Leaderboard

Vi har jo flytta, og nå begynner vi virkelig å finne oss til rette i det nye huset. Vi har fått gjerda inn hele hagen, planert ut plen og Moro har fått dobbelt så stor hundegård som han hadde før med et lite rom i garasjen han kan gå inn i. Og nærmeste naboen hans er tett skog med masse rare lyder og lukter, så tror han trives her.

Flytter trolig inn en til rødfotet skogskilpadde her imorgen!

Har du Breton? Her er valpen snart blitt fire mnd og ting går veldig bra. De to voksne leker fint med han og det er på tide å starte med litt trening. Trivelig valp så langt så dette blir spennende.

Det er alltid greit å være tidlig ute med å sjekke ut oppdrettere. Litt avhengig av rase, så hender det jo at oppdrettere har ventelister. Valpeplanene er gjerne også i tankene en god stund før tispa faktisk skal ha valper. Så det er bare å kjøre på

I dag er lille valpen 9 mnd ♡valpen og valpen. Endelig junior. Nå starter morra

Prøvde å gi kaninen CC med hjelp fra 11 uker valp.. Nå er det CC overalt på meg og i sofaen

Jeg og hundene har gått en lang tur sammen med ei venninne jeg ikke har sett på lange tider og det var så trivelig å se og skravle med henne igjen. Det ble nesten ei mil og tida bare fløy avgårde. Nå har jeg fått trent litt og tatt en dusj. Forkjølelsen har gått oppover i bihulene og halsen er sår, men så lenge jeg ikke får feber så er jeg fornøyd. Sofa litt nå før jeg skal begynne med middagen.

Høst Valpen er snart 3 mnd og jeg gleder meg til å fortsette å trene henne utover høsten!

Fikk hilse på en bedlis på 11 uker på vei hjem fra butikken i sted, og jeg tror alvorlig talt aldri at jeg har kjent noe så mykt før. Herlighet så skjønn og tøff og morsom og ikke minst MYK

Er to år mellom gutta her og det fungerer veldig bra. Banzai elsker valper, så valpetiden forløp uten stress og valpen hadde verdens snilleste voksne hund å leke og herje med Og nå som begge er voksne har de god kjemi, tydelig språk seg imellom og stor glede av hverandre. Vi har også hatt 7 år mellom hunder som fungerte kjempebra. Og så har vi hatt 11 år mellom hunder og det var for mye på de aller fleste områder. Men det løste seg fint med skjerming av den eldste

Nå har jeg faktisk summet meg til å sende en mail til en aktuell rase. Veldig rart, etter så mange år! Føles egentlig litt feil å gjøre det enda, mtp at det kun er 1mnd siden vi måtte la Armani slippe. Men nå er jo dette noe som var ment å bli gjort når han var i livet også. Hadde jo planer om å ha han i mange år til.. Men nå er det altså gjort! Litt godt å være "i gang", selv om det sikkert ikke blir valp i hus før om 4-6år

Jeg fikk hund nummer to når den første hunden min var 8 år gammel. Det fungerte veldig bra her, men jeg var selvsagt redd for at hun ville være for gammel og syntes den lille var veldig plagsom. Men hun var en sprek 8 åring og ganske ung til sinns Jeg ville definitivt ikke skaffet meg hund nummer to mens den første enda var ganske ung. Jeg har hørt mange historier om konflikter her, og det kan jeg ikke tenke meg at er noe kjekt. 2-3 år tenker jeg er fin alder på den første

Her kan nok jeg også melde meg inn. Håper jeg, i alle fall. I dag har jeg en hund på sju, og kunne egentlig tenkt meg ny valp før hun går bort, men vi får se. Det er mye som skal stemme før man får valp!

Jeg tenker at usikkerhet generelt har lite å gjøre i avl, usikkerhet som går på det sosiale ift. mennesker enda mindre. Det er ikke så mye som skiller en usikker hund fra en redd hund, og det skal lite til for at usikkerhet blir til redsel. I vårt samfunn blir de færreste hunder utsatt for så traumatiske hendelser med barn/voksne at det vil rettferdiggjøre at hundene reagerer på en sånn måte. At hunder som ikke er vant med barn kan finne barn litt "ekle" og uforutsigbare er en ting, men de burde forholde seg rolige og vennlige. En hund som knurrer til folk uten at den har en veldig god grunn ville ikke jeg hatt hund etter.

