Leaderboard

Da har jeg mimret litt i tråden her, og tenkt på tiden som har vært. Nitro ble 10 år i desember og har blitt en skikkelig pensjonist. Jeg trodde jeg kom til å miste han i sommer i fjor da han plutselig ble ustødig og sjanglete. Etter undersøkelser ble det antatt at det kunne være en gammel nakkeprolaps fra 2012 som kunne føre til nerver som kom i klem eller noe i den duren, men man vet alikevel ikke. (har tenkt på svulst, slag/drypp etc) Etter noen dager gikk det sakte over og så ble han helt normal igjen. Han er noe stiv og støl i kroppen, noen dager værre enn andre. Så han går fast på rimadyl. Han har også mistet endel hørsel, så det er jo trasig, men normalt. Han ble også haleløs på nyåret etter at han ble bitt i halen. Han fikk et tilfelle med ubalanse i høst, som varte bare 20 min og så fikk han tilbakefall her for noen dager siden som varte i 40-50 min. Da er han i veldig ubalanse, får ikke beina helt med seg (faller ikke da), men virker ellers helt vanlig mentalt. Jeg synes uansett det er ekkelt, og jeg blir redd for at hans tid snart er over. Så lenge disse anfallene går over etter kort tid, og han ikke har noe problemer ellers i hverdagen og har livsglede, så er det det viktigste. Han er jo en veldig stor hund med lange bein, så det hele virker voldsomt når han begynner å sjangle og skal holde seg på beina, kontra hadde det vært en liten rase. Ellers er han bare så herlig og god som alltid. barnslig og leken og har bare lyst å herje og løpe tulling (på sine gode dager), men han må begrenses litt pga kroppen. Han er jo ikke like sprek som han var. Han er enda mer knyttet til meg og vil ikke vike fra min side. Han er virkelig min sjelevenn. Jeg er så trygg på han og han har ikke et eneste vondt hår på kroppen. Jeg håper jeg får en sommer til med han.. Da blir jeg glad. Men verdsetter hvert minutt. Det er fint å lese i tråden alle som har kommentert og fulgt oss.? ❤️ For de av dem som måtte være igjen på forumet.Takk!

Det er ikke bare fordeler heller. Noen blir inkontinente. Ikke alle blir mer stabile, noen blir mer utrygge. Det å kastrere forebyggende er en uting. Jeg ville heller ikke kastrert en hund etter første løpetid, fordi så mye kan stabilisere seg med alderen. Men når hunden etter flere løpetider har samme problemet så ser jeg ikke problemet med å kastrere nei.

For all del ikke korrigere hunden ihvertfall. Det kan eskalere situasjonen og gjøre det verre. Når dere står der med to hunder i diskusjon så er situasjonen allerede "tapt". Det beste du kan gjøre er å gjøre det du kan for å få med deg din hund videre. Hvis du vet at han følger med deg videre om han er løs så kan du jo godt slippe ham og fortsette videre selv, og rope på ham. Det er ofte det jeg gjør, særlig fordi jeg går med to og den ene er utrygg på fremmede (veldig fryktaggressiv før, nå takler han det meste men jeg prøver å ikke utsette ham for det). Jeg slipper han som er tryggest, går videre med den andre, og kaller inn når de har avklart situasjonen mellom seg (å be hunden om å snu ryggen til dersom en fremmed hund står og truer ham er dumt, da kan det smelle om hunden ikke bruker de riktige signalene). Etter passeringen kan det være greit å ta en liten pause, løse ut med noen enkle/morsomme triks eller et kort godbitsøk. Det gjør at hunden får opplevelsen "ut av kroppen" og er mer klar for neste møte. Dersom dere har flere møter på en slik tur kan det lett bygge seg opp stress og frustrasjon, og det er da det begynner å bli fare for at negative opplevelser setter seg. Det du kan gjøre i mellomtiden er å nijobbe med innkalling og kontakt med masse forstyrrelser. At han skal komme til deg og følge med deg uansett hva som skjer rundt, også irriterende løsbikkjer.

Nei, reaksjon på stingene er jo svært uvanlig. Men det er jo et inngrep som bør vurderes nøye uansett tenker jeg da. Om man ikke har noe annen løsning og hunden har dårlig livskvalitet store deler av tiden pga dette så ville jeg nok gjort det ja.

