Leaderboard

Nok en sommer nærmer seg og nok en sommer fylt med små bompibjørner på vei! I år gikk turen til Estland for å treffe en kjekk blå herremann i mars, så til forskjell fra tidligere år på sonen er tråden laget ganske sent i drektigheten! Jeg har jo sagt hele veien at jeg ville avvente å ha nytt kull på Moltres til jeg hadde fått tilbake alt av helseresultater fra det første kullet, og i og med at det var så gode resultater ble det grønt lys så da er det moltebær på vei! Terminen er rundt 19.mai, så det blir spennende å se hvor mange som kommer og ikke, og hva som kommer. Den kommende pappa er EE LV LT BALT JCH EE LV LT RKF CH TLNW-15 TLNWC-17 TLNW-17 RIGAW-17 Mystic Fall's Bazinga! "Skyr" og har også attpå til vært Estlands mestvinnende hund totalt sett. Han er import fra Italia, men har mange flotte amerikanske hunder bak i stamtavlen som jeg virkelig elsker. Skyr har vist flere ganger at han gir flotte avkom både helsemessig, eksteriørt og mentalt, og har to kull i Finland, et i Sverige, et i Litauen og et i Polen. Avkommene har jeg fulgt nøye med, og jeg fikk også hilst på to av hans avkom fra ulike kull da jeg var der. Så jeg gleder meg stort til å se hva han og Moltres kan lage sammen. Skyr er en ganske liten og kompakt hanne, så jeg kan tenke meg at valpene trolig ikke blir så store da han og Moltres er jevnstore. Moltres sine valper fra det første kullet er det jo litt størrelse på flere av de, men igjen så er hannen der også en ganske høyreist kar. Jeg tror nok at Skyr kan utfylle mye av det jeg savner hos Moltres og GOT-valpene, men det gjenstår jo å se. Jeg håper at jeg kan få valper med litt kortere rygg og som ikke er så himla langbeinte, og forhåpentligvis kanskje litt mer fylde i snutepartiet. Mentalt og gemytt håper jeg at blir like bra som GOT-valpene, men også Skyrs og hans avkom for de er alle så på, glade, sprudlende og trivelige med mye arbeidsglede og -lyst. Skyr er ikke så mye annet enn en familiehund ved siden av utstillingsresultatene, men datteren som han eier også har boende hjemme trener en hel del agility. Både Skyr og datteren Cyara har også bestått gjeterinstinkt-prøve. Kullet hans som er født i Sverige er flere høyt i klassene i ulike sporter, og en av disse har allerede blitt Rally champion ved fylte 2 år. * For de av dere som ikke kjenner Moltres kan jeg jo kort introdusere henne også. DKLP1 RL1 NUCH Fraytal' Tint Of Soul "Moltres" er importert fra Russland og er en kul frøken på mange måter, men som bærer preg av å ha stått på kennel de 4,5 første månedene av sitt liv i Russland med dårlig sosailisering og miljøtrening. Jeg har jobbet masse med henne og hun fungerer veldig fint i min hverdag, og sammen trener vi i en rekke sporter; lydighet, rally, bruks og agility. Vi konkurrerer i lydighet og rally når jeg har tid og overskudd, og på sikt er planen å starte både litt i bruks, agility og også sikte oss inn mot blodspor også. I lydighet har vi bare startet et par ganger, men også deltatt i Danmark hvor hun har fått den danske LP1-tittelen. I rally har hun RL1-tittelen, og konkurrer i klasse 2 med napp til klasse 3. Vi hadde nok helt sikkert kommet oss mye lenger på kortere tid, men det er i hovedsak meg som det står på. Hun er på mange måter en helt fantastisk hund og hun vil alltid bety noe helt spesielt for meg, men det er ikke til å legge under en stol at hun har sine feil og mangler. Derfor er det veldig viktig for meg at en potensiell hanne er stabil, trivelig, sosial og stødig. Selv om det ser ut til at jeg velger hanner basert på tittelrekker og eksteriør er det noe av det siste jeg tenker på så lenge hunden er korrekt og matcher henne på hennes svakheter. Alt i alt tror jeg dette kan bli et veldig spennende kull, men som trolig vil bli litt mindre typelike enn hennes første kull da Skyr og Moltres har litt ulike trekk. Mest av alt er jeg forberedt på at det kan bli en del ulikheter i hodepartiet, men det er jo også litt det jeg ønsker meg etter å ha sett hvordan Moltres sitt første kull ble. Moltres har vært stilt ut litt og har oppnådd NUCH og har et cert i Sverige. I fjor ble hun også BIM på rasespesialen, og den dagen kan jeg enda sveve på bare jeg tenker tilbake. Hun er jo litt lang i ryggen, men er en veldig sunn og korrekt bygget frøken ellers. Jeg skulle gjerne ønske at hun hadde litt mer fylde i snutepartiet, så vi får se om Skyr kan utfylle henne litt mer på dette. Hennes første kull fyller 2 år i juli og har vokst opp å bli en flott gjeng, og tråden deres her på sonen har vært oppdatert med jevnlige mellomrom også etter at de flyttet hjemmefra. Der er det også oppdatert med helseresultatene. Helsestatus for Skyr: HD: B/B AD: 0/0 Øyelyst fri uten anmerkninger HSF4, CEA, PRA: +/+ NBT Blue merle (rød bærer) Fullt og korrekt saksebitt 25 kg 51 cm Helsestatus for Moltres: HD: A/A AD: 0/0 Øyelyst fri uten anmerkninger HSF4, PRA, DM: +/+ CEA: +/- Full hale Rød tricolor Fullt og korrekt saksebitt 20 kg 51 cm Dette vil med andre ord si at det kan forventes valper i alle fargekombinasjoner (Rød tricolor, svart tricolor, blue merle og red merle) og i alle halelengder. De vil være genetisk fri via foreldrene for HSF4 og PRA, og kan bære CEA og potensielt også DM (Men Skyr skal DNA-testes for DM, så da vet vi mer snart).

