jlkm

Her var det mye moro, ja. Vi får prøve å bidra litt herfra også Ja, vi liker å pynte oss i skogen; Dusjing, en ordentlig skjeeebne! Det går greit vel, å forestille seg hva som foregikk de siste 25 sekundene før dette bildet ble tatt? Lek med søster. Kan se litt voldsomt ut ja.. Denne er vel mest bare søt

Den knurringa og ristinga var høyst sannsynlig lek. Vi har ei her som har gjort det fra omtrent dag 1 (hun er nå 9 mnd og gjør det ennå om hun får tak i ei tøyfille og er i rette humør). INGENTING å bekymre seg over! At bikkja biter må du bare venne deg til - i alle fall de neste par månedene bør gå før du begynner å bekymre deg Om han øser seg sånn opp at han ser ut til å miste "kontrollen" litt og gjør overslagshandlinger feks kan det være at han trenger litt hjelp til å roe seg. Det er fort gjort for en valp å rett og slett fyre seg selv så mye opp at det går over alle støvelskaft. Her kan det være til fordel å holde han litt fast. Ikke voldsomt, eller spesielt hardt, bare hjelp han til å roe seg ned. Sett deg på gulvet, ta valpen mellom beina med ryggen til deg, prøv å få han til å sitte, og hold foran på brystet - stryk og klapp gjerne litt der. Ikke la han vri seg unna, men slipp først når han er heeelt rolig og labber unna pent og pyntelig. Og hva du enn gjør - husk at du skal utgjøre en solid, forutsigbar og stor trygghet for valpen. Det er svært vanskelig å oppnå dette fullt ut om du blir for voldsom med ham. Om han ikke reagerer på AU, kan det tenkes han vil reagere på et lite hyl. Valpene hyler/piper i leken seg i mellom, slik lærer de bitehemming. Om du setter i et høyfrekvent hyl når han biter, kan det hende han skjønner tegninga (men ingen garanti!). Dog, vær tålmodig, slikt kan ta tid. Ellers er det som anebanana sier, plenty tråder på forumet om veldig mange slike valpeting. Det du skal merke deg, er at det aller, aller meste en valp finner på å gjøre, om det er aldri så merkelig, er klinkende normalt og forståelig Et VELDIG lurt poeng jeg nesten er litt flau over å ikke ha kommet på å nevne sjøl

Uff, jeg vet ikke om jeg ville fortsatt på et kurs med en instruktør som har såpass dårlige antenner...? Merker at når jeg leste første innlegget her så begynte jeg å lure på om en slik situasjon er der jeg faktisk ville gått til fysisk og relativt voldelig angrep på den instruktøren - uansett kjønn. Absolutt INGEN får gjøre slikt med min hund, og IHVERTFALL ikke en instruktør man burde forvente et minimum av kunnskap og eleganse fra. Jeg hadde vurdert anmeldelse, men det er nå meg - det er kanskje litt i overkant. Pengene tilbake er et minimum, samt en lengre prat med både instruktøren og dennes sjef. Kurset og skolen hadde jeg neppe noensinne gått tilbake til med mindre de greide å mobilisere vanvittige mengder anger, ydmykhet og svært troverdige løfter om omskolering av den instruktøren. Men Vimsan - du må gjøre det som føles best for deg. Om det føles riktig å gå tilbake og jobbe videre med disse, så må du jo gjøre det.

Hver mann sin høne, var det vel en som sa? Så også, hver mann sin hund, når det kommer til slike ting ihvertfall.. Vi "sliter" med noe liknende. Har vært på et par treff der der er mennesker som har et helt manisk forhold til pelsstell (det virker som de prøver å alltid ha utstillingsklare bikkjer). Dette er en ganske pelskrevende rase, så det må ligge vanvittig mye arbeid bak. Vi kommer sjeldent på slike treff med utstillingsklar bikkje, og det er en del ting vi gjør veldig annerledes enn "alle de andre". Men gjett da, jeg er levende overbevist om at vi har den bikkja som er aller gladest, og har det aller best, på disse treffene! Nei, be dem kysse seg bak, hev deg over dem, og kjør din greie. Så lenge bikkja har det fint og er glad og fornøyd MÅ den ikke være 110% flokefri i pelsen til enhver tid. Så! Ang lydigheten så er det vel mye det samme. Funker det for dere og dere og hunden, og hunden ikke er til åpenbar fare eller til bry for andre eller dere selv - gi fullstendig blanke.