Jeg tenker at reaksjon på stingene er ikke det første jeg ville vært bekymret for. Så lenge hunden ellers er frisk og mentalt stabil så ville jeg nok kastrert før heller enn senere, hvis det er slik at hunden halve året er stresset, klengete og kranglete pga løpetid og hormoner. Det eneste er om det finnes noen annen måte å påvirke/behandle hormonene på?

På tide med ett nytt kobbel til hunden din? Eg håndvever bånd med og uten refleks. Lager to typer, en med nylonwebbing, og en forsterket med nylontråder i selve båndet. Hurtigtørkende og lette bånd. Legger også inn bilder av halsbåndene på nytt siden de forsvant fra forrige post. Gi gjerne en lyd dersom du ønsker noe laget til din hund.

Så mye fint du lager! Kanskje jeg kommer tilbake til deg en gang for å bestille pyntehalsbånd og matchende armbånd til meg ?

Jeg har en tispe som har endel hormonelle plager. Men min tispe har løpetid 1 gang i året, så har liksom bare holdt ut. Grunnen til at jeg ikke har kastrert henne, er utgiften. At det koster veldig mange tusen kroner. Og at det er en stor operasjon. Jeg ville prøvd medisin for hormonene (galastop kanskje hjelper) . Men om det går ut over hunden i stor grad og deres hundehold ville jeg kastrert. (og om jeg hadde råd)

Jeg er en sånn som mener at får hunden mindre plager ved å bli kastrert, så kastrer den. (Og jeg blir helt stresset av at folk lar sine hunder slite med hormoner fordi de ikke vil kastrere hunden sin av prinsipp ?) Jeg kastrerte tispa mi etter første løpetid da hun også ble veldig nedstemt etter løpetiden. Fra å være en aktiv og glad hund så ble hun en deprimert skygge av seg selv. For meg var det ingen vanskelig valg å kastrere henne. Resultat; En hund som er alltid jevn i humøret (som en vallak ?). Ingen opp og ned i humør ❤️ Hun har alltid likt å trene og konkurrere. Hun har selvfølgelig aldri fått livmorbetennelse, og heller ingen klumper i juret. Hun er 12,5 år nå ❤️ Mange tisper er kastrerte, men mange av dem blir kastrert på sine gamle dager pga. problemer med livmor, jur, innbilthet m.m. Min holdning at jeg kunne like godt gjøre det i ung alder enn å vente, og la hunden gå gjennom årevis med plager fordi man ikke liker tanken på en slik operasjon. Den største ulempen er at det koster en del, og hunden må gå gjennom en operasjon. Fordelene er mange ?

Kan galastop ha noe effekt i et slikt tilfelle, eller hjelper det kun mot innbilt svangerskap? Noen som vet? Vet ikke hvordan den virker, men tenker at om noe slikt kan ha effekt så er det kanskje verdt å prøve?

Jeg hadde ei tispe som ble veldig hormonell rundt og etter løpetid. Hun ble kastrert pga. pyometra, men jeg er ikke i tvil om at hun hadde et mye bedre liv som kastrat. Operasjonen gikk fint og hunden ble mye mer stabil. Eneste bivirkningen hun fikk var at hun gradvis ble litt inkontinent med årene. Selv har jeg ingen negative erfaringer med kastrering av tisper og får jeg ei slik tispe igjen vil jeg nok kastrere rundt 3 år om hun enda er like påvirket. For slike tisper mener jeg risikoen ved inngrepet er verdt muligheten for et mer stabilt liv uten store svigninger.

Titter innom for å overholde meldeplikten?

Han er så nydelig ? Stolt og klok. Håper han har flere somre igjen ?

Jeg jobbet tre år i kombinasjonspraksis før jeg gikk over i ren produksjonsdyrpraksis hvor jeg nå jobber(dvs. at det blir jo litt smådyr innimellom på vakt). Jeg likte meg godt i kombipraksis. Fin måte å få prøvd litt forskjellig. Så det kan anbefales. Jeg synes først at det var litt skummelt å skulle være selvstendig næringsdrivende istedenfor ansatt, men nå kunne jeg ikke tenke meg å gjøre noe annet. Liker friheten det gir. Med stordyrpraksis/kombipraksis blir det jo nødvendigvis en del vakt, og når man står der med en vanskelig kalving eller børprolaps midt på natten hender det jo at man tenker at det hadde vært fint med en 8-16-jobb, men når kalven er ute og børen inne ?, så er det glemt. ? Jeg synes at det var kjekt å ha dager inne på klinikk da jeg jobbet med smådyr, men kjente selv at jeg ikke hadde noe ønske om å jobbe 100% med smådyr. Fint med variasjon, og fint å komme seg ut litt. Og jobben lar seg kombinere godt med hundeinteressen.

