Leaderboard

Takk for mange gode og insiktsfulle svar. Jeg har tidligere tenkt på mye av det som er skrevet, men det har også kommet frem flere for meg nye og gode poeng. Det er ikke tvil om at jeg er betenkt med rette. Vi har en del å prate igjennom over tid før det i det hele tatt blir aktuelt å vurdere anskaffelse av hund. Men tusen takk for alle svar, det var en slik respons jeg håpet på fra noen som har greie på emnet. ?

Det gikk strålende, 173p og opprykk til klasse 3?

Snappen er jo så koselig og følge! ? Kan man "vise" hva man vil? Skal ikke så mye, men kan jo alltids vise hverdagen her i hus med valp, prøve å få litt liv i Snappen igjen ?

Huff, det er så vanskelig å gi råd til familier som man aner ingenting om. Så dette blir ren synsing og magefølelse. I utgangspunktet er jeg litt betenkt når en familie hvor ikke alle støtter det å få hund, tenker på å anskaffe en. En ting er å være nøytral eller litt lunken, men du virker vel mer enn skeptisk om jeg tolker deg rett. Det jeg er mest betenkt over er denne ansvarsdelingen. En hund griper virkelig dypt inn i en families hverdag og at en i husholdningen nærmest ikke skal forholde seg til hunden på noe vis ("ikke får noe ansvar") virker nærmest umulig. Og urettferdig overfor hunden. Hvis du er hjemme for tiden, hva slags forhold skal du ha til hunden da, feks? Overse den? Ikke en tur på plena for å tisse? Gi den vann? Hadde du hatt innstillingen at hovedansvaret lå hos de andre og at du gjerne hjelper til når helse og tid tillater det, så er det jo vesentlig mer å gå på. Men da er det viktig at de andre i familien forstår dine begrensninger. Og viktigst av alt så må ikke hunden bli et tema man bruker for å markere seg grunnet annen irritasjon. Type "Joda, akkurat nå er jeg både sprek nok og har tid nok til å gi hunden mat, men jeg er generelt irritert på deg så da hevder jeg min rett om at jeg ikke skulle ha noe ansvar for bikkja!" Når det er sagt så har jeg sett en del folk som aldri skulle ha dyr i hus, ga etter for partnerens ønske, for så å bli helfrest. Selv om det ofte sitter langt inne å innrømme det. En ting er å treffe andres hunder, en helt annen ting er å få en liten krabat i hus som trenger deg, som du virkelig lærer å kjenne, som viser deg hengivenhet... Nå aner jeg ikke hva slags helseplager du har, men for mange med helseplager vil nok en hund i huset være både en støtte og en mulighet til å få tankene ut av eget hode fra tid til annen. Det fordrer selvsagt at ikke oppgaven er større enn man makter med redusert helse. For å bli veldig spesifikk så tror jeg spesielt det blir viktig at dere har tenkt i gjennom de første ukene/månedene med valpen (om dere går for valp). Hvis du er hjemme, men med sterkt redusert kapasitet, så er ikke det noen god løsning den første tiden. Det må være noen andre der også. For en valp krever enormt med oppmerksomhet. Gjerne ut hver time i begynnelsen, men det avtar relativt raskt. En plan må dere uansett ha. Rase? Det er så mye å velge i. Vær klar over at hunder som ikke røyter har andre ulemper. For det første slipper de hår de også, og ikke minst så kommer det litt skitt og slikt med dem også. Har man hund så blir det mer støvsuging. Men klart, noen raser slipper enormt med hår fra tid til annen og da blir det nok ekstra støvsuging. Ulempen med røytefrie raser er at de oftest trenger vesentlig mer pelsstell enn andre hunder, så det er greit å ta med i betraktningen. Jeg har ikke noe særlig oversikt over de røytefrie rasene, så andre kan sikkert si noe mer om hvilke som kunne egne seg med tanke på størrelse og aktivitetsnivå. Og så blir det jo viktig at dere i lag finner en rase dere liker - det er jo mye personlighet i de forskjellige rasene.

