Leaderboard

Stakkars Anton, han vralter jo rundt som ei høydrektig purke Ikke vanskelig å se at han har vondt. Skulle likt å vite hvordan hofter og albuer ser ut...

Ser at mange syns han er helt herlig / Har så fantastisk personlighet / Er en hund som mange kunne tenke seg... Hvis dette er en drømmehund for flere, så tror jeg faktisk de egentlig ikke har lyst på hund. Han virker jo ikke! ?

Det er også en krysning av to i utgangspunktet brukshunder (som også innebærer kapasiteten de må ha for "servicearbeid"). Dermed krever de også gjerne litt. Jeg har ingen tall, men kjenner mange nok instruktører som kan signere på at mange cobberdogs og doodles slett ikke er den enkle familiehunden folk trodde de skulle få. Ei heller den lettstelte pelsen...

Beklager det, har visst gått raskt i svingene, ser nå det var en annen gammel bruker. Likevel like lite relevant å diskutere. At du hoppet bukk over det som faktisk var relevant, sier vell sitt. Men om du ser det ufint at jeg syntes det er fullstendig hårreisende at folk kan ha slike meninger om avl og oppdrett, så kan jeg jo gjøre det veldig mye enklere; vær så snill å samle deg mer kunnskap om fornuftig avl og oppdrett, for så mye valpeproduksjon er ikke det.

Drøbak HH er en valpefabrikk. Jeg teller 3 kull bare siste 3 uker. Og et par til om du legger på en måned. Du finner få her inne som noen sinne vil mene at slik åpenbar avl for profitt er etisk riktig. Det betyr ikke at det nødvendigvis blir drittbikkjer. Ja, Drøbak bruker MDBA for det det er verdt. Høres fancy ut. MDBA er en mikroorganisasjon i Australia, hvor Australian National Kennel Club (ANKC) er den store organisasjonen tilsvarende NKK her. I tillegg finnes det en rekke andre organisasjoner som også registrerer hunder. Så av alle organisasjonene i Australia er det en liten en som har funnet det for godt å «godkjenne» cobberdog som «en rase under utvikling». For resten av verden er den en blandingshund. Det betyr heller ikke at det er snakk om drittbikkjer, men i en verden med flere hundre raser - hvorav mange innehar samme egenskaper som cobberdog påstås å ha, så vil det nok for de fleste her inne være vanskelig å se hvorfor vi trenger en til. DHH har her funnet en nisje for å tjene mer penger. Vel vitende om at det alltid er noen som vil ønske noe «nytt» og lettere «eksotisk», noe få andre har, så tar de nærmest «agentur» på denne «rasen» og har laget seg en hel industri av den. Ny, spennende rase fra Australia, godkjent av MBDA, kun hos oss! Løp og kjøp!. Du kommer ikke til å finne mye kjærlighet for det heller her inne. Igjen, uten at det betyr at det er snakk om drittbikkjer. Det blir bare veldig spesielt å komme her som ny bruker og relativt aggressivt gå til verks mot brukere som sist diskuterte dette i 2016. Og forvente at de svarer/forsvarer seg. I stedet for å feks post en hyggelig, oppklarende post som adresserte de misforståelsene du mente figurerte for 4 år siden. Blir ikke så mye kjærlighet av slikt heller.

I såfall blir ikke dette lenger et underholdningsprogram for familier, men en dokumentar for spesielt interesserte. Ta nå dette programmet for hva det er! De har vist at Iris er VELDIG fixert, og vanskelig å kontrollere. Nå viser de LITT av all trening som gjøres med henne i håp om at problemet blir løst. Dette er ikke en hund som de fleste kan sammenligne seg med (det er vel de færreste av hundene i programmet). Med mer fordypning i problemene og treningsmetodene til alle seks hundene (og eierene), vil dette programmet ikke bli det det skal være: et interessant underholdningsprogram.

