Leaderboard

Nettopp.. Her tror jeg endel av problemene med både rottweiler og andre store krevende raser ligger. Krevende som i hunder med et opprinnelig bruksområde som ikke er for Hvermansen,hverken på den ene eller andre måten. Rottweiler for å holde oss til den rasen her, var ( er?) jo opprinnelig en brukshund som slett ikke passet for 'alle og enhver' og ingen naturlig 'familiehund' i den betydning at det var dens primære oppgave. Eierne var vel muligens noe mer interesserte/kompetente til å ha en stor brukshund mao, det var ikke rasen den 'alminnelige' familie kjøpte for å ha som tur/litt treningshund. Vi ser jo i dag at flere og flere raser skal gjøres mer 'familievennlige' og 'tilgjengelige' for Hvermansen også raser som opprinnelig slett ikke var avlet for det bruk. Jeg tror ikke dette er en heldig utvikling i det hele tatt. Veikere hunder behøver slett ikke bety tryggere hunder, ( som i trygg for omgivelsene) tvert om i endel tilfeller særdeles hvis det dreier seg om store raser. Hvis man leser litt ru dt på ulike fora , ikke minst her inne, så ser man ofte at hvalpespekulanter ser ut til å overvurdere egen kapasitet/behov og undervurdere ulike rasers kapasitet og behov.. Hvor ofte ser man ikke tråder med formuleringer som; ' Ønsker hund til turer på 1-2 timer, kanskje litt lengre i helger' og der selvsamme spekulant tror at man må ha en 'sportsrase' for å klare dette? Hvilken som helst frisk og nogenlunde normalt konstruert rase/individ klarer turer på to timer.. Det gjør også mine chi's uten problemer.. Mao, hvalpespekulanter ser i mange tilfeller ut til å undervurdere diverse rasers kapasitet/behov og sist men ikke minst, sterkt overvurdere EGEN kapasitet.. Det omplasseres endel rottiser , gjerne rundt 1-2 år, det er vel da omtrent mange av disse som absolutt måtte ha seg rottis, oppdager at de ikke har de nødvendige egenskaper for å ha en slik rase.. La meg avslutte med å si at jeg har absolutt ikke noe problem med at folk har rottweiler , så lenge de har den nødvendige KOMPETANSE for å ha en slik rase. Til syvende og sist er det der det skorter aller mest.

Altså, jeg synes Paradise Hotel er gøy, hjernedød underholdning. Men ex on the Beach tror jeg blir i overkant for meg altså Sett ti minutter. Gutt som vil ha intellektuell dame: "jeg har to store lidenskaper her i livet. Det er litteratur, og analsex". Dame som er intellektuell: "Han er jo halvt mørk! Nei.. Han har jo litt mørkt i seg.. Nei... Han er ikke helt norsk ihvertfall!"

