Leaderboard

Seee hvem vi fikk hilse på i dag!

Shiri kom til oss, 10 uker gammel, i påska i fjor. Hun var den peneste valpen jeg noensinne har sett, og har vokst seg til en vakker ung hoppedill Hun er halvtannet år nå, og bortsett fra at hun innimellom har litt skitt i ørene, så er hun en enkel og grei liten hund. En ordentlig skatt. Hun ble røntga og øyelyst nå nylig, og har fine øyne og albuer, og C-hofter. Naya har vært her i fire døgn bare Hun ble kjøpt fra et pensjonat, hvor hun sto med omplasseringsvedtak fra politiet. Hun ble først mistet (og funnet og hentet), for så å bli mistet, funnet og ikke hentet, tre dager senere. Så etter noen døgn hos Falken ble hun overført til pensjonat, hvor hun sto til hun flytta inn hos oss. Dette er det eneste jeg vet med sikkerhet. Veterinær (vi dro dit samme dag som hun ble henta) antok at hun er maks to år, noe som er noe yngre enn de antok på pensjonatet. Hun fikk chip, vaksine, ormekur (og eget pass, siden hun sikkert skal være med på shopping over grensa, hun også ). Hun imponerte på bordet hos veterinæren. Det kom ikke en lyd, og hun sto dønn rolig under hele seansen. Hadde forventa en reaksjon på chipen om ikke annet. Heldigvis går jentene fint sammen, så tett alder er foreløpig ikke noe issue her. De fant tonen umiddelbart, og det har vært skikkelig rørende å se på dem innimellom. De leker, de nusser, de koser, og de er så nydelig samstemte på tur at det er en fryd å se

I dag har jeg hatt klumpen i to uker, som betyr at han er ti uker i morgen. Han er på ingen måte husren, og har gått full piraya - men hei, jeg kommer til å savne denne tiden, sant? (Sant??) Men neida, han er helt super. På torsdag dro vi på vårt første eventyr - vi dro opp på fjellet for å se den forestillingen jeg egentlig pleier å spille i på sommeren. Dette kom til å bli hans lengste biltur, første overnatting på hytta, OG en sjokksosialisering med mennesker i alle aldre. Det er mye høye lyder og dramatiske greier i forestillingen, som jeg bestemte at det var best om han ikke var i salen med meg. Under første akt fikk han kose seg i garderoben og kiosken med den som hadde tid for øyeblikket, mens i andre akt tilbød en av de yngre jentene seg å gå en tur med han under jakken, så han slapp eksplosjonene og ropene som dukker opp etter hvert. Når de ikke var på tur var han hos scenografen, som ikke gjør så mye annet enn å drikke kaffe i andre akt. Han ble skikkelig godt tatt imot, og sjarmerte de rundt 100 menneskene som jobber på og bak scenen, og etter hva jeg så og hørte hadde det ikke vært noe problem med han. Han var akkurat passe glad for å se meg igjen i pausen og etter forestilling, som gjorde meg trygg på at han hadde hatt det bra der han var. Lo litt da jeg plutselig fant han i garderoben til en av landets mest eminente skuespillere - hunden er jo bedre på å bygge nettverk enn jeg er! Det er jo viktig for meg at han blir vandt til sånne rare teatersituasjoner, da det å "ta med hunden på jobb" er noe litt annet i mitt liv enn de flestes. Det var også goood trening på å være uten "mamma og pappa" (ja, kjæresten har offisielt smeltet 100%, og leser nå valpebøker på fritiden ). Å kjøre bil var NULL problem. Han som vanligvis lyver så det renner av han om hvor ofte han må tisse glemte helt at han var en liten valp, og ble istedenfor et murmeldyr. På vei opp stoppet vi tre ganger, men på vei ned våknet han ikke en eneste gang, så vi bare kjørte. Virkelig en drøm! Kanskje han ble inspirert av han her De sover helst tett inntil hverandre! Vi har begynt godt med alenetreningen, og jeg må si jeg gleder meg til han skal bo med hunden til mamma en uke, håper det blir lettere når de er to. Har siden dag en vært bevisst på å hente posten alene, tisse alene og generelt vise han at det GÅR BRA, og nå vil jeg gjerne gå videre, men det er vanskeligere. Han er blitt skikkelig flink til å gå i bånd og skikkelig flink til å ligge på kommando. Jeg er sur på meg selv for at jeg ikke tok noen bilder da vi først var på fjellet, eller på fine, fine hytta. Men i bilen tok jeg bilder, da. Så her er flere bilder av Marvin i bil:

Pfft..har du ikke hørt om småvilt?

Mini II. Lengden på ryggen er oppgitt til 26-30 cm på nettsiden. @Ia, den blir alt for stor for din lille sak, da den bare er så vidt for liten til min jaktcockere på 9,5 kg

Herreguuuuuud, bøllevalp! Neida, han er stort sett verdens fineste, snilleste, smarteste valp, men nå har han blitt piraya. Og han blir ikke renslig for fem flate øre - har hatt han i to uker nesten uten fremgang. Jeg veeeeeeet at det kan ta langt tid med de bittesmå men åååååå, haha. Gjør meg ingen ting å tørke og vaske flere ganger daglig (når han bommer på tissematta), men jeg vil bare føle at han skjønner hva jeg prøver å si til han, liksom

La oss gjøre det offisielt! Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig! Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull, men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående. Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi. Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet. Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere. Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!" Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne. Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer! Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd! Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad! Her er Marvin! På dagen 5 uker: Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3 Håper dere vil følge oss på reisen! Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv. OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere!