Sosialisering handler om å bli trygg. Det å treffe nye hunder å bli trygg på, legger seg i minnet til hunden om at hunder er greie. Ved god sosialisering med hunder som valpen ikke kjenner, gjør du den mer motstandsdyktig mot uheldige møter. Har du møtt 100 snille hunder og treffer en dust, så er 99% av hundene din har møtt greie, og dermed vil forhåpentligvis ikke det dumme møte bety så alt for mye for din hund. Har du derimot møtt 10 forskjellige hunder, vil et dårlig møte utgjøre hele 10%. Har du møtt færre enn det, vil prosenten øke. Sosialisering handler ikke om lære valpen å herje. Men det å leke er gjerne en god indikasjon på at valpen er trygg og at du kan gå videre til neste hund. Man bør dog ha en balanse her. Poenget er som sagt ikke å øve seg på å herje, men å bli trygg på nye hunder slik at hunder ikke er noe å være redd for. Samtidig lærer hunden å bruke og utvikle språket sitt og den lærer seg at forskjellige hunder snakker forskjellig. Den lærer også at ikke alle hunder synes det er dritkult å leke, og at den må høre på språket til den andre hunder for å unngå konflikt. Sosialiseringsperioden varer fra valpen er ca. 3 uker til den er ca. 12-14 uker. Her har valpen fra naturens side lettere for å generalisere. Har den møtt 20 forskjellige hunder og det har gått bra, er det stor sannsynlighet for at valpen tenker at alle hunder er greie. Etter sosialiseringsperioden generaliserer ikke hunden like godt lenger, og er den da usikker i møte med andre hunder, er det større sjans for at den bare blir trygg på en og en hund, og at den da ikke generaliserer dette til å gjelde flere. Det er så klart ikke noe fasit på dette, men sånn ca. sånn er det i teorien. Hunder er individer og en lærebok kan ikke ta for seg alle mulige eventualiteter. Når det er sagt, så er det fint å la valpen/unghunden få sosialiseres løs, men man må også øve på å være i nærheten av andre hunder uten å hilse. Kunne gå tur uten å herje, og gå båndturer med andre uten å hilse og herje. Det er en balanse. Får du for mye i hver retning, vil det påvirke hundens syn på andre hunder i den ene eller den andre retningen. Mine hunder har f.eks. lært at når de er løse, så kan de hilse (med mindre jeg ber om noe annet), mens i bånd så passerer vi og hilser ikke. Får du en fin balanse her, så får du forhåpentligvis en hund som kan hilse på "hvem som helst" når den er løs, og som passerer andre hunder fint når den er i bånd. Dette tar litt tid, for valper og unghunder har dårligere impulskontroll og konsentrasjon enn eldre hunder. I tillegg handler det også om vane. Du er nok i utgangspunktet litt sent ute mtp sosialisering, men du bør likevel prøve i og med at din har truffet få hunder. Ingenting er for sent. Du har i tillegg fordelen av å ha en retriever. Selv om jeg har truffet dårlig sosialiserte retrievere som er usikker i møte med andre hunder allerede som ganske unge. Hvis din er stor og vilter, ville jeg fokusert på å treffe store hunder som tåler en vilter unghund (ikke mindre hunder som blir overkjørt og løpt ned). Det er også viktig at du trør inn og hjelper til hvis din blir for pågående og den andre hunden ikke liker seg eller ikke greier å bli hørt når den gir beskjed. Jeg ville i utgangspunktet fokusert på 1:1 møter heller enn hundepark når din er såpass uerfaren med andre hunder. Jeg kjører alltid mange møter med hunder jeg kjenner før jeg lar mine valper hilse på hunder jeg ikke kjenner, sånn at jeg får bygget opp en god grunnbase med trygghet først.

Og prøven bestod vi! Nå må jeg vel bare sette meg inn i hvordan konkurranse foregår og begynne å trene mot det

Har sett på svenskenes reglement for rally. Løpetispene skal starte sist i alle klasser og luftes på eget område. Med unntak av for klasse 1, kan de gjenbruke banene etter ei løpetispe har gått. Hadde vært veldig interessant å høre hva de erfarer og mener om den ordningen. I følge reglementet for LP i Sverige er det opp til arrangør å tillate løpetisper, dersom de tillater det gjelder samme regler som i Norge. I NBF får løpetisper ikke delta i Sverige, mens i Norge er det opp til arrangør. I IGP skal løpetispene starte sist i B og C, begge land. Den generelle trenden er altså at løpetisper skal bedømmes sist og holdes for seg selv, en ordning som ivaretar alle deltakere. Jeg tenker det bør åpnes for at arrangør selv kan bestemme om de vil ha med løpetisper eller ei, da kan klubbene tilpasse ut fra hvilke ressurser de har. I de fleste sporter ser jeg ingen grunn til å forby løpetisper tvert. Jeg mener at agility ikke kan sammenlignes med lydighet. I agility løper bikkjene rett gjennom en bane og den sinnstilstanden de fleste hundene er i når de går er helt forskjellig fra LP. I lydighetsøvelsene risikerer man at hannhundene får trykt en blodflekk rett i trynet under dekk. Da luker man ikke ut de mest ovrerhomonelle men ødelegger for helt normale hannhunder. Stridens kjerne er ikke at tisper generelt er problematiske, problemet oppstår når hun står. Hvilke andre arter er det som ikke lar seg påvirke av hunkjønnets brunst? Når ei tispe står kan du liksom ikke skylde på «griseadferd», da har han en ganske rimelig grunn til å ikke være helt på nett. Uansett hvor pent en hannhund oppfører seg rundt løpetid, er det urimelig å forvente at han skal være helt upåvirket når han skal gå et lp-program på samme bane rett etter ei høyløpsk tispe. Det du beskriver stemmer ikke overens med det jeg anser som normal hannhundadferd. Joda, noen hannhunder er limt i dåsa på tisper hele livet, men som regel er dette en periode under kjønnsmodningen. De jeg kjenner holder ikke på slik i voksen alder, noe er sikkert arv, noe er oppdragelse og noe er erfaring med løpetisper. Jeg tror de mest avbalanserte hannhundene på dette punktet er de som bor med inntakte tisper, som har opplevd x-antall løpetider og vet at det er bortkastet energi å oppvarte tispene før de står.

