Leaderboard

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp, men jeg mener da absolutt at man kan fortsette å være et sosialt menneske og like å reise selv om man skaffer seg hund. Jeg elsker å være sosial og treffe venner, gå ut og spise og på fest, nesten like mye som jeg elsker hundene. Og jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan ha begge deler. Jeg fester på ingen måte hver helg, langt i fra, nærmere annenhver mnd kanskje - men om jeg er invitert til noe, går jeg enten en god tur med hundene og bruker resten av dagen på dem, ellers så finner jeg pass. Med litt hundenettverk er det sjelden et problem - hvis det er det, så kan foreldrene mine passe. Blir litt kjøring hit og dit og mindre fleksibilitet, men jeg hadde aldri gitt opp mitt sosiale liv selv om jeg har skaffet meg to hunder. Heldigvis liker ca alle vennene mine og familie hund, så de er som regel alltid med på besøk, men en sjelden gang det er fest eller å gå ut, er de hjemme. Null problem om man har hunder som takler å være alene hjemme. Klart man ikke kan feste hele tiden og gå ut på ting hver dag etter jobb, men å si at det er SLUTT på alt av fest og reiser, blir overdrevet synes jeg. Reise gjør man jo i ferier, men det er jo flest hverdager. Jeg ser ikke problemet med å la familie eller venner passe ved reising, eller til og med en god kennel kunne jeg fint vurdert. Økonomi blir jo en annen ting såklart, koster jo å ha hund og reise, så kan se om det er der prioriteringene ligger.

Vi har nå fått ett nytt kull løwchenvalper. I forrige kull var alle helsvarte og denne gangen er de helt lyse. Store kontraster ? Mor: Mollycoddles Make That Move HD A, PL 0/0, Øyelyst (2 feilstilte øyehår ellers u.a.) Far: Linnearud's Zig-Arnt-Zag PL 0/0, øyelyst fri Denne gangen drøyde det med fødsel, så på dag 66 (12.09.) dro jeg til veterinær hvor det ble tatt røntgen og ultralyd og det viste seg at den ene valpen begynte å bli svak. Vi bestemte oss for keisersnitt. Det ble to valper en tispe og en hanne. Begge sterke og fine. Det første døgnet holdt de vekta og etter det har det bare gått fremover. Gleder meg til fortsettelsen.