Jeg tror også det blir vanskelig å ikke ta noe del i hundeholdet når dere bor under samme tak. Hva om resten av familien skal være borte "hele" dagen og du er hjemme? Det er som skrivd over her nesten umulig å ikke ha noe ansvar for hunden da. Men jeg tenker at i dette tilfelle er det jo kjempeviktig at dere skaffer en rase som gjør ting enkelt og greit for dere, og som ikke blir rot til frustrasjon og irritasjon for deg. En rase som feks krever lite pelsstell, røyter lite, og som ikke krever masse tur og stimuli. Og ikke minst bjeffer lite. Ting jeg ville diskutert nøye på forhånd; Hvor mye tid har egentlig datra di til hunden hvis hun har flere fritidsaktiviteter i tillegg til skole og venner? Er det realistisk at hun hjelper til med tur i tillegg til det? Er kona klar for å gå tur hver dag? Hvem skal stelle pels, klippe klør, fore osv. Hva skal dere gjøre med hunden om dere skal på ferie? Hva skal dere gjøre i valpetiden om dere får dere valp? Skal man ha valp bør noen være hjemme med den de første månedene, og frem til den blir litt mer voksen må den luftes mye oftere enn en voksen hund. Skal noen gå på kurs med hunden? Hvilke grenser, rutiner og regler skal hunden ha? Og husk at det koster med mat, utstyr, forsikting, osv.

Skaff deg 10 om du vil, har råd og ikke minst kapasitet. Hvis man virkelig er opptatt av miljø og jordens framtid, så er dt aller mest virksomme uten noen som helst tvil, å la være å formere seg! Jorden er allerede ekstremt overbefolket. Hvis vi skal snakke om egoisme; egoisme i høyeste grad er det at ‘alle’ føler seg kallet og skal ha biologiske barn, uansett om de har forutsetninger og ikke minst kan forsørge disse barna selv.. Verden flommer over av barn ( herunder mange uønskede/ mangler omsorgspersoner) så det er liten grunn til at alt som kan krype og gå skal formere seg.

Åjess, Kristine sa jo ho også kunne tenkt seg tispe, men som du sier- bare hanner ? Ja veldig spennende! Både Nova og Lino virker som gode, stødige hunder så krysser fingra for at dette blir bra!

Gratulerer!

Hadde tenkt meg tispe fra det kullet. Men der kom det jo bare hanner? Så spennende da!

Jepp, det gjør hun ?

Ja, den funker. Jeg er har ME og sliter med å støvsuge særlig f.eks. sofa, den er mye lettere for meg og fjerner hårene mye bedre enn jeg klarer med støvsugeren. Den røde greia løsna litt i hjørnet ganske fort, men limte den fast med superlim. Kjøpte dog min på ebay til ca 60 kroner.

Jeg har brukt Acana m/lam og Acana puppy/junior, ikke merket noe negativt på pels, hold eller avføring. Liker Acana mye bedre enn Orijen. Har ikke sett noe til misfarging, hundene har sort pigment men er ikke helsorte da. Kan jo også legge til at jeg aldri har gitt kun Acana over en lengre periode heller, jeg blander som regel med andre merker og rått.

Vi har hunder. En fast, og flere vi passer her og der. Vi skal ikke ha barn. Synes det er greit og går opp i opp. Jeg har ikke behov for å føre genene våre videre, og det har faktisk ikke tispa mi heller da hun er sterilisert.

De fikk ett veldig rødskjær i pelsen. Rett nok har eldste dårlig farge i enkelte partier, men hele hunden ble rødsvart på sport & agility. Wheatenen har amerikansk pels, så han er en ulldott fra før av, og floker lett. Ble verre på acana adult, og bedre igjen når de gikk tilbake til den gamle maten.

At en person har ansvaret for hunden fungerer bare når denne personen er hjemme, når den med ansvaret er borte er det den personen som er hjemme som må ta hunden uansett. Hunden vil mase, bjeffe, tygge på ting, gjøre ting som ikke er lov i huset, trenge luftetur og den vil bli syk i perioder, - når kona di ikke er tilstede vil alt dette falle på deg. Som hjemmeværende vil du automatisk få mye av ansvaret for hunden på dagtid, dermed tenker jeg at livssituasjonen dere er i per nå kanskje ikke er forenlig med anskaffelse av en hund. Jeg kjenner et par mennesker som ikke ville ha hund, men som gikk med på det fordi det var et sterkt ønske fra samboer. De er glad i hunden selvfølgelig, men den er og blir et irritasjonsmoment i hverdagen. Det å måtte fysisk gjøre noe med hunden er en ting, men det følger også med andre ting som at hunden drar inn skitt og røyter, man kan ikke ha mat stående på bord/benker, man er uenige om regler rundt hunden, ferier må legges til når man får hundepass, bil må velges mtp. hund, det kan bli store økonomiske veterinærutgifter med hunden som gjør et inhogg i penger som skulle brukes til annet osv. Det er mange ting ved en hund som påvirker hele familien. Jeg har sett det fungere greit hos folk der de jobber slik at den som ikke ville ha hunden knapt tilbringer tid alene med hunden og den som ville ha hunden har den med på omtrent alt som skjer på fritiden. Men jeg har også sett dette fungere dårlig hos folk der det jobbes turnus og der den som ville ha hunden ikke er like engasjert.