Helt siden jeg fikk Arkin så har jeg slitt med motivasjon til å trene. Det var rett og slett rart å ha hund igjen, og jeg har følt meg som en totalt nybegynner som ikke har visst hvor jeg skulle gjøre av meg, til tross for at jeg jo vet hva jeg driver med. Det tok halvannen mnd for meg å lære han å sitte. Ikke fordi han er dum, sta eller uinteressert, og ikke fordi jeg ikke har visst hvordan, men fordi jeg ikke har hatt motivasjon til å trene overhode. Vi har jo sosialisert og miljøtrent, opplevd ting, men det er det. Det har jo gått tusen og en tanke gjennom hodet mitt de siste mnd, både før og etter at jeg ble hundeeier igjen. I ettertid har jeg hatt mye dårlig samvittighet. Til tider har jeg angret på at jeg kjøpte han, for jeg føler meg ikke alltid frisk nok til å gi han det han trenger. Heldigvis takler han ro veldig fint, og om jeg ser rasjonelt på det så vet jeg at han på generell basis får det han trenger og mer - alle hunder takler rolige dager. I tillegg savner jeg forrige hund. Hun var noe eget. Hun kommer alltid til å være min store kjærlighet, og jeg synes det er så utrolig urettferdig ovenfor denne fantastiske, vakre hunden som gir meg så utrolig mye. Jeg er så forelska i han, men det er ikke det samme. Det er kanskje ikke meningen heller, det vil aldri være likt, og kanskje må jeg bare puste ut og la tiden føre han lenger og lenger inn i hjertet mitt. Kanskje kommer denne tilhørigheten når vi trener og samarbeider mer. Med forrige begynte jeg jo så tidlig, vi jobbet mye og hadde det så utrolig gøy sammen. Det er ikke lett å vite, men jeg tror det kommer. Arkin kommer til å bli en knall hund - han er en knall hund - og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk akkurat denne rare, skjønne valpen. En ting som har stresset meg ekstremt mye mtp ny hund er alenetreningen (av åpenbare grunner). Men fy søren, jeg er så utrolig lykkelig over at den lille grå er så avslappa som han er. På jobb har han ligget 2x4 timer mange dager, og nå etter studiestart ble planen endret mtp hvor han skulle være, så jeg var jo naturlig nok stressa over å ikke ha noen som sjekket innom han et par ganger, men han takler 3-4 timer alene. Bjeffer to, tre ganger når jeg drar og så er det rett opp i senga for å sove ved siden av vifta si. Der ligger han til jeg kommer hjem. Dere aner virkelig ikke hvor mye jeg har grått i glede av å bare se på han sove på rommet alene på jobb og via kamera hjemme. Det er så utrolig deilig å kjenne på hvordan en normal, avslappa hund reagerer. For en følelse.

Nettopp kommet inn. Orker ikke å ta hundene ikveld, så samboer fikser. Presset rundballer siden ungene la seg i 7 tiden, og fra morgen til kl 16 var det fult kjør. Litt mindre imorgen siden det er meldt litt regn, men da inviterte jeg til ringtrening her. Fineste lille valpen vært med i hele dag, hun er så kul. Imorgen er det å gjerde inn noen nye steder, litt mer pressing, litt kontorarbeid før skolestart og inn på tunet brukere starter her neste uke

Asså? I en tråd om låste bein? Nå snakker vi trening, ikke ellers, og hvor lenge trener man liksom sitt og ligg med hunden pr dag liksom? Dessuten så tvinger man de ikke til noe, vil de ikke, eller greier de det ikke så blir det ikke gjort, så enkelt er det. Nå er det vell dog lite avhengig av styrke hvorvidt de kan ha låste frem eller bakbein, men heller utførelsen av momentet. Man kan ikke forvente at en 4 mnd gammel valp greier å gå rett fra dekk og opp i sitt i en eksplosiv og perfekt bevegelse. Men det har igrunn lite med låste bein å gjøre, det er jo uansett så lenge man vil trene oppsitt. Nå ser man jo gjerne med en gang hva som er naturlig for hunden og kan ta hensyn til det om man ønsker. Om man ønsker å kjøre på sin egne foretrukkne måte så gjør vell ikke det heller noe for hunden, men man gjør det vanskeligere for seg selv og må regne med mer trening før det sitter uten hjelp og med større avstand. Det tar lengre tid å få inn muskelminne rett og slett siden hunden allerede har et mer foretrukket bevegelsesmønster. Men det er ikke vondt, det er ikke tyngre og det er ikke noe som helst negativt for hunden utover det trening generelt sett evt allerede måtte være. Og hva er problemet? At folk trener? At hunden liker det og blir med på det? Forventningene? Så lenge folk trener fint, ikke overtrener hunden og ikke lar evt skuffelse gå utover hunden så skjønner jeg ikke problemet. Urealistiske krav til(og nå mener jeg ikke forventninger, men krav og konsekvenser når disse kravene ikke oppnås) og straff av unge hunder derimot det er en uting. Heldigvis ser jeg ikke mye av det. Og om man trener så mye at hunden blir utslitt, men sånt får man jo bare igjen i negativ forstand så det kommer man jo ofte ikke særlig langt med for da gidder jo ikke hunden. Man kan trene inn det meste og komme langt med treningsøkter hvor alt mer eller mindre er kamuflert i lek. Det er ingen problem å komme langt og trene forholdsvis mye med unge hunder uten at det er noe verre for hunden enn en økt ballkasting eller kamplek jevnlig. At folk blir skuffa av urealistiske forventninger er jo stort sett deres eget problem.