Må slenge meg på koret om lange turer og slikt jeg. Vi opplevde litt av det samme med siste valpen her - vi begynte å gå litt for langt hjemmefra, og vips; det ble tryggere å bæsje inne. Enkelte av disse søte små synes det er tryggest å bæsje (man setter seg gjerne litt utsatt til vettu) hjemme eller nær hjemme, eller på et sted der man føler seg trygg og komfortabel kan du si. Du får ta det som et kompliment, hun føler seg i alle fall trygg nok til å bæsje hjemme :rolleyes2: Om jeg forstår det riktig, snakker vi her om en valp på 10 uker? De trenger å bruke tid til å utforske verden, og utvider sin "komfortsone" gjerne gradvis - noen saktere enn andre. Her må man se an valpen, og prøve å forstå at om man er på en litt ukjent plass kan det faktisk være litt ekkelt å skulle sette seg ned for å skite. Det beste med dette er at jeg mener det er helt klinkende normalt og ganske forståelig. Ta tiden til hjelp, og ikke forvent at vesla skal skite annet enn rundt hjemme inntil videre. La henne få styre dette selv, det er det beste Hun overlever sikkert (men, Pan har et poeng. Man skal passe seg litt her..) en tretimers rusletur om hun får ligge i vogna mesteparten av turen, men ikke forvent at hun skal gå på do slik på et totalt fremmed og ukjent, kanskje litt skummelt sted med nye lyder, nye lukter, nye inntrykk. Husk de er kjempeflinke til å skjule sine følelser ofte, spesielt de litt negative, så selv om hunden virker aldri så glad og fornøyd er det overhodet ingen garanti for at den føler seg trygg nok til å sette seg i hockey.. PS Husk å ta dere god tid til å utforske verden - også hjemme og innenfor 10 - 50 - 100 - 150 (gradvis, se) meter hjemmefra! PS2 Som sagt, det løser seg. I alle fall for oss. Lille piraja er nå 9 måneder og i Juli satte hun seg ned og la en kabel midt mellom noen tusen turister, et orkester og et vaktskifte med skrik og skrål på meget eksklusiv brostein utafor slottet i Stockholm. Tilsynelatende helt uanstrengt

Der er mange veier til rom i forbindelse med hundehold, absolutt. Men mange av disse er brolagt med fallgruver som tildels kan være livsfarlige å ramle nedi. Det er alltid greit å prøve å styre unna disse mest risikable veiene og velge de tryggeste - også selv om de tryggeste kanskje innebærer at man må bruke litt mer tid på veien. Og jo, selv om det kun er et fåtall (heldigvis) som nakker hundene sine i tide og utide, så er disse alene grunn nok i massevis til å jobbe aktivt for at det ikke skal bli flere av disse. Den artikkelen har potensiale til å avle slike, derfor bør den fjernes eller skrives grundig om.