Kjære sonen! Dette blir langt! Nå er det på ordentlig! Et nytt mirakel. Teit ordvalg, men det var jo det jeg beskrev Tinka som da hun vandret inn i livet mitt for mange år siden, så jeg fører trenden videre. Som mange her vet døde Tinka, min forrige og første Phalene og første egne hund, alt for ung av kreft for to år siden. Etter det har jeg ikke en gang klart å tenke tanken på en ny av samme rase. Det har vært for nært og for sårt, og jeg har tenkt at jeg bare ville sammenlignet dem, og blitt skuffet uansett. Men så er nå en gang mitt hundeliv sånn at de store sjelevennene ikke planlegges, de dukker opp helt på egen hånd. Sånn er også mamma, så sånn var oppveksten min, og jeg vet aldri helt hvordan de aller fineste tingene i livet egentlig har skjedd. Alle årene med Tinka fikk jeg takket være @SiriEveline her inne, som ga en 16 år gammel jente en sjanse med verdens mest perfekte hund, og lot dem beholde hverandre fordi hun så at de hørte sammen. Det føltes, og føles fremdeles, helt unikt, og jeg hadde null tro på at sånne hunder fantes det flere av. Jeg har aldri vært typen til å se på hunder på Finn, da jeg har en stor fordom om at alle som bruker Finn er useriøse. Det jeg derimot bruker ganske mye tid på er å se på hestegårder og hester jeg aldri skal ha, men som jeg liker å drømme om. En dag satt jeg i sofaen, her jeg sitter nå. Jeg hadde funnet meg en stor, sort, nydelig spranghest jeg ikke ville klart å ri om jeg prøvde, men i hodet mitt var vi allerede VM-kvalifisert og jeg bodde på hestegård med svømmebasseng. I annonsene under denne, "Andre ting på torget", dukket det opp noe helt annet. Denne: "Okei, det er den vakreste hunden jeg har sett hele mitt liv. Men samma det. Min forrige hund har flyttet inn hos moren min, jeg har fått drømmejobben og har en samboer jeg prøver å etablere et fint, rolig liv med. Det står ikke skrevet noe sted at jeg skal ha ny hund nå." - Sa jeg til meg selv, og før jeg visste ordet av det hadde jeg sendt melding til oppdretteren. ? Bellatrix er helt tilfeldig oppkalt etter den kuleste dama i Harry Potter, og den fineste stjernen på himmelen (lang historie, faren min var opptatt av stjerner), og er som et speilbilde av Tinka da hun var ung og frisk. Hun har bodd hos oppdretteren hele sitt liv, og var egentlig ment til å avles videre på, helt til det ene øret hennes falt ned, og hun viste seg å bli litt mindre enn hva som er anbefalt. Hun er snill, glad, rar, kosete og rampete. Ja, ja, tenkte jeg, alle sier vel det om sin egen hund - spesielt en de ønsker å selge. 104 stykker hadde lagt annonsen som favoritt, og enda fler hadde tatt kontakt, men jeg var den som fikk komme å besøke. Jeg valgte å verken ta med familie eller kjæreste, men heller min beste venninne - som både er glad i lange kjøreturer, og flink til å være kritisk og se situasjoner utenfra. Jeg skulle nemlig ikke forelske meg, jeg skulle IKKE ta med meg en hund hjem jeg ikke var HELT SIKKER på at var HELT PERFEKT. Da vi kom frem kom Trix løpende ut, alene, hoppet opp i armene mine og slikket meg på kinnet. Og der ble hun værende. Jeg skjønte vel egentlig da vi satte oss i bilen for å reise hjem igjen at det hadde vært mer praktisk å bare ta henne med seg med det samme, så hadde vi spart litt bensin. Men for alles del hadde vi på forhånd blitt enige om å tenke på det noen dager etter å ha møttes - så både oppdretter og jeg fikk tenkt oss litt om. Hun ønsket også å få en ny helseattest på henne, og patellaresultatet skulle inn i NKK, så det var lurt. Allikevel satt jeg, 25 år gammel, og gråt i bilen på veien på hjem. Det var en helt overveldende følelse - Trix hadde truffet noe i meg jeg ikke trodde jeg kunne føle igjen. Som høres skikkelig corny ut, men det er helt sant. Hun var bare min hund, med en gang, og sånn måtte det bli. Nøyaktig tjuefire timer etterpå var alle med på laget - og en uke senere hentet vi en helsesjekket og patellafri hund hjem. Det var en skikkelig emosjonell stund, både for eieren som var så glad i