Leaderboard

Juletre i boks. Litt skeivt, men det har fått mye kjærlighet og pleie og jeg måtte i fire butikker for å finne alt jeg trengte! Jeg har brukt nesten to timer på å ordne det Potten var grå, så ville feste gullbånd rundt den, som ikke var enkelt å feste. Gitteret var ikke så lett å plassere heller. Og man blir jo utslitt av å tre tråder inni de mikroskopiske hullene på julekulene, så jeg pynta bare siden som er synlig

Hun er redd fisene sine som lager lyd. Kjappe seg bort fra faren, og ligger å "skulker" på åstedet..

Hun er så ufattelig søt assa.

Da var loppisgenser endelig ferdig, hurra! @Mari, du hadde rett. Det nupper akkurat litt mer enn jeg skulle ønske. Ikke så mye at det plager meg foreløpig, men blir jo spennende å se når den har vært i bruk en stund. Da skal jeg i gang med en sorbet cardigan, også den til meg selv. Driver bare med sånn egostrikk, jeg

Lille pirajaen er allerede 13 veker i morgon, og har vert her i snart 2 veker. Ho og Hera har blitt som knoll og tott, dei leikar og styrar på mellom alle soveøktene. Ho har hatt nokre økte med sutring i 4- tida på natta, men sidan ho fint klarte å halde seg heile 9t dei første par nettene, har eg venta ho ut. Så no søv ho stort sett natta gjennom igjen, kun ut tidleg på morgonkvisten før jobb, og eg mistenker at ho syns det er litt i tidlegaste laget og stå opp kl. 06 når eg har tidlegvakt. Då går ho og legger seg i sofaen etter fôring og lufting Var på 12-vekers kontroll/vaksinering i dag. Alt i skjønnaste orden, og så sjarmerte ho sjølvsagt nokre av dei som jobba på klinikken

Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?

Jeg strikket i originalgarnet, ja. Den er så varm og god, blir helt super å ha til utendørs treningsgrupper og kurs på nyåret! Så mye fint du har strikket! Og helt mine farger med blått og sjøgrønt

Ikke original nei, men de ligner litt. En lys grå, mellomgrå og en nedtonet jeansblå. Bruker den blå mer enn i originalen da. Synes det funker Hvilke farger har du valgt til Sorbet cardigan? Og garn?

Innenfor EU er det relativt fritt fram. Pettravel.com har en ganske grei oversikt.

Oi, imponerende! Blir inspirert til å komme i gang selv

Helt enig, den lys blå og grå gjorde seg virkelig! Jeg holder på å strikke The Miller's Daughter for tiden. Snart juleferie så da fyker den vel ganske kjapt av pinnene etterhvert Hva pusler dere andre med for tiden da?

Tusen takk! Jeg er veldig fornøyd selv faktisk, og den er selvsagt i bruk på jobb i dag Jeg har satt sammen litt selv. Mye som er likt, men har byttet ut den lys gule med en lys blå i Rauma Puno og den lys lilla med en melert grå/beige i Cozy. Også har jeg byttet litt på et par av fargekombinasjonene. Spesielt fornøyd med den lys blå og den melerte grå/beige, syns de gjorde seg godt Den grønne og blå (basisfargen) er også Puno, det var utsolgt hos Pickles og jeg orket ikke å vente. Syns nok at Cozy er et litt bedre garn å strikke med en Puno, men ser nesten ikke forskjell nå som den er ferdig.

Han gir deg veldig tydelig beskjed om at han synes det er ubehagelig at du henter han. Kanskje er du litt irritert og har brukt en litt skarpere stemme? Jeg ville respektert de signalene du får, for det er helt riktig at dette kan eskalere. Du skal være glad han er en hund som prøver mye "mildt" språk først. Bruk godbiter. Ha de klare når du skal ha han inn, og belønn han for å komme når du roper. Slutt å hent han fysisk. Om det ikke fungerer, kan du ha et bånd hengende etter han når han er ute, og så ta tak i det for å leie han inn. Belønn han gjerne for å bli med inn når du leier han i båndet. Snu litt på tankegangen din. Tenk mer på hva du vil han skal gjøre, og hvordan du kan forsterke ønskelig atferd, heller enn å fokusere så mye på hva han ikke skal gjøre.

