Leaderboard

Snille Kaja har tatt bilder av Lottus for meg idag <3 Så fornøyd! Så har hun fått seg lekkert nytt halsbånd og kobbel også. Noen bilder fra tidligere i sommer: Sammen med jaktgolden-kompis Jake:

Du har jo åpenbart et godt poeng når det gjelder mange av eierne til visse raser. Jeg har i jobbsammenheng møtt mange av disse, både eiere og bikkjer. Jeg er veeeldig glad for raseforbudet! Noen påstår at det ikke hjelper. Det er jeg helt uenig i da f eks det distriktet som var mest belastet før raseforbudet ble iverksatt har blitt vesentlig bedre, og når det oppstår en eller annen situasjon har myndighetene et effektivt verktøy i loven til å aksjonere. Jo, det gnåles om at rasene er så `greie atte`i de riktige hender. Og "riktige hender" hjelper jo, men uansett; visse raser innehar egenskaper som gjør at i hvert fall jeg helst vil slippe å møte de - i hvert fall med hund. Selv de rette eiere mister kontrollen i gitte situasjoner bare hunden blir trigget nok, og for mange av disse hundene er det ikke så mye som skal til. Det er mulig det er skrevet her før, men alle forstår at en harehund besitter iboende egenskaper som gjør at den loser hare, at en fuglehund står for fugl og at en bc gjeter sauer mye bedre enn de fleste andre raser. Det er ingen som betviler det? Men hvorfor sitter det så langt inne å innse og innrømme at visse andre raser besitter iboende egenskaper som gjør at de har lav terskel på f eks vokting, aggresjon, revirhevding, kamp osv.? I et par innlegg her trekker man frem en setter... Er det mulig å være så sveiseblind? Ja, det finnes også noen grinete settere, men heller en grinete setter enn en grinete av visse raser. Egentlig tror jeg alle innser det.

Jeg ser at disse argumentene av og til hevdes. Nå har jeg i mange år som sagt jobbet i det distriktet i Norge hvor det var størst problemer med de forbudte rasene og blandinger av disse. Ja, forbudet har hatt en meget god effekt! Nå er det ikke slik at alt kan måles på en statistikk fordi det er et fåtall av tilfeller som i det hele tatt blir registrert via en anmeldelse. Dette fordi mange hundeeiere ikke turde å anmelde hunden og idioten i andre enden av båndet som bodde i samme blokka av frykt for represalier. Du ser den? Og det er heller ikke slik at det kun er snakk om alvorlige skader som du skriver. Men mange andre hundeeiere var direkte redde for å gå ut å lufte hunden sin i frykt for å møte på idioten og hans ustabile hund. Men dette kommer selvsagt ikke frem i noen statistikk. Men like fordømt er det alvorlig i dagliglivet til disse menneskene.Etter raseforbudet, og etter myndighetenes innsats har slike tilfeller i det store og det hele blitt borte. Men når det fra tid til annen dukker opp, har vi nå en langt mer effektiv hundelov å benytte. Jeg kan ta et konkret eksempel: Jeg var ute på en joggetur, og på stien så jeg to løse hunder av typen "muskelhunder". Begge to var løse i båndtvangstiden. Dagen før hadde jeg sett 2 rådyr på samme sted... Da jeg nærmet meg stoppet den ene hunden opp, og "satte øya" i meg. Meget erfaren og hundevant som jeg er unngikk jeg hundens blikk for ikke å provosere, men så litt bort. Imidlertid når jeg passerte kom hunden etter og nafset meg i buksebeinet. Den beit ikke, men selv for en hundevant kar var dette ubehagelig. Hunden var 65- 70 cm høy, og ca. 30 - 35 kg. Jeg snakket derfor til hundeier, gjorde han oppmerksom på at dette ikke var greit, og at han måtte ta begge hundene i bånd. Han fyrte seg opp, ble aggressiv og kom truende i mot meg. Han visste selvsagt ikke hvem han truet, og hvilken bakgrunn jeg har. Jeg svarte derfor opp, og han "falt sammen" som en dott. Hva tror du hadde skjedd om det var en annen person han hadde truffet på... ? Mens jeg stod der kom det nok en jogger, og hunden nafset han i buksebaken. Det viste seg at denne mannen med sine to "tøffe muskelhunder" hadde truet mange, og skadet flere kvinnelige hundeeiere. Vel, en lang historie kort, begge hundene ble tatt og begjært avlivet. Avlivningsvedtaket ble påklaget, og det ble omgjort til omplassering. 14 dager etter omplassering ble begge to avlivet pga dårlig / farlig gemytt. Vel, dette var bare et eksempel. Jeg har mange flere. Du skjønner det at de færreste havner i media... Jeg tror at dere som er så i mot raseforbudet og alt som det fører med seg, og som stadig er ute å forsvarer hunder som blir begjært avlivet / omplassert bør realitetsorientere dere en smule... Ja, det hadde nok kanskje vært fornuftig med flere på den lista...