henne, og for meg som bare var overveldet av gode følelser. Trix sovnet på puppene mine (de er en god seng) i bilen på vei hjem, og alt var bare riktig. Vi ble enige om en to ukers prøvetid. Dette fordi kjæresten min ikke hadde møtt henne, fordi hun aldri hadde vært i en ordentlig by før og jeg ville forsikre meg om at hun trivdes hos oss, og fordi jeg synes det er fornuftig. Men det tok ikke mange minuttene før hun var "pappas lille jente", profesjonell byjente og helt tydelig veldig lykkelig. Papillonen er jo fin sånn - tilpasningsdyktig, smiskete og modig. Vi ventet allikevel i to uker, fordi jeg har en svært fornuftig kjæreste som holdt på å gjøre meg gal ved å ikke bare la meg betale for henne og få papirene nåmedengang ? Og på søndag kunne jeg endelig sende oppdretteren den fine meldingen, om at vi gjerne ville beholde Trix for alltid, og var blitt så glade i henne ❤️Det ble tatt imot med stor jubel og noe sorg. Hun hadde jo blitt nøye oppdatert, og sett hvilke fremskritt Trix har gjort hos oss på de små tingene som var utfordrende i starten. Allikevel var hun så bestemt på å ikke selge før det perfekte hjemmet dukket opp - takk gud for at det var oss! Trix er morsom, kjærlig, rampete, arbeidsvillig og innmari kosete. Hun var mammadalt fra første stund, som har kommet godt med da det har dukket opp noen problemer ute. Hun hadde et veldig uventet utfall mot den første hunden vi så da vi parkerte på Grünerløkka - hun har nok aldri møtt en hund uten flokken sin før, og iallefall ikke i bånd. Så vi har jobbet aktivt med passering, og hun tar det veldig fint. For et par dager siden oppdaget jeg at guri - hun har løpetid! For alt jeg vet har hun hatt det siden hun kom, da blødningene kom nå, og siden jeg ikke har kjent henne på forhånd er det umulig å si om dette kanskje også blir bedre når løpetiden er over. Uansett har hun reagert så fint på avledningen at det ikke er et stort problem. Så lenge de vi møter er greie og ikke slipper bort hunden mens vi jobber eller andre teite ting, setter hun seg nå pent foran meg og venter på ballen sin til de har passert. Det er åpenbart ikke aggresjon, bare usikkerhet, og hver passering er en morsom treningsmulighet for oss. Hun er vokst opp under veldig trygge omgivelser. Hun har derfor særdeles lite baggasje, men også merkbart lite livserfaring, haha. Hun kan ikke så mye - men hun liker å jobbe, og begynner sakte men sikkert å skjønne greia med trening. Hun har blitt innmari stødig i kontakt og sitt, og tilbyr dekk når hun føler for det. Vi har begynt så smått å trene inn dekk og bli, bare for variasjon, men vi tar det veldig rolig. Omplasseringshund blir jo litt som å få en valp, og nå skal hun først og fremst få bli ordentlig trygg på oss og det nye livet sitt. Hun har en helt enorm spenst og fart, og jeg har skikkelig lyst til å prøve agility med henne. Først grunnferdigheter, kanskje også et grunnkurs når dørene åpner igjen, og forhåpentligvis vil skogsturene våre bygge litt muskler på henne (og meg) i løpet av sommeren - jeg tror agility kunne ha kledd henne skikkelig godt. Det hadde jo også vært innmari gøy å trene lydighet på ordentlig igjen, men vi får se. Først og fremst er hun høyt elsket og en skikkelig morsom hund, og jeg gleder meg skikkelig til å bli bedre kjent med henne. Alt føles surrealistisk, og jeg føler meg så innmari heldig. Gleder meg til å holde dere oppdatert. Her er Trix! På vei hjem ❤️ Liten luftetur på veien. Yndlingsbamsen hennes fra oppdretter er verdens beste avledning, og fikk være med på tur i starten. Like glad i sofa som i skog ❤️ Skikkelig retriver på ball-fronten, og bærer den gjerne selv hele turen hvis hun får lov ❤️ Verdens lykkeligste lille hund! Det var litt av den lille jenta mi. Vi har masse å lære om hverandre fremdeles, og jeg kommer helt sikkert til å oppdatere jevnlig! Hvis noen vil møtes for å trene, gå en tur eller bare sosialisere (eller passere) litt er det bare å rope ut. Vi bor i Oslo, digger buss, og har veldig lyst på venner ❤️