Min erfaring er at veterinærer ikke får utdelt glorie ved gjennomgått eksamen, mao de er like forskjellige som folk ellers er. Man finner absolutt de som har 'økonomisk sans' for å si det pent... Jeg har flere eksempler på det både med egne og andres hunder. At prisene kan variere noe helt sykt fra klinikk til klinikk er heller ikke ukjent og det er slett ingen automatikk i at dyrest er best. Jeg hadde en gammel hund som måtte trekke flere tenner. Prisoverslag første klinikk; minimum 9000,-! Andre klinikk der trekkingen ble utført; omtrent 3000,- .. Det er for meg i allefall en BETYDELIG forskjell, da jeg ikke er millionær. Det barierer hvor godt hunden viser tannsmerter, jeg er ganske sikker på at mange hunder går rundt med tannsmerter som aldri blir behandlet dessverre. Men det betyr jo ikke at man skal tro blindt på første og 'beste' veterinær, stusser man på anbefalinger/pris er det ikke dumt å få en second opinion om man har mulighet

Jeg mener at en liten valp skal få lære seg sine naturlige bevegelser før man begynner å kreve "riktige" bevegelser. Små og unge hunder bør få sette seg, reise seg, og legge på den måten de vil. Sånne bevegelser (f.eks oppsitt) krever styrke i muskler som de enda ikke har utviklet. Hvordan skal du vite om hunden skal ha låste bakbein eller låste frembein når du enda ikke vet hva som er naturlig for hunden? Skal du velge ut fra hva ser fint/stilig ut? (enn å velge det som er naturlig for hunden) Jeg syns mange krever ALT for mye av unge hunder; de blir så mye trent og terpet på, og er de ikke champion når de er 2 år, så blir hundefører skuffet (sånn ut fra det man ser på sosiale media)

I går debuterte vi i bruks da vi startet D-spor. Jeg var supernervøs, mest av alt for fellesdekken. Jeg hadde sommerfugler i magen flere timer før konkurransen. Jeg kjenner alltid hjertet banke så hardt under fellesdekken, jeg er så redd for at hun skal reise seg. Jeg prøvde en ny taktikk med å synge en sang hodet mitt, men jeg var så nervøs at jeg glemte teksten Det gikk heldigvis fint, hun lå Vi fikk trekk pga dobbeltkommando på neddekk da hun var så fokusert på å sitte i og med at vi hadde sittet lenge før hun ble bedt om å ligge. Nervøsiteten hang litt igjen videre i lydighetsprogrammet noe som resulterte i at hun falt litt ut innimellom. Poengene ble som følger: Fellesdekk: 9 Lineføring: 7 Dekk under marsj: 8,5 Innkalling: 10 Apportering: 8,5 Fritt hopp over hinder: 10 Sum lydighet: 228,5 Video av lydigheten. Deretter bar det videre til skogen. Jeg var litt nervøs for feltsøket også, men ikke like nervøs som for fellesdekken. Først kjørte vi en kjapp oppvarming hvor jeg la ut to gjenstander, hun plukket og avleverte fint. Så gikk vi ut i feltet. Jeg sendte henne, og hun løp ut en veldig bedagelig galopp. Veldig unormalt fra hva jeg er vandt med, hun pleier å løpe full fart. Men hun fant en gjenstand fort og kom inn i igjen med den. I det hun skulle avlevere var jeg litt sløv på å ta i mot gjenstanden, så vi mistet den på bakken. Det er min feil, jeg sliter skikkelig med å ta i mot skikkelig Sendte henne ut på neste gjenstand, den fant hun også ganske kjapt, inn og leverte den superfint! Da vi var ferdig var jeg veldig i stuss på om dommeren skulle si "jatakk" når øvelsen var ferdig slik som i lydighet, men det gjorde hun ikke. Så jeg stod der litt før jeg løste ut Tidi og roste henne. Det endte med 9,5 på feltsøket! Så var det dags for sporet. Det var jeg minst nervøs for, men nå som alt annet hadde gått bra tenkte jeg at da er det vel typisk at det jeg er minst nervøs for er det som ikke ville gå bra Det var utrolig spennende å gå bak henne og overhode ikke vite hvor sporet gikk. Jeg måtte bare stole på henne. Første pinnen gikk hun utenfor sporkjernen akkurat ved, men jeg gikk i sporkjernen så jeg så den. Jeg hjalp henne med å plukke den slik at hun ble minnet på at hun skulle plukke pinnene. De neste pinnene plukket hun helt selv! Før pinne 3 trodde jeg at vi hadde gått feil, jeg hadde ikke sett en pinne på lenge og vi hadde nylig gått en vinkel så da ble jeg usikker. Men hun fant alt Dermed ble det 10 på sporet! Sum på spesialdelen: 386 En super dag, en super hund Det endte med en 3 plass med en sum på 614,5 poeng, dermed opprykk til klasse C!

