jlkm

Buskap, ikke budskap. Buskapen, ikke budskapet.

Forøvrig irriterer det meg at trådtittelen snakker om "budskapet" ....

Nei, "hvem som helst" kan ikke rakke ned på sauebøndene. Men, om jeg mener sauebønder generelt tar for lite ansvar for dyrene sine er jeg i min fulle rett. Du trenger overhodet ikke ta det personlig. For alt jeg vet har du folk med dine dyr hele året ute. Sauer er både hardføre og lite egnet til å gå i utmark uten tilsyn. De mangler god predatoratferd/fluktatferd, og de er svært utsatt for angrep fordi de er avlet bort fra å ville gå i store flokker. De samler seg i små grupper som er mye enklere for rovdyra å forsyne seg av (alt for at de skal kunne beite mer spredt og sånn sett få utnytta beitet bedre). Men ja, også hardføre som de fleste andre pattedyr. De legger seg ikke ned for dø pga et brukket bein. Da hadde svært få overlevd, om de skulle være lite sytete som oss mennesker. Dette er bare naturlig, og forventet. Det som kanskje forundrer meg her, er holdningene. "vi hadde ikke noen nytta av en sau med brukket bein". Vel, i lov om dyrevelferd er det klinkende klart - dyr har egenverdi utover den nytteverdien de har for mennesker. Det skulle ikke være nødvendig å lovbestemme slikt, men det ble det altså. Om en sau brek(k)er et bein skulle man ikke kunne avlive den fordi den "ikke har noen nytte lengre". Her har nok husdyrholderne et stykke å gå, ennå. ..sier kanskje litt da, om nødvendigheten av å stenge dem inne i et fjøs mesteparten av året?

Jeg tror det kreves i alle fall generell studiekompetanse (evt realkompetanse) for å komme inn på SEVU-kursene på UMB. Forøvrig skriver de at Søkere med bakgrunn f.eks. innen pedagogikk, helsefag, sosialfag, medisin, veterinærmedisin, biologi eller psykologi vil bli prioritert. Praktisk erfaring i hunde-/dyrehold er en fordel. Ref UMB.no

Hehe, joda. Såså, jeg betviler ikke at du kan ett og annet om sau, det var bare litt spennende å se noen antyde at sauen greide seg fint på utmarksbeite uten tilsyn.

Såvidt jeg vet må man studere mer enn halv tid (50 % eller 15 studiepoeng i semesteret eller noe i den duren) for å få støtte. Så det kan jo hende. I tillegg mener jeg å ha hørt at NAV støtter noen av disse som tar kursene på Ås i alle fall. Men ta nå dette med ei klype salt. Det sikreste der er nok å ta en ringerunde og spørre, både hos Lånekassen og evt NAV.

Sist jeg sjekka, strøk det med helt oppunder hundre tusen sau og lam årlig på utmarksbeite i Norge - utenom de som blir tatt av rovvilt (drøye 30 000). Hvert år slippes det løs omtrent 2 millioner ulldotter i skogen, og dette tilnærmet uten tilsyn. Hvordan du i alle dager kan komme fram til at det er meget sjeldent sau dør av "slike ting" som sykdom, skulle være veldig interessant å vite. Men du er kanskje ikke sauebonde, du heller?

Nei, man gjør jo selvfølgelig det som passer en best. Jeg er ikke i tvil overhodet om at NODATs opplegg er bra, og at du helt sikkert kan utrette mye godt med din hund uansett utdannelse. Slike opplegg er nesten utelukkende positive. Hund = Helse!

Tar du introduksjonskurset og "hoved"kurset mener jeg det gir 15 studiepoeng.

Her skulle vært et valg ja, for alternativet "bruker kun bur i bilen og på utstilling" - og ikke som "treningsmetode".

