Leaderboard

Mine to i høstsol

Valpen viser at hun kan bli en brukbar trekkhund

Så mange herlige valper/ungdommer Min lille krøllebass har blitt stor gutt han og! 6 mnd nå og helt herlig ?

Det blir litt tullete å sammenligne et dyr som ikke har vært her i hundre år engang med et dyr som har vært her i over tusen. Vel tar det tid for naturen å tilpasse seg, men den har tilpasset seg katten her i landet i stor grad. Spesielt fordi andre predatorer på samme størrelse har sunket kraftig i antall (som mårdyr og reverarter). Selv om den opprinnelig ikke hørte hjemme her, så har katten nå sin plass, en plass hvor den trengs fordi vi har herjet med den delen av markedet katten passer inn i. Som det påpekes i artikkelen, så er det ikke eide, løsgående katter som er problemet, heller. Det er hjemløse katter, og der er vi alle enige, om enn på ulike grunnlag, om at antallet må kraftig ned. Jeg har for tiden 11 utegående katter i alle aldere (den ene er fosterkatt, og flytter forhåpentligvis i morgen). Vi har masse fugler rundt her likevel, vi. Vi har fuglematere hengende i en stor syrinbusk, hvor grenene er for tynne til at kattene kan jakte, og de er veldig populære blant fuglene. Det har vært forsket i andre land på katters påvirkning på faunaen, og på fastland er de ingen reell fare. Men i lukka miljøer, som den øya du vokste opp på, så kan de by på problemer for fuglebestander. Derfor bør man være ekstra påpasselige, og evt droppe å ha katter, på slike steder. Ellers har ingen klart å påvise stor skade fra katter på norsk fauna, på tross av mange og til dels fanatiske forsøk fra fugleelskere. Ingen fuglearter i hele verden har blitt bevist utryddet av katter i åpne habitater (dog har noen bestander som sagt blitt utryddet på øyer). ---- Jeg synes generelt at man bør feie for egen dør først. Menneskers påvirkning på faunaen, inkludert fuglebestander, er større og mer skadelig enn dyr er i stand til å påføre. Men selvfølgelig er det mer behagelig å kaste skylda på et dyr man kanskje ikke liker, fremfor å innse at man selv er en del av problemet, og at man må ofre en behagelig livsstil for å rette opp...

Vi har jo flytta, og nå begynner vi virkelig å finne oss til rette i det nye huset. Vi har fått gjerda inn hele hagen, planert ut plen og Moro har fått dobbelt så stor hundegård som han hadde før med et lite rom i garasjen han kan gå inn i. Og nærmeste naboen hans er tett skog med masse rare lyder og lukter, så tror han trives her.

Jeg venter bare på oppkjøring. Alt sammen gikk en del raskere enn det jeg hadde sett for meg at det skulle gjøre Foreløpig fått dato til oppkjøring 13. November, men kjørelæreren skulle følge litt med om det dukker opp noe tidligere

Reagerer hunden så er ikke avstanden til forstyrrelsen stor nok. Så da tenker jeg at dere må trene med større avstand enn det dere gjør nå. Trenger hunder 300 meter for å være trenbar, så gir du den 300 meter. Ikke gå på steder der dere risikerer å møte forstyrrelser på en smal sti for eksempel, det er ikke rettferdig ovenfor hunden når du vet at det blir for vanskelig.

Jeg forbinder mange raser som er kjent for å være "happy go lucky" til å være ganske nervesterke og ha god avreagering. Slike hunder som man har god feilmargin med. Cavalier, golden, labrador er klassiske som popper opp i huet mitt. Det er raser jeg kunne anbefalt "hvem som helst" under visse forutsetninger (helse på rasen, interesse hos eier)

Og så er jo problemet at på mange raser er ikke avlshundene så mye som innom en mentaltestdommer eller på noe vis blir bedømt på det mentale. Langt mindre hele kull. Man har derfor null oversikt, utover oppdretters ord, annet enn at den kan løpe venstresvinger. I tillegg er jo problemet at det er fryktelig subjektivt hva som er en god avlshund og hva som er god mentalitet. Hvis jeg skal ta en rase ut av lufta, så vil jeg løfte fram dvergpinschere. Bare for å ta et eksempel. Jeg møter sjeldent en dvergpinscher jeg ville tatt med meg hjem. De fleste jeg møter framstår som nervøse og utagerende. Selv helt små valper, rett etter leveringsalder ser man store tegn på mentale brister. Jeg har personlig møtt oppdrettere på rasen som rett ut sier at "de skal være sånn", når man kommenterer at de bjeffer på alt og alle, ikke tørr å hilse på nye mennesker, er vanskelig å få tilvent både det ene og det andre. Og med det fokuset, så er det ikke rart at mentaliteten på hundene blir deretter. Bare for å presisere, så er garantert ikke alle dvergpinschere slik og det er helt sikkert oppdrettere som er mer fornuftige i sin avl. Jeg sier bare det jeg selv observerer.

Resultatet ble forøvrig B/B Tenker fritt jeg, @Kristiin!