Mine groenendaeler ble misfarget i pelsen av acana. Wheaten terrieren til mine foreldre fikk pels som var mye vanskeligere å børste gjennom. Så her ble det kjapt byttet ut igjen. Misfargingen forsvant ved neste røyting.

Men hva skal man med hund da, hvis målet er at man verken skal se eller høre den

Synes du har fått mange gode svar. Tror du at du er typen som vil bli glad i hunden om dere får en? Eller vil du bare tolerere den? Dyr har jo en tendens til å krype under huden på en og de blir og skal være familie. Det blir som å adoptere et barn med fire bein og pels ? Men om du ikke ser for deg at du kan bli glad i den, så er det ikke rettferdig for noen, synes jeg. En ting er alt det praktiske med et dyr, hvem som skal gjøre hva, røyting, skitt, kostnader... noe annet er om man kan åpne hjertet sitt for et nytt familiemedlem. Å passe en hund et par uker vil kanskje ikke kunne gi deg svar på det. Det er noen annens hund, kanskje har man ikke kjemi og da blir man ikke glad i dem eller like knyttet til dem. Eller så har du flaks og passer en som du klikker med, som blir en god fotvarmer eller som får deg til å le og da vet du ? Det er vel noe med å kjenne etter om du kan kjenne ømmhet og varme for en hund. Kan du det, tror jeg mye er gjort. Alt det andre er praktiske ting dere kan finne ut av.

Brukte Acana lam (rosa sekk) på mi kastrerte tispe som var 14 år da hun begynte på det. Fin i vekta, nydelig pels, magen knallfin og potene i fin form ?

Dhalia er bare sånn en snodig herlig jente! ❤️ Er helt frelst i dette fluffy pinnedyret ? Hun viste litt interesse for filla, men trenger nok å lekes litt mer med for å få opp interessen.

Husk at provit skal blandes med masse vann da, så det blir jo ikke 57 % fett eller 33 % protein i det ferdige foret ;) 100 g frysetørka vom blandes med 5 dl vann.

ALDRI forvent at den voksne tispa skal «sette ned foten» og lære valpen noe som helst, det er DIN jobb som eier å gå inn og hjelpe hunden som trenger det, de skal ikke «ordne opp sjøl». Iom at valpen har en slik oppførsel så ville jeg satt noen klare grenser. Ikke ha tyggeting/snacks liggende fremme, lær de å holde seg på plassen sin med tyggetingene sine/når de får mat og at det ikke er lov til å gå bort til den andre når denne har tyggeting eller mat f.eks. Evt. skill de fysisk når de får tyggeting/mat med grinder eller på separate rom om nødvendig. Jo mer valpen får erfaring i at den kan bølle til seg det den vil ha, jo verre blir den, og tispa kommer neppe til å bli tøffere og sette ned foten på en god måte, mest sannsynlig vil hun enten la seg overkjøre resten av livet, eller så vil hun en dag eksplodere og det ender i stygg slosskamp og potensielt hunder som ikke tåler trynet av hverandre i ettertid.

Måtte lese litt om dette da jeg aldri har hørt om det før, kun i forbindelse med ulna. Veldig fortvilende situasjon du står i, leit at det skulle bli slik som dette. Man blir jo så glad i disse hundene, selv på bare fem uker. Tenker veterinæren at prognosene er gode ved en evt. operasjon? Å tenke økonomi i dette er veldig tungt, men dessverre noe vi alle må gjøre når det er snakk om så store utgifter. Det er jo ikke bare selve operasjonen som koster penger heller, men også reise, post.op, medisiner, kontroller og kanskje kostnader ved opptrening.