Njæ. Det får bli opp til NCK å bytte ut den artikkelen med det de mener er bedre. Det ser jo ut til at fornuften vil seire til slutt her.. Dessverre er det her blitt en debatt som er til tider fryktelig polarisert, nesten til det idiotiske. Jeg er en av disse som oppfattes å mene at man aldri skal "ta" i hunden sin. Det er feil. Jeg mener faktisk at det er svært vanskelig å ha et godt hundehold uten en viss porsjon fysisk innsats og bruk av tvang. Det er faktisk helt umulig å følge lover og regler uten å bruke tvang. Vi har båndtvangen, sant? Skal vi dra den så langt, får vi ta med det faktum at vi er nødt til å ha bikkja i bånd her og der. Det er også tvang, fysisk sådan. Vi må se nyansene. Det jeg mener er galt, er å med overlegg gå inn for å påføre hunden et visst ubehag eller smerte med det for øye å "lære" den noe. Det er for det første ulovlig, og for det andre er det i de aller, aller fleste tilfeller og nesten utelukkende fullstendig unødvendig. Det er så heller ikke noe problem å lese den aktuelle artikkelen dit at man skal gå inn for smerte. Ta et tak i nakkeskinnet og rist den kan vanskelig tolkes annerledes. Gjør man ikke dette, risikerer man altså at hunden tar over "lederskapet", og dette er skumle greier må vite! Det ender nesten garantert med avlivning! Ja, det står faktisk det.. Du må gjerne korrigere hunden din, men gjør det på en positiv og konstruktiv måte. Vold og aggresjon avler vold og aggresjon. Vi skal selvfølgelig passe oss for å utelukkende forbinde "korrigering" med vold, slag og spark, men samtidig skal vi også passe oss for å forbinde alternativet med den absolutt rake motsetningen. Og samarbeid fremfor konkurranse! Artikkelen oppfordrer og maner til konkurranse om "lederskapet" hos den ferske hundeeier. I henhold til hva man idag lærer om disse tingene, blir dette helt, fullstendig bortkastet og en helt unødvendig ting å kjøre inn i hodet på de uerfarne. Så er vi kanskje egentlig litt enige. Men det er som jeg nevnte over her, alle former for "trening" som idag er i bruk, har potensiale til å ødelegge hunder - gitt de riktige forutsetninger og tilstrekkelig vranglære. Det er veldig dumt å skulle fare rundt med "en metode, en løsning for alle", dette foregår i alle "leire". Vi er forskjellige, hundene er forskjellige, noen er mer krevende enn andre, absolutt. Men jeg holder absolutt fast på mitt - det er i utgangspunktet alltid helt unødvendig å riste en 8 uker gammel valp i nakkeskinnet for å lære den hvem som er sjefen! Jo, sjansen for at den tar fysisk og psykisk skade av å bli påført ubehag og smerte av den som er ment å skulle være "lederen", er faktisk veldig stor. Ingen garantier selvfølgelig her heller, men muligheten er så absolutt til stede. Dette forutsatt at vi med "fysisk korrigering" snakker om de tiltakene man gjør for å "sette den på plass" ved hjelp av kliping, risting, slag, og overdrevent voldsom holding (som et helt konkret råd fra en oppdretter ifm valpebiting: Bli forbannet, bøy deg ned og legg den lille djevelen over på ryggen og "skrik" "NEI".) altså ting som har til hensikt å gjøre vondt eller å være fysisk ubehagelig for valpen. Misforstå meg rett, vi drev rotrening på en valp her i huset som gikk fullstendig av hengslene og ble veldig destruktiv - mye motor med turbo og ingen avknapp, en ganske vanlig valp egentlig. En periode hadde hun ikke evnen til å roe seg ned på egen hånd. Hun måtte holdes. Vi satte oss på gulvet, tok henne i fanget og holdt henne fast - mildt, men bestemt. Ingen behov for å gjøre henne vondt der altså, eller å kjefte og smelle, men hun trengte hjelp til å få ned pulsen. Med fysisk tvang. Jeg hadde gjort det med mine egne barn også om det var nødvendig. Men å ty til aggresjon og vold for å få roet henne ned? Aldri i livet. Totalt unødvendig og potensielt veldig skadelig. Mange sliter, kanskje nettopp fordi de prøver altfor hardt etter å ha blitt advart om hvor vanvittig farlig dette er.. Det er klart man får dårlig selvtillit, når man blir truet med slikt! Se det for deg, du er helt ny i dette, og har lest et sted (på en raseklubbs hjemmesider) at om du ikke passer godt på lederskapet ditt og rister valpen godt og viser hvem som er sjefen er du nesten garantert en umulig hund som må avlives! Ser du ikke at dette har potensiale til å skape svært uheldige situasjoner for veldig mange? Denne artikkelen kommer svært høyt når en søker på nett, på temaer som feks valpens utvikling. Man kan enkelt få en stressa og usikker hund om man prøver altfor hardt - uansett "metode". Mange prøver kanskje mange forskjellige metoder og går gjennom et helt register av forskjellige "tiltak" for å få bukt med et eller annet - uten særlig tålmodighet og stadig på jakt etter den enkleste løsninga. Jeg tror det ligger mer der, at det er så fordømt mye forskjellig og så mye skremselspropaganda at folk blir litt stressa sjøl og overfører det til hunden. Slapp av sier jeg, se det an og lær din egen hund å kjenne. Ikke gå rundt og vær redd for "lederskapet" ditt, men vær stødig, trygg, forutsigbar, konsekvent og positivt innstilt, så bør det aller meste gå bra