Ser Antrozoologisenteret (AZS) er nevnt her allerede, men det er litt tynt - så jeg tillater meg å utfylle litt; På AZS kan man ta kurs i Dyreassistert Terapi (DAT) i samarbeid med UMB, som på sitt felt er den eneste formelle (dvs studiepoenggivende) utdannelsen i Norge - og jeg vil (selvfølgelig) også si den beste. På AZS får man jobbe med noen av landets aller fremste på dette fagfeltet, og i tett samarbeid med et svært oppegående vitenskapelig miljø på UMB. Det faglige nivået er svært høyt, men allikevel ikke så høyt at det vil være vanskelig å "henge med" for de aller fleste. De som holder til på senteret der er veldig flinke og greie folk som er veldig enkle å forholde seg til, miljøet er generelt veldig godt (nei, jeg er ikke ett hundre prosent habil her). Foreløpig har de prosjekter med praktisk DAT på mange forskjellige områder (ikke bare typisk besøkshunder på eldrehjem) og institusjoner, så her skal være gode muligheter for å hente både kunnskap og inspirasjon til å gjøre akkurat det man ønsker å gjøre med seg og sin hund Men det er klart, bor man i en avsidesliggende fjord på vestlandet (eller noe sånt?) og ikke er villig til å betale for kvaliteten på Ås (SEVU-kursene er dyre, men veldig gode), kan nok helt sikkert NODAT sine kurs i Trondheim eller Bergen være et helt kurant alternativ.

Dette virker da litt tynt på meg. Dessuten utelot du noe vesentlig; Hvis det ikke følger noe annet av avtalen, skal tingen b) g) osv.. Her gis det såvidt jeg kan skjønne rom for at man inngår en konkret avtale mellom selger og kjøper. Hva som kan eller ikke kan stå i denne er ikke spesifisert, men det åpnes helt klart for at disse bokstavene kan fravikes om en avtale sier noe annet. En annen ting er om forbrukerkjøpsloven gjelder i det hele tatt, helt eller delvis. For mitt vedkommende kjøpte vi valp av en oppdretter som typisk leverer kull hvert femte år eller noe i den duren. Å ta i bruk forbrukerkjøpsloven slik da virker også litt tynt på meg. Men, sett at forbrukerkjøpsloven gjelder, har jeg fortsatt litt problemer med å se hvordan bokstav b er relevant ved inngåelse av en slik avtale. Det har ikke noe med holdbarhet eller andre egenskaper å gjøre, det har med hvor våken forbrukeren er når avtalen inngås. Signerer man avtaler i blinde kan man i prinsippet takke seg sjøl når man oppdager at den inneholder vilkår man ikke liker. Tja. Tredjeparts interesse er i dette tilfellet svært overfladisk, og utelukkende basert på en årlig innbetaling av en ubetydelig sum. Jeg kan være enig i at å stille dette som vilkår ved kjøp er snedig, men ser ingen grunn til å kalle det ulovlig eller ikke juridisk bindende om det er avtalt mellom partene. Igjen, hvis ikke noe annet følger av avtalen altså. Kjøper står helt fritt til å droppe kjøpet om vilkårene i avtalen oppleves urimelige. Jeg er på veldig mange måter enig, men dette er uvesentlig. Poenget er at oppdretter fint kan stille slike vilkår i en kjøpsavtale. Om en nå tar kjøpsloven i bruk, gjør §3 at man omtrent kan stille hva som helst som vilkår i en avtale, og det vil være bindende. En avtale er en avtale. Hva som er vettugt å ha i en slik avtale, er noe helt annet Men ja, det er forskjell på en avtale (gjennom vilkår i en evt kjøpskontrakt) og anbefalinger man gir valpekjøperen. RED: Denne er forørvig ganske fin; Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere. (fra Christian Femtis Norske Love av 15. april 1687 - og ja, den antas å være gjeldende også 325 år senere ) mer her.

