jlkm

Så heldig for deg. Og nå kan du forsøke å forestille deg hvor mange som ser hvordan meksikanern håndterer "livsfarlige rødsonehunder", og tror de kan/skal/bør/må behandle sin ellers helt normale hund på samme viset. Det er ei i ytterste konsekvens livsfarlig oppskrift. Ikke alle er like våkne som deg, og ikke alle greier å skille snørret fra barten. DET må vi ta hensyn til, når vi skal velge hvilke programmer som bør sendes på TV. For hundenes skyld. Nøkkelpersoner? Hvem? Amerikanske kjendiser? Et par troverdige eksempler hadde vært kjekt her. Forøvrig synes jeg ikke den artikkelen tilførte denne "evige" debatten noe særlig nytt. Vi har lest alt det der før, uten å komme noen særlig vei. Mitt evige mantra tilbakevender; Millans mest troverdige kritikere er blant verdens fremste, og høyt utdannede fagfolk innenfor fag som etologi, biologi og veterinærfag. Store og anerkjente organisasjoner og hele fagmiljøer har samlet gått ut og advart folk mot å se på den mannens TV-programmer og ikke minst å prøve å bruke enkelte av metodene hans. Og hvem er det de er uenige med? En akk så karismatisk, men allikevel selvlært sjarlatan og en skare av tilfeldige TV-seere! Jeg faller mer og mer over på "la dem bare styre. De er en utdøende rase uansett". I mellomtiden blir relativt uskyldige dyr utsatt for fysisk og mental vold på daglig basis. En herlig tanke. RED: På denne siden finnes nok et par skikkelige godbiter til dere som etterlyser gode, saklige argumenter og faglig holdbare forklaringer på hva som er galt med mange av Millans teknikker. Om dere virkelig er interessert, så tenker jeg det aller meste står der.

Neida, det ble vel litt flåsete det jeg skrev. Men det er litt alvor i det også. Vi har en lei tendens til å reagere på slike i utgangspunktet helt naturlige og ofte forståelige atferder hos bikkja.. og ha som utgangspunkt at det er et problem som må løses. Jeg liker å snu litt på det, og velger å se på slike ting som (ofte viktige) signaler fra bikkja. En ting er at denne BC'n kanskje er en lille smule understimulert (det vet vi ikke, det kan forsåvidt være stikk motsatt), men også kan det hende at selve trappegåinga er litt stressende (det kan være veldig mange grunner til det). Poenget er uansett at bikkja velger å drive med noe som kan oppleves som ubehagelig for eieren. Hadde jeg vært TS hadde jeg starta med å legge fra meg problemorienteringa, og først og fremst vært glad for at jeg har en gjeterhund som fungerer som den skal (hunden har jo gjeterlyst!). Så hadde jeg tenkt meg grundig om, og sett om det var noe moro vi kunne gjøre ut av denne trappegjetinga. Ja, jeg mener det, og det er fint mulig om man bruker fantasien, å ta tak i slike ting og jobbe videre på det - det handler om å utnytte bikkjas interesser, motivasjon og potensiale. Det må være greit å la bikkja initialisere en ny og spennende aktivitet, det kan komme mye moro og veldig givende ting ut av det, for både deg og bikkja! Tro meg På den andre siden - om dere har flyttet nylig og kanskje bikkja lever et litt annerledes og muligens mindre aktivt liv? Så ville jeg vurdert å finne på noe for å stimulere voffen litt (det finnes veldig, veldig mange morsomme måter å gjøre dette på for en gjeterhund). Om det bare er noe tullball bikkja har funnet på ut av det blå og du mener det BARE er irriterende og ikke vil gjøre noe annet med det, hadde jeg øvd på å gå fot i trappa. Hver eneste gang i en periode, så vil det nok komme litt av seg selv etter hvert..

Hva er problemet, egentlig? Dette høres jo riktig så morsomt ut. Har du vurdert å snu litt på flisa? Ikke se på det som et problem, se heller etter hvilket potensiale dette har og hva for noe gøy du kan få ut av det. Sist jeg sjekka var BC å regne som gjeterhund. Da er det vel ikke direkte sjokkerende at den faktisk finner på å gjete litt her og der?

Man skulle huske på at hørselen til disse dyrene er veldig, veldig mye bedre enn vår, ihvertfall..