Jeg tror de har fått litt tydeligere beskjed om vektproblemet til Anton enn det som kommer frem i programmet. Hjelpes, så mye godbiter han får så trenger han jo knapt måltider. Ikke noe rart han ikke spiser, han kan jo aldri være sulten.

Helt enig med deg! Mye surr når vi først får se feks Iris en gang i 3 minutter, så en annen hund, så Iris igjen. Måten det er lagt opp og klippet passer ikke helt for meg. Hadde elsket en 45 min episode med hver og en av hundene! Men blir vel kanskje for «kjedelig» for alle som ikke er hundenørd I guess. Det med tilbakeblikk syns jeg også er unødvendig, menmen. Gleder meg til neste episode - er da det blir spennende fordi de er i vante miljø og rutiner???

Har ikke sett dagens episode enda, men ramlet innom Anton på Instagram. Ser ut for meg som om de har tatt litt ordentlig tak i vekta hans og bevisst økt aktivitetsnivået, det ser i alle fall sånn ut for meg. Det er jo i så fall veldig positivt. Ellers er nok det verste for meg med Anton at han er (i episode 1 i alle fall) 85 kg totalt ute av kontroll. Ikke at han gjør så mye ut av noe, men HVIS det mot formodning skulle være noe som trigger han, så er jeg redd han gjør akkurat som han vil. Og jeg syns det vitner om en holdning jeg sliter litt med, at "jaja, da har vi ikke kontroll, men han er jo så snill så...."

Etter å ha sett dagens episode så må jeg bare si at jeg blir lei meg av å se på Anton. Han kan jo knapt gå... Vralter rundt. Å avle frem noe slikt da. Men har på følelsen av at hvis han hadde vært litt lettere så hadde det kanskje vært litt mer futt i ham i det minste...

Nå har jeg ikke sett hele 2. episoden, men Iris er en hund som de har prøvd masse med. Godbiter og avstand hjelper så visst ikke alltid, og av og til må man bare stoppe disse hundene før det ender med at de blir alvorlig skadet eller kanskje til og med avlivet. Jeg skjønner at man helst vil gi hunden godbiter når den gjør det rette, eller gå turer på steder hvor man ikke får problemer. Men her er det et program om å løse problemer med de mest ekstreme tilfellene. Og Iris er en av dem. Å lære inn et "feilsignal" (NEI!) er kanskje det som må til i dette tilfellet. Vi har jo ikke sett alt annet som har vært prøvd. Men vi vet det ikke har virket. Når en hund reagerer som Iris så blir hun bare verre ved å få lov å reagere i det hele tatt. Målet er vel å avbryte hennes reaksjon rett før den skjer. Og lykkes man med det, så kan man jo absolutt belønne riktig adferd. (at hunden heller tar kontakt) Etter hvert som årene har gått etter jeg har kommet inn i hundemiljøer har jeg dessverre sett flere problemhunder bli avlivet fordi de ikke er mulig å få skikk på. Eiere er livredd for å være streng og i hvert fall å si "nei", for det er FY-FY. Det har faktisk vært mer akseptert å avlive en "gal" hund, enn å si "nei" til den. Det har begynt å endre seg litt de siste årene. Uten at det betyr at man er slem med hunden. Man setter bare en tydelig grense

Veldig fascinerende å lese alle de forskjellige meningene folk har om dette programmet. Lurer av og til på om det er det samme programmet jeg har sett når jeg leser enkelte kommentarer. Tror det er viktig å ha i bakhodet at vi bare ser noen få minutter av treningen og kun de klippene som produsenten har valgt å vise oss. Det er veldig mye av treningen som vi ikke ser, vi vet veldig lite om hva som er forsøkt eller hvilke omstendigheter som har ført til de valgene som ble tatt. Det finnes dessverre ikke en metode som fungerer for absolutt alle tilfeller, hadde det vært sånn hadde hundetrening vært mye enklere enn det er. Så langt liker jeg programmet. Morsomt å se framgangen hos eiere og hunder, bare synd at noen hunder forsvinner litt blant de andre siden de får liten plass i episodene. Ser rundt omkring at mange finner Anton så sjarmerende, det klarer jeg bare ikke å se. Han er overvektig, bortskjemt og måten han går på er ikke helt bra.