Så utrolig fin og søt han er da ?

Valpene er to uker og to dager. Det er to feilfarga fawn tisper i kullet, og siden jeg er nest nederst på tispe-lista blir det fawn på oss. Gjør meg ingen verdens ting, utstilling er ikke vår greie uansett. Og avel skal vi iallfall ikke drive med. Er så spent at jeg nesten sprekker ? ?

Fineste Man ser på han at han er snill tvers gjennom.

Åååh, fine Nitro! Han har jammen blitt en grå herremann på sine eldre dager, men det kler han godt. ?

I dag er jeg skikkelig stolt over klumpen kjenner jeg ? Så her kommer en hel haug med skryt! Vi har hatt verdens lengste dag med lectures helt til klokka 19, avbrutt av en tur med en venninne imellom. Der klarte han selvsagt å slå seg skikkelig da, men det gikk fort over og ingen ting ble ødelagt denne gangen heldigvis ? Han var med i lab til Clinical Diagnostics, som eneste hund i hele gruppa. Det førte til over 2 timer på bord foran resten av klassen med demonstrasjon av læreren vår på alt av lymfeknuter, slimhinner, respirasjonsparametre, puls- og hjerterytme osv osv. Han sto som en engel, også etterpå da hele klassen skulle fram og prøve etter tur ?? Jeg eeer så stolt og fornøyd, han var altså så eksemplarisk som man kan få blitt. Ikke redd eller skeptisk, bare tålmodigheten sjøl selv med hender og folk over hele seg som skulle kjenne på lymfeknuter og sjekke slimhinner i munn/øyne/penis/anus og lytte med stetoskop og alt mulig. Totalt avslappa, og så fikk han selvsagt såååå mye skryt for å være så fin anatomisk sett ? Læreren var helt i ekstase, for alt var så klart og tydelig på han Lesesalen er selvsagt også null stress for verdens flinkeste gutt ?

Nye valpebilder!!! To uker idag og første bildene jeg får se med øynene åpne!

Hatt golden og springer i hus sammen, og de var veldig like. Like rolige og greie inne, like glad i mat og alltid glade. På tur hadde golden større radius enn springeren, golden kunne en sjelden gang prøve å jage en hare mens springeren var mer opptatt av å suse i beina mine. Springeren er i mine øyne en perfekt familiehund om man vil ha noe mindre enn golden, og som er litt mindre krevende.

Fikk kjefta opp en ufordragelig fyr i skiløypa i dag. Jeg kom bak han og i det jeg begynte å ta han igjen så han oss stoppet han og begynte å rope på hunden sin som løp løs foran han. Han stopper og jeg gjør det samme slik at han skal få hanket inn hunden sin før vi kjører forbi, men det hadde han visst ikke tenkt.. Bikkja går forbi eier som bare ser på at den kommer mot mine og jeg sier at det er fint om han ikke lar den komme bort. "Det var du som tok igjen oss!" sier han surt. "Ja, men jeg har mine i bånd jeg da" svarer jeg. "Han bryr seg ikke om andre hunder han" svarer fyren, "Nei, jeg ser det" svarer jeg. Når hunden hans er nesten oppi mine begynner de å bjeffe og bale og jeg ber han til ******* komme å hente bikkja si og da fyrer han på alle plugger. Kommer i mot meg og lurer på hva det er jeg sier og hva som feiler meg. Meg?? Da tente jeg også. Jeg har da for **** kontroll på mine og om du ikke har det så har du hunden din i bånd for svarte svingende, jeg vil ikke ha den oppi mine på skitur. Han begynte å spørre hva jeg het og hvordan jeg kunne oppføre meg sånn. Til slutt sa jeg at slike hensynsløse som han ødelegger for andre hundeeiere og at han var et rasshøl før jeg snudde ryggen til og dro videre, rett og slett?