Kjøpte super mario odyssey i første omgang. Har nok underholdning der en stund. Fikk kjøpt den siste switchen de hadde i butikken, og nå føler jeg meg som et barn som er gira over sin nye leke ? Bare synd jeg må på jobb ikveld.

Her blir det nok en kelpie til i hus etterhvert ❤️ Jeg er ikke ferdig med rasen kjenner jeg. Ellers frister det også med en jakt cocker en gang kanskje ? Og jeg klarer aldri å slutte helt å drømme om en aussie. Men de to rasene er nok heller lengre frem i tid. Men hvem vet?

Wow, dere er så flinke ? Gratulerer med nydelige resultater. Og for noen fine bilder! Det var hyggelig å random treffe på deg og jentene i sommer!

Jeg har bare hatt min Switch siden slutten av juni, og enn så lenge spiller jeg bare Animal Crossing. Akkurat passelig tidkrevende for meg, jeg blir så fort spillavhengig så jeg kan ikke ha noe jeg risikere å bli sittende med 15 timer i døgnet (jeg vet ikke hvor mange år av livet jeg har kastet bort på World of Warcraft ). I "gamle dager" spilte jeg Tales of Symphonia på gamecube, så kanskje jeg prøver å finne noe i den sjangeren når jeg blir lei Animal Crossing.

Det er lover rundt oppsigelse. Oppsigelse skal være saklig, og jeg kan ikke tenke meg at det blir ansett som saklig oppsigelse hvis begrunnelsen er at noen kommer for sent fordi de har hjulpet et dyr i nød.

Jeg driver og vurderer om jeg skal kjøpe meg Nintendo switch. Føler meg litt barnslig, da, har aldri brukt penger på slike ting ? Og det er jo ganske dyrt. Ikke bare konsollen, men spillene koster jo mange hundre per stk også. Jeg har råd altså, men liker egentlig ikke å bruke penger på slike unødvendige ting. Kjøre på, eller motstå lysten? ?

Neste hund blir også en kelpie, jeg har funnet drømmerasen! Forhåpentligvis lenge til det blir aktuelt med en hund til da, det holder med to pr nå.

Mest sannsynlig Chodsky pes, men forhåpentligvis er det en god del år til ?

Jeg svinger veldig mellom bruksschæfer, Springer og Papillion ?‍♂️ Jeg er i småbarns perioden av livet så det begrenser en del. Hjertet mitt roper Schæfer men hjernen ønsker noe "mindre" komplisert ?

Neste gang skal jeg gå for en rase med høyere energinivå og mer driv. Jeg ønsker meg også mindre pelsstell. Torvald er den første pannekaka, og takket være han har jeg skjønt at jeg vil drive aktivt med hundesport, og vil ha en hund som er like motivert og treningsglad som meg. Jeg vurderer flere raser, men akkurat nå er det jaktgolden og kelpie som frister mest. Det blir nesten garantert en rase fra gruppe 1 eller gruppe 8, i hvert fall. Jeg ser ikke for meg at det blir noen ny hund før om 3-4 år, så jeg har heldigvis god tid til å lese meg opp, møte hunder og eierne deres og snakke med oppdrettere ?

Tja, min tredje sheltie ligger akkurat nå på sofaryggen rett bak hodet mitt og nibjeffer som bare en sheltie kan på et eller annet han hører utenfor mens jeg leser denne tråden, og likevel er det kun sheltien som popper opp i hodet mitt når jeg tenker på hund nummer 4, så jeg tenker at jeg skøyt gullfuglen på første forsøk jeg Har vurdert et par andre raser tidligere, men ender alltid tilbake på sheltien, den passer rett og slett bare perfekt til mitt liv.(selvom jeg gjerne skulle vært foruten den fordømte gneldringa)

Jeg er veldig fornøyd med de rasene jeg har nå, perro de presa canario og hollandsk gjeterhund. Presaen er snart ni, og hollenderen er halvannet. Jeg er litt usikker på om vi ska ha en typ maskothund etter hvert når presaen ikke er mer. Da blir det i så fall en ny presa eller kanskje bullterrier. Eller så blir det å ha en hund bare. Og da tror jeg det blir ny hollender når hun jeg har blir pensjonist ?

Jeg har lyst på en av hver, omtrent ? Og endrer min topp tre-liste hver uke. Denne uka er jaktgolden på topp, men jeg merker aussie er på vei til førsteplassen igjen. Og så er det groenendael og mudi. Og så hadde det vært gøy med en liten hund som papillon. Og en toller til. Og selv om det neppe blir flere eurasiere hadde det vært gøy med en liten spitztype hund! Chodskyen ser spennende ut, men syns de virker litt for risikable med tanke på mentalitet og helse enn så lenge. Og collie igjen hadde vært stas ❤️ Godt det er en stund til vi skal velge neste hund! Men måtte jeg valgt i dag hadde det blitt jaktgolden. Eller kanskje aussie. ?