Dette er jo et offentlig forum hvor folk kan svare på det du skriver? Malamuten har en annen mening enn deg, og da er det jo greit at hun skriver det. En 11 uker gammel valp kan absolutt trene låste bein uten at det er farlig, og uten at det betyr at treneren har urealistiske forventninger til valpen. Så lenge valpen synes det er gøy, er det bra at den får brukt kroppen på en allsidig måte, det bygger kroppen på en god måte for fremtiden.

Da blir det valp på oss også! Har vært i kontakt med en oppdretter, og det ser foreløpig ut som vi kan hente oss en nydelig liten finsk lapphund en gang før høstferien! Dette blir SÅ spennende! Vi har egentlig veldig lite erfaring med hund fra tidligere, så her leses det en hel mase!

Hei igjen, sonen! Jeg er generelt ikke så aktiv om dagen her, men jeg følte for å presentere dere for min nye, vakre. Alle sammen, hils på Arkin! Det er helt rart å være hundeeier igjen nå etter to år. På et tidspunkt trodde jeg at jeg aldri kom til å få en ny hund, spesielt ikke belger. Forrige runde var for sår og jeg trodde aldri jeg kom til å få det samme som jeg hadde med henne. Samtidig har jeg vært så livredd for alt som kanskje kunne gå galt at jeg nesten ikke orket tanken på hund - for noe kom jo til å skje. Men så kom det er kull av foreldre jeg kjenner og har fulgt med en stund, og denne lille, grå valpen bare skrek navnet mitt. Fra første stund var det denne ene valpen som bare fanget oppmerksomheten min, og på et punkt så klarte jeg ikke slippe tanken på å ta han med meg hjem. Denne tanken ble ekstremt sterk etter å ha hilst på valpene, der han med en gang løp rett til meg for så å dumpe ned i fanget mitt og bli der. Kjærlighet ved første møte. Til tross for angst, usikkerhet og kalde føtter så tok jeg valget om å få min nye baby. Jeg skulle aldri ha hannhund, jeg skulle ikke ha belger med det første, men her var vi da. Noe annet enn belger var aldri et reelt alternativ. Han er en ufattelig vakker valp tvers gjennom. Livet blir tatt med knusende ro og alle vi møter kommenterer hvor rolig han er til å være bare tre mnd. Det er tydelig at han har mye mindre stress i kroppen sin. Han får allerede til mye som forrige aldri fikk til hos meg. Lille søte er en liten kunstnersjel. Han nyter livet med en laidback attityd, men han har også en sårbarhet og forsiktighet i seg. Sånn sett passer vi veldig godt sammen, for han er der når jeg trenger å roe meg ned. Jeg skulle ikke ha hund på flere år enda, men noen ganger må man bare hoppe i det. Det føltes bare riktig.

Gratulerer med knallbra debut!

Gratulerer med en veldig flott debut!