Godtfolk, Jeg har forsøkt å poengtere dette på NCK-forumet, og ser det er greit å ta det her også. Dette bør ikke være en diskusjon om enkelte, konkrete treningsmetoder, personer, klubber, grupper, eller noe slikt. Det bør være en diskusjon om den helt konkrete artikkelen, og hvorvidt den bør stå som et slags "sannhetsdokument" til nye og kanskje uerfarne valpeeiere. Enhver treningsmetode eller -filosofi, fra klikker og shaping til pigghalsbånd og strøm, har potensiale til å ødelegge en hund mer enn å glede den, gitt de riktige forutsetningene og tilstrekkelig vranglære hos hundeeieren. Det vi trenger å få gjort her, er å få bukt med en del gamle og inngrodde misforståelser om dominans og lederskap, og dette merkelige behovet for å ty til fysisk ubehag (vold, om dere vil) i veldig mange situasjoner der dette er fullstendig unødvendig. Jeg kan virkelig ikke finne vitenskapelig belegg for at det riktige er å ty til aversiver for å få bukt med ressurs- og matforsvar hos en valp. For det er det artikkelen forteller oss, at man må riste valpen om den prøver å forsvare maten sin - og at om man ikke gjør dette vil man nesten garantert ende med å måtte avlive kjæledyret sitt etter at den har "tatt over lederskapet" i heimen. Dette er fullt mulig å lese i denne artikkelen, og jeg kan garantere at mange gjør det - og handler deretter. At man da til slutt oppfordrer til et harmonisk og godt hundehold med positivitet og gjensidig forståelse er bare en voldsom selvmotsigelse. Det er veldig lite harmoni over nakkeskinnristing. Hva skal man tro da, vil en fersk og uerfaren valpeeier kunne være rustet til å gi valpen sin en god og trygg og ikke minst positiv og riktig tilværelse etter å ha lest den artikkelen? Jeg tror ikke det..

Jeg merker at jeg lurer på om jeg kommer til å labbe til et menneske for første gang i mitt liv om noe slikt skulle skje meg og min hund..

Utvilsomt ulovlig ja. Som med strøm og de fleste typer bjeffehalsbånd..

Dempende signaler og hundens språk generelt. Mye misforståelser ute og går..

Spennende skrift du bruker Gratulerer, du har en valp som er i ferd med å bli en unghund med krut i balla. Vi snakker sannsynligvis om fysisk kjønnsmodning, og det er overhodet ikke noe å være redd for. Gjør alt som før, men med mye ekstra tålmodighet. Og styr for guds skyld unna artikkelen på norsk collie klubbs nettsider om "valpens utvikling". Makan til samling tullball og vranglære har jeg ikke sett på lenge.