Gammel tråd, men jeg hadde lyst til å oppdatere hvordan det har gått med krokodillen vår. Siden vi har en valp som var ca 30% hund, og 70% krokodille/piraja, så vil jeg bare si til andre med samme blanding at det finnes håp, selv om det synes håpløst!! Valpen vår er nå drøyt fem måneder, og han har mistet alle tennene, tror jeg, og de nye har kommet opp, eller har ihvertfall brutt igjennom tannkjøttet. Men tror nok det fortsatt klør litt bakerst i jekslene. Men uansett, plutselig var det ikke vondt når han bet oss lenger, ingen reaksjon fra oss, og da ikke særlig morsomt å bite. Behovet for å bite ble også mindre, og nå har vi kommet dit at vi kan avlede den lille bitingen som er igjen med tyggeleker. Og det kjennes så bra? Han er fortsatt en valp med mye energi, men ikke hele tiden. Og ikke like ukontrollert. Han kan ta ut sine dype "sladdesvinger" på løse stuetepper på ettermiddagene, før han får seg skikkelig tur eller hjernetrim. Men dette kjennes håndterbart. Blir han altfor vill, og åpenbare behov hos ham er dekket, så holder vi ham fast på fanget til han er rolig (uten at det er hardt eller vondt for ham, mens vi snakker med myk stemme). Nå slapper han av nesten med en gang vi gjør dette. Så nå ser vi lyst på framtida med hund, selv om vi fortsatt har MYE igjen å lære! Og vi gleder oss over en veldig lærevillig hund, som garantert er på når vi ønsker det, og villig til å jobbe for godbit? Takk for gode råd og oppmuntringer underveis!!

Tusen takk!! Jeg digger denne valpen allerede, så problemfri og enkel å ha med på tur ? Jeg hadde litt lignende, 1 uke på å innstille meg! Det var forferdelig kort så veldig lite var egentlig klart når jeg dro for å hente ?

Kan h*n virkelig si det med sikkerthet når det er snakk om så ung hund. Jeg syns oppdretteren har vært litt "slem" her. H*n vet at du vil ha en brukshund, og selger deg en hund (sikkert for full pris) som ikke er frisk. Oppdretteren må i hvert fall ha visst om dette problemer. De omgås jo med valpene hele tiden. Virkelig dårlig gjort og sette deg i denne situasjonene

Vi gjør det sånn. På tur går min konsekvent i trekksele, og da er det bare versågod å trekke alt hun måtte ønske. Hun skjønner veldig godt forskjell på denne sammenlignet med "tissetur"-selen, som vi stort sett bare bruker på morgen- og kveldsrunden rundt kvartalet.

4mnd

Jeg tror ikke at fri tilgang på mat hjelper noe på spisingen til hunden. Faste måltider gjør det lettere for dere å se hvor mye hunden spiser, og gjør det i tillegg lettere i forhold til bruk av godbiter til trening (både å regulere matmengde ift godbitbruk, men også at han ikke plutselig har spist masse rett før dere skal trene, eller på tur for den del). Odin var også småspist som unghund, men aldri for tynn. Jeg vil anbefale faste måltider heller enn fri tilgang. Det gjør det også mer praktisk om han skal passes i hus med andre hunder for eksempel. Håper du lager en egen tråd med presentasjon og bilder!

Sosialisering handler om å bli trygg. Det å treffe nye hunder å bli trygg på, legger seg i minnet til hunden om at hunder er greie. Ved god sosialisering med hunder som valpen ikke kjenner, gjør du den mer motstandsdyktig mot uheldige møter. Har du møtt 100 snille hunder og treffer en dust, så er 99% av hundene din har møtt greie, og dermed vil forhåpentligvis ikke det dumme møte bety så alt for mye for din hund. Har du derimot møtt 10 forskjellige hunder, vil et dårlig møte utgjøre hele 10%. Har du møtt færre enn det, vil prosenten øke. Sosialisering handler ikke om lære valpen å herje. Men det å leke er gjerne en god indikasjon på at valpen er trygg og at du kan gå videre til neste hund. Man bør dog ha en balanse her. Poenget er som sagt ikke å øve seg på å herje, men å bli trygg på nye hunder slik at hunder ikke er noe å være redd for. Samtidig lærer hunden å bruke og utvikle språket sitt og den lærer seg at forskjellige hunder snakker forskjellig. Den lærer også at ikke alle hunder synes det er dritkult å leke, og at den må høre på språket til den andre hunder for å unngå konflikt. Sosialiseringsperioden varer fra valpen er ca. 3 uker til den er ca. 12-14 uker. Her har valpen fra naturens side lettere for å generalisere. Har den møtt 20 forskjellige hunder og det har gått bra, er det stor sannsynlighet for at valpen tenker at alle hunder er greie. Etter sosialiseringsperioden generaliserer ikke hunden like godt lenger, og er den da usikker i møte med andre hunder, er det større sjans for at den bare blir trygg på en og en hund, og at den da ikke generaliserer dette til å gjelde flere. Det er så klart ikke noe fasit på dette, men sånn ca. sånn er det i teorien. Hunder er individer og en lærebok kan ikke ta for seg alle mulige eventualiteter. Når det er sagt, så er det fint å la valpen/unghunden få sosialiseres løs, men man må også øve på å være i nærheten av andre hunder uten å hilse. Kunne gå tur uten å herje, og gå båndturer med andre uten å hilse og herje. Det er en balanse. Får du for mye i hver retning, vil det påvirke hundens syn på andre hunder i den ene eller den andre retningen. Mine hunder har f.eks. lært at når de er løse, så kan de hilse (med mindre jeg ber om noe annet), mens i bånd så passerer vi og hilser ikke. Får du en fin balanse her, så får du forhåpentligvis en hund som kan hilse på "hvem som helst" når den er løs, og som passerer andre hunder fint når den er i bånd. Dette tar litt tid, for valper og unghunder har dårligere impulskontroll og konsentrasjon enn eldre hunder. I tillegg handler det også om vane. Du er nok i utgangspunktet litt sent ute mtp sosialisering, men du bør likevel prøve i og med at din har truffet få hunder. Ingenting er for sent. Du har i tillegg fordelen av å ha en retriever. Selv om jeg har truffet dårlig sosialiserte retrievere som er usikker i møte med andre hunder allerede som ganske unge. Hvis din er stor og vilter, ville jeg fokusert på å treffe store hunder som tåler en vilter unghund (ikke mindre hunder som blir overkjørt og løpt ned). Det er også viktig at du trør inn og hjelper til hvis din blir for pågående og den andre hunden ikke liker seg eller ikke greier å bli hørt når den gir beskjed. Jeg ville i utgangspunktet fokusert på 1:1 møter heller enn hundepark når din er såpass uerfaren med andre hunder. Jeg kjører alltid mange møter med hunder jeg kjenner før jeg lar mine valper hilse på hunder jeg ikke kjenner, sånn at jeg får bygget opp en god grunnbase med trygghet først.