Så utrolig dyktige dere er!!!! Gratulerer så mye med flotte resultater! Jeg er dypt imponert

Det står mellom to kombinasjoner, og det spørs litt hva som kommer i begge. I denne kombinasjonen ønsker jeg meg en sobel tispe, men det gjør forverter også. Så vi får se hvor mange som kommer (og at det i det hele tatt kommer noe tispe!) - ELLER så blir det en etter disse to. Igjen, alt ettersom hva som kommer Tenker hardt på navn om dagen!

Så på første episode nå. PH er jo barne TV i forhold til dette her. Jeg mener WOW. Hun ene er litt i overkant drama. Det verste er at jeg bare må se neste episode og

Før ro ute sitter ville jeg gjort slik du gjør nå, med avledning etc i de situasjonene du vet at det blir problematisk for deg/omgivelsene. Men du må jobbe med henne før hun begynner å mase da, ikke vente til hun maser også belønne det med å bli aktiv. Når du trener sånn så kan du jo samtidig jobbe med å drøye tiden mellom at det kommer godbit. Dette blir på ingen måte det samme som å trene ro, men det er nå et hjelpemiddel å bruke underveis når dere står i situasjoner dere ikke er helt klar for enda. Og med å drøye tiden så vil du jo få en hund som tilsynelatende er lydig og grei iallefall uten at du må fore på med godis konstant. Treningen tar du der det passer, legg inn en pause på hver tur fra og med i dag feks og bli der til hunden er rolig. I starten kan det muligens være fordelaktig å ta det på slutten av turen når hunden er sliten slik at oppstyret forhåpentligvis varer kortere før hun resignerer og legger seg ned. Aller mest effektivt synes jeg slikt er om man tar en god å lang pause hver gang/så ofte som mulig, slik at hunden med en gang får forventninger til at nå skal vi være rolige en stund, når den kjenner igjen situasjonen. bind hunden utenfor rekkevidde om det blir mye biting i klær osv og det blir mer et basketak enn noe fornuftig. (ikke gå fra den altså, men bare så den ikke får tak i deg. Evt stå på båndet så hunden ikke greier å hoppe osv iallefall, da er det vanskeligere for hunden å få noe respons fra deg. Når det først løsner så bruker det å balle på seg fort i positiv forstand. At valpen din er 4 mnd og muligens på vei inn i sin første pubertet er kanskje ikke noen fordel, men du vil nok merke resultatet meget godt på vei ut av den perioden igjen, om du får trent noe. Alternativ 3, lær inn eller bruk allerede eksisterende legg deg, eller sitt, alt ettersom hva du foretrekker. vær rolig og kjedelig, men tydelig. Når hunden begynner å tøyse si feks, "nei, legg deg" Ikke noe sint eller noe. Få hunden til å legge seg på et vis, men uten å bli hard eller kave deg opp selv. Ta den tiden du trenger, vær tålmodig. Gjenta så ofte som nødvnedig. Blir helt sikkert masse i starten, men er du konsekvent så vil nok hunden relativt kjapt ta tegninga å kun få forventning til at dette er kjedelig og det finnes ingen andre alternativer så like greit å legge seg ned å vente. Ville vært litt forsiktig med å bruke ros i noen særlig grad da det gjerne bare får dem til å sprette opp igjen. Men det får du evt se an hunden på. Allier deg med naboer/venner eller hvem du nå har tilgjengelig som kan orke å stille opp, møtes ut i gaten eller rundt om, stopp for å snakke sammen, men at da begge er klar over at det er en treningssetting og at hunden kommer til å være fokus/forstyrrelse. Så slipper du å tenke på at du både skal fokusere på det som blir sagt/være høflig og samtidig prøve å lære hunden noe/være usikker på hva de andre synes om forstyrrelsen og bikkja osv.

Haha, tenkte det samme. Og må alle gå nakne så tidlig?

Jeg er litt enig i det. Likevel må jeg bare få si at på noen hunder har de låste bakbein eller frembein naturlig. Min valp har det. Han velger selv låste bakbein, og da kan man velge å jobbe ut ifra det som er naturlig for hunden.