Litt OT, men har lest forskning på at det har med raseavl å gjøre. Problemet med «grisete» hannhunder er større i raser der det er veldig maskuline hannhunder, fordi de har mer testosteron. Man ser (stort sett) veldig lett forskjell på hannhund og tispe innenfor retrieverrasene (show-variant), for eksempel, og de er jo kjent for å være veldig enspora når det kommer til kjønnsatferd. Pudler eller Bearded Collie, for å ta noen eksempler, er ikke så utprega kjønnsdelt, og der er det ofte greie hannhunder. Hunderasene går jo også i en mer og mer ekstrem retning, og det blir større og større forskjell på kjønnene innenfor visse raser, og da vil kanskje problemet bare øke. Sånn sett burde løpetisper absolutt konkurrere med resten, for å luke ut de helt ekstreme. Jeg har vært på lydighetskonkurranser hvor en av hannhundene har blitt helt forstyrra av at det bor en løpetispe i et av husene i nærheten av stevnestedet, og det kan man jo ikke gjøre noe med som arrangør. En hannhund burde fungere forholdsvis normalt også med løpetispe rundt, spesielt fordi de mest sannsynlig bor i nærheten av en/flere. Sånne hannhunder som blir pipete og ikke spiser på flere uker, har det ikke godt, og vi har ansvar for å unngå å avle frem hunder som har det sånn, hvis vi kan unngå det.

Nå må valpen få seg en egen tråd hun også! Wuna er en svart schäferhund som skal bli redningshund når hun blir stor, forhåpentligvis trippelgodkjent! Det er i hvertfal målet! Torsdag 25 April kom jeg frem til Sverige og det var meningen vi skulle vært hjemme i går. Men vi havna midt i streiken til SAS og endte med å være på reise fra 06 om morgenen til 01 natt til idag. Det endte med at det ble satt opp buss fra Stockholm til Oslo. Dette til tross, så har alt gått kjempebra! Wuna virker som en helt perfekt liten valp! Jeg tror vi kommer til å få det helt topp sammen! Nå er vi på hotell på Gardermoen og blir her ei natt til før vi kommer oss hjem med Widerøe i morgen. Wuna har fått masse miljøtrening ihvertfal! Var godt med en roligere dag idag, og så gleder jeg meg masse til å komme hjem med henne i morgen, to dager forsinket. Min lillesøster er på besøk (hun fløy Norwegian) så ser frem til å kose oss hjemme før hun må dra tilbake til Oslo. Jeg er så glad for å ha fått henne hjem, og ikke minst for at jeg var så heldig å få kjøpe denne valpen, som var eneste tispen i kullet. Et veldig sterkt kull hvor hun på ingen ting sto tilbake for brødrene sine. I kullet er det tre som skal bli politihund og tre som skal bli redningshund, blir spennende å følge brødrene også!

Hun er så herlig ☺️ Er overrasket over hvor kosen og god hun er. Min forrige hund var ikke sånn som valp, hun likte ikke kos og prøvde å vri seg laus når man holdt henne. Håper på en skikkelig kosehund! Tror det er oppveksten hos oppdretterne som har veldig mye å si her. Hun er masse håndtert fra hun var bitteliten. Aska fikk ikke like mye oppmerksomhet hos oppdretterne. Hun virker å ha en fin porsjon kamplyst og byttedrift, akkurat som oppdretterne sa. Vi lekutvikler med en saueskinnleke når hun er i hyper-humør. Lillesøsteren min på bildene. Hun er på besøk og barnevakt mens jeg er på jobb.

Og jeg har ikke tispe fordi jeg ikke orker masse blodsøl og humørsyk hund flere uker før og etter løpetid minst to ganger i året. Konklusjonen min er at det finnes hanhunder som blir helt satt ut, ikke spiser og ikke fungerer så lenge det er løpetid innenfor en km omkrets, og så er det tisper som er humørsyke og ikke fungerer i to måneder for hver løpetid og blør overalt, og så er det hanhunder som fungerer relativt som normalt, kanskje litt ukonsentrert og lite matlyst, og tisper du ikke ser en bloddråpe på eller merker noe på humøret. De to første er slitsomme uansett kjønn, og de to siste forholdsvis uproblematisk. Usikker på om det er relatert til rase, linjer eller individ, men dette er en av grunnene til at jeg mener at massekastrering av hormonelle hunder (og å fortsette å avle på foreldre/søskenene deres) er en uting. Dette. AG har en helt annen intensitet og fart enn de andre hundesportene, der hunden har tid til å oppfatte luktene bedre, og ikke minst skal gjøre stasjonære oppgaver der det ligger lukt.