Som sagt, det er mange veier til Rom. Og i internets tidsalder er det vel minst like mange veier som går lukt til hel**te Kornbaserte dietter sies å være opphav til allergier/mageproblemer/hudproblemer, belgfruktrike fôr kan gi hjerteproblemer, kjøtt/proteinrike dietter kan gi nyrestein, råforing (som også gjelder VOM) advares det mot grunnet bakterier som kan utgjøre problemer for både hund- og folkehelse ... og listen er lang. Når det gjelder Orijen/Acana så kommer de i varianter fra 50-85% kjøtt. Samtlige er høyere enn Eukanuba/Hills/Royal Canin eller andre kvalitetsfôr i den kategorien, men det er altså en stort spenn å velge i. Og en ting er å lese skrekkhistorier og dårlige erfaringer, en annen er å lese hva som anbefales av fagfolk. Det er den rette veien å starte - å starte i andre enden, med skrekkhistoriene eller worst case scenario, gjør alle muligheter uvalgbare. Det nærmest unisont blant fagfolk at karbohydrater ikke er førstevalget, mens proteinkilder av høy kvalitet (les rikelig med animalsk protein) anbefales. PS Svarer ikke for å forsøke å legge meg opp i hva du velger, jeg er helt sikker på at du velger noe som passer deg og din hund. Det er imidlertid mange som leser her inne og jeg vil bare balansere uttalelsen din om kjøttrike tørrfôr - for jeg mener det ikke er noe godt grunnlag å gå ut å advare mot kjøttrike fôr generelt og enda mindre mot merker som leverer alternativer med vidt forskjellig kjøttinnhold.

Mntja. Det er rimelig (hard) konsensus om hva som er verdt å videreføre av gener på hunder på dette forumet - og mennesker er også dyr, tross alt. Så, det er vel heller ikke alle som burde få biologiske barn. Uten at jeg sier at hund erstatter barn av den grunn. De tilfører åpenbart ikke det samme til en familie, og de kan ikke videreføre genene dine - selvfølgelig. Men, hvis man ønsker å diskutere negative effekter på miljøet, som enkeltindivider faktisk kan ha en helt reell og merkbar innflytelse på, så er det veldig rimelig å ta opp barn, og strengt tatt mer enn hund. Hvis man regner på det. For øvrig får jeg en litt emmen smak i munnen når man snakker om at "vi" må få opp reproduksjonsraten, som en motsetning til "de andre". Det er langt ifra å være manko på mennesker her i verden. Denne var ganske fin, og det finnes mer der ute. (Hvis man har lyst på et noe mer positivt perspektiv så kan jeg anbefale Roslings bok - verden blir faktisk bedre, tro det eller ei, tallene er veldig, veldig tydelige. Blant annet befolkningsveksten er på vei ned! Så alt håp er ikke ute.)