Jeg ville også brukt det fra begynnelsen, du vil jo at det skal være det første hunden tenker når du ber den sitte. Du kan jo ha en «hverdagssitt» og en «konkurransesitt», men der må du se på hva du trenger. Låste bein handler jo i stor grad om muskelminne, og det er lettere for hunden hvis du begynner tidlig. Jeg har sett folk lokke det inn, hvis hunden kan lokkes gir det mye mer kontroll over bevegelsen. Min hund kan ikke lokkes, og prøver å tilby adferd mens hun lokkes, så det funker ikke på henne

Det første jeg tester om det ikke er nervøsitet/redsel er iallefall en skikkelig tur./trening eller noe som gir slitne hunder før de skal være alene. Dette er selvsagt ikke noe jeg orker å gjøre resten av hundens liv, men fader det bare ut etterhvert som vi begynner å få en god vane på ting. Så det er mitt forslag. Gå enda lengre , eller gjør noe som gjør de 40 min du bruker på dem nå enda litt mer drenerende ifht energi for å gjøre denne omveltningen som nå har skjedd litt enklere(kanskje) i praksis. Om hunden ikke er redd, og er skikkelig sliten så burde den både slutte å pipe tidligere og holde roen gjennom dagen. Den er jo heller ikke såå ung lengre, er vant til å være "alene"(uten deg), tross alt, og de er to hunder der. I utgangspunktet tenker jeg at pipingen vil gi seg av seg selv så lenge hunden ikke får respons på det og ikke er redd. Men du sier hun piper mye ellers og så du kan jo evt prøve å jobbe med det sånn generelt. Da må du slutte å gi dem noe å tygge på tenker jeg(iallefall ikke hver gang) og kanskje sette noen krav. Hva om du ber dem være stille? Funker det? Og/eller trene på å gå ut. Så får du tåle at de bjeffer og vente de ut feks. Eller "kjefte" gjennom appen. Eller prøve å lære inn at de skal ligge på en fast plass feks når du går ut uten å reise seg. Kanskje du må jobbe med din adferd ifht å forlate dem? Er jo nesten litt snedig at to hunder som kan være alene går så bananas bare fordi du går ut døra når du ikke skal på jobb, da har de gått glipp av noe tenker jeg, eller så utstråler du et eller annet som trigger dem veldig.

I dag har vi gått blodspor lagt og "dømt" (uoff) av blodspordommer. Konklusjonen får bli at vi kommer i mål, men det skjer mye underveis

Ja, man sparer faktisk litt på å ikke dra på butikken hver dag. Vi har ukeshandlet i lang lang tid nå og kommer aldri til å slutte med det. Ikke orker jeg å dra på butikken hver dag heller Skjønner ikke at folk gidder det jeg...

Postnord altså https://www.tv2.no/a/10019130

Hvor i landet holder dere til? Det burde jo være mulig å finne et sted i nærheten dere kan få kompetent hjelp. Det er greit å få hjelp til sånne problemer om man ikke er helt sikker på hva man selv skal gjøre. Jeg vil anta at det bygger på generell usikkerhet, kanskje ressursforsvar som du sier, litt avhengig av settingen. Det fine er at det kan jobbes med. Kanskje bør dere ha litt begrensede forhåpninger til at dette blir en hund å stole på i alle mulige situasjoner, men det bør om ikke annet være fult mulig å få en hund som kan oppføre seg og være lydig i bånd, på avstand osv. Og er hunden rolig så er det enklere å holde den unna der folk ønsker å komme tettere innpå osv også. Fortsett å bygg relasjon, kontakt osv, oppsøk også litt vanskelige miljø. Prøv at det ikke blir for vanskelig, men nok til at det er litt utfordrende (så dere har noe å jobbe med å får resultater etterhvert). Hold hunden unna besøk, folk som vil klappe osv. Trenger ikke nødvendigvis å stenge han bort, men se av hvem som er på besøk og se an hunden. Folk som greier å ta beskjeder som at de bare skal la hunden være, ignorere hunden osv, selv når hunden evt oppsøker dem, det kan hende går bra. Folk som bare må klappe eller snakke med osv, da bør antagelig hunden holdes vekke. Og prøv å hold dere selv rolige når dere er ute, ikke la dere stresse opp og forsterke hundesn adferd (kanskje det vanskeligste). Edit: Grime e.l. kan være et fint hjelpemiddel på store hunder rett og slett for å ha kontroll uten at det blir en "kamp" eller veldig mye styr i situasjoner hvor det koker over. Erfaringsmessig er det nesten like viktig som noe annet hvor rolig man selv greier å holde seg og hvor lite man trenger å selv putte inn i en allerede oppheted situasjon like viktig som noe annet i slik trening. Koking oppstår og da er det greit å bare kunne komme seg igjennom enklest og greiest mulig med minst mulig eksalering i situasjonen.