I agility har løpetid aldri vært noe hindring. Og fra mitt ståsted (som tispe eier) synes jeg det virker helt uproblematisk med løpetid på stevne. Tidligere måtte løpetid tispene starte sist i sin klasse på ei matte. Etter siste regelrevidering starter løpetidstispa på startnummeret den har fått, på matte. Har også konkurrert i Sverige, der er det overhode ingen tiltak i forhold til løpetid, tispa starter på startnummeret sitt, uten matte og uten å måtte si fra til noen om løpetid. Kommer man med løpetid er det såklart høflig å ta hensyn. Lufte litt bortenfor de andre, ikke la henne sitte klin opp ringen og vente litt lengre bort fra ringen på sin tur istede for å stå tett oppi andre hundene før. Jeg starter og konkurrere i agility, så jeg ble jo litt overrasket når jeg fikk vite at løpetid ikke var lov ved noen konkurranser. Men det er vell bare kl 1-3 i rally og lydighet det ikke er lov?

Lexi er da et resultat av at vi har netthandla hund. ? Jeg har jo drevet med presa i 13 år, men for ca et år siden begynte jeg å vurdere en annen rase som jeg kunne trene IGP med. Og skulle jeg det så måtte det være noe helt annet enn presa for å unngå for mye sammenligning (jeg er jo ekstremt gla i presaen ?) , samtidig som jeg ønsket en rase med noen av de samme egenskapene. Også synes jeg det er gøy med raser som ikke er så vanlige. Så da fikk jeg øynene opp for korthåret hollandsk gjeterhund. Jeg var veldig i tvil i et år, og la det egentlig fra meg. Jeg ventet på et par presa parringer som ikke ble noe av, også dukket dette kullet opp på Facebook. Jeg likte veldig godt beskrivelsen av kombinasjonen og fikk en god magefølelse. Så etter å ha gått noen runder med meg selv og samboeren bestemte vi oss for å sette oss opp på valpeliste, enda vi faktisk aldri hadde hilst på en hollender IRL, eller møtt oppdretter før (kun snakka på tlf). ? Vi ønsket i utgangspunktet hanne, men det kom bare to hanner i kullet. Vi endte nest nederst på tispelista, og da det kom to gule tisper som de andre over meg på lista ikke ville ha pga feil farge så tenkte jeg at dette kan jo faktisk være en stor fordel for oss. Da vi besøkte oppdretter da valpene var 6,5 uker var den ene gule tispa den første til å komme å hilse på oss og den eneste som kom ut å så etter oss da vi dro. Oppdretter fortalte også at hun var en av de valpene som var mest frempå og tøff. Så da vi fikk vite at det ble henne ble vi kjempe glade. Det føles nesten som om vi har fått en av de beste valpene i kullet ? Hun er selvsikker, smart, tillitsfull, leken, litt sta, og hun piper/skriker om hun ikke får vilja si eller om hun blir frustrert ? Hun slapper fint av inne og er flink til å underholde seg selv. Hun har allerede skjønt greia med kontakt, lært sitt og vi jobber med innkalling. Vi er superfornøyd med henne! Hilste på naboens rottis på morgenturen i dag ? gikk veldig fint med litt støtte.

Oj, hjelp. Her har det jo skjedd ganske mye siden disse bildene ble lagt ut. Flere av valpene har debutert i juniorklassen på utstilling med litt varierende resultat, og alt i alt vokser de til å bli noen flotte hunder med mye personlighet og karakter. De er i likhet med sin mor litt av noen fyrverkeri og alt i alt tror jeg de vil bli noen flotte hunder når de får satt seg ordentlig i kroppen. Det vil nok ta litt tid for både JJ og Tirith brukte lang tid på å sette seg, så inntil videre får det være noen bambier på glattisen og noen ordentlige unghunder. Sunlily's Voice Of The Forest "Kendra" har jo egen tråd her på sonen og lever et fantastisk liv i Bergen med eierne sine der. Hun har deltatt på en rekke utstillinger og slo til med flere BIR og BIG-plasseringer i valp. Nå i junior har hun plassert seg som 3.beste tispe og faktisk slått flere voksne tisper som stod for championatet. Men alt dette skal dere få lov til å lese om i tråden hennes ? Sunlily's Master Of Illusions "Malou" har også vært på et par utstillinger, og ble BIM valp på sin første utstilling. Jeg fikk lov til å låne han med meg til NKK Bergen, men dommeren var ikke helt fornøyd med noen av hundene som jeg selv bragte med meg og var generelt veldig gnien på de røde sløyfene den dagen. Sunlily's Spell Of The Unown "Shaka" har også vært på utstilling som valp og det blir spennende å se hvilke flere eventyr de finner på fremover. Sunlily's Legend Awakened "Izzy" har også vært på valpeshow. Hun har og eierne er glade i friluftsliv og har startet teltsesongen for flere uker siden allerede! 1 Sunlily's Jewel Of Life "Atilla" har deltatt på en rekke valpeshow og har kommet hjem med flere BIR og BIG-plasseringer og tar Sverige med storm! Sunlily's The Power Of One "Decibel" har vært på en rekke valpeshow og har tatt med seg HP-sløyfen hjem hver eneste gang. Hun avsluttet valpekarieren med BIR og BIG1, selv om hun hoppet seg gjennom det hele og var i fyr og flamme Hun har fått debutere i junior, men er jo foreløpig bare en eneste stor baby så denne frøkna vet å ta seg tid og nyte valpetiden i lang tid fremover ? Decibel og mamma Tirith