Jeg bodde i Førde i over et år, og ja, trønderværet er mye bedre enn vestlandsværet, men nå har jeg vært vant til Elverum-vær og ift til det så er dette drittvær Så trist

Jeg fikk kjenne på trønderværet i dag, hadde kommet halvveis på den 9 km lange turen da himlens sluser åpnet seg. Har ikke vært så gjennomvåt siden jeg bodde på vestlandet Nå blir det hjemmelaga pizza og mer HBO. Slappav-søndag.

Oslotur med barna er stas. Spesielt når de ikke orker isen sin..

Jeg har ikke dritgod kjennskap til puddel. Men de er mye mildere enn en puli. Puli er en skarp vokter og en veldig aktiv hund som krever mye mosjon og trening.

Blir å melde på første stevnet, lørdag ihvertfall. Så får jeg se hva jeg gjør med det neste ? Takk for råd ?

Jeg endte opp med å si opp barnehageplassen til K. Så da blir hun hjemme fram til over nyttår, iallfall I dag er E 3 måneder! Jeg skjønner ikke hvor tiden blir av

Da ordner det seg vel, etterhvert da (da er det i orden )

Jeg ville meldt på konkurranse og trent mye slalom før konkurransene. Selv trener jeg vanskelige innganger fra den siden vips er litt usikker på. Og felt.. løpende felt fra valpestadie. Fnis. Å begynne fra scratch igjen gir mange fordeler synes jeg. Større forståelse og fart. Kjør på ??

Begge har startet her, L på SFO går greit, det er en stor overgang, men de voksne har hatt mye tid og få barn, så de har hjulpet henne litt i gang med lek og sånt. Hun er litt stille og forsiktig, så hun trenger av og til litt hjelp og en liten dytt. Også tror jeg det blir greit når skolen starter og ting blir litt mer styrt. H i ny barnehagen er ikke helt komfortabel enda, og jeg er vel ikke helt superfornøyd jeg heller. De virker rett og slett litt uforberedt på et nytt barn, og det er generelt mindre plass og mer bråk. Men jeg håper det er sommerferien som spiller inn på deler av det. Også innser jeg at vi har vært bortskjemt i den gamle barnehagen. Jeg fikk til å gå meg en tur bort fra barnehagen halvannen time på fredag, etter tre dager med tilvenning. Og det gikk greit. Men han er ikke veldig positiv til barnehagen, og begynte å gråte når vi gikk tur den veien i dag. Håperhåper det bare løsner litt til uka?, for det er jammen slitsom for hele familien i sånne overgangsperioder. Vi liker best når alt går på rutine...

Tusen takk for mange gode råd. Nå gleder vi oss på å ta i mot 2-åringen vår❤️

@Mud hun lukter mer enn Ymse, men ikke ekkelt eller spesielt mye!

Etter noen år med prøving så fungerer min på LABB, det er jo ett for som folk skriker og hyler over hvor dårlig det er. Men det er nå sånn at noen fungerer best på det. Så om alle de bra er testet så er det ikke noe ille om du prøver de mer uglesette merkene. Og finner du noe som funker så ha god samvittighet, folk tenker visst ikke på om bikkja tåler maten eller ikke, det er jo ingrediens lista og merkene som er viktigst. Det virker i alle fall slik mange ganger.

Whippet er en kjekk rase det, men det er tildels store variasjoner innad i rasen, både i gemytt og væremåte generelt. Det er ikke slemt å ha whippet på vestlandet, det har jeg selv. Fordelen med vestlandet er at det sjeldent blir veldig kaldt. Derfor er det ganske enkelt å kle en whippet etter været her. En godt dekken som er vanntett og vindtett kommer man langt med her. De er ikke noe spesielt glad i regn som regel, men jeg har ikke noe problemer med å få mine med ut på tur i regnvær. Får de løpe løs når det regner, så glemmer de det litt ut at det regner, hvert fall mine. Begge whippetene mine bader om sommeren, så helt avskrekkende er ikke vann for dem, så lenge de får velge selv Ellers er det en rase som etter min mening er ganske grei å få til vanlig hverdagslydighet på. Innkalling bør man ha stort fokus på fra dag en, og man bør være litt obs på hvor man slipper de, i og med at det er jakthunder. De bør få løpe løs så ofte som mulig. Jeg merker det veldig godt på mine whippeter om det har gått noen dager uten at de har fått løpt fra seg, da blir de ganske rastløse av seg, selv om de har fått tur og aktivisering på andre måter. Rasen er forholdvis frisk, men fordi det går fort i svingene når de løper, er det ikke ukjent at de skader seg. De har tynn hud og lite pels og får fort småsår pga. det. Det dukker opp oppdrettere på rasen under enhver stein, så jeg ville vært litt nøye på hvor jeg kjøper fra. Det har tildels også vært mye innavl på rasen og mange av de samme hannhundene går igjen i flere kombinasjoner. Det er ikke vanlig å helseteste avlsdyr før de går i avl, men det finnes noen som gjør det. Personlig ville jeg støttet de oppdretterne som tar whippetens helse på alvor og ikke har skylapper på fordi "rasen er så frisk". Ellers er det ikke rasen du velger om du vil nå opp og fram i konkurranseringen, mine synes det er kjekt å trene, men bare i sånn 5 minutter og så er de leie