Nå er hun på trappa til å bli hele 10 mnd? for en strålende hund. Tolmodig, rolig og med på alt? Så til det store spørsmålet som kanskje noen hundefolk kan svare meg på: skal på utstilling om to helger. Ser ut til at jeg må klare meg helt selv hva angår pelsstell. Så hvilke produkter kan brukes for å få pelsen så innmari fluffy? Kun føning? Godt det bare er unghundutstulling sier jeg bare ?

Jeg har gjort mye feil opp i gjennom årene og det er mange ting jeg i ettertid ser at jeg burde gjort, som jeg ikke gjorde. Jeg har kjøpt hund etter linjer jeg ikke burde, lagt for lite arbeid i sosialisering og miljøtrening, ikke trent passering, brukt for lang tid til å plukke opp ting jeg i ettertid ser jeg kunne forbygget, håndtert problemer helt motsatt av det jeg burde osv. Jeg ler av meg selv når jeg tenker tilbake på at jeg kjøpte min første terrier med den holdningen at "hund er hund, så stor forskjell kan det umulig være". Mistet besinnelsen i hetens øyeblikk har jeg også gjort et par ganger, det er noe jeg enda har dårlig samvittighet for. Før kunne jeg angre på mye jeg gjorde feil, men det orker jeg ikke å bruke tid på lenger. Det er ting jeg gjorde på tidspunkt jeg ikke visste bedre. Den kunnskapen jeg har nå hadde jeg ikke da, og den kunnskapen jeg kommer til å ha i framtiden har jeg ikke nå. Det som betyr noe er at jeg lærer av det jeg gjør feil, er tross alt den samlede erfaringen som har gitt meg de kunnskapene jeg har den dag i dag. Så jeg synes ikke man burde være så redde for å gjøre feil, for det vil man uansett. Man kan lese teori til man blir blå og få råd til øra faller av, men det er først gjennom praksis man blir klok, får innsikt og forståelse for sammenhenger. Det viktigste jeg kommer til å gjøre annerledes denne gangen, er at jeg ikke kommer til å stresse. Valpetiden er ikke en magisk periode. Jeg har lært alle mine unghunder, voksne og gamlinger mye nytt etter hvert. Det er sjeldent for sent å rette opp gamle feil eller lære inn noe nytt. Enda viktigere, - shit happens, uansett hvor forberedt man er. Det jeg kommer til å tenke mest på med neste valp er å bygge gode vaner tidlig og å fokusere mer på det jeg vil ha, ikke det jeg ikke vil ha. Jeg kommer også til å være mye mer bevisst på hundens sinnsstemning og dempe forventninger/uro i situasjoner jeg ikke vil ha det.

Ikke for å være negativ men.. å tro at man kan sosialisere bort medfødt hundeaggresjon er nok ønsketenking.. Men så lenge dere er klar over problemet og ikke minst tar forholdsregler ut fra det , først og fremst av hensyn til andre mennesker/hunder, og dere vil ha en slik hund, så er jo saken grei

Gratulerer med Perfect Image. Så utrolig moro. Valpen har vært hos oss i en drøy uke. Moro med valp, men hadde glemt hvor sykt skarpe de tennene er. Kjenner at jeg er skikkelig spent på hvordan han blir. Håper å kunne løpe noen venstresvinger med han, i tillegg til en superduper jakthund