En 10 måneder gammel tenåring! Ceres har blitt 10 måneder gammel, og det er mye fart, energi og ramp i henne. De siste to månedene har vi merket veldig godt at hun har blitt mer krevende, og hun er mer selektiv til å høre på kommandoene vi gir henne. Har skjønt at det nok stort sett er en fase, og vi håper på at vi får øvd inn igjen disse kommandoene når fasen er over. Denne uka har vi vinterferie sammen, og har fått gått mange lange turer sammen. Det er jo dette vi liker best - og den jevnlige treningen forsvinner kanskje av og til i alt hverdagskaoset. Men om to uker begynner vi på igjen med kurs, noe jeg tror blir veldig bra både for meg og hunden. Da skal vi gå videregående lydighetskurs med fokus på lydighet i ulike miljøer, et 6-ukers kurs. Det andre vi har begynt å trene mer på i det siste er håndteringstrening og å stå på bord. Vi har fått litt "kjeft" for at vi har vært for dårlige på å trene på å ha henne på bord, og skal nå trene litt hver dag på at hun skal stå på bord, være rolig på bord og bli tatt på, børstet, stelt og etter hvert klippes. Ettersom vi ikke helt har fått til dette tidligere har hun hatt veldig flokete pels (særlig etter alt snøværet i januar/februar), og vi tok henne til hundefrisør på tirsdag. Det ble veldig bra resultat, og det er nok deilig for henne å ha litt mindre floker. Nå har vi jo også et godt og flokefritt utgangspunkt for å børste og stelle henne mye mer jevnlig, så det tror jeg blir bra! Lutvann i Oslo, vår faste turdestinasjon. Her isdekt og oppå vannet. På skitur. Så stolt og glad når hun finner store pinner. Bærte med seg denne mesteparten av veien hjem fra tur. Gulvkos. Pinnekos/drakamp med kameraten Gambo. Hun vant (!!!) og ble veldig fornøyd. Hun sitter ofte på denne måten i sofaen, nesten som et menneske. Nyklipt.

I dag er Ceres 8 måneder og stor valp! I går tok vi oss en etterlengtet juleferie, og reiste til Stranda på Sunnmøre etter jobb. Her skal vi bli en ukes tid, før det blir deler av romjula og nyttårsfeiring i Oslo. Den siste måneden har vi virkelig følt at Ceres har blitt mer «unghund» og mindre valp. Hun er roligere og mer balansert, og treningen går fremover. Hun er veldig glad i å gå turer i snøen, og særlig hvis hun får løpe fritt. Derfor har det blitt mange fine desemberturer i marka. I tillegg har vi nå klippet henne for andre gang. Dette med stell og klipp er vel et område vi ser vi ikke har vært gode nok og konsekvente nok på. Hun vrir jo seg unna, og vi har tenkt vi bare må gjøre litt og litt, men samtidig har det blitt veldig halvveis resultat. Derfor måtte vi fullføre jobben med hundefrisør og det var nok et lite sjokk for hunden og stå fastbundet på bord og tåle at hun ble klippet både i og under øret, og på hodet. Noe vi ikke har fått gjort hjemme! Så fra nå av skal stell og klipp få et annet fokus, og hun skal oftere på bordet. Skal nok gjøre det hos frisør et par ganger til, men vi har jo også egen maskin. Ble veldig bra resultat hvertfall! Vinterturer: Hjemmekos og førjulstid: Resultat av klipp:

Sherloki har trent litt styrke og balanse i kveld, vi kjedet oss litt og siden har ikke får leke så mye for tiden ble det sånn. Tror han har nytte av det, har blitt litt rolig for ham i det siste, så håper vi snart blir 100% friskmeldt.

Hei igjen! Nå er det på tide med noen nye bilder! De fleste er fra i høst, og nå blir det lite bilder fremover pga mørketiden. På tur til Flekkosvatnet i høst Leke litt. Nitro elsker pinner. Fra litt tidligere i høst. Nitro i lynget. Vi er på tur til Goholtjønna. Elsker utsikten vi har her! Nitro har besøk av huskyene Nova og Koya. Vi er på Amnesty innsamling Nok en tur til Flekkosvatnet Vi nyter sola før hun blir borte i 2 mnd. Vi er på tur til Fuglvatnet. Lengste turen vi hadde i høst. Fremme ved Fuglvatnet.

Kom tilfeldigvis over instagram kontoen under og ble helt uvell... Hvorfor er dette populært og ønsket?? https://instagram.com/blueapebullies

Jeg hadde ei tispe som blei mye verre med andre hunder mange uker før løpetiden. All trening ble 100% glemt og hun blei skikkelig dust. Hun gjorde utfall mot alle andre hunder, noe hun ikke gjorde ellers. Det var så ille at jeg valgte å kastrere, men det angrer jeg på.. hun fikk en allergisk reaksjon på den indre tråden de hadde brukt, og måtte åpnes en gang til. Det ble veldig mye utgifter og mye ubehag for henne stakkar.. ?