Er vi lei av valpebilder? Neeeeiii. Marvin er 9 uker, og 1.3 kilo! Som er dobbelt så mye som jeg ville gjettet, haha. Det er også 400 gr. mer enn da han kom, har vokser virkelig som en gal. Spesielt ørene begynner å få fart på seg Vi har vært en tur hos dyrlegen i dag, og han er visst en veldig frisk og sunn liten tass. Måtte spørre dyrlegen om han var feit, og det var han altså ikke - bare fluffy! Som visstnok var et stort sunnhetstegn. Oppdretter så han også igjen i dag, og hun bare lo av at hun hadde vært redd for at han ikke skulle spise nok i nytt hjem. Null problem! Hun kommenterte også hvor sykt det var for henne, hver gang, å se hvor fort de knytter seg til ny eier. Han satt nå bare i halsgropen min (ja, han vil helst bæres i halsgropen), og brydde seg ikke så mye om henne. Masse skryt av dyrlegen for rolig og lydig valp! Vi var der bare for å shoppe, skravle og hilse på. Godt å få litt fine minner også, etter alle de triste med Tinka, hos VERDENS beste dyrlege! Også kom vi hjem og tok disse:

I dag er denne sjarmisen 4 mnd <3

Da har det gått en uke Vi tilbringer stort sett dagene inne (bikket 36 varmegrader i dag) Her har vi vifte og livet er herlig. Av og til våger vi oss ut for å sitte/løpe/grave litt i skyggen, og bader helst i vannskålen. De siste kveldene har vi gått ned til vannet etter at det ble mørkt og kjølig, bare for å ha gjort noe, hvor vi skravler og drikker vin eller vann, mens Marvin storkoser seg før han sovner i hulen sin og bæres hjem i den. Stort sett full idyll, selv om alenetreningen går akkurat så sakte fremover som forventet. Vi kommer oss dit! Akkurat nå er det viktigere å være sammen enn alene, tenker jeg. Han har lært seg å sitte, da, og har masse treningsglede - noe jeg trodde kom til å ta myyye lenger tid! Video nederst Og hvis noen lurte på hvor kjæresten er i denne prosessen? Altså, mot alle odds. Han ELSKER Marvin. Og det er gjensidig. Han insisterer på å bære hjem på kvelden, og tuller med at han ikke skal ha på seg å være noe hundemenneske, men akkurat Marvin har han en "connection" med. Han vil ha så mye som mulig med alt å gjøre, vil lære gjøre alt mulig rart riktig og blir stolt som en hane når folk stopper og skryter av den søte valpen på tur. Og han er faktisk superflink med han! Hvis jeg dusjer, tisser eller av andre grunner er borte i to minutter, finner jeg dem stort sett sånn: Og seee så flink Marvinen er: Jeg blir nå litt stolt, da Har spilt av videoen noen ganger, og han setter seg hver gang, haha. Var så stolt av seg selv at han sovnet en time tidligere enn vanlig, måtte leke litt fra seg først.

Tusen takk! Jeg blir bare mer og mer fornøyd med henne, hun er så god Hun er hunden jeg har drømt om. Jeg har henne med meg løs inn til kyrne for å hente eller sjekke hester, hun leker løs med oss på tunet, har slutta å jage høns, er rolig om natta, trives i hundegården, akkuratt passe sta. Hun jobber hardt med å knekke Lupin-koden, og har innsett at han er kul ute men best å holde avstand inne. Hun og Kasko er bestisser, men likevel så respekterer hun hans need for space. Hun elsker dattern vår og tåler at hun veksler på å elske og hate henne tilbake. Hun er en forsiktig og myk frøken uten å være "unskyld at jeg eksisterer" hun krever så definitivt sin plass. Kjekkeste hun gjør er å ta løpefart og KASTE seg i fanget på Bonden. Skulle jeg endra en ting, så er det at det er skrekkelig upraktisk at hun bare MÅÅÅÅÅÅÅÅ inn på rommet til dattern min og være overlykkelig når vi skal legge oss, med det resultatet at hun vekker henne Har man ikke verre klager enn det, så...

Marvin har inntatt soveposisonen for natt nummer to! Første natt gikk helt smertefritt. Jeg har jo en ganske motsatt døgnrytme etter nattevakt-livet, men han sovnet klokken 22 som oppdretter antok. Han våknet rundt klokken 01, og så på meg til jeg koste litt, så sovnet han igjen. Han våknet igjen klokken 3 (antageligvis bare fordi jeg var våken), og var plutselig fryktelig leken! Jeg hadde tenkt en del på hvordan jeg skulle etablere lek som forsterkning, da han ikke har virket så opptatt av leker når jeg har besøkt han, men nå snudde det! Og herlighet, @Ganzie! Jeg vet ikke hva det er med den, men han ELSKER leken du laget til han! Hadde ikke trodd han skulle være en draleke-hund i utgangspunktet, men det var han. Etter litt lek sovnet han igjen. Deretter sov han frem til 6, som oppdretter også antok. Da ble jeg vekket med tusen kyss på nesa (jeg sover på overmadrass på gulvet for å være nær han), og vi gikk en tur ut. Han synes sele og bånd (hyssing) er litt ekkelt. For å være helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne vente et par dager med å vende han til dette, men i og med at vi har med en tante de første dagene og ingen hage må vi bare gjøre det sånn. Hun må jo tisse, stakar. Men det er ingen andre store protester enn at han klør seg litt av og til. På tur sitter han stort sett på armen, altså, er forsiktig med leddene hans. Men litt løping, leking og utforsking med tante tenker jeg han har godt av. Han er så rolig og trygg! Gjennom dagen i dag har han søkt til meg hver gang han våkner, og sovnet hvor som helst. I natt sov han i hulen sin, men i dag har han bare sovnet på fanget mitt, ved siden av meg, oppå foten min og generelt det han står når han finner ut at han er trøtt. Han spiser fremdeles masse og drikker minst like mye. Han gjør fra seg utelukkende på tissemattene og ute, som er utrolig deilig! I dag er han også åtte uker gammel!