En kjapp oppsummerer da det faktisk er et halvt år siden jeg skrev noe her sist. Hele kullet med de 8 valpene er nå røntget og flere av disse har også gjennomført MH. Som en oppsummering; Sunlily's The Sun Of Winter "Peek-A-Boo" HD: A/A AD: 0/0 Skal øyelyses til sommeren Gjennomført MH med 1 på skudd Sunlily's A Taste Of Glory "Talisa" HD: A/A AD: 0/0 Skal øyelyeses til sommeren Gjennomført MH med 5 på skudd (det lå an til 1 på skudd fram til det 4.skuddet hvor hun dessverre brått fikk en stor reaksjon. Vi mistenker at dette skyldes at hun tidligere har vært skremt av en potetkanon, men man vet jo aldri.) Sunlily's Hear Me Roar "Reidar" HD: A/A AD: 0/0 Øyelyst fri uten anmerkninger Gjennomført MH med 1 på skudd Sunlily's Ours Is The Fury "Yjossi" HD: A/A AD: 0/0 Øyelyst fri uten anmerkninger Han røk korsbåndet og menisken i høst og har vært operert med lang rehabiliteringstid og var akkurat blitt friskmeldt til kull-MHen, men en av skruene i platen som var satt i som støtte for korsbåndet hadde brukket og dermed ble det ny runde med operasjon og rehabilitering. Så nå håper vi han blir frisk og fin igjen. Målet er MH i august. Sunlily's Brave And Beautiful "Akai" HD:B/C (fortsatt ikke omrøntget så vi får se om resultatet fortsatt er det samme, eller om det er forbedringer eller forverringer) AD: 0/0 Øyelyst fri uten anmerkninger Gjennomført MH med 1 på skudd Sunlily's Fire And Blood "Theo" HD: A/A AD: 0/0 Øyelyst fri uten anmerkninger Gjennomført MH med 1 på skudd Sunlily's No Song So Sweet "Mischa" HD: A/A AD: 0/0 Øyelyst fri uten anmerkninger Måtte bryte MH i september. Testlederen mente hun trolig hadde kommet seg gjennom om hun hadde vært eldre for hun gikk en fantastisk MH fram til skrammelet. Sunlily's Winter Is Coming "Polly" HD: A/A AD: 0/0 Vil bli øyelyst i nærmeste framtid, og skal også gjennomføre MH. Alt i alt er jeg så utrolig stolt over dette kullet. De har blitt alt og mer til enn hva jeg noen sinne kunne ha ønsket meg, og er en så jevn og flott gjeng med trivelige, sosiale og glade hunder. Jeg gleder meg så til fortsettelsen! Yjossi - Talisa - Akai Peek-A-Boo - Moltres - Akai Moltres og Peek-A-Boo

Det er da stor forskjell på agility hvor hunden er i fart hele tiden, enn LP eller rally hvor det er masse «sitt» og «dekk». Slik at lukter mer blir værende på enkelte områder. Nå er reglene i rally at tisper i løpetid kan starte i alle klasser dersom det er et småstevne. Nettopp fordi at noen steder er det kjeldene stevner, og det kan være uheldig å miste disse mulighetene. Så NKK er ikke så vanskelig bare for å være vanskelig Pkt 7 Norsk Kennel Klubs regler for Rallylydighet: Avvisning/tisper med løpetid Løpetisper kan starte i klasse elite, men skal alltid starte sist i konkurransen, og får ikke komme inn på området før prøveleder/arrangør gir tillatelse til det. Unntaksvis kan arrangør av stevner med 25 deltakere eller færre og etter avtale med dommer, tillate at løpetisper får starte i andre klasser. Løpetisper skal alltid gå sist i ringen (dvs. etter at alle ordinære klasser er ferdige).

Gode poenger her altså ! Jeg hadde faktisk glemt å tenke igjennom det første du sier her; dette med tid og trening. Jeg ser at du trener nok mer enn det vi gjør, vi går agility for gøy og vurderer litt rally på siden akkurat nå, så jeg tror ikke det skulle blitt et problem helt ennå ihvertfall ? Jeg ønsker meg jo nr.2 litt slik som mange andre sier og, at jeg tror han min hadde trivdes veldig godt med en nr. 2 i huset da han er helt sinnsykt sosial og jeg tror det hadde gitt ham mye samtidig som det hadde gitt meg enda en hund å trene med. Når jeg snakker med andre i sheltiemiljøet opplever jeg et veldig enighet i at sheltien kan man ikke ha bare en av; om dette er en gammel greie som ikke helt dør, eller om det er fordi det faktisk er bedre både for hund og eier vet jeg ikke ? Tror nok nr.2 kommer fortere enn jeg aner da, har i grunnen vært valpesyk siden han min ble stueren...