Jeg og fikk vondt i meg av å se Antons måte å gå og bevege seg på ? Håper de har fått ordnet opp i det siden innspillingen. Ble rørt av å se fremgangen til bc`en! Stusser litt på treningen av Pippilotta, at de ikke tar tak i utageringen hennes ute på gata, men mer fokuserer på hula i jobbsituasjonen.

De enkelte personene er faktisk ikke på forumet lengre, så den kan du gå å spytte utav deg en annen plass. Å komme inn under forumets ENESTE sted for heftige diskusjoner, altså debattkjelleren, å lire utav seg noe slikt. Vel, det sier vel bare mer om deg enn forumet ? Du finner sikkert døra ut selv også, om det ble for mycket ?

Har ikke vært borti det merket du nevner, men jeg bruker Adaptil til min i perioder med stress. Synes den fungerer veldig bra. Opplever ikke at diffuseren blir varm. Kan også anbefale kosttilskuddet iHarmoni hvis du ikke har prøvd det: http://www.lifeline.no/portfolio-items/iharmoni-for-god-stressmestring-for-hund-og-katt/

Det er alltid en som må være den fornuftige i et forhold ??

Jeg ser at mange kommenterer dette, og jeg syns det er rart at man mener dette er et problem: «Alle» vet at beste metode for å venne en hund til noe de reagerer veldig på, er å holde god avstand og deretter nærme seg etterhvert. Og hva er det som får så mange til å tro at denne metoden ikke er prøvd tidligere? Iris har tydeligvis oppegående eiere, som har har hatt hunder før, og kan tydeligvis trene hunder. Jeg vil tro denne start-metoden er prøvd av dem. Og så har hunden vært hos to forskjellige eksperter på hundeadferd. (som mente at Iris var et håpløst tilfelle). Og hvordan greier man å tro at disse to også har hoppet over den enkleste metoden (+sikkert mye andre metoder)?! Jeg tenker at når denne metoden overhode ikke virker, så er det sannelig på tide å prøve noe annet. Når man vet det ikke virker, så prøver man noe annet. Sikkert derfor de har meldt seg på dette programmet; de trenger en ny metode som virker!

Enig i at Anton ikke er noen koselig historie. Hunden har smerter, er for stor og får jo omtrent ikke brukt seg til noe som helst. Og her er det overtydelig at det er et eierproblem. Trist. Morsomt å se framgang hos Iris. Håper det ordner seg, men det er vel en enormt lang vei å gå for å få generalisert til alle tenkelige scenario. Schæferen, som jeg ikke helt så problemet med etter første episoden, ser vel nesten ut til å bli det mest alvorlige tilfellet. Det ser ut til at den også utagerer mot barn i følge klippet fra neste episode. Ellers så synes jeg en del av hundene forsvinner litt. Har ikke likt dette formatet egentlig, det blir en grøt av hunder og bare korte klipp. Tror det er derfor jeg ikke har fått helt taket på hva problemene har vært. Kanskje burde episodene vært lengre dersom dette formatet skulle vært vellykket. Og nå brukes til og med en del av de relativt korte episodene på tilbakeblikk. Men skal absolutt fortsette å følge med!