Heller mest mot korthåret collie. Virker som enkle, supre hunder. Ellers har jeg også tenkt på labrador, dalmatiner og aussie. Men tror det vil være collie som passer best inn faktisk. Men mye kan jo skje før ny hund skal skaffes. Gira blir snart 8år. Håper jo hun enda har noen år igjen. Drømmen er en frisk boxer. Rasen passer meg perfekt. Men mitt eksemplar har fått litt av alt av sykdommer og plager, så jeg tør ikke velge det igjen neste gang.

Jeg mistet min kjære Ærke i november, og to uker senere dro jeg alene fra det regnfulle Vestlandet til Drangedal. Der møtte jeg en utrolig hyggelig dame med bilen full av hunder. Vi gikk tur med hver vår hund, og vi snakket i timevis. Jeg falt skikkelig for både hundene og henne, og hun er en utrolig flott oppdretter som brenner for rasen og trening. Valpekjøperne i kullene og på tvers av kull snakker sammen og holder kontakt gjennom grupper på Facebook og Snapchat. En utrolig morsom gjeng! Når jeg først tok kontakt med oppdretteren sa jeg at kjønn spilte ingen rolle, så lenge hunden var frisk og passet inn hos oss. Det endte opp med å bli en liten gutt, noe både samboeren min og faren min var fornøyd med. Og 22.februar hentet vi, Lapras. Lapras er nå 11 uker gammel, og jeg tenkte at nå var det på tide med en egen tråd. Gullgutten er en Australian Shepherd fra kennel @Sunlily. Hans fulle navn er Sunlily's King Of The Damned. Hvis det er noen jeg kommer til å få grå hår av, så er det han. Det er full rulle hele dagen, men han bikker over som regel rundt klokken 18. Han er utrolig morsom, men også veldig irriterende. Elsker å dra i ting, som i går gikk utover håret mitt. Han dro ut en fin bunke (selv med håret i en dott på hodet). Slik at vi gleder oss til tannfellingen er over! Hen er ellers en veldig bestemt fyr og løper gjerne av sted uten oss. Tror han hadde foretrukket og vandre gatelangs alene resten av livet? I starten slet han litt med fremmede, men er nå der at han ser på deg en stund før han løper bort. Han er i tillegg nesten sturen, men vekker meg enda flere ganger på natta. Ellers så starer vi snart på valpekurs, samt at jeg har meldt oss på Hverdagslydighet del 2 nå i vår. Til høsten er det Trenerutviklingskurs. Jeg har et mål om å bli god til å trene hund?

Jeg har stått "på vippen" mellom ny cavalier og engelsk springer i mange år, og der står jeg fortsatt... Hvis det blir ny hund.

Æææ jeg og Atlas debuterte på stevne i helgen! Ikke nok med det, så fikk vi vårt første napp idag, 178/200 poeng. Jeg er så utrolig stolt og takknemlig! Han har akkurat blitt 11 måneder og er et fyrverki for tiden? På lørdag fikk han 171 poeng, noooe høy og fjasete unghund. Jeg angret vel egentlig bittelitt etter jeg meldte han på, tenkte hva om han er på en annen planet, hva om vi ikke klarer å fullføre banen, hva om han har glemt alt? Men jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det! Hele målet med å melde han på var å finne ut hva vi trengte å trene mer på og se hvordan han taklet en stevnesituasjon. Og det målet har vi nådd, det var bare en bonus at det gikk så fint som det gjorde! På lørdag disket meg og Milo pga en sur førerfeil, ellers syns jeg han gikk kjempefint! Idag ble det 177 poeng. Noen var mer opptatt av at bakken var våt og ekkel (fullt forståelig) og at det hadde gått syv andre hunder før han? Jeg lærer noe på hvert stevne. Også med Milo vet jeg hva vi skal fokusere mer på! Idag ettermiddag tenkte jeg at unghunden muuligens hadde et behov for å løpe og herje på fjellet. Jeg hadde rett! Han løp som en galning og søkte på ekte virrete spanielvis. Med langline på denne gang, siden det er et mer ukjent område for meg og jeg er usikker på hvor sauene holder til. Han holder seg såpass nært Og har en fin innkalling, men jeg tar ikke noen sjangser?