Tur fullført! Helt nydelig, bortsett fra at hunden oppførte seg helt tufsete, og har plutselig glemt hvordan man skal gå i bånd.. skylder på at han er en jakthund

Svaret på om jeg ville brukt bur med isofix er ikke et ja/nei-spørsmål. Det er MYE viktigere hvorvidt buret er solid og kollisjonstestet enn hvordan det festes. Der utgår for eksempel stoff- plast- og sammenleggbare bur, og dermed vil utfordringen med å lage gode bur bli større også.

På det tredje skal det skje, håper jeg... Så i 2020 evt i 2021 blir det forhåpentligvis hjemmelaget valp(er) ? veldig godt utgangspunkt mentalt iallefall, kan ikke se for meg at bruksegenskaper skal mangle noe heller og en eller annen gang må det vell gå an å få en hund som både er mentalt og fysisk frisk? Satser på at det er denne gangen.. Alt er iallefall planlagt for lenge siden. Mange generasjoner frem ? og blir det ikke denne gangen så vet jeg neimen ikke om det blir noe mer ass.

Det du skisserer her, er ikke forenelig med å ha hund mener jeg. Kjæledyr er privilegier som vi skal verdsette å ha og gjøre det vi kan for å tilrettelegge for deres behov og for at de skal ha det så godt hos oss som overhodet mulig (det er tross alt vi som har valgt å ta på oss det ansvaret helt frivillig), og dette tror jeg ikke helt du/dere har helt innsett (enda?), hvertfall ikke helt satt deg/dere inn i en hunds behov.

Det hjelper ikke med innavlsgrad 0 i 12 generasjoner, om oppdretter ikke har filla peiling på hva som ligger bak verken hannhund eller tispe, og bare setter sammen to dyr. Det ligger "noe" på de aller fleste linjer, og det er viktig å kartlegge kombinasjonen uansett hva prosentsatsen sier. Det er for mange som tror at en kombinasjon er trygg ford innavlsprosenten er lav. Det er også for mange som kun tenker tre generasjoner når de ser på innavlsgraden, og overser at samme hanhund kan figurere fire ganger som tippoldefar og hans halvbror tre andre ganger. Kunnskap og kartlegging er viktige nøkler, uansett. For øvrig er det ikke noe fasitsvar for meg til trådstarters spørsmål - kombinasjonen er mer enn innavlsgraden, og jeg må vite hva som dobles/triples/mangfoldiggjøres for å vite om 2, 6, 12 eller 25 er en akseptabel innavlsgrad - og om jeg ville kjøpt den valpen/brukt den hannhunden/gjort den kombinasjonen. Helhet, helhet, helhet. Tall er for matematikere.

Vi vet at hormoner har en sterk innvirkning på atferd, og er absolutt med på å definere fryktreaksjoner. Det er ren biologi. Er det så rart å skulle tro at noen hunder får snodige reaksjoner under kjønnsmodningen når hormonene styrer som verst? Det er helt naturlig synes jeg, og iallfall ikke noe grunnlag for å dra noen slutninger om mentaliteten på hunden? Alle hunder er selvsagt ikke sånn. Noen dritthunder er dritthunder hele veien, uten særlige variasjoner, og noen sterke hunder har en svak periode når kroppen går gjennom store endringer. Big whoop. Hvorfor skal man så tvil om dette egentlig? Jeg har hatt en hund som fikk de snåleste ting for seg i en periode på noen måneder (i 8-10 mnders alder ca). Plutselig frika hun helt av typ klesstativet på Grønland som vi hadde gått forbi tusenvis av ganger. Boffa og bar seg, var helt toskete. Men så gikk det over. Dette var en veldig stabil og harmonisk hund, hun hadde absolutt ikke noe svakt temperament. Dette var Moshi forresten, det er vel flere her inne som ble godt kjent med henne og jeg er sikker på at de kan gå god for henne om det trengs mer objektive syn.