I dag er dagen Vi kom kjørende til oppdretter i 15-tiden. Valpene var våkne, Marvin kom løpende med resten av gjengen. Etter å ha kost, dullet, skravlet litt med oppdretter og alt det her, dro vi av gårde! Tanten fikk sitte i bur i baksetet, mens Marvin satt på fanget. Det er jo helt latterlig varmt i dag, og en litt gammel bil, men så snart han fikk Aircondition på seg nøt han bare livet. Han satt for det meste helt rolig. Veldig spennende å bli løftet opp til brystet og se ut av vinduet! Da vi kom hjem ruslet han litt, og istedenfor en av de flotte sengene jeg har kjøpt, sovnet han midt på gulvet. Da han våknet igjen etter et par timer løp han til min stoooooore glede ut på kjøkkenet og ble sittende som for å si at han var sulten. Og det var han! Hadde ikke forventet at han skulle få i seg noe særlig i dag, men han spiste og drakk som bare det. Letta! Også pen da: Jeg ventet noen minutter, før jeg tok på han selen hans, og knyttet på en hyssing som bånd. Han synes nok selen klødde litt, men ingen store protester. Han er bare så rolig! Og han gikk sååå fint, hoppende som en kenguru ved siden av tanten. Vi var ute i omtrent ti minutter, jeg ville gi meg mens han fortsatt hadde det gøy. Seeeeee på dyret: Nå er vi inne igjen, og han sovnet på gulvet en gang til. Han har vært hjemme i omtrent fire timer, og jeg tenker han har opplevd nok for i dag. I følge oppdretter sover han natten gjennom, men vi får se! Endelig er han på plass! Dette blir sååå spennende. Foreløpig er han verdens mest harmoniske valp. Ikke et pip etter mamma så langt, tror det er veldig godt for han å ha med Mocca. Teppet vi fikk med lukt av mor og søsken gir han blanke f** i, tar det som et godt tegn!

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner på innsiden innimellom. Men sorgen og savnet er lettere å bære. Kan se på bilder av henne og le av alt det rare hun gjorde. For en uke siden kom Hotties etterfølger inn i flokken, ei colliefrøken på 7 mnd. Jeg TRENGTE at neste hund skulle være noe helt annet enn Hottie, så det ikke går an å sammenligne. Slik har jeg vært med alle hundene jeg har mista. Og for en gangs skyld har jeg faktisk ikke helt klart det, for Emmy har det samme milde gode vesenet som Hottie hadde. Men det er en likhet jeg kan leve med. Kaostrioen har gjennoppstått. Vi ønsker velkommen til Perfect Images Knock your socks off - Emmy. Kommer fra @Perfect Image og er datter til @Martine sin Stella. Vi skal ha henne på föravtale, og håper hun kan bli et verdifullt avlstilskudd hos oppdretter når hun blir voksen. Vi skulle egentlig ha valp, men noen ganger går ikke ting helt etter planen, og vi hadde noen alternativer, Emmy var ett av dem, og jeg tror ikke jeg brukte mange sekundene på å bestemme meg for at det måtte bli henne, og har ikke angret et sekund! Vi har nå kjent henne en uke, og det er helt klart at hun skal bo her, hun er så mild og god. Har verdens snilleste øyne. Er leken, rampete og veldig valpete. Men har et enormt godt språk. Og en kontakt som er helt rå! Hun vil og vil og vil - uten å kreve noe annet enn kos og selskap Hun og Kasko går veldig bra sammen, for hun respekterer han veldig godt. Lupin er noget mindre begeistra for en ungjypling inn i huset, men ute så har det løsna og hun er kul å leke med. Så regner med det siste inne også løsner etterhvert. Selv om savnet etter Hottie er enormt stort, så kjennes det så rett å ha Emmy her med oss, så jeg er så utrolig takknemlig for at vi fikk lov til å ta med oss Emmy hjem. Hun stiller seg forøvrig fullstendig uforstående til alle hentydninger om lang nese. Den må være såpass, sier hun.

Nytt besøk i dag! Siste besøket før jeg henter han til helgen. Bilder, bilder, bilder! Fire dager igjen! Eller noe! Omtrent!

