Leaderboard

Valpen er i hus? var så flink og rolig hele bilturen hjem. Nå slapper Filip av på sofaen etter å ha utforsket det nye hjemmet

Etter å ha hatt en ustabil og potensielt farlig hund så greier jeg ikke helt å være enig i det. Det er så mye som ikke nødvendigvis kommer frem på tester, fordi hunden merker at det ikke er reelt eller fordi momenter ikke dekker alt. Hun mallen har gått en fin mh, kanskje ikke noen WOW test for en brukshund, men ingenting som tyder på noe galt eller en farlig hund. Hun kunne man ikke stole på på en flekk og hun kunne både klype i usikkerhet og klikke fullstendig om hun opplevde noe som en reell trussel. Også samme hva hunden viser på test så har den jo bitt noen, eller vært ute av kontroll eller blitt utsatt for en situasjon den ikke håndterte, hvordan vet man at det ikke skjer igjen? Hvem vil sitte med ansvaret om det gjør det? Omplassering er jo heller ikke er godt alternativ av slike. Kan være det i teorien, men hvordan finne de få, om noen, blant alle rosabloggere og noah fans som bare vil redde en stakkars dødsdømt hund og igjen, hvem vil ha skylda om det går galt. Også har vi jo en lov mot farlige hunder så det spiller strengt tatt ingen stor rolle hvorfor hunden beit eller gjorde det den gjorde. Men det er synd, Og jeg håper loven kan endres litt etter hvert

Jeg er ingen strikkeproff og har alltid ønsket meg fine hjemmestrikkede gensere, så nå har jeg begynt på mitt største strikkeprosjekt noen sinne. En Cortina genser fra dalegarn. Usikker på hvordan dette kommer til å gå, enn så lenge går det fint og jeg har snart strikket hele bolet opp mot mønsteret, det tar sin tid for urutinerte meg Det er nå det vanskelige starer, med felling til ermer osv. Heldigvis har jeg noen bekjente som sikkert kan hjelpe meg. Jeg har tidligere bare strikket pannebånd og votter ? Hvis jeg kommer i mål med dette har jeg fryktelig lyst til å strikke en villmarksgenser etter å ha sett de fine genserene i denne tråden ?Det går vel litt fortere å strikke den genseren også pga. pinnestørrelse ?

Asså, hun sover syv timer i strekk på natta, sier i fra når hun må på do, har lært seg å legge seg på plassen sin i stua når hun får beskjed, og elsker både ball, drakamp og pølser. Og så masse personlighet hun har ?? Er det rart vi er forelska i henne. ?

Lexi er da et resultat av at vi har netthandla hund. ? Jeg har jo drevet med presa i 13 år, men for ca et år siden begynte jeg å vurdere en annen rase som jeg kunne trene IGP med. Og skulle jeg det så måtte det være noe helt annet enn presa for å unngå for mye sammenligning (jeg er jo ekstremt gla i presaen ?) , samtidig som jeg ønsket en rase med noen av de samme egenskapene. Også synes jeg det er gøy med raser som ikke er så vanlige. Så da fikk jeg øynene opp for korthåret hollandsk gjeterhund. Jeg var veldig i tvil i et år, og la det egentlig fra meg. Jeg ventet på et par presa parringer som ikke ble noe av, også dukket dette kullet opp på Facebook. Jeg likte veldig godt beskrivelsen av kombinasjonen og fikk en god magefølelse. Så etter å ha gått noen runder med meg selv og samboeren bestemte vi oss for å sette oss opp på valpeliste, enda vi faktisk aldri hadde hilst på en hollender IRL, eller møtt oppdretter før (kun snakka på tlf). ? Vi ønsket i utgangspunktet hanne, men det kom bare to hanner i kullet. Vi endte nest nederst på tispelista, og da det kom to gule tisper som de andre over meg på lista ikke ville ha pga feil farge så tenkte jeg at dette kan jo faktisk være en stor fordel for oss. Da vi besøkte oppdretter da valpene var 6,5 uker var den ene gule tispa den første til å komme å hilse på oss og den eneste som kom ut å så etter oss da vi dro. Oppdretter fortalte også at hun var en av de valpene som var mest frempå og tøff. Så da vi fikk vite at det ble henne ble vi kjempe glade. Det føles nesten som om vi har fått en av de beste valpene i kullet ? Hun er selvsikker, smart, tillitsfull, leken, litt sta, og hun piper/skriker om hun ikke får vilja si eller om hun blir frustrert ? Hun slapper fint av inne og er flink til å underholde seg selv. Hun har allerede skjønt greia med kontakt, lært sitt og vi jobber med innkalling. Vi er superfornøyd med henne! Hilste på naboens rottis på morgenturen i dag ? gikk veldig fint med litt støtte.