Ah, takk for det. Skal se til å oppdatere meg Det med energikostnader er spennendes. Men kunstgjødsel er det slutt på snart uansett, når vi ikke finner mer fosfor...

Her tror jeg du roter? Eller har det skjedd noe nylig? Såvidt meg bekjent kan man fortsatt binde kyra på bås også i økologisk drift. Men det gjelder vel kanskje bare de minste besetningene? (Skulle gjerne hatt klarhet i dette, og evt hvor stor andel av de økologiske besetningene som sorterer under dispensasjonen fra kravet om løsdrift? Dette er det garantert noen på instituttet ditt som har full oversikt over ) Forøvrig alltid spennende å se folk fra Institutt for husdyrfag på UMB med et positivt syn på økologisk landbruk. Det står ikke akkurat høyt i kurs der borte etter hva jeg har erfart ..

Vel, det er ikke slik idag at økologisk = bedre dyrevelferd alltid. For gris og høns ja, men ikke for kyr - for eksempel. Her har vi absolutt en jobb å gjøre, men det betyr ikke at man ikke skal satse på økologisk overhodet. Økologisk matproduksjon handler om veldig mye mer enn bare dyrevelferd se

Det er noe som blir helt galt med denne diskusjonen, når selve prinsippet og utgangspunktet er feil. Det er ikke nødvendigvis noen matmangel å snakke om i verden idag, totalt sett. Vi produserer nok mat til alle, kanskje til og med mer enn nok. Men maten og ressursene er så groteskt og til de grader skjevt fordelt, at mange mennesker sulter. Å bruke dyremishandling og lite bærekraftig utnyttelse (utarming) av naturen som argument for å "mette verden" blir bare dumt når her egentlig er mat og ressurser nok. Et par "fun facts" fra en artikkel i Framtiden i våre henders magasin Folkevett fra omtrent et år tilbake; Bare i Norge blir det kastet samlet rundt 500 000 tonn mat hvert år til en verdi av 10 000 000 000 kroner. Private forbrukere står for omtrent 80 % av dette. Kanskje overraskende er matsvinnet i rike og fattige land på omtrent samme nivå. Forskjellene ligger i hvem som kaster maten, og hvorfor. Der det i rike land er forbrukerne selv som kaster mesteparten, er dette nærmest en utenkelighet for forbrukerne i fattigere land. Der er det mer ting som lite effektiv transport, og dårlige forhold ved lagring som gjør at maten må kastes. I vestlige land varierer matsvinnet noe fra land til land, men mellom en tredjedel og halvparten av all mat som produseres og importeres, ender opp som avfall. Blant verstingene finner vi (selvfølgelig) USA. 10 % av de rike landenes utslipp av klimagasser, kommer fra produksjon av mat som blir kastet. Det finnes omkring 1 milliard feilernærte mennesker i verden. De omkring 40 millioner tonn mat som hvert år vrakes av amerikanske husholdninger, matbutikker og restauranter, er nok til å mette samtlige. Mellom 20 og 40 prosent av all frukt og grønnsaker i Storbritannia kastes allerede før de når ut i butikkene. I hovedsak skyldes dette strenge krav til kosmetisk standard. Internasjonal matproduksjon, karakterisert ved et ufattelig enormt svinn, må definitivt være overmoden for solide justeringer og omprioriteringer. Kan vi løse problemet med mat som kastes eller blir borte underveis fra produsent til forbruker, kan vi kanskje også løse enorme utfordringer knyttet til sult, feilernæring, klima og ressursbruk. En ting til som er spennende i forhold til dette med økologisk jordbruk, er at FN i en rapport konkluderte med at økologisk jordbruk kan bidra til å øke matsikkerheten i Afrika. Noe av forskningen som ligger til grunn for dette, indikerer faktisk at økologisk landbruk har potensial til å produsere nok mat globalt per capita til å forsørge verdens befolkning, uten at arealet til matproduksjon øker. Men, skal dette fungere, må svært mange av oss gjøre en viss innsats på det å legge om kosten en smule. Vi spiser blant annet fjøsfisk, som fôres med fisk - for å bli fisk. Et sånt vanvittig sløseri finnes det nesten ikke maken til, det nærmeste må vel være å bruke voldsomme landområder på å produsere dyrefôr så vi får kjøtt på tallerkenen. Forøvrig vil jeg anbefale Jonathan Safran Foers bok Å spise dyr i tillegg til Den hemmelige kokken av Mats-Eric Nilsson. Skal man lese en eller to bøker om dagens mat og matproduksjon og effektene av hvordan vi har valgt å gjøre det i vårt moderne samfunn, kan disse to være svært underholdende. Vær dog obs på faren for å ende opp som vegetarianer med egen økologisk kjøkkenhage. Om jeg spiser kylling og egg? Absolutt, men aller helst kun de økologiske og fra gårder jeg kjenner godt. Og nei, jeg mener helt oppriktig at det ikke er særlig egoistisk av meg.