Hmmm...siste oppdatering var mars -20. Så hva har skjedd siden sist på hundefronten? Så absolutt korona...hjemmekontor, avlysning av konkurranser og i det hele en ny hverdag. Men til tross for korona har det vært fine hundeopplevelser, både på fjellet og konkurransebanen. Luster i mai ble utsatt, så den tar vi igjen andre helgen i september. I mangel av rallykonkurranser på vårparten, debuterte Iba i lydighet juni og gikk til en fin 1. premiering. Av en eller annen grunn har jeg hatt litt sperrer på lydighetskonkurranser....det kan kanskje ha noe med at den første gangen Milli startet, så sang hun seg gjennom fellesdekken - hun syntes nemlig jeg var for langt borte fra henne.... Men denne helgen kan jeg med glede si at vi har brutt den barrieren; startet både Iba om Milli i klasse 1 lydighet denne helgen, og de endte opp som nr 1 og 2, med hhv 186,5 og 189 poeng ? Og forrige helg - 1 år og 3 mnd siden sist rallykonkurranse - slo Iba til og hentet 2 førstepremier i klasse 3, og har da fått ny mellomtittel og starter heretter i eliteklassen. Imponert over tuppelura mi! Stolt Iba klar for eliteklassen Ellers har sommeren vært som vanlig: hytteliv og fjellturer med telt - og lykkelige 2- og 4-beinte? Det er viktig å passe på i tilfelle det blir noe mat til overs for en utsultet liten springerjente.... Er man dronninga, så er man dronninga...

Da er hun snart 18 måneder. Vi trener og trener, og ser små fremskritt hver uke ? Her er litt div bilder ?

Endelig har tiden kommet Liste har vært på frierbesøk i Danmark. Og vi krysser fingre for at det kommer noen søte små i oktober Valget falt på en ung tysk hanne som bor i Danmark. Tryg og fin. Elsker å jobbe. Nå får vi satse på at det kommer noen søte små?

Kjært barn har mange navn, her er noen kallenavn for Atlas som går igjen: klovn, patlas, little shit, gullet, bolla. Han er blitt 10 mndr gammel og begynner å sette seg mer og mer i kroppen! 22 kg og 54 cm høy. Inni hodet derimot så føles det ut som det enten er helt tomt eller fylt med så mye hormoner og tanker at det ikke er plass til mer? Han er skikkelig kul når han er på og faktisk konsentrerer seg, men jeg forstår jo at det akkurat nå er andre ting han heller vil. Jeg får også jobbe med tålmodigheten min! Sånn treningsmessig går det opp og ned, men vi er godt i gang med ulike øvelser til rally og jobber med momentene til LP. Har også startet på bruksøvelser, selvom vi foreløpig gjør det litt for å variere treningen vår. Så får vi se hvor det bærer hen! Han elsker å løpe i skogen å finne dummy eller gjenstander, det er gøy å se på! I lydighet prøver jeg å variere, gjøre øktene gøye og ikke for lange. Milo er nå helt fri fra smertestillende, får turer og trenes som normalt❤️ Vi skal på rallystevne på søndag, også tenkte jeg (om vi er der vi skal være) å melde på begge hundene på dobbelt rallystevne i starten av September. For Atlas sin del så er det kun stevne-trening og for erfaringen! Ellers trodde jeg det skulle bli null stress å gå med to hunder (14 kg og 22 kg) i trekksele med magebelte. I was wrong. Jeg klarer jo såvidt gå normalt fremover med begge to. Oppover funker fint og ned går Atlas i halsbånd? Men fremover... (Må få gang på denne gå-fint-i-bånd greia som jeg suger på). Kjenner også at jeg virkelig har glemt hvordan Milo var som unghund. Kan ikke huske like mye fluer i hodet og hormoner på han, men kanskje jeg bare har fortrengt det?