Okei, det var ikke så nøye for svaret mitt før jeg innså jo mens jeg skreiv at det egentlig ikke spilte noen rolle på generelt grunnlag. Men virket bare på spm ditt som du var mer interessert i raser med disse kvalitetene enn å diskutere hva er god/dårlig mentalitet og hva legger folk i det. Og viss det var raser med spesifikke kvaliteter du helst var ute etter så kan jeg sikkert komme med et svar som er mer relevant til det, samme om det er rase du ønsker deg eller bare er nysgjerrig. Men om det er bare mentalitet generelt du tenkte mest på så trenger jeg jo ikke det ? Ikke personlig, nei. Mange kan man finne gode oversikter over på nett. Og mange møter man jo på sin vei, man ser hva som diskuteres på facebook og i div andre fora rundt om kring osv. For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på.

Jeg føler selv jeg har en nervesterk rase selv om de kan være relativt dramatiske. De betrakter verden litt sånn utenifra men bryr seg liksom ikke. De kan godt hylskrike for stetoskopet på veterinærkontoret men hvilepuls avslører dem ikke redsler, ikke stress , ingen diller. Ellers har jeg ikke så mye erfaring med andre hundetyper

Drittmentalitet vil man finne innad alle raser, og det tror jeg alltid man har gjort, men jeg vil tro flere er enige i at det virker som det står verre til i noen raser enn andre? En tråd som dette vil alltid være subjektiv da den bygger på erfaringer. Går man ut fra RAS vil det også alltid være et spørsmål om hvor representativt de som har svart er for rasen som helhet. Likevel gir det en viss pekepinn tenker jeg. I svenske RAS for fox terrier sto det f.eks for et tiår siden (eller noe sånt) at 20% av hundene (som ble reknet med i undersøkelsen) hadde blitt avlivet pga. mentalitet/adferd. Dette høres ikke usannsynlig ut for meg. Belgerne har jeg for eksempel inntrykk av at kan ha en del utfordringer på det sosiale, redsler og sep. angst, og på aussie hører jeg også om mye dårlig mentalitet. Til sammenligning hører jeg sjeldnere om like alvorlige problemer med vorsteh og settere.

Jeg synes vel Labrador er ganske nervesterk og har lite diller.

Borzoi, faktisk.

Er kvalmt forelsket i min egen hund, så da må dere få se henne også

Jeg tenker at usikkerhet generelt har lite å gjøre i avl, usikkerhet som går på det sosiale ift. mennesker enda mindre. Det er ikke så mye som skiller en usikker hund fra en redd hund, og det skal lite til for at usikkerhet blir til redsel. I vårt samfunn blir de færreste hunder utsatt for så traumatiske hendelser med barn/voksne at det vil rettferdiggjøre at hundene reagerer på en sånn måte. At hunder som ikke er vant med barn kan finne barn litt "ekle" og uforutsigbare er en ting, men de burde forholde seg rolige og vennlige. En hund som knurrer til folk uten at den har en veldig god grunn ville ikke jeg hatt hund etter.

Katter tar nok langt flere fugl enn hunder (men mindre arter i all hovedsak), og få hunder går aktivt inn å leiter opp fugl på daglig basis. Det blir stort sett sånne de "ramler over" i hundegård/på jordet hjemme/i fleksibånd el.l. Så det begrenser det hele litt både i sted og tid. Mange katter har jo ikke engang eiere å må dermed fange maten sin selv. Det har vært katt i Norge i all fall siden år 8-900, muligens før. Og dyrelivet i Norge er tilpasset et predasjonstrykk fra små rovdyr som katt, mår, røyskatt, ekorn osv. Så man kan ikke sammenligne skaden på norsk fauna med den skaden som gjøres av katt i New Zealand og Australia (ikke at noen har gjort det her). Kattedyr, enten vi snakker tamkatt eller de ulike ville katteartene, er dyktige jegere. Det er det liten tvil om. Men bortsett fra enkelte steder lokalt hvor predasjonstrykket kanskje blir unormalt høyt så tror jeg nok ikke katt har så veldig kraftig påvirkning på småfuglbestanden. Hvis hvert fuglepar bare får opp 2 unger i løpet av et livsløp (de fleste hekker jo mer enn en gang i løpet av livet) så vil jo bestanden bestå. Kjøttmeis får gjerne 2 kull med 5-12 egg per gang på ett år. Det sier seg selv at denne arten (og mange andre) er tilpasset at et stort antall av avkommene ikke selv kommer i reproduksjonsalder. Katt går jo ikke spesifikt etter truede/mindre bestander. Men klart de kan gjøre skade hvis det er mye katt der en truet bestand hekker. Så da kan man kanskje heller prøve å begrense antall katter i slike områder? Det er heller ingen tvil om at katt fortsatt er et viktig nyttedyr for mange, spesielt på landet. For de VIL holde mus og rottebestand i fjøs og låver nede.

Fineste hunden jeg vet om, i alle fall Er forøvrig ikke helt venn med objektivet (canon 85mm f/1.8 USM, for nerdene) enda, så fokuset er litt i hytt og pine. Dette til tross for at det er flere år siden jeg kjøpte det, men flaks for meg at modellen er pen uansett