Å ta stand på flua på veggen er hvertfall ikke veldig positivt (hilsen fuglehundeier)

Takk for så mange koselige svar! Jeg har ikke jobbet natt på en stund, og har kommet helt ut av oppdaterings-bobla her, så her kommer den siste uken sammenhengende. Vi besøkte igjen på tirsdag, og sååå mye har skjedd. For det første endrer fargene hans seg så mye (joda, det er samme valp). Han har fått "øyenbryn" og mye mer hvitt på brystet. Det hvite skjegget har han fortsatt, men det er også det eneste avtegnet som har vært der hele veien. Da jeg besøkte den første gangen, søndag uken før, gjorde de ikke så mye. Han gikk litt, tisset litt, og sovnet i hånden. Nå, derimot, er det løping, tryning, leking, smaking og massemasse logring. Han logrer aller mest av alle, og synes livet generelt er helt herlig. Altså. Nå er det rundt 10 dager til jeg henter ham (8-10, avhengig av min kjære sjåfør), og hjertet mitt hopper snart ut av brystet. Valp er ALT jeg tenker på. I går kveld klarte jeg endelig å ta det inn over meg nok til å shoppe litt på nett. Tissematter og andre valpeting, samt hundeseng og sånne helt vanlige greier man plutselig må kjøpe på nytt. Altså, jeg trodde jeg hadde alt, før jeg møtte han sist og smertefullt var vitne til at han nesten skadet seg i et forsøk på å gå helt vanlig ned fra fanget mitt, og skjønte at alt må kjøpes på nytt i miniatyrformat. Han er jo for det første ekstremt ukoordinert, akkurat slik de skal være, og i tillegg er han omtrent på størrelse med hodet til Tinka. Så for han ville hennes helt vanlige "liten hund-seng" hatt en fallhøyde tilsvarende et middels stort stup. Oppdretter har også satt meg inn i alle de skumle tingene man må tenke på. Sko, for eksempel, kan han sette seg fast i og dø. Vanlige møbler kan han ikke være på på mååånedsvis, fordi han kommer til å falle ned. Og dø. (Hun la det ikke frem helt slik, altså.) Så jeg har innsett at jeg må sove på gulvet en liten stund. Jeg er bare så redd for å rulle over han. Eller at han skal falle ned fra lliggeunderlaget og dø. Men, nå får han seg en liten biabed, fordi de minste faktisk ikke er så innmari dyre. Han får tepper og små leker, og VERDENS minste matskåler. Reisebur får jeg av snilleste @Margrete, og da tror jeg startpakken min er ganske komplett. Det er veldig enkelt å handle til han, da. Da jeg kjøpte sele, for eksempel, var det jo bare å be om det minste som finnes. Den ble forresten slik: Bamsen hans, som han vel ikke kan få på en stund på grunn av knappeøynene, kjøpte jeg leeenge før jeg var sikker på at det ble noen valp. Det var en sånn rar, symbolsk greie da jeg hadde fått høre om kullet og tenkte at kaaanskje. Den første ordentlige leken kom selvfølgelig fra @Ganzie, og er en miniversjon av den nydelige draleken hun lager. Ville ha noe solid og ordentlig til han, med lang nok løkke til at den kan brukes som belønning uten at jeg ødelegger ryggen! Og HER, ladies and gentlemen, er vi over på det alle egentlig bryr seg om. Valpebilder!! Disse er fra da vi besøkte på tirsdag, når han var 6 uker og to dager gammel. Og så sammen med kjæresten, som mot alle odds har begynt å smelte! Alle de andre valpene løper rundt og leker med hverandre. Marvin vil helst ha kos og oppmerksomhet, og smaker på absolutt alt han kommer over. Så min kosete, matglade mann kjente seg godt igjen. Han var selvfølgelig den fineste og kuleste valpen i kullet, og jeg tror de to skal bli gode kompiser! SNART, ALLE SAMMEN, SNART!!! Jeg er sååå klar!

Skoj stilte som eneste hannvalp, fikk HP og ble BIM, slått av søster Chili

Tror faktisk det står i reglene at det ikke er lov :/ Skulle gjerne hilst på flere i dag, men travelt og både starte og være funksjonær i agilityringen Deli hoppet så fint over stigefeltet 2.plass med 5 feil i ag1. Hopp 2 var ikke bare bare, dårlig og stokato handling av meg, 5 feil - en vegring, ble likevell 1.plass NKK er da over for oss! Skulle ønske agility var begge dagene!

I dag fyller Blondie 13 år Hipp hipp hurra for verdens beste frynsemus Jeg kan nesten ikke tro at jeg har henne enda. For 6 år siden fikk hun det som jeg trodde skulle være hennes første dødsdom. Da hadde vi funnet svulster i juret, og en av de var ondartet. Jeg tror de fikk fjernet såpass mye rundt at kreften ikke spredte seg, for da hadde jeg nok neppe hatt henne i dag, men det vet vi jo ikke. For nesten 3 år siden fikk hun prolaps og var så dårlig at veterinæren sa vi måtte tenke på hvor lenge vi skulle la henne gå slik. Det skjedde igjen nå i vinter også. Men det sterke smertestillende og ro så kom vi oss igjennom begge de episodene. Heldigvis har hun kommet seg gjennom alle 3 potensielle dødsdommene, og jeg håper ikke det kommer flere de kommende årene. Hun er en eldre hund, det merkes, hun sover mye. Men når hun først er våken og med på ting, så skulle man aldri tro at hun var 13 år gammel. Hun er full av iver og livsglede enda