Forrige innlegg, med alle våre planer for våren, ble jo skrevet før korona gjorde sitt inntog. Med andre ord ble ikke våren helt slik som planlagt. Men, vi har kost oss likevel! Jeg som arbeidsledig og samboer med hjemmekontor = masse oppmerksomhet, tur og kos på Kendra. Vi har gått mye i fjellet de siste månedene, og Kendra ser ut til å fortsatt digge det. Heldigvis! Etter forrige løpetid har hun vært plaget med innbilt svangerskap, og denne gangen verre enn forrige. Hun virker til å ha en del hormoner i topplokket for tiden. Håpet er at det roer seg litt med alderen, men det får tiden vise. Hun fungerer godt når hun får være i mye aktivitet og får mange oppgaver, så akkurat nå har det passet veldig fint at vi har vært hjemme og kan finne på litt forskjellig. I helgen var vi på agilitykurs, noe vi også skal kommende helg. I tillegg har vi vært på treninger en kveld i uken. Kendra elsker agility. Hun viser det med hele seg. Første trening var det lenge siden sist vi hadde vært på hundeklubben og mye tid gikk med til kontakttrening, men nå som vi har vært der noen uker er hun mye roligere og mer bekvem. Hun er utrolig fokusert og engasjert, og spinner avgårde. Matmor må hjem og trene kondis for å unngå blodsmak i munnen etter hver trening Vi trenger iallefall ikke å trene fart. Hun tar alle utfordringer på strak labb! I neste uke skal hun øyelyses. MH-en vi skulle på i april ble naturligvis avlyst, men vi prøver igjen til høsten. Jeg håper også vi kan få til en NKK-utstilling eller to i år, nå som hun fyller to år i juli. Vi får se hvordan sommeren og høsten blir med tanke på jobb. Uansett hva så har vi det utrolig kjekt sammen for tiden

Dobbeltposter siden det er egen tråd, samt at mine to vidundre har rukket å bli 3 (Iba) og 5 år (Milli) Millidronninga: Foto: Caroline Havn Foto: Caroline Havn Foto: Caroline Havn Ibalibaen? Foto: Caroline Havn Foto: Caroline Havn Foto: Caroline Havn Til info, om du ønsker eeeeeenda flere bilder, så er instakontoen: elin.zapppa ?

Nå var det lenge siden vi hadde vært her inne og oppdatert! Det blir jo bare sjeldnere og sjeldnere. Jeg skal prøve å ramse opp de viktigste tingene som har skjedd siden sist. AD-resultatet ble 0/0! Så da er hun både HD- og AD-fri. Hun skal også øyelyses på nytt nå til våren. Hun er også nettopp ferdig med sin andre løpetid Fortsatt snill og grei! I november fikk hun også sitt andre cert og ble BIR! Nå jakter vi storcertet, først i Kristiansand i mars og så her i Bergen i april. Hun fyller uansett ikke 2 år før i juli, så vi har absolutt ikke dårlig tid. Terminkurset i agility vi meldte oss på i høst ble avlyst grunnet hundesykdommen, og derfor skal vi på nytt nå i april. Dermed ble vi på ingen måte startklare nå på nyåret, men vi gleder oss veldig til nytt terminkurs! I mellomtiden har vi testet ut lydighet og det er noe vi trives godt med begge to. I april reiser vi til Sverige på MH med resten av kullet hennes. Det gleder vi oss veldig til! Både selve MH-en, men også til å møte kullsøsknene hennes igjen. Det blir spennende og fint Ellers har vi planer om fire utstillinger før sommeren, så blir det en liten pause og bryllup og sommerferie, så får vi se om vi må jakte videre på dette storcertet til høsten. Ellers er planene å fortsette lydighetstreningene og ikke minst agilityen etterhvert, og så får vi se om det blir med treningene eller om vi skal prøve oss i konkurranse etterhvert også. Uansett så koser vi oss veldig sammen med alt vi gjør, og det er det viktigste Jeg digger henne fortsatt! Husk at dere også kan følge oss på Instagram: @kendra.the.aussie