Men muligheten er altså til stede, og muligheten for at man ikke nødvendigvis vet dette på forhånd er også til stede. Grunn nok til å unngå strøm, spør du meg. Er det noen som har ment det da? Bortsett fra de som endte opp med dagens lovverk? Jeg mener, bruk av strøm til denne typen trening har vært svært utbredt litt for lenge. Det ble sannsynligvis for vanskelig å unngå. Men det betyr ikke at vi ikke skal jobbe videre med det, prøve å komme videre, vi vet bedre idag. En handling som forårsaker eller har til hensikt å forårsake smerte - det er vold. Vold er forbudt. Ja, det er faktisk så enkelt. Bare for å ha det sagt; bikkjene er noen jævler til å skjule frykt, smerte, usikkerhet, og istedenfor la det komme til uttrykk i helt andre ting - hvis noe i det hele tatt. Så at du ikke ser noe med det blotte øye på tverten, er overhodet ingen garanti for at du ser "rett". Det betyr selvfølgelig ikke at jeg mener absolutt alle hunder garantert tar skade av strømming på et eller annet vis, tvert imot, men det forandrer ikke på det faktum at det per definisjon er å betrakte som en overlagt voldshandling, er ulovlig og i de aller, aller fleste tilfeller fullstendig unødvendig - OG det har et fryktelig stort ødeleggelsespotensiale. Spennende påstand, hva er det som er så forskjellig i nervesystemet? Hvor har du det fra? Det står noe annet i mine bøker, se. Om de er feil, vil jeg gjerne vite det. Å, vent.. "neppe" skriver du. Du har egentlig ikke peiling altså? Vel, alle pattedyr (virveldyr om du vil inkludere fisken) har så og si nøyaktig det samme nevrologiske oppsettet. De føler høyst sannsynlig smerte på akkurat samme vis og nøyaktig like sterkt som oss, men de har i beste fall en litt annen livsmotivasjon og "livsfilosofi" enn oss. De er ikke alltid like pysete som oss, men det betyr altså overhodet ikke at de ikke føler smerten like godt som oss.

Som sagt, ikke hundre prosent sikker. Men du har meg, og praktiserer jo selve poenget mitt - bruk fantasien. Kjenn din hund. Ingen sier det er lett alltid, men det er det eneste riktige..OGSÅ i forb med uønsket biljaktatferd. Det MÅ ikke ta lengre tid, men det kan godt gjøre det. Men da får man den tiden ta de nødvendige forholdsregler.

Jeg er ikke hundre prosent sikker, men jeg tror jeg leser en slags innrømmelse av å ha brukt strøm i treninga her? For gjeterhunder? Du burde spørre deg selv et par spørsmål. Vil du ha en hund som "hører på deg" fordi den er redd for å få støt, eller vil du ha en hund som helhjertet går inn for å jobbe for deg fordi du er en dyktig leder som belønner bra? Med glede, trygghet og sikkerhet - helt uten bruk av vold og terror? Det er faktisk mulig, også med hunder som "blokkerer" alt annet. Vi har en sånn selv, enten du tror det eller ei. Det er nok neppe verdens verste tilfelle, men prinsippet er det samme. Man får bruke fantasien, kunnskapene og hunden selv, så går det seg som oftest til. Belønn med det hunden liker aller best, også gjeting om dette er hensiktsmessig og gjennomførbart. Fullt mulig, men ikke om viljen ikke er til stede.

Det er vel knekkende likegyldig hvilke hunder jeg har erfaring med. Det vil ikke under noen omstendighet endre på det faktum at slik bruk av strøm er ulovlig. Dette generelle forbudet er blitt til gjennom en svært viktig prosess basert på forskning, vitenskap, erfaringer og kunnskap. Det kom til et generelt forbud for en grunn, og ikke for moro skyld. Hvorfor det er vanskelig å godta kan jeg ikke fatte og begripe. Jeg er ingen atferdsterapeut, og jeg innrømmer lett at jeg ikke kan absolutt alt om dette og vil således vegre meg litt for å prøve å servere TS en universalløsning med garantier. Men jeg kan og vet nok til å med god samvittighet kunne påstå at veldig mye av det som foreslås som løsninger her er både ulovlig og unødvendig. Kindereggmetoden er nevnt, og den kan være et veldig godt utgangspunkt for å finne en løsning på slikt. Det er en utbredt metode, og den fungerer generelt svært bra - helt uten det samme skadepotensialet bruk av strøm alltid vil ha. Her er en grei beskrivelse: http://clickerdog.blogg.no/1272818316_kinderegg_metoden.html I tillegg til kindereggmetoden, vil det kunne være til stor hjelp å gå litt inn på hundens bakgrunn. Alder og diverse. Hvordan foregår en typisk "biljaktepisode", helt fra starten? Hva skjer? Har TS noen teori om hvorfor dette skjer? For å si det sånn, om en hund finner stor glede i å jakte på/leke med biler, og får gjøre det, kan man raskt være inne på et selvforsterkende problem. Bunner det i slikt, kan det utvilsomt trenes bort, for eksempel med kindereggmetoden. Om det bunner i andre ting, frykt eller usikkerhet, kan saken bli litt annerledes. Eller om det handler om gjeting som bare har gått helt over styr, det kan også tenkes. Hvem vet? Vi har ikke mye informasjon om dette, det skulle være interessant å høre litt mer fra TS om hvordan disse episodene faktisk foregår - i detalj.

