Leaderboard

Som eier, bruker og oppdretter av arbeidende gjeterhunder - nei, det er ikke innafor. Da avler man ikke lengre for rasens beste, men for egen vinning. Man får fine familiehunder av også bruklinjer, og noen brukslinjer er 'mildere' enn andre. Man kan gjerne velge å ikke bruke hunden til det formålet den er avlet for, men da trenger den heller ikke bidra i avlen med mindre den har bevist at den også innehar nødvendige raseegenskaper.

Det er mange egenskaper ved siberian husky som gjør den egnet som familiehund - hos aktive folk som har tatt hensyn til alle sider ved denne rasen (jaktinstinkt, behov for mosjon). Jeg kjenner jeg blir kritisk når jeg leser om en en oppdretter som "underestimerer" hvor mye aktivisering en husky trenger. Vil ikke se bort fra at en hund med såpass lite aktivisering kan bli særdeles oppfinnsom (les: redesign av interiør etc). Og helt ærlig, å avle frem" sedate" huskyer... nei vet du, da finnes det mange andre raser man kan kjøpe. Da er det vel egentlig utseendet man går etter. Nesten alle hunder kan bli aktive turhunder. Med mindre det er snakk om ekspedisjoner. Og det finnes godt pelsede raser uten like mye jaktintinkt også. Feks lapphunder. De fungerer veldig fint på tur. Men er det siberian husky man ønsker seg, så kjøp fra folk som aktivt bruker hundene sine til det de er ment for - det er bare sånn man bevarer rasen med alle de egenskapene den har. Det er ingen motsetning mot det å kjøpe valp fra en hundekjører, og det at hunden skal kunne fungere som familiehund. Noen forsøker å få dette med at en må avle spesielt for å få frem familiehund som en sannhet, men det er da gjerne folk som har mange kull selv uten å kjøre aktivt. Det har kommet aktører innen rasen som har veldig mange kull, uten å egentlig bruke hundene så mye. Det ville jeg styrt unna.

En annen ting å tenke på er jo hvordan nedarvede egenskaper henger sammen, og når man tror at man avler vekk/frem en egenskap så kan man få mer/mindre av noe annet. Så en bedagelig basset utenom jakt vil kanskje ikke være den hunden den er om jaktegenskapene avles vekk... Tror forresten dette har vært et tema før også her på sonen, men usikker hvor/når.

Kommer an på i hvilken grad det er snakk om mener jeg. Pinschere i Norden f.eks er generelt mer avlet for «familievennlighet» enn enkelte andre land der det gjerne fortsatt avles noe mer med voktegenskaper i behold (selv om de selvsagt kan ha noe i behold, hvertfall vakt), blant mange andre raser. Å «familievennlige» litt raser handler ikke kun om hva man selv ønsker, men også av hensyn til hundene selv som skal leve tett på mange forskjellige mennesker etc.

Er det mange raser som ikke opprinnelig hadde en eller annen (brukshund-)oppgave? Er ikke de fleste raser som vi i dag tenker på som selskaps- eller familiehunder avlet "ned" fra en rase med en eller annen oppgave (jakt, vakt..)

Er det søk du tenker på da, som f.eks. Smeller og Nosework? Eller spor også? For Nosework likte jeg "Nosework : allt du behöver veta" av Helena Lindhe og Britt Nylund. Det finnes også to arbeidshefter til boka som kan kjøpes separat. For spor synes jeg "Gå spor" av Inger Handegård er en veldig fin nybegynnerbok. "Spårhunden och lukterna" av Tobias Gustavson er også en veldig god bok, og den er såpass grundig at jeg tenker alle kan ha nytte av den i hundetrening, uavhengig av om det er spesifikt nesearbeid man trener på.

Dette er jo en veldig aktuell problemstilling når det gjelder min rase, og jeg tenker at engelsk springer spaniel ville vært den perfekte match for et cavalier-prosjekt. Springeren er en frisk og trivelig hund, som ikke er helt ulik cavalieren i gemytt. Samtidig har vel springeren et ekstra gir, og det tror jeg også hadde vært positivt for cavalieren sånn at folk skjønner at de må aktiviseres mer. 99% av cavalierer jeg møter er tragisk overvektige, og det er nok fordi de er så utrolig enkle sjeler og helt fint kan leve sedate liv uten å ete opp veggene. Så å skru opp intensiteten et hakk eller tre tror jeg faktisk hadde ganget rasen, og forhåpentligvis skremt bort en del valpekjøpere som egentlig bare vil ha en svindyr sofapute.