Jeg sa høyt" NEI!!!! Anton er ikke sulten!!!!" jeg blir oppgitt av eierne hans

Det er ikke snakk om å "si nei" til hunden, det er snakk om å si strengt nei og trampe i bakken. På en allerede nervøs hund. Og jo, det kan bli verre med halsbånd på hunden, nettopp fordi den kan få langvarige skader som kan gjøre det vanskeligere å få bedring i adferden også. Hvis man ikke får god nok kontroll på hunden med sele (noe jeg personlig synes er langt bedre så lenge man ikke er tett inn på utfordringer) så får man sørge for å ha så kort bånd at hunden ikke får nakkesleng hver gang den utagerer. Alle hunder er selvfølgelig forskjellige, og få er så ille som denne. Men jeg tenker at det betyr ikke nødvendigvis at man må "krype til korset og bruke aversiver i treningen", som mange mener. Da må man heller tilrettelegge mer, øke avstand, bedre godbiter, skille/gjerde mellom hund og utfordring osv. Jeg har aldri møtt noen som har sagt "slutt" til hunden sin én gang og så vært kvitt problem x, og de tror jeg neppe finnes. Noen hunder har gitt seg med et enkelt problem etter en tilstrekkelig negativ opplevelse ja, som strømming eller andre impulsreaksjoner der den har fått tilstrekkelig vondt, men de fleste hunders reaksjon på ubehag er sjelden å samarbeide bedre med eieren. Jeg skulle veldig, veldig gjerne sett hva annet av evt forarbeid som er gjort med denne hunden, og en treningsøkt uten noen utfordring slik som Mali fikk første gangen. Øve på en avbrytelse og kontakt FØR problemstillingen oppstår, og få inn den for å kunne bruke den i situasjonen. Det er umulig å si hva annet de hadde gjort, men jeg har inntrykk av at det var første treningsøkten vi fikk se, og at de gikk rett på sykkel på under 10 meters avstand...

Halsbånd ved utagering = økt stress og ubehag og nakkeskader. Derfor er det ikke bra, med eller uten instruktør.

Jeg ville aldri brukt halsbånd på en hund som utagerer slik som den hunden gjør, det er jo å be om nakkeskader. Jeg bruker også halsbånd på trening på mine, men da er det snakk om voksne hunder som går pent i bånd, på lydighets/rallytrening. Jeg har jobbet MYE med utageringsproblemer, og av ørten kurs tror jeg det var ett eneste som tillot halsbånd på kurset... Tillegg: Også reagerer jeg på at hun i introen sier de skal endre adferden ved hjelp av positiv trening. Altså, det er superbra det, men å trampe i bakken og brøle "nei" er IKKE positiv trening i noen bok jeg har lest... Og jeg synes absolutt ikke programmet er noe dårlig av den grunn. Det er mye bra løsninger på alle andre der, og morsomt å se at det funker.

Mener de sa i første program at de hadde prøvd 2 atferdspesialister/trenere tidligere, og fått beskjed av den ene at Iris ikke kunne fikses.

Kan anbefale Ruffwear Front Range. Har feste foran og er likevel behagelig for hunden. I tillegg må avstanden her økes slik at man ikke nødvendigvis trenger og ha så utagerende hund som vi så at Iris var her. Halsbånd øker stress, gir hunden ubehag når det dras i og gir fysiske skader på sikt. Her handler det jo veldig mye om stress, og den kan reduseres kraftig med sele. https://www.freedogz.be/equipment/index.php?route=information/information&information_id=20

Det var ikke poenget mitt i det hele tatt. jeg skjønner jo at dette er en måte å nå inn til en hund der ingenting annet har fungert men når det serveres til et bredere publikum på denne måten, som en relativt enkel løsning, da mener jeg man har tråkket veldig feil mtp. målgruppe. I alle fall burde det vært kommunisert tydeligere utad; dette er "siste utvei" der andre metoder ikke virker. Og ikke slik det fremstod i episoden, som et metodisk førstevalg. For du kan banne på at dette er noe mannen i gata kommer til å plukke opp og benytte seg av, på hunder som helt fint hadde respondert på andre tilnærminger.