Åååååh, den siste der altså. For ei pen frøken.

Ikke min, ikke født i 2018, men jeg er "tante" og venninna mi overtok henne i 2018 så hun teller som årets valp for meg. Hun er ikke 2 enda da, så neeeeesten valp. Hils på lille Hailey. Søt liten korthåret Chihuahua tispe. Utrolig godt gemytt, og så og si ikke lyd i henne. Hun har helfrelst meg på chihuahua, de var min guilty pleasure rase fra før, og om jeg kan få en som henne så er jeg solgt altså. Fineste lille maskoten.

Haha, her også! Først skvetter hun til. Så er det ned å ta en luktesjekk. Da kvepper hun til igjen og stirrer helt sjokkert på meg med vidåpne øyne og åpen munn.

I dag gikk turen til en nedlagt jernbanelinje ikke så veldig langt fra der vi bor. Selv om det var litt trafikk der i dag siden det er søndag, så er det såpass oversiktelig at det går veldig greit. Kjekt med litt nye steder å ta bilder, selv om det er vanskelige forhold for tiden. Mitt lyssterke 50mm har tatt kvelden, så da får man bruke det man har og bruke bilderedigering for alle penga etterpå I går ble forresten Cyan 8 mnd! Hun har fått mye voksne trekk, men oppførsel og når hun beveger seg vitner mye om valp/unghund enda Vi gikk først en liten tur sammen med en av Cyans beste venner, border collien Skip Deretter fikk whipsene en tur alene Så en runde med Cyan igjen, siden den forrige var litt kort og for det meste var i bånd

Jeg har ikke tenkt på å legge ut flere. Det var bra tips! Med forrige så lagde jeg en "vei" med sperringer så hun måtte rygge inn og tråkke på den, men merket at det funket dårlig på han her. Litt ekkelt å bli presset inn mellom ting, hilsen lille grå. Tror jeg skal klare å få tak i Fitbone gjennom jobben, og da blir det en del billigere, så jeg tror nesten at lille skal få det til jul

Året 2018 har snart gått, og det har vært innholdsrikt med tanke treninger og aksjoner. Vi har også prøvd oss på søk i vann og søk fra båt. En spennende søksform, som vi kommer til å utdype mer fremover. Vi har vært på en god del aksjoner, og har fått prøvd oss på det meste. Ivo har fått mange nye utfordringer, som han har tatt på strak labb. Vi har blitt transportert ut med alt fra militære kjøretøy til atv og beltevogn. Mange lange søk under vanskelige forhold, og han har virkelig vist arbeidsvilje og utholdenhet. IPO har vi lagt litt på is i år, trente en del tidlig på året, men ikke startet i år. Klarer nok ikke helt å gi det helt opp, så det er ikke umulig at vi kommer oss til start neste år. Da er det forresten ikke IPO lenger, men IGP, som er det nye navnet på IPO. Oppsummert har det vært et år som absolutt har vært i redningstjenestens tegn, med masse trening og oppdrag. Og ikke minst, det største målet for i år er oppnådd, Ivo har fått sin avlskåring!

Jeg og samboer har satt opp og pynta juletre, vårt første juletre hjemme hos oss selv. Har alltid feiret jula borte, så det er først nå det passet med å ha eget tre. Det er nesten litt rørende

Det å stå på enkle puter syns mine er for lett, så vi bygger ? fordelen med korthåra hunder er atter jeg ser tydelig hvilke muskler som blir brukt ?

Hjemmeeksamen levert og jeg kan endelig ta ferie.