..og hva i Forbrukerkjøpsloven er det som gjør et krav om forsikring eller røntging ugunstig, eller dårligere/mer ugunstig enn hva som følger av forbrukerkjøpsloven? Ang kastrering er vi nok enige. Men såvidt jeg skjønte TS var det her ikke kun snakk om kastrering, men generelt om denne typen krav i kjøpsavtaler hos oppdrettere. Kastrering funker ikke, da det i utgangspunktet vil være ulovlig. I motsetning til mer "fornuftige" ting som røntging og forsikring og liknende. Ang forsikring så er det for meg ikke verdt å la være, fordi jeg ikke har råd til å ta risikoen. Det er ikke verre enn det, vi er alle forskjellige. Jeg har allerede hatt god nytte av forsikringen på tispa vi har i hus nå. Men jeg ser jo poenget ditt, selvfølgelig. Det kan godt defineres som gambling, og det er langt fra sannsynlig at flesteparten av oss vil komme seirende ut av det veddemålet. Så får det være opp til hver enkelt om de vil være med på det eller ikke. Om en oppdretter setter det som et vilkår i en kjøpsavtale at bikkja må forsikres, er det jo opp til kjøperen om han eller hun vil gå med på det. Signeres avtalen, er den gyldig og må følges.

En avtale er en avtale, og den skal følges. Det er ikke bare å trekke seg fra en slik avtale sånn uten videre fordi man "brått" finner vilkårene urimelige eller upassende for seg. Såfremt det ikke er stilt krav eller vilkår i avtalen som strider mot norsk lov, vil den helt klart være bindende så lenge partene var enige om avtalen da den ble signert. Om kastrering er et rimelig vilkår eller ikke, er jo noe annet. Men har du signert på en avtale som sier at du skal forsikre og røntge bikkja di innen en viss tid feks, bør oppdretter kunne hente tilbake bikkja om du bryter avtalen - hvis dette er spesifisert i avtalen. Jeg er helt enig i at en slik avtale ikke nødvendigvis er en god avtale, men poenget her må være at en avtale er en avtale. Den kan settes til side av en domstol eller forbrukerombudet, men det skal nok en del til så lenge vilkårene i avtalen ikke kan regnes som urimelige etter norsk lov. En oppdretter kan i prinsippet sette (nesten) hva som helst som krav og vilkår i en kjøpskontrakt. Så snart den er signert av begge parter er den gyldig og partene må regnes som enige om vilkårene. Enkelt og greit - en avtale er en avtale. Så skulle man heller være bevisst på hvilke avtaler man faktisk inngår.

Ingen dum eller usannsynlig drøm det. Fullt oppnåelig. Men da bør du slutte å se opp til CM.

Et enkelt gjerde trenger ikke være spesielt dyrt for deg. Så er det slik at terskelen for å åpne en port og labbe over eiendommen er mye større enn om der ikke var noen port. Men denne er jo også morsom - oversett den til norsk for de gamles skyld.

Ok, det er bedre, men jeg er fortsatt forundret. Det du skriver, impliserer på mange måter at vi bare skal la "alle andre" seile sin egen sjø så lenge vi ordner greit for oss sjøl. Det skurrer i mine ører. Eller misforstår jeg igjen? Altså, det at vi her på vår kant av kloden tillater oss et groteskt sløseri mens omtrent en milliard mennesker sulter i andre deler av verden, er ikke en skandale? RED Forøvrig er ikke kommunisme det eneste alternativet til dagens økonomiske system - noe jeg tror du antyder. Det er en vanlig misforståelse. Vi kan helt fint kombinere det beste fra plan- og markedsøkonomi til et system som gir et både økologisk og sosialt bærekraftig samfunn. Anbefaler deg å lese litt om ikke-vekst økonomien jeg linket til over, og grønn økonomi. Vårt samfunn, slik det fungerer i dag, er enkelt og greit ikke bærekraftig. Det kan ikke vare, vi kan ikke vokse ut i evigheten. RED2 Jeg kom på jeg så ei sånn "regle" en gang.. den er fin til å minne oss på at verden er mer globalisert og egentlig på mange måter mindre enn hva vi ofte tenker; Bilen din er svensk, vodkaen din er russisk, pizzaen er italiensk, kebaben er tyrkisk. Demokratiet er gresk og kaffen din er fra Brasil. Filmen er amerikansk, teen er tamil, skjorta di er indisk, elektronikken er kinesisk - tallene dine er arabisk og bokstavene latinsk. Men å dele på maten din, det vil du ikke? Ta deg sammen nå!

