg at vi her snakket om det som de aller, aller fleste andre gjør. Dere får arrestere meg da "Kjemping" ble blant annet nevnt. Men, Assumption is the mother of all fuckups, var det en som påsto.

HELT sikker kan du vel være den dagen du har gjort en solid runde seriøs forskning på temaet, og ikke kun basert meningene dine på egne, ofte forutinntatte holdninger til hunden(e). De som har gjort en slik runde arbeid, er stort sett enige om at rang- og dominansbegrepene slik de for det meste blir brukt, er litt feilaktige. Ikke fullstendig, men nok til at det er grunn til å påpeke at nei, ikke heller i din flokk med huskyer er der en strengt definert "rangstige" som noen har motivasjon til å "klatre" i. Dominans- og rangforhold er der, men dette er dynamisk og endrer seg sannsynligvis til enhver tid. Det er nok noe av det du opplever. Har du en velfungerende gruppe hunder, vil du kunne oppleve at disse tingene endrer seg etter som interne og eksterne forhold og påvirkninger endrer seg. De lever i en gruppe av notoriske opportunister som drar stor nytte av velfungerende dominansforhold. Fungerer det godt, er det også åpent for endringer. Det er kun gjennom å være svært tilpasningsdyktige individer, at man kan fungere godt i en slik flokk. Denne artikkelen sier vel det meste. Kort og enkelt; rang er tøys, slik det som oftest fremstilles. Der er ingen klar og fastsatt "stige" det "kjempes" om, men dominansforholdene er individuelle og kan endre seg fra situasjon til situasjon og fra tid til annen. Det er sannsynligvis også dette du opplever, at ting endrer seg litt etter hvert som de blir eldre, noen kommer til og andre faller fra, og ting endrer seg i forhold til løpetider og andre "begivenheter". Enda enklere; Ikke tenk så mye på det. Fungerer hundene som de skal, så fungerer slike ting bra. Vær en god leder, og ikke bekymre deg for dette rangtøyset.

Gjør du egentlig det, eller forlater du dyrene uten tilsyn i ny og ne? Misforstå meg rett, du fremstår jo utvilsomt som en av de som kanskje bryr seg mest, men det er noe med det.. ja, jeg mener vi kan heller ha grisedyrt kjøtt i butikkene og færre sauebønder, enn å bedrive regelrett dyremishandling som det av og til må kunne kalles når dyrene dør i hopetall på beitet. Igjen, antallet sau og lam som stryker med i utmark er langt over hundre tusen - hvert år. Det skulle ikke være nødvendig.