Veldig enig i dette. Man kan ikke nødvendigvis plukke hvilke egenskaper man vil ha, da de gjerne henger sammen. Avler man bort f.eks. jakt mister man ofte også mot og stødig gemytt. Så kanskje blir man kvitt jaktinstinktet, men får fryktaggressivitet i stedet. Det er jo ikke et helt ukjent fenomen på en del tidligere brukshundraser.

Jo, den som er avbildet vil gi belastning på skuldre/nakke over tid, avhengig av vekten som bæres. Kanskje ryggsekk med jevnt fordelt vekt vil passe deg bedre?

Blir ikke rett bæreprodukt avhengig av hunden? Jeg hadde en K9 sport sack til gamlingen, den var god å bære og ga god støtte og ventilasjon til hunden, men min hunds problem var hoftene, og da var det lite hjelp i at han stod i sekken. Etter litt diskusjon med dyrlegekiropraktoren vår, så landet jeg på en babybjørn sånn at jeg kunne bære han på magen (han var vendt fremover) i økter av 10-15 minutter når han trengte pause. Tilsvarende løsning ville jeg nok ikke brukt på en hund som trengte avlastning pga ryggen. Sist jeg hadde valp brukte jeg en tilsvarende som denne hundebæreselen, for den har åpning også til halen (brukte denne også kun i korte økter, etter råd fra dyrlegekiropraktoren). Skal hunden bæres mer enn 15 minutter sammenhengende, så er det vel kun varianter som lar hunden ligge flatt som ikke er belastende for hunden, og der har jeg ikke klart å finne en variant som virker god å bære og som reelt sett har plass til hund over 4 kg. Spent på om det dukker opp noen tips i denne tråden

Spent hva slags forslag du får her, siden det er av interesse for meg også Jeg har noen eldre hunder som vil være med på tur men blir slitne etter noen timer og da hadde en bæreinnretning som både er behagelig for hunden og ikke minst for meg også vært av interesse. Det jeg har funnet ut av etter provisoriske løsninger , er at det er viktig at vekten ikke plasseres på nakken ( min) da det fort blir tungt, selv med liten hund. Nå ser jeg jo ikke hele den avbildede innretningen men vil ikke vekten bli skjevt fordelt her på bæreren?

Tusen takk for svar! Han blir 4 år om ikke så lenge, så er enda relativt ung. Jeg har riktignok bare hatt han en måned, så vi er vel fremdeles i bli-kjent-fasen, og kanskje litt derfor også at jeg ble veldig tankefull på grunn av dette. Når vi er hjemme kommer han forsiktig bort og snuser på nye folk. Litt mer ivrig/glad når vi han kjenner kommer, men på ingen måter veldig intens slik enkelte hunder kan være. Ute er han egentlig ikke interessert i å hilse på folk som kan ikke kjenner. Selv når de bøyer seg ned eller roper på han så har han ikke veldig behov for å bort å hilse. Han er ganske god på kommandoer som høyre, venstre, stopp og fram. Der for har jeg pleid å "minne" han på å holde fokus på å gå/løpe forbi ved å si fram, når vi har nærmet oss noen med hund når vi har vært på skitur. Han har vel aldri vist noe særlig interesse for å stikke bort mot andre mennesker i det hele tatt så lenge de ikke har hund, derfor var dette ekstra overraskende. Han bor hos meg, og jeg har vel disse kommandoene litt mer innøvd, så jeg sitter jo og lurer på om denne situasjonen lett kunne vært unngått om kjæresten min også hadde vært litt mer "på" i situasjonen og sagt tydelig FRAM!

Polarhunder har så sterke instinkter de ikke får sauerenhetsbevis/aversjonsbevis engang, så å tro at dette er noe som kan trenes bort er jo bare tull.