Selvfølgelig, men det er noe du må fortelle TS. Det er henne som har satt standarden med har ikke mulighet å trene med biler timesvis for dag. "Har ikke tid" er ikke en god nok unnskyldning for å utsette bikkja for et strømhalsbånd. Vi definerer begrepet "vold" som en handling som forårsaker eller har til hensikt å forårsake ubehag, smerte eller krenkelse. Vold mot dyr er forbudt. Det er faktisk så enkelt. Sterke metoder ja, men også ulovlige og ikke minst unødvendige. Misforstå meg rett, jeg hadde selvfølgelig også forsøkt å gjøre noe med det, men da altså uten å gjøre meg til kriminell. Om du får en med autorisasjon for sauerenhetstrening til å gjøre bikkja di "bilrein" bør vedkommende anmeldes, straffes og fratas sin autorisasjon. Om det nå virkelig var slik, at utgangspunktet er enten strøm eller påkjørsel, så ville jeg holdt med deg og vært hjertens enig. Men det er altså ikke det, der finnes alternativer som hverken er ulovlige eller voldelige - man kan faktisk gjøre dette riktig, med bakgrunn i faktisk viten om hvordan hunden fungerer. Uvettig og ukvalifisert bruk av strøm kan under de rette forutsetninger ha potensiale til å forårsake langt større problemer enn ei bikkje som jager biler. Om man derimot går for ei mer positiv tilnærming og ofrer litt tid på kjæledyret sitt, kan jeg så og si garantere at man i de aller, aller fleste tilfeller ikke behøver å bruke strøm for å fikse et slikt problem. Det er tydeligvis på sin plass med en påminnelse her; All bruk av strøm i hundetrening er forbudt! Og med "all bruk" mener man "all bruk". Det inkluderer dressurhalsbånd, og det inkluderer bjeffehalsbånd basert på strømstøt. (De fleste typer automatiske bjeffehalsbånd vil være forbudt ifm voldsforbudet, men det er forsåvidt en annen sak). Det finnes dog ett enkelt, helt spesifikt unntak, men biljaktproblemer sorterer ikke under dette unntaket overhodet. Om det går an å søke om dispensasjon her vet jeg ikke, men jeg håper det i såfall er en så hinsides vanskelig prosess at ingen gidder det. Og jeg beklager om jeg virker surkete her altså, men dette er noe som opptar meg. Og vær glad for det, for vi "redder" stadig hunder fra å bli regelrett mishandla og ødelagt pga uvettig bruk av slikt "dressur"utstyr. Et par helt konkrete spørsmål til TS - hvor gammel er denne pelsdotten din, og hvordan jobber du med innkalling? For å være helt konkret; Strøm er ikke aktuelt. Skikkelig trening virker (foreløpig) ikke å være aktuelt. Å alltid ha bikkja i bånd er slitsomt og leit, det vet da jeg også. Hva med å la noen andre ta seg av dette for deg? Det finnes folk rundt omkring som sitter på svært verdifulle kunnskaper om slikt, hvordan man kan ta seg av det. Vi har atferdsterapeuter rundt om i landet med vitenskapelig utdannelse på høyt nivå, disse vil (nesten garantert) kunne hjelpe deg med dette helt uten å måtte utsette bikkja for hverken strøm eller annen smerte. Dét er mitt helt konkrete forslag til deg, med ditt utgangspunkt.