De signalene den hunden på videoen sendte ut, skulle ikke være nødvendig for en trygg, selvsikker og godt behandlet hund å måtte dra fram i forhold til sin egen eier. Vi kan si det slik, at hunder forstår ikke rett og galt slik vi gjør. Det de derimot er veldig dyktige på, er å lære seg å lese mennesker, og å ty til det språket de har til rådighet for å komme lengst mulig på best mulig måte. Når vi tror hunden "forstår" at den har gjort noe "galt", er det kun fordi den har lært at handling = konsekvens eller eiers atferd = en eller annen konsekvens. Er hunden riktig "heldig", har den kun lært at ved eiers atferd av sånn eller slik art, kan det komme til å skje nesten hva som helst, man er uforutsigbar og i enkelte tilfeller har eier en tendens til å bli voldelig, enten psykisk eller fysisk (worst case..). Når en hund må dempe slik, og ikke vil se fyren i øynene overhodet, er den høyst sannsynlig svært ukomfortabel og utrygg på situasjonen, og det i seg selv er ikke en situasjon en ansvarsfull og bevisst hundeeier bør presse sin hund opp i. Menneskeliggjøring er vel greit det i grunnen, under den forutsetning at det har rot i virkeligheten. På enkelte måter er ikke mennesket og hunden så fordømt ulike se

Uff. Den videoen er ikke morsom. Ikke for å være noen gledesdreper altså, men den bikkja har det virkelig ikke noe morsomt! Hunden er jo pisseredd! Ørene langflat bakover, øynene plirer og kniper, halen logrer stivt og unaturlig, og stakkaren gjør sitt beste for ikke å se fyren i øynene (gjelder forsåvidt den andre bikkja også). Demping all the way, og når han på slutten løfter leppa sånn, er vi over fra demping til trusler. Bare se hvordan han roer seg så snart fyren drar seg litt unna. Øynene åpner seg litt, og leppa faller på plass. Nei, dette er IKKE morsomt! Sjansen for at disse hundene får tilfeldig grisebank er stor, og det skremmer meg at folk synes dette er "søtt".

Går disse togene dit du skal såpass ofte at det går an å gå av på halvveien og ta neste tog? Så får dere jo en luftetur. Bare en tanke.. Ellers hadde jeg kanskje prøvd å gjøre det så valpen sov mesteparten av turen. For Gaia er tog = sove. Når vi setter oss finner hun seg plass under setet og der forsvinner hun til vi er framme (nå har vi ikke tatt tog mer enn en times tid ennå da men jeg tror ganske sikkert hun kunne sovet 5-6 timer på tog.. ) Men hun er 11 mnd nå da. Om jeg husker rett var det ikke riktig så enkelt i den alderen. Forslaget til ida er ikke dumt.

Det er jo det jeg sier, dem er ikke nødvendigvis "trassige", men jo - det handler om testosteron. Og dette trenger overhodet ikke å komme like tydelig fram hos alle. Noen er verre enn andre, og det er en av de tingene som gjør dette litt vanskelig. At du er "uenig" er litt spennende. På hvilket grunnlag da? Du har gjort forsøk på dette da regner jeg med, eller er det (unnskyld om jeg er spydig nå) bare litt vanskelig å godta å lære noe nytt? Sorry, men dette med halv fysisk kjønnsmodning og forbigående økte testosteronnivåer hos både hanner og tisper rundt denne alderen er vanskelig å komme unna, du kan være så uenig du bare vil. Livet til en 16 uker gammel valp kan være vanskelig av mange forskjellige grunner - dette med halv fysisk kjønnsmodning kan være en av dem. Jeg sier ikke at det er fasiten på alle "problemer" som måtte dukke opp, ei heller at det skal være noen unnskyldning eller sovepute for å la bikkja styre rundt som den selv vil, men at det kan være verdt å ha i bakhodet når ting virker å være litt ekstra vanskelig enkelte ganger. Så som det TS beskriver, virker på meg (på tynt grunnlag selvfølgelig) som ganske enkelt et tilfelle av en valp som får merke hormonene litt ekstra og blir ekstra tøysete i perioder. Det er ikke annet å gjøre med det enn å jobbe målretta og tålmodig, og ikke få hetta når det ikke går så greit - for det kommer til å gå seg til!