Som tidligere nevnt; alt for mange ønsker seg rase/hund på la oss si, sviktende grunnlag. Med det mener jeg at man har for lite kunnskap om hund/rasen, er for optimistisk eller har litt fjerne ideer om hva som vanligvis lar seg gjøre. Såkalt ‘sosialisering’ blir ikke sjeldent nevnt som løsning på hundeagressivitet og med det mener jeg mellom hunder. Skaffer man f,eks seg en rase der slik aggressivitet er et velkjent fenomen og innbiller seg at det bare er ‘sosialisering’ som skal til, så kan både en selv og ikke minst omgivelsene få seg en stygg overraskelse.. Da hjelper det fint lite at 5 % av de som har slik rase, har kunnskap, evner o.s.v nok til å dempe en slik adferd... Det er de resterende 95 prosentene som får problemer med både hund og omgivelser. Så jeg tenker at det er bedre for alle parter at man ikke er overdrevent positiv og ‘ jadda, bare kjøre på, dettane kommer til å gå så bra så! ‘. Særdeles hvis man aner at kjøperen muligens ikke er i det nevnte 5% toppsjiktet.. Tidligere så ble barn som ble født med såkalt ‘usikkert kjønn’ operert til å bli jenter. Foreldrene fikk beskjed om å aldri nevne dette for barna og oppdra dem som jenter. Således skulle alt gå bra, da kjønn var mer en sosial konstruksjon enn et biologisk faktum.. Dette endte dessverre tragisk for flere av disse ‘jentene’ da de aldri fant seg ril rette som jenter og tilslutt endte sitt eget liv. Bare som et eksempel på at ‘nature vs nurture ‘ og at gener nok nok spiller noe større rolle enn før antatt. Man kan kanskje i noe grad ‘modifisere’ genetisk påvirkning ( arv) ved miljøpåvirkning/oppdragelse men høyst sannsynlig i adskillig mindre grad enn tidligere antatt. Når det gjelder hold av ville dyr i fangenskap som ‘kjæledyr’, jeg er svært glad for at det er forbudt i Norge. Å ha bjørn , ulv og store kattedyr som ‘kjæledyr’ kan ikke ansees som annet enn idioti og sier en hel del om disse eierene.. Mulig noen kommer fra det uten skader men hva slags liv har disse dyrene? Ikke en ubetydelig del av disse dyreholdene har resultert i alvorlige skader/død for enten eier eller utenforstående. Pluss at dyret selv må bøte med livet .

Det går litt bedre nå Det var det beste for han, og han har hatt et godt liv, han gjorde meg til et bedre person??jeg er så glad han kom inn i livet mitt. Han ble 15år og det er en bra alder for en hund. Men savner han utrolig masse❤️❤️ Han gått med meg siden jeg fikk han når han var 2 år gammel, så har hatt 13 år med han og det er jeg utrolig glad for, men savnet er dypt, er trist og ensom. Han var alt jeg hadde i livet mitt han var alt for meg. Er så tomt her i huset uten han, ikkje kan jeg gå tur med han, ikkje kan jeg leke med han, ikkje ligger han på fanget mitt mer ???? R.I.P. Junior go gutten min

Du kan høre med kommunen om du kan få sitte i hjemmekarantene. Hvor dette er praktisk gjennomførbart (f eks bor alene uten å ha kontakt med mange i samme husstand daglig) vet jeg flere kommuner setter pris på dette for å ha plasser tilgjengelig på karantene hotell

Er dette deg: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=189254409 Du må ikke finne på å omplassere den hunden en gang til, vær så snill å avlive den?

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din? Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra. Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive. Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

Jeg syns det er synd på deg som har fått et slikt problem i huset. Jeg tenker at mange hunde-problemer kan jobbes med, og de kan bli bedre. Men her er det snakk om en hund som har allerede levd bortimot halvparten av livet sitt, og dere vet trolig ikke så mye om hennes bakgrunn. Og tidligere eier har ikke greid å få denne adferden bort. Om dere er villig til å bruke mye tid og penger (det koster å få hjelp av profesjonelle), så kan dere prøve for å se om det kan bli bedre. Men jeg hadde levert hunden tilbake til forrige eier. De får sannelig ta ansvar for avliving selv, hvis det er det de mener er best (for dem/hunden) (Jeg blir så oppgitt over hundeeiere som ikke kan/vil avlive hunden sin selv, og så omplasserer de hunden og lar den gå gjennom omplassering som kan være en voldsom opplevelse for enkelte hunder. Og grunnen til omplasseringen er kanskje at den er veldig gammel eller har store adferdsproblemer. Omplassering av normale hunder er helt greit)