Long time, no see! Siden sist har det skjedd mye! Først: løpetiden gikk som en drøm, og vi har fått en helt ny hund nå. Kendra er mye roligere og mer avbalansert enn hun var. Blitt litt mer moden og kald i hodet, men hun er fortsatt generelt gira på livet. Hun ble røntget for en måneds tid siden, og HD-resultatet ble B/B. AD-resultatene har vi ikke fått enda, for NKK har tullet frem og tilbake.. Men nå skal alt være ok og forhåpentligvis får vi resultatene om noen dager. Vi var også på utstilling på Karmøy siste helgen i juli. På lørdagen fikk hun CK, 1.BTK, Cert og BIM! Jeg måtte gråte litt da vi kom tilbake til teltet, for jeg var så stolt over hvordan hun oppførte seg. Dagen etter fikk hun VG, men jeg var like stolt da. Hun løper pent, er tålmodig, og klarer å beherske seg. Ingen hopping og spretting i ringen lengre Fantastisk! Ellers har vi gått masse fjellturer i sommer, og så har Kendra lært seg å bade! Plutselig plumpet hun uti. Håpet er at hun skal bli en skikkelig badenymfe etterhvert- kanskje neste sommer? Denne helgen har vi vært på agilitykurs. Det var kjempegøy! Kendra er et lite naturtalent, og tar alle oppgaver på strak arm. Da hun skulle lære seg å hoppe gjennom hjulet i dag hoppet hun like gjerne OVER hele greien - og instruktøren sa han aldri hadde sett lignende Agility ga virkelig mersmak, og vi skal på terminkurs nå de neste seks ukene. Hvem vet, kanskje vi er startklare utpå nyåret en gang?

I dag fyller verdens beste Kendra ett år! Hun er nå to uker inne i sin første løpetid og tar livet med knusende ro. I tillegg er hun såååå kosete. Hvis hun forblir slik etter løpetiden også så har vi fått en skikkelig brelehund. Røntgentimen ble utsatt noen uker, så vi prøver igjen i slutten av måneden. Vi har også meldt på en dobbelutstilling siste helgen i juli. Håper bare pelsen vokser litt innen den tid - nå er hun nemlig akkurat ferdig med å røyte.. Heldigvis er hun veldig pen både med og uten pels, så det betyr ikke noe sånn sett. Men aller først reiser vi på hytten i neste uke, og da skal vi få noen deilige, avslappende og aktive dager! Vi gleder oss

Vi er inne i siste måned før Kendra fyller et år, og time til røntgen av hofter og albuer er bestilt. Kjempespennende! Jeg vet ikke hvem som er mest spent av meg og oppdretter @Sunlily Vi har også meldt oss på agilitykurs til høsten. Både helgekurs og så ukentlig kurs i seks uker etter det. Jeg får sommerfugler i magen bare ved å tenke på det. Jeg tror både jeg og Kendra vil like det veldig godt, og håper at det kan blir "vår" sport Det blir også muligens en utstilling i sommer, men vi må se det litt an. Hun har begynt å vokse inn i kroppen sin nå, og jeg synes hun begynner å se flott ut. Fortsatt ung, men hun skal få lov til å få mer tid før jeg sier at hun er ferdig modnet, altså. De siste ukene har vi gått litt fjellturer. Noen korte, og noen litt lengre. Hun elsker det! Heldigvis. I sommerferien skal vi være på hytten i halvannen uke, og da blir det enda mer turgåing. Blir deilig med late og aktive dager på hytten etter en veldig travel vår for min del med masterskriving. Og så kommer det selvsagt noen bilder. Se så fin hun er blitt

Hoftene var bra ja, glemte å oppdatere om det! Utenom det hadde Ori drømmeuka i påska, det var jo nesten ingen folk å passere ute på tur.. Det har vært en prosess nå etter påske, folk ble plutselig veldig ekkelt! Men i dag var vi på tur langs nidelva og det gikk over all forventning Flinkisen min! Og ellers synes jeg gutta blir mer og mer like Er helt sært å se dem i profil! Fineste gutta mine! Beklager enorme mobilbilder forøvrig