Jeg ble helt kvalm av den første delen i dag, jeg måtte faktisk hoppe over delen med Iris etter 5 minutter. Veldig, veldig synd, fordi hun løser jo de andre problemene veldig fint synes jeg. Og de bruker som oftest både sele og halsbånd, men det er halsbåndet de holder (og røsker) i når hun utagerer. Avstand og sladretrening burde funke, hunden jobber jo kjempefint innimellom! @borderenKan du si noe om hva du tenkte her? Jeg får utrolig vondt av Iris!

Synes det virket veldig bra! Kunne også tenkt meg mer info, men det er jo litt begrenset hvor mye de kan ha med uten at det blir uinteressant for folk som kanskje ikke er like interessert. Spent på hvordan hun griper tak i de ulike problemene, og jeg håper også at eierne blir vist litt bedre metoder for å håndtere det. Samtidig skjønner jeg godt at de av og til kan reagere på mindre bra måter, det er jo tungt å ha hunder som utagerer og hopper og biter hele tiden. Satser på de lærer å håndtere det bedre ? Ellers synes jeg det er så rart at folk bruker så mye flexi. Sånn som den lille Pippilotta(?), som plutselig kastet seg etter folk. Jeg hadde jo aldri latt en slik hund få virre rundt i flexi midt i byen ? Og å holde tilbake store Anton med et flexibånd.. Tror jeg ville brukt noe som var litt bedre å holde i ? Men ja, synes det virket bra. Håper vi får bli litt mer kjent med hver enkelt hund etterhvert, og kanskje litt om bakgrunnen for problemene.

Min tidligere hund var også en som bjeffet mye av glede når vi kom hjem, vi løste det med å tilby han en bamse han var veldig glad i med det samme, så bar han denne i munnen som altså hindret han i å bjeffe, samt vi tok han alltid rett ut for å få tankene over på noe annet.

8 år gammel hannhund til omplassering, frenchie. Ikke særlig til adferdsproblemer, bortsett fra at han ikke er omgjengelig med andre hunder. Og er veldig kresen i matveien. Og krever en del mosjon for å trives. Og må ha en hundevant eier for å ikke bli frustrert. Men ellers er han en drøm altså! ?

Problemet er at dere ikke klarer å omtale hundene sine som det de er, blandingshunder. Dere bruker et falskt rasenavn som ''Doodle'', ''Labradoodle'',''Cobberdog'' osv. DET er flaut. Jeg har selv hatt blandingshunder, fantastiske hunder..Den ene var blanding av så mye som labrador, flatcoated, rottweiler og schæfer. Jeg kalte henne aldri for en ''labraflat schæfweiler''. Den andre var blandinga av golden, border collie, amstaff og husky. Omtalte henne aldri som en ''goldencollie amsky'' liksom... Spurte folk hva slags rase/blanding de var, så sa jeg akkuratt hva de var, blandingshunder, og ramset gjerne opp hvem raser som var involvert i blandingen. Aldri om jeg hadde brukt falske rase navn. For det er bare flaut. Møter jeg noen som skyter av doodle, cobber, whatever, nikker jeg og sier pent, så fin blanding av puddel og labrador da.

Man skal da aldri være flau over hvilken hund man har, uansett hvordan den kom til en? Jeg hadde en såkalt cockerpoo tidligere, omplassert. Selvsagt fikk vi høre det fra hundefolk at hun var en 'sånn dærre hersens designerhund' til stadighet selv om jeg alltid bare svarte at hun var en blandingshund, spurte de hvilke raser fikk de svar. Vi begrensa litt aktiviteter fordi vi ofte ble 'ledd av' fordi hun var en puddelblanding. Kunne ikke slått meg å være flau over henne av den grunn.

I overskriften står det «100% renraset labrador retriever». Men de selges ikke med stamtavle Det er også første gang jeg har sett 3 forskjellige priser på valper i et kull i stor grad basert på farge/kjønn. Dette kan da vel ikke være normalt?