Tja. Har man en viss kål på hva som skjer inni hunden, mener jeg man har litt bedre forutsetninger for å håndtere hunden på best mulig vis. Et godt samarbeid bør også bygge på forståelse, herunder også en viss respekt for at ting faktisk er vanskeligere for hunden i enkelte perioder. Det betyr selvfølgelig ikke at man skal tillate "alt" på grunn av ditt og datt av hormoner og forskjellige faser, men derimot at man kan være i stand til å takle disse tingene bedre. Det handler om basiskunnskaper og velfylte verktøykasser EDIT - må legge til; Den "fasen" valpen går gjennom rundt 16 ukers alder blir gjerne (feilaktig) også kalt "dominansfasen" og noen ganger trassalder. Da er den trassig, sta og "klatrer på rangstigen". Er du riktig heldig vil du her bli anbefalt å "ta" hunden ekstra hardt - oftest fysisk - for å sikre din plass som leder, ellers ender det nesten garantert med avlivning senere om du ikke gjør en god jobb i denne perioden (ja, jeg har lest det!). Det står i utallige hundebøker som samtlige skulle vært brent for lenge siden, og det blir lært av utallige oppdrettere som mener å ha kunnskaper om slikt. Dette er hva veldig mange "jobber" etter, og det handler på sett og vis også om hva som skjer "inni" hunden, bare på et fryktelig feilaktig grunnlag. Tanken med å nevne kjønnsmodninga er å avlive noen myter, og å forklare hvorfor enkelte hunder kan oppleves ekstra vanskelige i en periode rundt den alderen. Det handler altså ikke om trass, dominans, aggresjon eller rangstige, men derimot noe skremmende enkelt og banalt; de er i ei rivende utvikling, og er forvirra som bare rakkern (noen mer enn andre selvfølgelig) på grunn av hormoner og ræl og viktige endringer i kropp og psyke. Verre er det ikke. Det betyr, som sagt, overhodet ikke at man skal godta hva som helst, bare at man må jobbe litt annerledes og ha litt større tålmodighet en periode heller enn å bli sint og utålmodig og fundere på atferdsterapeuter og i verste fall avlivning på grunn av svært misforstått "aggresjon" og dårlig oppførsel.

En valp på 16 uker som får raptuser og biter veterinærer? Høres for meg ut som en hund som fungerer 100% som den skal Jeg kjenner ikke BB veldig godt, men sånn helt generelt er det i denne alderen de går gjennom halv fysisk kjønnsmodning (kanskje noe senere på en såpass stor rase?), og det er en tid da ting kan være litt ekstra vanskelig. Det renner mye testosteron gjennom årene på gutta i den alderen, og at en "enkel" ting som tannsjekk med fremmed veterinær kan være vanskelig nå er langt fra uvanlig eller spesielt foruroligende. Masse tålmodighet, is i magen og riktig trening er nok veien å gå. Lytt til Mene, og dropp (foreløpig) tanken på atferdsterapeut..