Tuller du nå, eller mener du dette seriøst? Jeg satser på at du mener det i alle fall litt seriøst, og tar meg i å lure litt på hvem av oss som fornekter virkeligheten. Ja, selvfølgelig er jorda som den er, og naturressursene er ikke jevnt fordelt over det hele. Men, i dagens globaliserte samfunn der vi får mat i butikkhyllene fra absolutt hele verden er det noe i nærheten av sjokkerende å se noen mene (om jeg ikke misforstår) at man kan "takke seg selv" om man har vært så dum å bosette seg i et underutviklet land som ikke har lært eller har ressursene til å nytte naturen rundt seg på en effektiv måte - samtidig som vi på vår kant av kloden henter store mengder av deres naturressurser til oss, kun for å kaste store deler av det igjen. Du har helt rett i at det ligger politikk i det. I tillegg til griskhet, arroganse og egoisme - eller kapitalisme, om du vil. Vi har en lang historie og tradisjon for å utnytte andre deler av verdens ressurser til vår egen fordel uten at det nødvendigvis kommer avsenderen til gode. Visste du forresten at Norges selvforsyningsgrad ligger rundt 40%? Norsk matproduksjon er langt unna å levere de mengdene som kreves for norske forbrukere. Resten importeres, fra andre deler av verden. Men for all del, ressursene er skjevt fordelt og ferdig med det, da skal vi i utgangspunktet klare oss på potet, melk, gulrot og litt sau? Eller hvordan er det egentlig du tenker? Et par "fun facts" til for den interesserte; Matsvinnet i rike og fattige land er på omtrent samme nivå. Forskjellene ligger i hvem som kaster maten, og hvorfor. Der det i rike land er forbrukerne selv som kaster mesteparten, er dette nærmest en utenkelighet for forbrukerne i fattigere land. Der er det mer ting som lite effektiv transport, og dårlige forhold ved lagring som gjør at maten må kastes. I vestlige land varierer matsvinnet noe fra land til land, men mellom en tredjedel og halvparten av all mat som produseres og importeres, ender opp som avfall. Blant verstingene finner vi (selvfølgelig) USA. 10 % av de rike landenes utslipp av klimagasser, kommer fra produksjon av mat som blir kastet. Det finnes omkring 1 milliard feilernærte mennesker i verden. De omkring 40 millioner tonn mat som hvert år vrakes av amerikanske husholdninger, matbutikker og restauranter, er nok til å mette samtlige. Mellom 20 og 40 prosent av all frukt og grønnsaker i Storbritannia kastes allerede før de når ut i butikkene. I hovedsak skyldes dette strenge krav til kosmetisk standard. Kangerlussuaq, du må nesten forklare meg hvordan du har tenkt at dette skal fungere, om du virkelig mener vi bare skal "klare oss sjøl" i våre respektive deler av verden og droppe helt å handle med mat. Vi hadde ikke greid oss lenge, om vi nå skulle slutte å importere mat. Eller tror du noen dyrker ris og kaffe i Norge? (Sorry om det er et tåpelig spørsmål.. men jeg lurer faktisk.) RED: Apropos fattigere deler av verden. Man snakker stadig om å øke/effektivisere matproduksjonen (kunstgjødsel, pesticider, slike ting) for å "mette verden", men mye tyder på at dette skulle være helt unødvendig. Større kunnskap til folket, begrense matsvinnet, en litt jevnere fordeling av ressursene og økt kunnskap om økologisk jordbruk til enkelte deler av verden vil i teorien kunne bidra til at "ingen" sulter lenger. Men, det vil også fordre at vi legger om hele det økonomiske systemet. Slik samfunnet er skrudd sammen idag, forutsetter vår velstand at noen "holdes nede" til enhver tid. Vi kan ikke ha det sånn. Det er på tide å legge fra oss ønsket om evig vekst, og det er på tide å gå fra "mer" til "nok" i vår del av verden. Men det er vel litt off topic, strengt tatt.

Her er en fin figur fra Østfoldforskning; Merk nå at det her er snakk om nyttbart matavfall, altså det som kunne vært spist, slik jeg oppfatter det. Den artikkelen er litt snedig satt opp ser jeg, her er første del. Anbefaler forøvrig det FBI-programmet det linkes til. Det er ikke lite mat her i verden ser dere, det er bare vanvittig skjevt fordelt. En skandale er det, en global sådan.