Vår også driver med det. Kan plutselig holde seg i eeeevigheter om det er dårlig vær, og hvis noen reiser seg og går ut i gangen har han plutselig "sovnet" i senga si med hodet under et teppe i tilfelle de skal ta på sko og ta han med ut... Kunne sverget på at han titter ut av vinduet i blant for å sjekke om det fortsatt er dårlig vær, og graver seg dypere ned i sofaen om han ikke er fornøyd med det han ser. Ved hviletid her går det i henting og arrangering av puter og tepper til den store gullmedalje. Noen dager skal flest mulig oppi senga/sofaen, andre dager dytter han alle ut igjen og tar med én eller to tilbake. Men stort sett er det visst best med flest mulig, ser det ut til. Om jeg reiser meg fra sofaen for å hente noe, så ligger plutselig alle putene litt nærmere hverandre da jeg kommer tilbake, stort sett med ridgeback på tvers av alle sammen. Også styrer han fælt med margbeina sine! For det første kan de kun tygges på da alle (både jeg og samboer) er hjemme, han syns ikke det er noe vits i å kose seg med bein om det mangler en i husholdet. For det andre bruker alltid masse tid når han får et nytt bein før han kommer i gang med den gnagingen han egentlig gleder seg til. Han må snuse på det og bære det litt rundt først. Flytter det fra rom til rom eller fra teppe til senga si, leker litt med det på gulvet, går ifra en stund, og så plutselig er det klart til å begynne å gnage på. Og sist men ikke minst har han nok på et eller annet tidspunkt opplevd at det har kommet marg ut av et bein som har kræsjet i noe, for han har begynt å kaste dem i veggen når han syns det begynner å bli lite snask igjen... Litt mindre heldig for interiøret akkurat den vanen der

Her er lista lang Den ene jobber i politiet og er veldig opptatt av å opptre korrekt, det eneste rare han gør er å gni seg som en katt, han er ikke noe glad i å bli klappet i hodet men han skal gni seg langs klappehånden fra hjørnetanna og helt bak til halen. . Den andre gjør mye , ikke så mye rart kanskje men vi ler mye allikevel Når jeg kommer hjem fra jobb tar hun førtielleve runder i huset og eller hagen ( etter årstid og åpen dør ) med sko. Vi bytter godbit mot sko men da løper hun først avgårde og legger sko i samlingen sin ( ute om sommeren) før hun kommer tilbake for godbiten. Vinn-vinn for henne som ikke blir av med noe I mellomtiden sitter da politihunden i givakt i sengen sin for å bli klappet først. Han setter seg der når han hører jeg kommer De prøver å lure hverandre med å løpe til døra og bjeffe om bare èn har noe , når den med spislig også løper til døra for å bjeffe bytter det spislige eier selvsagt. De løper også ut eller til stuedøra for å bjeffe hvorpå de spurter til kjøleskapet feilslått trening . Når det er noe hun vil klorer hun hardt, som en katt med skikkelig klør, gjelder som regel mat eller peisen - at noen må tenne på.. Hun teller Om menneskene sitter nede i stua går hun ned og teller for å se at alle sitter der før hun går opp og raider kjøkkenbenken :/ Går alltid sist og legger seg , etter at lyset er slukket og hun har telt at alle har gått alle har gått så raider hun kjøkkenbenken Hun stjeler alt alltid og raskeste veien er alltid en rett linje uansett om det innebærer over stuebordet . Hun drar ut 2 meter torky fra holderen på veggen over kjøkkenbenken og stjeler frukt for den andre hunden for det liker hun ikke selv men det gjør han... En dag banket det på ytterdøra , jeg åpnet og der stod hunden med tørrfisken sin . Hvordan hun hadde kommet seg ut av hagen er fremdeles et mysterium men hun hadde heldigvis vett til å banke på rett hus Så det går stort sett på sånne ting , ikke sånne søte kosepåfunn , hun er nok ei sånn jente som kaster stein , stjeler i butikken og går med capsen bak frem . Eneste hun gjør som er litt søtt er at hun klapper seg selv på hender som henger rett ned. De henger som regel i borzoihodehøyde . Også bråker hun noe fryktelig når hun skal legge seg ( til sist etter at alle andre har gått opp og lyset har vært av så hun kan raide kjøkkenbenken) , hannen ligger på gulvet og hun må forbi ham for å komme til sin seng. Da må hun ha lys for å se hvor hun går. Ergo man slår i døra, hardt så noen våkner og kan lyse for henne. Sånn går no dagan med borzoi