Tja, erfaringsmessig så er utsgeringsproblemer gjerne mer knyttet til usikkerhet/stress og gjerne i spesifikke settinger, Ikke i alle hundemøter uansett omstendighet. Er dette en hund han har fått før? Hvordan er han/har han vært generelt i omgang med andre hunder? Hva ville dere gjort før denne situasjonen oppsto? Og hvordan er denne hunden som kommer på besøk? Uten at jeg kjenner hundene spesifikt så vil jeg si at jeg hadde heller safet enn å tatt en sjans som kunne gitt enda en dårlig erfaring. Om det står mellom å ha han ute i bånd eller inne når de to andre leker ville jeg heller tatt han vekk fra situasjonen for ikke å skape mer frustrasjon eller sette hunden i en potensielt presset situasjon. Om hunden tidligere har vært veldig grei i lek med andre hunder, dere før dette ville ha latt han være med på leken å ikke vært bekymret og denne hunden som kommer på besøk er en de har møttes før og gått bra med og/eller er en fornuftig og kjekk hund så hadde jeg fortsatt som før, bare at jeg ville tatt å gått en tur sammen med alle hundene i bånd først, da får man vekk litt overskudd, man unngår å slippe de sammen akkurat når de har truffet hverandre og er litt ekstra oppspilt og de får sjekket ut hverandre og blitt trygg på hverandre og situasjonen før de slippes sammen og må forholde seg til hverandre litt mer direkte. Evt om det er noe som skal bli et fast bekjentskap så kan du jo, om du er usikker, gå en liten runde sammen med denne hunden og dens eier med dine hunder, sett inn aheltien når dere kommer tilbake til huset og la de andre leke, gjenta et par ganger også inkluder sheltien i leken etter noen treff når du føler at det er trygt og de er trygge på hverandre? Og skal du først slippe han sammen med noen så slipp han, Ikke ha han i bånd og vær redd for at han skal bite i verste fall. Da gjør du det nok bare verre. Som sagt er det ofte lite sammenheng mellom faktisk hundeaggresjon og utagering, generelt sett. Det blir en helt annen setting og går mest sannsynlig helt greit.

Jeg tror det hadde vært en stor fordel jeg med mer fokus på hvorfor dette oppleves problematisk for noen. Personlig er det en hovedårsak til at jeg ikke vil ha hannhund og det er at jeg opplever at det generelt er veldig enspora fokus der i gården. I varierende grader og ikke nødvendigvis problematisk, men uhøflig griseadferd samme hvor i syklusen tispa er. Nå er ikke jeg ekspert på hundedyr, men jeg sliter litt med å kjøpe at dette er helt naturlig/normalt. Og ingen av tispene mine har vært spesielt begeistret for hannhunder nettopp pga at fokuset stort sett er i rompa. Selv på de som ikke er ille uhøflige/intense/innpåslitne. Sier ikke at det ikke finnes unntak, Og sier på ingen måte at det ikke finnes tilsvarende "feil" på tisper, men sånn ifht tema her så tror jeg man kunne vært tjent med å ikke ta veldig mye hensyn til sånt.

Ja akkurat det med alene hjemme så virker det som de fleste som er mer enn en hund i hus trives med det selskapet. Tror også samvittigheten min vil trives bedre! Ikke at han er fryktelig mye alene (foruten nå når jeg er i praksis og jobber 80%). Er noe sånn jeg også er redd for, at det skal bli kluss og styr på tur. Jeg har tid til dobbelturer mens jeg er student, men når jeg skal ut i arbeid tror jeg tiden vil bli knapp? Men jeg jobber nå mye med nr. 1 for å bli kvitt hans uvaner f.eks. ved å gå i bånd og passeringer, da har jeg vertfall gjort mye av jobben før valpen kommer? Det er så godt å høre om utfordringer ved to stk også fra andre og ikke bare det positive - det setter jo ting litt i perspektiv!

Så nydelig hun er ❤️

Løpetispene går sist og/eller bruker truse.

Ja og det er jo derfor mange ender opp med nr 2, fordi hund nr 1 ikke er helt med på det man ønsker å drive med - jeg kunne feks aldri trent redning med den amerikanske cockeren, eller konkurrert i lydighet, for han vil bare når det passer seg selv. Så nr 2 hos meg kom jo også opprinnelig fordi nr 1 ikke tilfredsstilte alt, han var selvsagt morsom å trene med, lærte mye osv, men jeg fikk ikke gjort det jeg ville - så når han på toppen av det ikke kunne være alene hjemme, så ble det nr 2 når jeg flyttet ut. Jeg har en sær hund som ikke finner selskap i andre hunder på den måten som mange gjør, hun kan godt leke med de ute, men inne synes hun andre hunder helst skulle vært et annet sted ? Lita er stort sett en enkel sjel på tur og i det daglige, og den største skrekken er at den nye som kommer skal være type "mareritt" å gå tur med eller å ha inne, i bil osv...? Det vil jo komme en til i hus etterhvert her også, fordi hun ikke blir yngre, og jeg vil ha en som etterhvert kan ta over for å være den som er i aktivt bruk når hun en gang skal bli pensjonist - men det forutsetter også at lommeboka får litt mer penger først ?

Det jeg liker best med å bare ha en, er at jeg føler jeg har så god tid til å gi henne det hun vil og behøver, jeg har god tid til å trene henne, gå lange turer med bare en hund(synes fort det kan bli stress med flere i populære turområder), og generelt det å ha fullt fokus på henne. Litt fordi at jeg i flere av treningsmiljøene mine ikke har mulighet til å drive aktivt med flere hunder, da man ikke har tid til dette, og da også for å slippe å prioritere hvem som skal få trene evt. Hvis hun skal få det hun trenger for å prestere på det nivået jeg ønsker så har jeg ikke tid til en til ? I tillegg synes lommeboka mi at det er mer enn nok med en hund, to hunder skal ha dobbelt så mye mat, som gir dobbelt så mye utgifter der, den må ha en del eget utstyr som vil gå i stykker, man må forsikre to hunder, jeg må ha penger til veterinær til to(jeg er for mye der...), og jeg er avhengig av å ha muligheten til pass. Føler det å finne pass til Lita ikke er noe problem, til to synes jeg er mye vanskeligere, spesielt dersom en av de har litt utfordringer eller annet. Generelt trives jeg veldig godt med hverdagen slik den er nå og vil sånn sett gjerne ha bare ha en hund en stund til, selv om det må komme en til etterhvert.