Blondie sitt løp i klasse 2 i rally lydighet fra i går. Hun var så fin! Hadde utrolig bra fokus og var virkelig på nett i går. Det var rett og slett en herlig følelse å være i ringen med henne Hun hadde litt problemer med å få til direkte dekk både før vi gikk inn i ringen og på første forsøk i ringen, så det ble en repetisjon der. Men det var alt vi fikk i trekk Jeg var redd for at vi også hadde fått noen dobbelkommandoer eller avstand fra hverandre eller skilt, men neida! Utenom den ene repetisjonen var det perfekt! Resultatet ble med andre ord 197 poeng, 1 plass og 1 premie Det var siste nappet Blondie trengte, så kan hun så fint titulere seg som: Nuch Nv-11 Nvv-14 Nordvv-14 AGHI RLI RLII Dobs Only Blondie Kjempe stolt av gamlemor! Hvem hadde trodd at hunden som nesten har 2 dødsdommer på seg i løpet av de siste 2 årene nå klinker til å vinner rally-konkurranser? Hun er utrolig mye bedre om dagen. Så glad og virker mye mer smertefri enn på lenge! Jeg tror hun har hatt vondt lenge, det bare smalt til skikkelig den dagen for ca 2 måneder siden. Noe ved behandlingen har gjort at hun nå er enda bedre enn hun var før hun slo opp prolapsen igjen. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn

Er jeg helt blind eller er det ingen som vil skryte av resultatene sine i år? Så nå at det er et eget underforum som heter resultatbørs, flytt det gjerne dit! Jeg vil GJERNE skryte av resultatene, så jeg lager en tråd - så får man heller slå de sammen om jeg er så dårlig til å lete at jeg ikke fant hovedtråden. Jeg stilte Tanuki, akitaen. Stor championklasse med hele tre hannhunder (3 hannhunder totalt, alle championer). Vi er så heldige å ha elev i ringen, så dommer er veldig nøye på å forklare hvorfor han dømmer som han gjør. Ender opp på førsteplass i championklassen, løper en runde til og ender opp som beste hannhund over et par veldig lekre gutter! Etter at de ti tispene har blitt plassert, så løper vi en runde til og ender opp som BIM! Kjært barn har lange navn! Tanuki heter nå NV15 NV17 NUCH Aiko Kensha No Michi Go

Hadde med alle tre aussiejentene, og kan vel trygt si meg fornøyd med resultatene. 40 påmeldte voksne aussier. River vant en stor unghundklasse på 8 stk, med CK, Tonks ble nr. 2 i championklassen med CK, og Tibra var alene i veteran, men fikk også CK. Hadde heldigvis lånehandlere klare, og delte ut Tibra og Tonks, mens jeg gikk med River selv i BTK. Tonks ble takket ut, men Tibra og River var igjen til slutt. Tibra vet hva hun driver med, hun, og er lett å låne bort, så det var ikke første gang hun gikk til topps med "fremmed" handler Beste tispe, nesten 9 år gammel, og Norsk Vinner for 4. gang (pluss Norsk Veteranvinner). River løp seg inn til 2BTK, og fikk dermed Cacibet Vi har vært på kun 6 utstillinger i år, 5 internasjonale, der River har blitt BIR på 2, BIM på 1, og 2BTK bak Tibra på de to siste, og Tibra har BIR og BIM på sine to utstillinger i år. River sikret seg dermed også årets rasevinner 2017, i en alder av bare 18 mnd. Tibra ble nr. 3 på lista Det har vært et bra år, til tross for få påmeldte utstillinger. Og ja, bare for å sette kronen på verket, ble Tibra BIS4 veteran i et sterkt felt!

Med 33 påmeldte collie langhår var håpet ute før jeg gikk inn i ringen. Med vond fot,utrolig sliten etter en lang uke. Sa i fra til oppdretrer /eier av Ariel. At det ikke er vits og gå inn i ringen. Men jeg tok meg sammen og gikk nå inn. 8 åpen klasse tisper. Står som siste mann. Tia går , endelig var der vår tur. Jeg var veldig forbrett på og få gult og hadebra. Løpinga gjorde så vondt at jeg hadde bare lyst og trekke meg. Men jeg kunne jo ikke det nå jeg fikk exl. Etter 4 vonde runder så sto jeg som nr i åpen klasse med ck. Går gråtende ut av ringen. Høye smerter og en god dose med glede. Etter alt som har skjedd har jeg blitt veldig emosjonell. Så etter og ha blitt proppa i se de smertestilene. Og rost hunden så var det inn igjen. 2 nye runder. Dommen sto og vurderte lenge. Endelig var det klart . Nr1 ble juniorn. Med stor cert og cruft kvalvisering. Nr 0260 sier ringsekritæren. Litt forvimset svarer jeg ja. Resultat 2 beste tispe med CACIB rev cert. Utrolig surt og stå som nr to men utrolig godt samtidig. Var utrolig glad for at jeg ikke trakk meg fineste jenta mi ♡♡♡

Vi dro dit på jakt etter det storcertet alle snakker om ? 20 påmeldte voksne kelpier og 1 valp! Jeg hadde kun meldt på Phoenix og krysset alt jeg hadde i konkurranse med flere pene hannhunder (syns jeg). "Desverre" (kan man si det selv om man gjorde det bra? ?) ble han plassert som 3 bhk bak 2 championer der den ene desverre var svensk ? Så "uflaks" kan man ha og lille brunbjørnen endte da opp med storcert og en fin kritikk. Kritikken er på tysk, men om jeg har forstått den riktig så omtales han som en elegant type som har litt for lite masse i brystkorg... Åsså jeg som alltid har sett på Phoenix som en kraftig kelpie måtte bare innse at nesten alle de andre hannhundene var tyngre bygd/kraftigere enn han. Phoenix viste seg fint og oppførte seg eksemplarisk, selv om to hunder tydeligvis ville "spise" han utom ringen så valgte han å ikke bry seg nevneverdig om disse ? flinke lille brunbjørnen! Vi gjør et nytt forsøk neste år ? Legger ved rosettbilde, kritikken og et halvdårlig ståbilde fra ringen ?