Blundehunden har en artig lek som han har funnet på selv. Den gjøres best med tennisball og valgfritt hjelpemiddel, for eksempel en sko. Leken går ut på å putte ballen oppi skoen og bære den rundt. En variant av denne er ball i hundeseng eller ball inni teppe eller håndkle. Hvis det er tennisball med pip i så kan man gjerne pipe den gjennom teppet/hva det skulle være. En annen lek er tennisball i munnen mens man dribler tennisball nr.2 mellom labbene. Og sist men ikke minst den irriterende "sprett ball under møbel og fang den når den kommer ut igjen" fordi ofte blir ballen liggende for langt innunder til at han får tak i den og da er det grining og pirking på oss og bedende blikk til vi finner frem kosteskaftet og fisker ut ballen. Repeteres til matmor blir sprø og konfiskerer ballen. Ellers er han veldig glad i å pusse tenner og sitter på badet og maser på sin tur hver kveld. Italieneren er bare snål, men sikkert ikke spesielt rar til italiener å være.

Oi det er mange ting? hun er ekstrem på å snakke. Hvis hun er glad, misfornøyd eller vil leke. Hver gang det er noe hun vil så sitter hun bamse. Typisk hvis hun er sulten, vil ha kos, eller tigger. Så er hun sykelig opptatt av å gjemme tyggebeina sine. Må gjemmes og spares til senere. Alltid. Hvis hun ikke finner egnet gjemmested så løper hun rundt med beinet i munnen og gråååter og gråter mens hun ser på oss med dådyrøyne. Prøver mange steder, men blir aldri fornøyd? og så elsker hun å gnikke seg inntil ting. Har en rutine at hver gang vi kommer inn fra tur så gnikker hun seg langs sofaen. Frem og tilbake 100 ganger mens hun grynter som en gris.