Du nevner det jo litt selv, at aktivitet og hvilket miljø man tilhører kan farge en. Så hvis vi tar høyde for at du (om jeg skjønner deg rett) driver med retrieverjakt så er jeg ikke så sikker på at erfaringene våre er så forskjellige. Det er åpenbart at labrador har vært et førstevalg i mange år der, og derfor kan det godt tenkes det er mye lettere å finne en hund til den bruken blant labbene. Men i fjor var det en golden oppe på pallen igjen i årets jaktretriever (med en labrador foran og bak seg), og jeg synes jeg ser et økende antall golden som deltar i elite. Jaktgoldenoppdrettere har i større grad fokusert på feks LP, i alle fall i Norge. Ser man feks på retrievermesterskapet for 2018 (lp, rally, agility og bruks) så er det vel knapt en labrador på lista (ok, jeg fant 3), mens alle de andre tre vanligste retrieverene er godt representert (lenke til komplett liste nederst her:https://retrieverklubben.no/retrievermestere-2018/). Nå er det ikke opplyst om det er jaktavlede goldener eller ikke, men etter kennelnavnet så er i alle fall majoriteten det. Det rimer dårlig med at jaktgolden generelt har dårligere samarbeidsevner, feks, men at det er "noe annet" som eventuelt får det til å se slik ut under retrieverjakt. Det KAN være så enkelt som at de mest drevne førerne velger labbe for retrieverjakt, siden de har fått ord på seg for å gjøre det best i retrieverjakt. Det blir et selvoppfyllende profeti. Det KAN også være noe med akkurat jaktsituasjonen som gjør at goldener i større grad koker over og mister fokus, feks (ikke min erfaring, men kan ikke se bort fra det heller). Men det er åpenbart ikke noe man nødvendigvis kan generalisere til andre aktiviteter. Dette var ikke et forsøk på å motsi deg eller å starte en "hvilken er best" - diskusjon. Jeg ville bare poengtere litt det du sa om at treningsmiljøet kan avgjøre både hva man får muligheten til å se og hvilke briller man har på når man ser det. Og at det man ser i en en gitt situasjon ikke nødvendigvis er direkte overførbart til andre situasjoner. Noe som er viktig å ha i bakhodet siden trådstarter ikke har nevnt hva de skal holde på med. Når det kommer til de ikke jaktavlede linjene og retrieverjakt, så er jeg enig i det du beskriver om mer motor i den gjengse labbe enn golden. Jeg har sett noen goldens som er avlet til å åpenbart ikke synes det er gøy en gang, noe som er trist. Men det gjelder ikke alle. Så da sitter man igjen med, som vi jo er helt enige i, at man uansett må kartlegge hva man skal holde på med, hvilket ambisjonsnivå man har og gjøre hjemmeleksa si når man velger oppdretter.

Mitt mål når jeg var ferdig med videregående og fikk fast jobb, var å få meg hus med hage så jeg kunne ha hund. Så det fikk jeg da jeg var 21. Jeg har aldri hatt lyst på barn, det var hund jeg ville drive med. Så uten barn, med fast jobb, og hus med inngjerda hage, så gikk det veldig greit. Vi var med på diverse kurs og treninger, og jeg kjørte sykt mye rundt om kring de første årene for å være med på ting.? Tørr ikke tenkte på hvor mye utgifter jeg hadde på bensin. ? Bikkja klarte seg fint hjemme aleine da hun ble voksen, så jeg føler ikke at det gikk utover mitt sosiale liv. Hun var og veldig sosial, så det hendte jeg hadde vorspiel og sånt hjemme og. Så for meg var det akkurat sånn jeg ville ha det.

Vi har nok mye forskjellige erfaringer også basert på hva vi har selv og hvilke raser som preger miljøet der en er. Jeg har erfaring med (jakt)labrador, og kan ikke tenke meg noe annet. Synes helt klart de har gjort seg "best" jevnt over på de treninger og prøver jeg har sett. Samtidig er har det vært en betydeligere større andel labber enn goldens på de prøver og treninger jeg har vært på. Så det er kanskje ikke så rart. eg opplever labradoren som mer seriøs og forutsigbar i jaktsammenheng. Med bedre impulskontroll, samarbeidsvillighet og generell "drive". For meg er det mye enklere å finne meg en god labbevalp enn en golden feks. Når det kommer til show variantene har jeg ikke så mye, men det deltar endel labber og goldens som ikke er jaktavla på nybgynner kurs og BK prøver, så jeg har jo sett noen. Der har jeg sett tendenser til "mer av alt" hos labrador. Mer fart, mer apporteringslyst, mer svømmevillig, men også kanskje mer egenrådig, mindre impulskontroll, enig i kjønnsdrift hos endel hanner. For show avla labradorer har jeg sett mye egenrådighet og knallapportering ? MEN jeg har også sett vanvittig flotte hunder som hevder seg fint, og som kommer til å hevde seg. Som er samarbeidsvillige, gode apportører som går å dirigere. Av show goldens jeg har sett har de virket mer samlet, beina på jorden, roliger, men med mindre fart og arbeidslyst. Men alt jeg skriver må tas med en klype salt. Det er vanskelig å bedømme hunder en ikke har sett i trening over tid. Hva er egenskaper, hva er trening. Tror valget bør styres av hva du skal bruke hunden til og hva du liker. Finn en oppdretter som har verdier du setter pris på og snakk med vedkommende. Mange skal/bør klare å si noe om hva de ser for seg er styrkene til et kull, og hva som blir utfordrende. Lykke til! Uansett hva du velger, så er retriever et godt valg!