Høres ut som han kjenner seg bedre i det miste! Lykke til videre

Største problemet der er at vi jobber med elimineringsdietten for øyeblikket, men er ikke helt sikker på om han er sensitiv i magen eller allergisk, så litt redd for å blande proteiner akkurat nå ? Ellers liker vi kongen veldig godt ! Kanskje jeg skal jobbe litt hardere for å finne alternativer vi kan stappe i kongen av månedens protein ? Supert, det er godt å vite ! Slipper jeg å tenke på plasten han får i seg ? Jeg fant disse bøffelhornene jeg og, men for meg virket det som det var tanken å fylle dem med noe? Kanskje jeg tenker for avansert? Det var ikke så dumt ! I Bergen burde man jo klare å få tak i noe, kunne det vært verdt å spørre på et slakteri? Eller andre gode forslag til steder å lete etter slikt? @WelshenNemi trerot var smart, skal se om jeg kan klare å få tak i noe slikt ! Regner med den ikke splintrer noe særlig? Tusen takk for masse gode svar !!

Det beste for både samfunnet og hundene hadde jo vært om alle hunder som er innblanda i slike situasjoner blir mentaltestet av noe slag, av noen som er helt objektive. Og så kan man ta en avgjørelse ut i fra testen om hunden bør avlives eller ikke. Det er så mange faktorer som kan oppstå i slike situasjoner, og ofte ord mot ord. Det gjør det jo veldig vanskelig å avgjøre om avliving er best eller ikke. Men jeg vet jo at det blir gjort og at resultatet ofte ikke blir tatt særlig hensyn til, så..

Så lenge man ikke bruker antitrekksele som strammer for å stoppe hunden fra å trekke så tror og håper jeg ikke at hunder forbinder antitrekksele med ubehag, noe mer enn å bli holdt igjen i en hvilken som helst sele.

men tror du ikke han blir forvirret av å ha noen seler som er behagelig og en som ikke er? Jeg vil helst at mine skal forbinde sele med gøy og jobb, ikke ubehag. Rent intuitivt tror jeg egentlig grime er bedre da. Men helst trene gå pent da Men, hver sin smak og mange veier til rom da. Mine er hovedsaklig trekkhunder, og jeg er ikke så nøye på det om de trekker på fottur (de har "turseler" til det, ikke nomeseler). De som stilles ut er lært opp til å gå pent i bånd om vi løper og de har utstillingsbånd, så det ER mulig å lære dem, det er bare jeg som ikke har prioritert det

Mitt første ordentlige strikkeprosjekt var en kofte, det gikk helt fint Et godt tips er å aldri ha mer en tre masker «sprang» der den tråden du ikke bruker bare henger bak. Det står ofte fire eller fem, men da er sjansen for å rive ut en tråd mye større, og det er surt! Villmarksgenseren går nok helt fint, jeg holder på med en nå, og den er ganske enkel. I noen parti må du strikke med tre tråder på en gang (ikke min favortitt-ting), men det er ikke på så mange steder. Lykke til! ?

I helgen har jeg og Blondie startet rally-konkurranse. Været var ikke akkurat med oss med kalde temperaturer, regn og sludd. Ikke de mest ypperlige forholdene for Blondie å gå konkurranse. Vi var heldige med opplett akkurat i det vi skulle gå begge dagene da. Jeg filmet ikke på lørdagen pga været. Det angrer jeg på nå da. Vi fikk 2 repetisjoner. Den første fordi hun satt seg i det vi skulle rygge. Den andre fordi hun plutselig satt seg ved høyre siden min når jeg skulle ha henne til å gå rundt meg på plass. Og da mener jeg hun satt seg ikke inn på plass på feil side, hun satt feil vei ved høyre side ? En litt irriterende feil, for det er jo egentlig en vært enkel øvelse. Men hun falt ut rett før. Den kostet oss en 1 premie, for på lørdagen endte vi opp med 177 poeng, 3 premie og 6 plass. Ellers fikk vi et par dobbeltkommandoer og noe avstand. Jeg er fornøyd med Blondie med tanke på omstendighetene, men litt surt at den lille rundten kostet oss så mye. I dag hadde jeg egentlig en litt bedre følelse i ringen med henne. Det ble dessverre to repetisjoner i dag igjen. Først på gå 1 steg, stå, der satt hun seg. Deretter på en sitt, 180 grader, hvor hun plutselig gikk bak ryggen min. Jeg tabbet meg også ut på en dekk under marsj, som jeg trodde plutselig var en stopp og dekk ? På snurren var hun ikke helt med, så vi fikk noen store trekk fordi den ble gjort i ro og ikke under marsj. Ellers fikk vi en del trekk for dobbelkommando og avstand igjen. Endte på 157 poeng, 3 premie og 6 plass i dag igjen. Totalt sett ganske fornøyd med henne i helgen med tanke på omstendighetene. Jeg håper på bedre vær neste gang og at hun er mer med.