Dette er ingen enkel sak, men jeg har lyst til å smelle inn at man skal ikke glemme bilførerens ansvar nedfelt i lovene. Man skal til enhver tid kunne stoppe for enhver påregnelig hindring. For eksempel i et boligfelt betyr det både løse hunder og løse barn og rullende fotballer og rekende katter, i mine øyne. Langs landevei med høyere fartsgrenser får man vel lempe litt på hva som må regnes som påregnelig, men det er såpass mye som reker langs veiene at man skal sannelig få passe på litt for ikke å gjøre seg skyldig i å ha kjørt uforsvarlig etter forholdene (feks på ekstra svingete vei). Men dette sier jo kun noe om hvem som evt gjør noe "galt". Dessverre er det ikke alltid noen god sammenheng mellom dette og hvordan forsikringsselskaper håndterer slikt. Men til deg som mista bikkja til en råkjører i et boligfelt, der hadde ikke jeg gitt med så lett i alle fall. (Ikke at jeg mener du kan endre på noe nå, eller har gjort noe galt - det er bare for å ha et eksempel..) Når det gjelder påkjørsler i feks boligfelt og på lignende steder med 30- og 40-sone, mener jeg det er fett likegyldig om det er en hund, katt eller en unge på sykkel man kjører på. Her må slikt være å regne som påregnelige hindringer. Ellers, etter å ha skumma gjennom artikkelen på jusstorget, lurer jeg på en sak. Om jeg skulle kjøre over en løs hund som kom springende langs veien - eller tvers over veien for den saks skyld - ville det ikke falt meg inn å påstå at den hunden har "forvoldt skade" på min bil. Er det virkelig noen som mener det? Det er per def jeg som forvolder skade på bikkja i det tilfellet. Noe helt annet er det om bikkja (valpen, feks) hopper opp og drar skjerfet av ei gammel dame og fillerister det (ja, det skjedde oss, og vi erstatta skjerfet uten å stille spørsmål - selvfølgelig. Hun har en greie for skjerf, og vi har måttet lære oss å ta hensyn til det - vårt ansvar). Det er noe helt annet om jeg går langs en vei med 30-sone, kanskje med bikkja løs, og det kommer en bilfører i hundreågunnar og meier ned bikkja fordi jeg aldri rakk å kalle henne inn - noe jeg ellers ville rukket om han hadde kjørt forsvarlig.

Deeempiiing.. (sorry) Forøvrig kaller oppdrettern til Gaia seg "bestemor" Og ja, når pelsdotten sliter som verst innimellom her med å få oppdragelse på den j@&%a kattungen som bare aldri vil underkaste seg, hender det hun kommer bort til oss og setter seg ned, ser på oss og suuuuukker sitt tyngste sukk. Da er ikke veien lang til å dubbe a la "uff, nå må dere HJELPE meg, jeg får det jo ikke til!" Og 2 minutter senere er hun på'an igjen..

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/Fryktet-syk-hundemorder-var-ls---var-bare-rebuslp-6677916.html

Nei, det er selvfølgelig ikke enkelt. Og dessverre ingen åpenbar situasjon heller kanskje. Men hadde jeg vært deg hadde jeg latt det være verdt et forsøk. At hunden(e) ikke gås tur med eller har selskap kan med litt fantasi kvalifisere til brudd på flere paragrafer i lov om dyrevelferd. Hva Mat(!)-tilsynet prioriterer er jo en helt annen sak. Det har ingenting å gjøre med hva som er rett eller galt. Jeg hadde forsøkt. Det verste som skjer er at ting fortsetter som før, på en måte. Du kan varsle anonymt også.

http://www.mattilsynet.no/varsle

Uten å kommentere noe av det som er sagt her forøvrig, tenkte jeg bare å nevne to enkle ord i forbindelse med dette problemet; Sladretrening og kindereggmetode. Google it. Fungerer fint på hund vs katt, så hvorfor ikke hund vs hund? Ikke nødvendigvis istedenfor eller som en erstatning, men som et godt supplement til det som allerede gjøres. Med forbehold om at eierne av disse hundene i det hele tatt vet hvordan man pakker ei teskje leverpostei i kjeften på bikkja for å belønne den - til riktig tid. Klikker er heller ikke nødvendig for at det skal fungere.

Trening av RIOS med klikker Noe å servere disse dansegutta som mener det ikke er mulig? Jeg er faktisk helt sikker på at det omtrent ikke finnes hunder som er så "instinktsterke" at slikt ikke er mulig å lære dem. Vanskelig, absolutt. Krevene, åjada. Men umulig? Ikke med det riktige grunnlaget og viljen til stede. Tor Fløysvik bør forøvrig anmeldes. Det samme bør hvert eneste menneske som gjør slike løft i forbindelse med "trening" eller bruk av hund.