Litt halvdårlige mobilbilder fra den siste tiden her hjemme. Jeg synes det er litt koselig å deler bilder av livet til dyra, selv om det ikke blir gjennom speilreflekskameraet alltid. Nå som det er så surt og guffent vær mye av tiden, blir kameraet sjeldent med på tur, så da er mobilen min beste venn. Jeg har f.eks. misshandlet litt whippeter, som ikke syntes noe om at vi måtte gå tur i regnet. Jeg kjøpte nye regndekken til dem for en stund siden, men det greide Happy på dag to å rive helt i stykker på et piggtrådgjerde. Så det var i overkant av 500 kr. vel brukt Dekkensesongen er godt i gang, og mens whipsene tar den godt i mot, så er ikke Oscar like begeistret. Cyan fikk for en tid tilbake være med å hilse på et valpekull med kooikervalper som skulle sosialiseres. Det var veldig stas, men litt kjedelig at hun ikke fikk lov til å leke med dem. Selv om hun er veldig snill, er hun også ung, så en labb i fleisen på disse små var ikke helt ønskelig. Vi har også vært ute på tur, det gjør vi hver dag. Vi er så heldig å ha en skog som har et friområde for hund der man kan ha de løse hele året. Det er ikke en typisk hundemark, men et ganske stort område hvor man faktisk GÅR tur. Den runden vi pleier å ta bruker vi ca. 45 minutter på om vi ikke stopper opp og finner på noe sprell. Cyan har lært å hoppe opp på steiner, og nå tilbyr hun dette av seg selv nesten hver gang vi går der. Alt for mat! Vi har ikke hatt det så veldig kaldt her på vestlandet enda, men vi fikk smake litt på frosten for en tid tilbake i det minste. Hvitt er hvitt! Vi har også gått en båndtur med flere andre hunder. Det er litt kjedelig synes Cyan, for det var jo så mange potensielle lekekamerater! Og med en del luft mellom ørene, ser jeg at dette er noe det er behov for å gjøre av og til Ellers blir det en del innekos, noe som er whipsene sin spesialitet! Fang er fang, samme hvilken vei det er, eller hvor god plass det er. Tidligere i uken fikk alle oppdatert sine vaksiner. Noen fikk litt før tiden sånn at vi kunne få alle på samme runden. Jeg synes det er greit å få ta alle på en gang. Blitz elsker dyrlegen, og synes det er helt greit å være først. Happy synes dyrlege er helt ok, og hun er veldig trygg og fin på veterinæren så hun tar det veldig fint, så lenge hun får komme til en dyrlege hun kjenner. Oscar synes hele dyrlegeopplegget kan ta seg en bolle. Cyan er lykkelig som alltid. Bare hun får mat kan du gjøre hva som helst Vi har også vært på strandtur denne uken Det er ikke bare Cyan som trenger å trene litt på å bare gå i bånd. Hundene har en border collie venn, som har fått ganske så store forventninger til hunder han kjenner og vil bare leke, så vi skal gå litt båndtur framover for å endre disse forventningene. Whippetene er spesielt vanskelige, fordi de løøøøøper og det er SÅ gøy å løpe etter! Happy gjør det ikke lettere, ved at hun mener strender til for å løpe på, og kan man ikke løpe løs, så kan man i det minste løpe i båndet og angripe Blitz i frustrasjon over å ikke få løpe løs Så for en BC med lekeforventninger, så gav vi en skikkelig utfordring Noen ganger skrur hjernen seg på hos den impulsive pinnen også, og hun kommer på at mor har jo godbiter, så hun var ikke gale-mattias hele turen. Cyan fikk tur etterpå, der hun fikk gå løs. Kjekt det også. Vi søkte litt etter ball, tryna med hodet først i en ganske dyp bekk og Cyan fikk prøvd seg på svømming for første gang. Jeg tror det blir en stund til hun gjør det flere ganger. Ikke noe gøy å miste balansen og så måtte mamsen komme å redde henne, for hun kom seg ikke opp på land igjen Hun synes også bølgene er litt ekle. Sykt teit at vannet bråker sånn og kommer for å gjøre henne våt på beina mot hennes vilje nemlig. Derfor ser hun litt bekymra ut, hun liker ikke å sitte med ryggen til det uberegnelige havet

Så nydelig da ?

Kjempefin! Veldig bra jobba! Jeg har strikket to loppisgensere på rad, så jeg er enig i at de er morsomme å strikke. På pinne 5 går det fort også Men gratulerer med trådfesting gitt ?Jeg gjorde det for det meste underveis, men ermene ble et skippertak som mildt sagt var ganske kjedelig ?

Villmarksgenseren er endelig ferdig! Har tatt den frem og pakket den bort flere ganger i høst, og somlet spesielt med å få festet alle trådene. Litt stor etter damping, men ellers veldig fornøyd. Første genseren jeg har strikket (og første store prosjekt i det hele tatt egentlig), så blir jo bare bedre fremover Nå er jeg i gang med loppisgenseren til Pickles, den er utrolig morsom å strikke! Mio og samboer klør seg i hodet og skjønner ikke hvorfor jeg plutselig sitter så mye stille i sofaen

Sorbet cardigan er fremme igjen ☺️

Ferdig!

Kennelhosten har utviklet seg, og etter akutt pustevansker og feber i kveld ble hjertebarnet innlagt på dyresykehuset med mistanke om lungebetennelse.