Har en sånn selv nå, vi kan ha vært på 15km skitur, men om jeg ikke tar styringa inne kan hun tusle rundt i timesvis etterpå. Som regel blir det stoppet lenge før det, for jeg er litt allergisk mot sånt, men var en gang det fikk skure og gå litt å jeg tror det var gått over 2 timer når jeg merka det skikkelig å tok tak i det. Hun er "rolig", maser ikke på meg og bråker ikke eller noe, men tusler rundt å sjekker alt, legger seg litt så opp igjen etter 10 sekunder, drikker litt, sjekker noe mer, finner seg en leke å tygge litt på etc også går nå tiden.. Når hun først slukner derimot, med eller uten hjelp, da er det en helt annen følelse over det hele. Da er hun borte. Edit. Selvforsterkende og mindre søvn/hvile er jo også et uromoment som trigger at man er mer på tuppa/stressa/mindre trøtt.

Jeg tror nok dette beste er å være i forkant, det der går. Ser man at nesen begynner å gånlitt ekstra eller de trekker veldig i mot noe så hank de inn å gå rundt, gjerne med en belønning for at fokuset skifter mot deg. Hjernevask på slipp i alle situasjoner med god belønning, det gir ingen garantier, men øker sannsynligheten for at hunden slipper på refleks også om den har noe godt. Ta det du må ta, om det er farlig, du ikke er sikker på hva det er eller om det er farlig og du føler du må ta det og ellers må man bare tenke at spist er spist om man ikke greier å stoppe dem før de får tak i ting man ikke vil de skal spise, for å begrense konflikten. Er det veldig problematisk er nok munnkurv sikreste alternativ.

Og nok en gang kaster hundefolk seg helt ukritisk på enhver avgjørelse som går i negativ retning for hunden... Det er alltid minst 2 sider av en sak. Jeg har selv tatt beslag i flere hunder, og anbefalt avlivning. Den siste saken (som ikke er kjent i media. De fleste hundesakene er jo ikke det) hvor jeg tok beslag i 2 hunder som var eid av en skikkelig gærning, ble det fattet vedtak om avlivning. Dette ble påklagd, og vedtaket ble omgjort til omplassering. Hundene ble omplassert, og som ventet ble de avlivet etter under 2 uker... Dette pga agrersjon. Med min kjennskap til flere hundesaker har avlivning vært det beste for hunden, for samfunnet, for alle oss andre hundeeiere, og for selve hundesaken.

I dag har vi vært hos dyrlegen igjen ( minien lå i kuvøse med oksygen 10 timer mandag, og 6 timer tirsdag) Hun sier at han kan ha et godt liv med en lunge, nå er alt avhengig av at han holdes i ro hele tiden så brysthinnen får festet seg igjen. Og i dag har han ristet seg for første gang etter overfallet. At en sånn bagatell kan gi så mye glede;)

I går ville plutselig ikke frøkna gå opp trappa lengre, og det er absolutt ikke noe man bagatelliserer med en HD-hund... Så i dag ble det time hos fysioterapeut med full gjennomgang, massasje og laser. Og alt viste seg å være i skjønneste orden med dyret Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg mistenkt henne for å simulere vondter bare for å få seg en massasjetime

Igår tok Wuna katten med seg til dyrlegen så han kunne få vaksine av søsteren min. Det er helt sprøtt hvor fort de ble venner. De leker kjempefint sammen og er helt trygge på hverandre. Etterpå ble Wuna med i stallen og fjøset og taklet miljøet bra! Pixel veide 4 kg og har dermed gått opp en halv kilo siden han ble kastert for ca 3 uker siden. Wuna veide 7,4 kg.