Vel, med tanke på at denne typen bruk av strøm vil være ulovlig så sitter du ærlig talt igjen med å bare måtte ha bikkja i bånd. Det er ingen krise, det heller.

My two cents; Jokking på mennesker og andre hunder er sjeldent "dominans". Det kan bunne i usikkerhet, stress, utrygghet, eller enkelt og greit komme som en overslagshandling i voldsom lek eller ved stor usikkerhet. Eller bare som en veldig dårlig gjennomtenkt måte å si hei på. Hunder gjør slikt, sånn er det bare. Det er altså ikke slik heller at man med noen enkelhet kan si "hunden rir, den er dominant". Eller noe annet, som "hunden rir, den er stressa". Jokking er en måte å uttrykke seg på, og det kan være store individforskjeller i hvordan man bruker denne uttrykksmåten. Her bør man være flink til å lese situasjonen og omgivelsene og ikke bare se på den ene handlingen isolert. Men "dominans" er det sjeldent - og det er aldri noen god unnskyldning for å rope og skrike til bikkja (brøle, ble det vel sagt).

Tja. Nå er det jo forskjell på hva som fungerer for den enkelte, men her i huset gadd vi ikke løpe ut med henne når "uhellet" først hadde skjedd. Vi tørka opp, lot som ingenting og satsa alt på å være frampå og komme henne i forkjøpet - og gjøre det til julaften og storfest hver gang hun gjorde noe ute. Det funka fint for oss

Som jeg sa - med forbehold. Om en remjer og skriker og lapper til alle hannhunder som kommer borti tispa under løpetid, risikerer man faktisk å lære den til å være aggressiv mot hannhunder. Selvfølgelig er det ingen garanti, men det er en risiko. Jeg har sett dette skje ved flere tilfeller. Og selvfølgelig skal man ikke la dem holde på som dem vil heller, det er jo ikke det jeg sier. Bare at man skal være litt bevisst på hvordan man gjør dette. Forøvrig virker det som Stella har rimelig kål på hva hun driver med

What (s)he said. Stort mer er det egentlig ikke å si om den saken Men helt generelt; valpen tøyer ikke grenser, den lærer. Valpen gjør ikke opprør, den lærer. Både du og valpen har sannsynligvis veldig mye å lære, og du vil få problemer om du har planer om å agere hundemamma, for det er du ikke og det kan du ikke være under noen omstendighet. Vær snill og grei, overse og leit fram alt du eier og har av tålmodighet - og litt til. Gi det et par-tre måneder til så skal du se du sannsynligvis har en hund som både tisser ute og har slutta å bite på alt den ser

Men selvfølgelig. Hver og en er ansvarlig for å ha kontroll på sin hund. Men jeg håper du er bevisst på hva du gjør, og at du blant annet risikerer å lære Stella å være ufyselig mot hannhunder. Det skulle ikke være nødvendig. (Nå med sterke forbehold, jeg vet jo ikke nøyaktig hva du faktisk foretar deg med disse innpåslitne gutta).

Korrigere? Skal du oppdra bikkja, eller skal du forlange at eieren gjør jobben bedre selv? Jeg hadde satsa på det siste. Hunder som kjeftes og smelles på av gud og hvermann får sannsynligvis mere negativt enn positivt ut av det, og man risikerer å gi den flere problemer enn løsninger. 1. Fjern hunden fra ungen. Der er sikkert et halsbånd eller noe. Lei bikkja bort til eieren, og be eieren se til ******* å holde bikkja vekk fra ungen. Her er det bare å lekse opp, mennesket forstår menneskespråket. Hunden gjør ikke det. Hundeeieren har ansvaret for sin hund, og sin hunds handlinger. Gjør dennes hund noe med deg som du ikke liker har du både rett og plikt til å si fra. Men ikke til å straffe bikkja. 2. Se over. Bytt ut ungen med bilen. 3. Bryt inn, skill hundene. Fysisk ja, men ikke voldelig. Forøvrig samme prosedyre som over. 4. Trenger jeg gjenta meg selv? Legg til erstatningskrav for klær og utlegg til legebehandling.