Det gikk virkelig over all forventning. Med 20 påmeldte korthår, hadde jeg ikke regnet med noe... Først ut var Oreo, og han fikk gult pga en liten bit av tannen hans foran som er knekt (!) Jeg tenkte at fra da av, så var all håp ute Men neida! Broren reddet æren, og ble beste hannhund og ble dermed Norsk vinner å legge til tittelrekken sin på Eurjw'15 Nojv'15 NV'17 N uch Perfect Image Burning Skies Så var det lille juniortispen vår, som nettopp kom over i junior. Men hun er en riktig fin liten showhund-in-making og ble dermed Norsk juniorvinner 17 Perfect Image Going Places og ble 4 beste tispe med cert! Så var det Belle (Eurjw15, Nojrv15 Nuch Perfect Image Bells and Whistles) sin tur, og hun må ha ligget litt rart i bilen, for hun sleit litt med den ene siden sin og var øm. Løp rent men man så noe var "rart" rett og slett når hun stod og sleit med å sette vekten der. Men, hun ble 3 beste championtispe (med to veldig fine tisper foran seg.) med ck. Og hva gjør vel det når halvsøsteren fra mitt oppdrett vant championklassen og nå het NV'17 Nuch Perfect Image Devil May Care Det morsomme var at de trodde ikke de hadde noe her å gjøre. De skulle ta den siste terapihundtesten på antrozoologisenteret(?) på fredagen, så ble igjen bare for morro skyld. Lite konkurrenter i Nord og hun regnet med det gikk nord ( ) og ned, men neida! Lille blå gikk hjem med BIR også Så da var jeg en fornøyd oppdretter. BIM BIR og juniortispe tittel til mitt oppdrett. Vi fikk også BIR oppdrett, og det var gøy å vise seg i bis finalen selv om det ikke ble noe mer. Sansa fikk "very lackin undercoat" og fikk blått. Dagen etter derimot vant hun åpenklassen på spesialen med excellent (og det var få tisper med excellent ) og pga pelsen ingen ck... Vi mangler bare et lite cert og var såååå nærme den nå Men sånn er det jo, bedre lykke neste gang... Men jeg liker hvordan det er alltid oppriktig gøy å være inne i ringen med henne! ' På spesialen ble resultatene omrokket bittelitt, og Carisma tok BIR fra juniorklassen med certet, og ble BIS 2 (Slått av en nydelig veteran i virkelig bra form.) og oppdrettet mitt ble BIS oppdrett På valpeshow fronten ble Iwa (Perfect Image Jolly Good) BIR valp, og BIG 3 på NKK's valpeshow. I en relativt stor valpegruppe var dette ordentlig gøy!! Ole (Perfect Image Icing On The Cake) dro opp stenen så på lørdagen ble det ingen ting på han, men på søndagen var den tilbake (Unge hannhunder, sukk ) og da dro han i land (med konkurranse!) BIR og BIS 2 valp Fra søndagen. Glemte å ta bilde av lørdagen

Gratulerer så mye med supre resultater! Jaros datter PiRaja ble stilt for første gang i sitt liv, og da måtte man jo stå på stortromma og stille på Norges største utstilling, sånn for sikkerhets skyld. Ikke ringtrent, aldri vært i en slik hall, helt fersk eier, så forventningene var ikke veldig store. Etter å ha sett normalhår bli bedømt relativt strengt, med masse flotte, veltrente hunder som gikk ut med flat rød, så begynte jeg å bli ganske bekymret... Heldigvis fikk vi grepet tak i en erfaren handler, som har handlet Jaro mange ganger før med stort hell, og han ville gjerne også gå med datteren. Spenningen var stor idet de gikk inn i ringen, men den lille rufsetufsa oppførte seg kjempebra og stilte seg opp og travet som om hun hadde gjort dette mange ganger før. Den andre hunden i klassen fikk VG, og jeg begynte å øyne et håp om at vi kanskje kunne få en Excellent og knabbe juniorvinnertittelen. Kritikken viste seg å være god, og dommeren likte henne så godt at hun ga henne et CK på toppen av det hele. Drømmen om en juniorvinnertittel gikk altså i oppfyllelse, og det var veldig moro! Kritikken: pigmentsterk. bra prop. mye bra hode. bra utrykk. korekt overlinje, frem til et brant fallande kors, som er noe kort. velvinklet frem for alt bak. bra brys og benstammer. vegvildande rørelser med bra fraspark. utmerket pels og kondisjon. Å få tatt bilde av rakkeren med maur i rompa var slettes ikke lett, så litt uklart ble det, men vakker er hun nå uansett.