Jeg ble en stund etter at jeg fikk min første hund presentert med idéen om at tisper med løpetid måtte holde seg unna fellestreninger. I min klubb er det vel litt varierende meninger og, så vidt jeg vet, ikke noe formelt vedtak og det har stort sett også gått greit i praksis. Men jeg må si at det at det i det hele tatt var et tema (ut over å ta generelt hensyn, selvsagt, og muligens holde seg helt unna når tispa står) sjokkerte meg litt. Og jeg vet det er klubber under NKK som har forbud mot oppmøte for løpetidstisper. Det neste jeg blir presentert for er at løpetidstisper ikke kan stille på de fleste konkurranser i regi av NKK. Begrunnelse for er åpenbar, men elendig. Å avle på hormontroll som ikke klarer å fungere i nærheten av løpske tisper er altså ok. Og eiere av hannhunder er uten ansvar for å trene hunden sin også med tisper som lukter godt som forstyrrelse. Begge deler er forøvrig dårlige idéer om man ønsker å få velfungerende hunder der hvor de skal fungere mesteparten av tiden: i hverdagen. Det ser heller ikke ut, med unntak av noen grener/klasser, som at NKK har vurdert i særlig grad tiltak for å kunne la alle hunder stille ved hjelp av tilrettelegging og jeg ser heller ikke at et er gjort noen god vurdering av hvor stort et slikt problem egentlig vil være når man bare tilrettelegger. Men det stopper ikke der. Ikke bare kan ikke løpetidstispa stille, men man krever dessuten veterinærattest for å få refundert noe av påmeldingsavgiften. Noe som vel raskt koster like mye som påmeldingsavgiften. Så NKK har altså laget et system hvor mange tispeeiere ikke bare får sterkt begrenset mulighet til å bedrive hobbyen sin, men i tillegg påfører de samme økonomisk tap. Dette mens man ellers er nødt til å betale full årlig medlemsskapsavgift. Det er så grunnleggende, hårreisende urettferdig at jeg nesten har problemer med å skjønne hvordan det har gått til. Og hvorfor folk finner seg i det!? Og jeg lurer på hvordan denne praksisen ville stått seg om man tok det med forbrukermyndighetene? Kjøp hannhund neste gang var en løsning jeg ble presentert med. Vel, foruten at hannhunder - som nevn - bør avles og trenes til å takle løpetidstisper, så kan vi jo ikke ha det slik at halve populasjonen nærmest blir ekskludert fra å holde på med ting de er avlet til å holde på med. Både for individenes skyld, men også for å ha best mulig grunnlag for valg i videre avl. Jo mer jeg får innsikt i hva NKK holder på med (og ikke, som feks å virkelig kjempe for etisk avl) jo større blir bismaken over å måtte være medlem og frustrasjonen over at det i praksis ikke finnes alternativer.

Igår kjørte vi tur-retur Evenes for å kjøre lillesøsteren min til flyplassen og fikk dermed en del trening på å sitte i bilburet. Hun taklet det kjempefint og la seg fort til å sove. Når hun først sover sover hun så godt at hun ikke våkner når vi stopper og går ut av bilen og liknende Hun sovner også på fanget. .

Endelig kan jeg også være med i valpetråd Jeg og gubben drar nordover i slutten av juni og henter en bretonhann. Vi gleder oss noe fryktelig

Her har frøkna blitt ni uker i dag, og dagene består av korte skogsturer, innføring av tisserutiner (som vi har blitt ganske gode på), veksling mellom lek og soving, litt enkel lydighet og litt tvungen ro innimellom ? og litt trassing ?. Det er faktisk 13 år siden sist jeg hadde så ung valp, så jeg kjenner jeg blir litt usikker på hvor mye aktivitet hun trenger, men føler vi har finni sånn nogen lunde balanse.

Lille blå, ikke fullt så liten lengre ?

Nå har jeg hentet henne! ?❤️ Hun virker så utrolig fin!! Vi er dessverre rammet av flystreiken til SAS og kommer oss ikke hjem før 22 i kveld. Får bare være glad vi kommer oss hjem i det hele tatt. Flyene mine ble kansellert men så ble jeg booket om. Så nå skal vi vente her i Stockholm helt til 15.40. Wuna får hvertfal god miljøtrening! Akkurat nå sover hun ved siden av meg på gulvet. Uvanlig letthåndterlig valp som er akkurat like frempå som alle sine 6 brødre. Politiet hentet tre av brødrene hennes igår, og to av de andre skal bli redningshund i Norge slik som henne.

Trioen min ❤ Det går ikke en dag uten at jeg tenker på alt vi har vært gjennom de siste månedene, og hvor takknemlig jeg er for de flinke veterinærene vi har rundt oss som gjør at jeg fremdeles kan gå rundt å si at jeg har tre. Det høres sikkert helt klisje ut, men sånn er det blitt ? Ninja og Noor er friske og raske, og Neytiri er i full opptrening mot å bli nesten like god som ny ❤

Neytiri har bursdag og 2 uker, og fyller 1 år! Hun ble ute for en ulykke på tur for 2 mnd siden, og røk senene på begge bakbena. Påfølgende operasjon, og en del komplikasjoner på veien, men nå puster vi litt mer med magen og begynner på trinn 2 - som er gradvis opptrening Hun har vært helt fantastisk, tålmodig, forståelsesfull og tar stor hensyn til seg selv! Nå håper jeg hun slipper mer trøbbel, og får komme gradvis tilbake til normal aktivitet igjen ❤