Jeg føler det blir grandiost underkommunisert at det er den private forbrukeren som står for størstedelan av matkastinga. 80%, om jeg ikke husker helt feil. Skal sjekke det nærmere.. synes bare at rett skal være rett. Det er lett å peke på matbutikker og si at DE kaster mye mat de! ..og så går det også vanvittige mengder mat i private søppeldunker.

Som Vims sier - luktesans er en fin ting. Kroppen din er faktisk såpass glupt skrudd sammen at du har gode mekanismer for å fange opp dårlig mat. Til en viss grad, ihvertfall, men tilstrekkelig til at man nesten utelukkende kan si at om du ikke reagerer spesielt på lukta kan du stort sett spise det. Ellers gjelder selvfølgelig vanlige hygieneregler. Her i huset går ingenting i søpla uten å ha vært lukta og evt smakt grundig på.

Hm, selve ordet, "søppeldykking", har jeg ikke hørt før. Men, det er kun gamle, inngrodde og tøysete holdninger som har stoppet meg fra å være deltids friganer. All statistikk (og erfaringer) tilsier at du bør kunne finne mye godsaker i søpla til butikkene, MEN de skal ha en ting; de blir stadig flinkere til å unngå matkasting, disse matkjedene. Jeg har selv jobbet i matbutikk for ei tid tilbake, og jeg ble imponert over hvor stort fokus det var på å holde svinnet på et minimum, i alle fall i den kjeden. Visste du at de private forbrukerne står for omtrent 80% av alt matavfallet her til lands? Du skal se det er i søppelkassa til naboen du vil finne mest

To ting; Katter MÅ ikke nødvendigvis være ute, eller inne. Det er forskjell på katter, og de som mener "alle innekatter lider" har ikke kontakt med virkeligheten. Vi har ei lita ei her på ca 8 mnd som får skjelven omtrent bare ved synet av ytterdøra. Det henger selvfølgelig sammen med opplevelser tidlig i livet (ho hadde en litt trang start på livet kan vi si), men poenget er at hun nå ser ut til å ha det aldeles ypperlig som innekatt - inkludert noen turer ut på verandaen på riktig gode dager, men ikke lenger. Noen må gjerne komme hit og observere dyret, og fortelle meg at hun mangler noe eller har det spesielt dårlig - eller dårligere enn de fleste for den saks skyld. Uansett, kjenn din katt og kjenn din hund. Dette evige styret med å lage kategoriske "regler" som gjelder for alle katter eller alle hunder uten unntak er bare dumt. Forøvrig, hadde jeg bodd i dette borettslaget hadde jeg foreslått for styret at alle katteeierne (og de mer positivt innstilte barneforeldre og gjerne hundeeiere) med (u)jevne mellomrom tok seg en liten rydderunde i sandkassene. Det er ingen voldsom jobb, og et minimum av samarbeid bør man kunne kreve av folk når man velger å bo såpass tett oppå hverandre. Jeg hadde nok også satsa på å holde bikkja unna sandkassene.

Rotrening er nok et veldig hett tips her Og ikke bruk den linken Rusken ga deg lengre opp. Vanvittig mye tøys innpå der. Dette er ikke "atferdsproblemer" eller "trassalder", men du har en ung hund som det skjer store ting med for tiden. Kroppen er i endring og hormonene fosser, det er 110% normalt. Vi har omtrent akkurat samme "problemene" som deg, kanskje ikke like alvorlig men ser de samme tendensene, og det er ikke annet å gjøre enn å smøre seg med tålmodighet og jobbe målrettet videre - og pass deg litt for å endre drastisk på hvordan du jobber. Det kan skape mer forvirring og frustrasjon enn glede. Bare jobb mer og tydeligere, så skal du se det kommer til å gå seg til. Et halvt års tid nå, kanskje litt mer, så har du en fantastisk hund som altså ikke har blitt noen diktator fordi du ikke passa godt nok på rangen din i denne perioden

Tvil kan ta liv. Vi prøver oss da, vi også.