Første gang på Dogs4All for meg og første utstilling for bamsebjørnen! Må jo innrømme at han oppførte seg relativt bra, med tanke på at det var første gangen og at vi har trent ekstremt lite. Var i alle fall snill med både meg og dommeren, så kunne ikke ønsket noe mer Ble jo dritnervøs når det skulle stå til jeg da, heldigvis var @Siri der med god mental støtte og delte sine eksperttips! Jeg har jo pelsrase nå, de skal jo børstes og sånn Bjørnen stilte i Juniorklasse og plutselig kom ringsekretæren med en Norsk Junior Vinner sløyfe og viste meg både Rød og Rosa lapp, noe som jeg husket var Excellent og CK. Gjett om jeg var overrasket! Dommeren hadde jo steinansikt og ikke hørte jeg hva han sa til skriveren. Så skulle jeg inn igjen da, med hannhundene. Og en etter en ble plassert og flyttet foran meg, men jeg brydde meg ikke, hadde jo gått over all forventning. Ringsekretæren var bortom hver hund og når hun kom til oss sa hun "Så var det dere da. Dere får Certet". Ikke kom jeg på at jeg hadde CK og at alle andre hannhundene var Champions. Så plutselig stod vi der med Stor-Certet i boks! Så dette gikk over all forventning! Min mor var med med ungarske mynden, tanten til Leo. Der gikk det også strålende, Norsk Vinner, BIR og CACIB Vi kjørte hjem igjen på lørdag kveld slik at søndagen kunne tilbringes hjemme i sola på tur!

Ja, hva skal man si... Kom hjem med to reserve vinnere 135 påmeldte staffer, 4 stk i veteran hannhund hvor Trym ble nr 2. Veldig fornøyd med det da han ikke er en typisk polsk dommer hund 12 i championklassen og 66 fremmøtte tisper, Tuva i tradisjonens tro ble 2 beste tispe, 3 året på rad... Det er sykt bra å hevde seg så høyt år etter år med de påmeldingstallene, spesielt siden hun nærmer seg 8 år med stormskritt. Men det er også så jææævla surt å stå på den reserve plassen år etter år

Resultatene fra Dogs4All ja!!! Det var 22 briarder påmeldt, et bra antall i år. Willy stilte jo i veteranklassen, men det var ingen walk-over i år, for nå har hans hardeste konkurrent også blitt veteran, så da var det ikke bare å slentre seg gjennom den klassen. Men guttungen viste seg nok en gang som den kongen han mener han er, og vant klassen med CK . I beste hannhundklasse fikk han selskap av den andre veteranen og to utmerkede representanter fra championklassen, og junioren som også fikk CK. Jeg var temmelig sikker på at guttungen skulle få stryk av MINST en av championhannene - vinneren av den klassen var svensk, og vi hadde svensk dommer, og det er vel ikke ukjent at disse svenske dommerne har en tendens til å favorisere egne landsmenn... Men pinadø - guttungen - eller gubbeluren passer kanskje bedre - slo til han, og ble plassert først i BHK. Dermed fikk han med seg TO titler, både Norsk Vinner 2017 og Norsk Veteranvinner 2017 Yasmine hadde enda tøffere konkurranse, hele 16 tisper var påmeldt, 5 av dem i championklassen - og hvilken som helst av dem kunne stått fremst uten at noen ville løfte et øyelokk av den grunn Yasmine ble nr 2 i klassen med CK, og endte opp som 3. BTK med res. CACIB, slått av championtispa og ei lekker juniortispe. I konkurransen om BIR og BIM, var det championtispa - forøvrig fra Sverige - som dro det lengste strået og ble BIR, mens Willersen ble BIM. Han skulle da like vel få vist seg fram i store ringen, for bare kort tid etter at vi var ferdige i ringen, skulle han inn i BIS-veteranfinalen Willy... Her fra BIS-veteran... han var litt lei, der, og står og henger... Han mangler litt den siste lille piffen på å komme over frambeina sine når han står, så da blir han LITT hengete

Litt info jeg fikk fra noen danske GD-eiere i dag, kanskje noe andre som kan ha nytte av? http://www.crittersitextra.com/pettips/NEW_Purdue_Bloat_Study.pdf Jeg synes det var en interessant artikkel:-)

Akkurat nå slasker jeg bare i sofaen, og venter på at det skal bli leggetid. Trøtt i dag! Det er så stille her i huset nå, 2. august ble vi en hund mindre. Decoy ble litt bedre på smertestillende, men hadde fortsatt vondt og var virkelig ikke seg selv. Han var mutt, peste mye og var generelt utilpass, noe han også hadde vært de siste ukene før han igjen gjorde noe krumspring som gjorde at han fikk veldig vondt. Han har jo vært veldig opp og ned med kroppen etter at han skadet nervene i bakre del av ryggen/i krysset for 3 år siden, og nå skulle det veldig lite til før han fikk problemer (vi gikk ut fra nervene, var ingen forkalkninger eller skader å finne på røntgen - og tre ulike veterinærer har finstudert bildene). Han kunne ikke lengre være med på de vanlige turene, og om han bare gjorde en litt brå bevegelse kunne han bli stiv og ha vondt i lengre tid. Så da tok vi den tunge avgjørelsen og lot han slippe. Føltes som rett tidspunkt, livskvaliteten var alt for redusert og jeg ville ikke la det gå for langt bare for å utsette egen sorg. Kroppen og hodet var ikke samstemt siste tiden nå, han kunne ikke være seg selv uten å få vondt.