Han her vakringen er 4 år i dag Skjønner ikke hvor tiden ble av Verdens beste Banzai som beriker hverdagen vår så voldsomt mye! Og så har han jo gitt oss beste arveprinsen også

Oj, det skravles ikke så mye her inne lenger! Jeg er støl i hele kroppen (magen inkludert, merkelig nok) etter et døgn med utstilling i letohallen (arrangør), og kjenner at det for en gangs skyld er deilig at det regner, for da slipper jeg å ha dårlig samvittighet for å ligge på sofaen i dag. Selv om det ser ut som det lysner litt da så spørs hvor lenge jeg klarer å ligge her. Kjenner jeg har lyst på utstillingshund igjen, klubben har så fine rosetter med prikker på ?

Det jeg har angret mest på er at jeg har gitt meg selv juling for alle "feil " hundene mine har. Alle gjør feil. Og alle bikkjer har sine medfødte negative sider. Det jeg VET jeg ikke får til fordi det åpenbart er noe jeg gjør feil er fornuftige passeringer av andre hunder og apport. Jeg kan ødelegge apporten på en hver hund. Jeg tuller ikke. Og etter at jeg hadde en omplasseringshund med store problemer med å passere andre hunder har liksom alle etter fått større eller mindre utfordringer med det. Med Toddy vet jeg at det som trigget det var flere uprovoserte angrep fra løshunder med kort mellomrom , men jeg har neppe hjulpet han med å løse det på noen måte...

Sånn for å beroligge litt så synes jeg stort sett at utfallet blir greit, selv om jeg gjør feil. Tja, når jeg først fikk hund så var jeg vell mer på "dominansteori", dvs jeg satt vell ikke på så veldig mye teori i grunn, ikke ang trening osv ihvertfall og det lille jeg plukket opp av oppdretter og miljø osv var dessverre mer i den gata. Nå har jeg aldri vært spesielt stygg med hundene mine uansett treningsfilosofi, så sånn sett så er det ikke nødvendigvis noe jeg angrer så fryktelig på, og jeg har alltid vært åpen for å lære nytt så endringen til det bedre begynte ganske tidlig i hundeholdet. Nå lå de uansett i møbler , fikk være med på alt, fikk mat når det passet dem/rutinene og selvsagt også pf under trening/innlæring osv, men treningsmessig kunne det vært enda mer gjennomtenkt. I nyere tid så er det vell ro ute som kanskje er det eneste jeg "angrer" på at jeg ikke har lagt litt mer jobb i fra starten av, men det går det heldigvis an å trene på i voksen alder og. Og nå har jeg jo barn så da må nye hunder fint bare lære seg å være med, vente mens vi er på lekeplassen, gå sakte fordi halvannetåringen skal gå selv og se på alt han finner osv. Det er litt deilig og for en gangs skyld ha en hund som er god på slikt, selv om det sjeldent har blitt opplevd som et problem med de andre heller(ved behov hadde det vell blitt fokusert mer på i treningen). Ellers er vell den evige kampen å ikke legge følelser i det, ikke bli frustrert, ikke handle i affekt osv. Det er vell ikke til å unngå å være urettferdig noen gang eller kanskje gjøre ting man egentlig vet er feil/unødvendig/ikke kommer til å virke likevell/holde på for lenge med noe man burde bare brutt å prøvd igjen senere etter å ha samlet seg litt etc, men svake øyeblikk er heldigvis unntaket (og fortrinnsvis ikke knyttet til valpetid da)

Her har begge hannhunder i hus passaktig skritt, men går over i trav. Jeg er bok også over gjennomsnittet opptatt av gangarter, å har arktisk fundert på det samme. Greit at noen laget en tråd om det

Fantastiske bilder! Du må få knipse litt av Lottus og Tur snart?

Whaat the... vi satt og så på film, og bikkja begynner å grave i sofaen, som hun ofte gjør før hun skal legge seg ned å sove. Men det var ikke sove hun hadde i tankene for hun satt seg ned å tissa! Midt i sofaen?

Pekingneser vant gruppa. 3 av 4 plasserte raser med korte neser i klassen. IKKE bra...