Her er forresten nok et ekstremtilfelle;

Nei, har jeg sagt det? Overhodet ikke. Jeg sier kun at de har taklet ressursforsvaret til denne hunden feil, sannsynligvis helt fra starten. Akkurat hva de har gjort er jo umulig å si, men det skulle være liten tvil om at de har gjort et eller annet feil. Nei, jeg har faktisk veldig lite erfaring med den rasen. Men det er irrelevant, JRT er ikke så radikalt forskjellige fra de fleste andre raser at det må lages egne regler for disse. Forskjellen er kanskje at dette må jobbes mer med hos enkelte, men ikke nødvendigvis annerledes. Men ja, jeg er helt enig - de vil bli sånn om de får lov. Dvs, hvis man ikke jobber med det og lar dem utvikle dette helt uhindret. Det er jo det jeg sier, de har dette i seg, og det må forebygges. Men for veldig mange hjelper det ikke å skulle lære dem å forholde seg til ressurser på en positiv måte ved å kun fjerne dem fra en høyt skattet ressurs som mat gjerne er - eller å fjerne ressursen fra dem. Det har potensiale til å forsterke ressursforsvaret. Det er det som er budskapet til sjarlatanen i videoen, er det ikke? Du må dominere, eie maten og true bikkja til underkastelse. Galt, galt og atter galt i mine øyne. Har du tenkt på hvor mange som ser slike programmer og overfører det til sin valp feks og begynner på samme viset? Der tanken selvfølgelig er god og man vil forebygge ("min hund skal ihvertfall ikke bli sånn, det er best jeg begynner med en gang med å ta fra den maten av og til så den skjønner hvem som er sjefen"), men på helt feil vis? Ser du ikke at slikt kan være med på å faktisk skape slike hunder som denne? Så sier jeg heller ikke at klikker er eneste måten å få bukt med slikt, faktisk har jeg vel ikke nevnt klikker i det hele tatt? Hvor kom det der fra, egentlig? Jeg forsøker kun å si at å drive å fjerne ressurser fra en hund slik det gjøres i videoen slik uten videre om og men sjeldent er en god løsning. Det har som sagt potensiale til å forsterke forsvaret, evt passivisere hunden. Begge deler skulle være uønsket. Poenget er; jobb aktivt med det fra dag 1, legg vekk dominansteoriene og tanken om at alt og alle skal "eies" ellers blir bikkja gal og aggressiv - og lær hunden å stole på deg, å stole på mennesker, og å stole på at en ressurs som mat ikke er noe man noensinne trenger å være redd for at det blir for lite av, eller at mennesker noen gang vil fjerne maten fra deg uten å gi noe igjen for det. Gjensidig tillit og forutsigbarhet - ikke et maktspill og en evig dominanskonkurranse. Vi har sjøl ei tispe i hus som veldig tidlig viste tendenser til å ville forsvare enkelte ekstra gode godbiter og noen litt spesielle leker. Hadde vi da begynt å skulle konkurrere med henne og bare ta ting fra henne for å lære henne at "vi bestemmer", ville vi kunnet forsterke dette forsvaret betraktelig. Vi kunne endt med en som JRTen i videoen. Inntrening av en bra slippkommando, og stadige tillitsøvelser har blitt løsninga. Helt uten klikker, og helt uten psykisk eller fysisk vold, slipper hun nå alt fra seg og lar oss styre ressursene og godene. Fordi hun stoler på oss, ikke fordi vi har truet henne til det. Men det er klart, å starte med slikt hos en JRT som er gått så langt som dette ville være tidkrevende. Å bygge opp tillit hos en slik hund vil ta svært lang tid. Men så får det selvfølgelig være opp til den enkelte - vil du ha en hund som stoler fullt og helt på deg, eller vil du ha en passiv zombie? Det finnes den enkle, kjappe og lettvinte måten - og det finnes den tidkrevende, arbeidskrevende måten. Sistnevnte vil kunne gi deg en hund som stoler på deg, en glad og trygg hund. Førstnevnte har potensiale til å skade bikkja ennå mer i verste fall, i beste fall får du en hund som har gitt opp, den har underkastet seg et terrorregime og er passivisert. Den kan fremstå som rolig og behersket, og det er vel og bra, men tilstanden er ikke positivt ladet for hunden. Potensialet for at dette blir en tikkende bombe er også stort. Ressursforsvaret er der like forbannet, det er bare kraftig undertrykt og kan komme til overflaten igjen når som helst om man er riktig uheldig. Ingen garanti altså, for noe som helst, men mange muligheter og opsjoner man helst vil unngå. For all del, fyren hverken slo eller sparket hunden, og hunden fikk ikke fysisk vondt noen steder (om en ser bort fra ubehaget det må være å bite i skosåler slik..) Men, jeg holder fast på at hunden ikke nødvendigvis føler seg veldig mye bedre etter denne behandlinga enn den gjorde før.