Gratulerer med flott schäferfrøken! Blir gøy å følge dere videre.

Gratulerer Hun ser skikkelig herlig ut ?

Så fin hun er!

Savnet etter Tidi er fremdeles stort. Jeg benektert nok veldig ofte at det har skjedd for at jeg bare skal klare å komme meg gjennom dagen uten å gråte. Men så kommer det dager hvor du ikke kan benekte det lenger. Som da jeg var på dugnad med hundeklubben forleden dag og folk gjerne spør hva som har skjedd og hvordan det går med en. Eller som denne helgen, hvor jeg egentlig hadde planlagt å dra til Ålesund på agilitykonkurranse med Tidi ? Svaret på obduksjonen kom for noen uker siden. Hun hadde høyst sannsynlig en betennelse på hjertet som foresaket hjertesvikten. Betennelsen kan ha kommet av en eller anne type infeksjon, f.eks kennelhoste, lungebetennelse eller en infeksjon i et sår eller lignende. Jeg har lenge gått rundt med en skyldsfølelse for det som skjedde. Hvorfor oppdaget jeg ikke at hun hadde en infeksjon? Hva hvis jeg hadde oppdaget infeksjonen? Hadde jeg hatt henne i dag da? Det har vært kjempe tungt å gå rundt med slike tanker. Jeg leser en bok nå om dagen som heter "Farväl till en vän - Om sorgen efter en hund". Der stod det at det er veldig vanlig å ha skyldsfølelse når man mister en hund veldig brått. Det hjalp litt på å lese det. Noen dager er gode hvor jeg kan tenke på henne og bare bli glad og ikke trist. For en fantastisk hund! Så mange har fortalt meg siden hun gikk bort at hun var en utrolig hund. Jeg er helt enig. Snillere hund har jeg aldri truffet før. Det fantes ikke vondt i henne. Drømmehunden ❤️

For et styr altså! Begge de to siste flyene mine ble kansellert. Så ble jeg først ombooket. Istedenfor å lande i 18.00 tiden ville jeg da lande i 22.00 tiden. Men så ble begge de flyene kansellert også, og deretter fikk vi ingen nye fly. Har traska hit og dit for å prøve å finne ledig fly osv på flyplassen i Stockholm en hel arbeidsdag. Fikk etterhvert bare beskjed om at det lureste kanskje ville være å kansellere reisen min med SAS og ta tog. Men man kan jo ikke ta toget fra Stockholm til nord Norge med en liten valp. Dessuten er det Lofoten vi skal til.. så satte plutselig SAS opp en buss til Oslo og vi ble med den. Wuna sov heldigvis helt til bussen stoppet og pauset i 45 min. Da fikk hun både tisset og bæsjet og utforsket litt. Kom til Gardermoen like etter midnatt. Fikk heldigvis et rom på hotell her. Så nå skal vi sove. Jeg har fått bestilt meg fly med det første som var ledig, det blir på søndag kl 11 men var heldigvis direkte dit jeg skal. For en reise for lille Wuna. Hun virker helt fantastisk! Så trygg og tillitsfull, leken og kosen! Hun har skjønt at det er oss to nå. ?

Nå har jeg hentet henne! ?❤️ Hun virker så utrolig fin!! Vi er dessverre rammet av flystreiken til SAS og kommer oss ikke hjem før 22 i kveld. Får bare være glad vi kommer oss hjem i det hele tatt. Flyene mine ble kansellert men så ble jeg booket om. Så nå skal vi vente her i Stockholm helt til 15.40. Wuna får hvertfal god miljøtrening! Akkurat nå sover hun ved siden av meg på gulvet. Uvanlig letthåndterlig valp som er akkurat like frempå som alle sine 6 brødre. Politiet hentet tre av brødrene hennes igår, og to av de andre skal bli redningshund i Norge slik som henne.

Da er hun vel hjemme og hun er såå herlig ? og såå sta ? Tror dette blir veldig bra ?

På søndag fikk Kendra excellent og ble 2.JKK. Jeg er så fornøyd med helgen og hun taklet helgetur med dobbelutstilling så bra! Nå tar vi fri frem til sommeren, så får forhåpentligvis pelsen kommet tilbake (nå er hun nemlig midt i røyting..) og kanskje hun også modnes litt i kropp og sinn. Uansett er hun verdens fineste prinsesse

Noen eksempler bare for de som lurer på hva slags bilder jeg tar Her en del sonenhunder Gleder meg til våren og flere farger

Så skjedde det utenkelige På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra. Jeg forstår at ting kan skje, men likefullt er det smertefullt for min hund, og skremmende og sjokkerende for oss begge. Oppfordrer alle til å passe på hundene sine!!

Jeg skjønner etterhvert at jeg har gode tendenser til å bli nabolagets masekjerring, uff... En ung mann her i nærheten har fått seg en valp i en rase jeg regner som brukshund. Verdens søteste hund. Hunden har halsbånd, eieren har flexi. Jeg blir så trist over å se at det ikke prates, ikke oppmuntres, ingen kommunikasjon, bare rykkes i bånd, hunden som ikke er så liten, slenges hit og dit. Jeg får vondt i hjertet siden jeg har til gode å se/høre eieren si noe til hunden... Sånn går no dagan, Jeg er fast bestemt på å ikke blande meg, måtte bare klage litt;)