Tja.. ser det ut som en avslappet hund i senga der, eller på gulvet under kjøkkenbordet? Jeg ser en anspent, usikker og nølende hund som demper etter alle kunstens regler. Den tør jo knapt spise skikkelig, den skuler usikkert rundt seg og spiser svært nølende og forsiktig. I senga plirer den med øynene, slikker seg rundt munnen og unngår øyekontakt. Det er stor sannsynlighet for at dette for bikkja var en svært negativ og lite givende opplevelse. Det kom inn en fyr som prøvde å "eie" maten han (hun?) forsvarte etter beste evne - fordi han er redd noen skal ta den fra ham. OG SÅ ble sannelig maten tatt vekk uten videre om og men av en fremmedkar - sannsynligheten for at dette var nettopp det hunden forsvarte seg mot er stor. Da bør ikke løsninga være å bare gjøre det og så true ham vekk derfra, det bekrefter kun hundens redsler og i dette tilfellet sender det den over i hjelpeløshet. Men jo, den aggressive atferden førte til noe. Maten forsvant. Målet må være å fortelle bikkja at maten er en ressurs vi deler broderlig på - der vil alltid være nok, og ingen vil forsøke å ta den fra deg. Å faktisk bare nappe vekk maten blir helt feil måte å gjøre dette på. Det irriterte meg kanskje spesielt mye at han faktisk sendte skoen sin opp i fjeset på bikkja selv når den holdt seg på avstand. Totalt unødvendig, veldig aggressivt og lite positivt for hunden og dennes utrygghet. Og dette postkassegreiene, at bikkja "eier" brevsprekken og må trues vekk derfra? Skeeeeptisk.. RED: Forøvrig mener jeg det siste vi trenger er ennå en selvlært CM-klone med sine TSST-lyder og utstrakte kunnskapsmangel og dårlige evner i å "lese" hunder. Slik dominansbasert trening og "tydelig språk" fungerer nok for mange, og kan nok være vel og bra til sitt om man gjør det riktig og har litt flaks med den rette hunden - men fallgruvene og potensialet for feil og misforståelser er så mange og så store at dette er ikke noe man bør vise fram på TV slik som dette slik at gud og hvermansen kan prøve å kopiere det. For det er det som skjer.. og dessverre er slikt med å på å føre fram mange nye "rødsonehunder".

Nei, nei. Dette blir helt feil. Den hunden "trenes" ikke, den utsettes for psykisk voldtekt. Den passiviseres, og er akkurat like mye "rødsonehund" etterpå som den var før. Eneste forskjellen er at den er presset så hardt at den går over i passiv hjelpeløshet (såvidt jeg ser det, med forbehold om at klippinga ikke skjuler en annen virkelighet), en tilstand som potensielt kan være livsfarlig for både hund og eiere. Det denne bikkja fikk bekrefta for seg selv derimot, var at mennesker er akkurat så gærne, aggressive og uforutsigbare som han har vært vant til - og har lært seg å håndtere på "sitt" vis. Det denne bikkja hadde trengt å lære, er at det finnes ingen grunn til å forsvare ressurser slik. At mennesker ikke er ute etter å ta noe som helst fra den, at de ikke utgjør en trussel - at de er til å stole på. Man ser ut til å glemme at ressursforsvar er noe som disse dyrene har i seg fra naturens side, i varierende grad selvfølgelig, og det er noe som må forebygges. Glemmer man det fullstendig eller takler det helt feil, kan man ende opp slik. Dette skulle vært håndtert for lenge siden, og de folkene fortjener ikke å ha hund om dette virkelig er som det fremstår. (Igjen, med forbehold. For guds skyld, vi snakker om et TV-program. For alt vi vet er bikkja trent opp til å oppføre seg slik for å lage god TV og får belønning etterpå. Søkt, men mulig.) Jeg vet det ikke er like populært overalt, men jeg mener det burde finnes visse minstekrav til kunnskap hos hundeeiere. Ressursforsvar - hva det handler om, fallgruvene, og hvordan takle det - skulle stå langt opp på den lista.