Jeg betviler heller ikke at det finnes normalt oppegående folk som har slike raser. Spørsmålet er hvor mange prosent av eierne er av det slaget..? Det hjelper dessverre fint lite om f.eks 20 % av eierne har hodet skrudd riktig vei, om 80% ikke har det.. Vel og bra at noen oppdrettere er selektive når det kommer til hvalpekjøpere men.. Som du nok også vet, så er en hund å regne som en eiendel på lik linje med en bil, når kjøper har betalt. Dvs at om du f.eks skulle finne meg 'verdig' til å kjøpe en valp fra deg, så er det fint lite du kan gjøre om jeg velger å gi bort/selge hunden til andre som muligens ikke har helt samme syn på saker og ting.. For ikke å snakke om at jeg kan mixe hunden min med annen 'gøyal' rase og promotere hvalpene på finn f.eks som riktig så ekslusive.. Som jeg har nevnt tidligere, problemet er langt fra bare at disse rasene er noe anderledes funtet enn mange andre mer 'normale' raser, det er udiskutabelt at de tiltrekker folk med la oss si vikarierende motiver for å skaffe en slik hund. Størrelsen/vekt/alvor når disse hundene fyrer enten det gjelder folk eller hunder er det springende punkt her. Om du spaserer en tur med din hund og blir angrepet av en illsint JRT, så er vel neppe hverken du eller hunden din i noen overhengende fare, medmindre du har en pytteliten chihuahua. Uten noe som helst problem kan du vippe sinnataggen vekk med foten. Det kan hvem som helst gjøre for den del, uten fare for liv og helse. De fleste som har hund vil nok mer eller mindre instinktivt prøve å beskytte sin hund mot en angripende hund. Tenker du at det er uproblematisk hvis du eller noen andre treffer på en hund på 60 kilo f.eks som med stort alvor går inn for å ta din hund? Attpåtil med en mer eller mindre tafatt eier som ikke er til hjelp. Mener du det er helt safe, å gå mellom i en slik situasjon? Jeg har hatt 'gleden' av å treffe på et par mastiffmix på tur , sammen med eier i pygmestørrelse.. Om ikke annet så gir det spenning i hverdagen når man ser at eier ikke greier å holde bikkja igjen i bånd..men må surre båndet rundt et tre/lyktestolpe. Man skynder seg forbi utysket som står der og fråder og ber en stille bønn om at båndet ikke ryker.. Hvis man skal gå ut fra at kun lover som blir fulgt til punkt og prikke mao 100% skal innføres/beholdes, så kan man likegodt først som sist innføre anarki. Det finnes vel ikke den lov i Norge som ikke blir brutt mer eller mindre hyppig men jeg tror ikke lovløse tilstander vil gjøre sakene noe bedre av den grunn. Mao, å bruke forbudet mot pitbull som eksempel, syns jeg ikke funker helt. Tja..jeg tror ikke det er helt så enkelt at fjernet man tilgangen på mastiff/moloss/buller, så hadde 'tøff i trynet typene' gått over til schæfer eller puddel..Til det er ikke rasene 'tøffe' nok og deltar vel heller ikke i mange gangstarapvidoer heller, om jeg ikke tar feil.. Men jeg er fortsatt nysgjerrig på hva slags tiltrekning slike raser øver på normale folk, som ikke har 'behov' for slike rasers egenskaper? Sist men ikke minst, hvordan ser man for seg at hundene og ikke bare i første ledd, så og si, skal være sikret å havne i de 'riktige hender'? Som jeg ser det så har man som oppdretter/promotør av slike raser ett særdeles stort ansvar, lang, langt større ansvar enn den 'vanlige' oppdretter av mer normale raser.

Dette er det som kalles lokking på fint. Det er ikke noe i veien for å bruke lokking, men det er en veldig sterk hjelp for hunden og det vil ta lenger tid å lære hunden ting når den ikke må tenke selv. Det blir litt på samme måte som når du kjører etter noen til et sted du ikke har vært før. Det er mye mindre sjanse for at du husker veien neste gang, enn om du greier å finne fram på egenhånd f.eks. For å lære hunder å gjøre noe uten å ha godbit foran nesa, så har man flere forskjellige innlæringsveier: Target: hånd eller labbetarget. Det blir en form for lokking, men hjelpen er ikke like sterk da hunden følger hånden din og ikke en godbit. Frivillig atferd: du fanger noe hunden allerede tilbyr. De fleste valper setter seg av og til, da belønner man for det. Det samme gjør du med kontakt f.eks. Du sier f.eks. "bra" eller klikker når hunden tilfeldigvis ser mot øynene dine. Shaping: du deler en ferdig øvelse opp i små momenter som du belønner for. F.eks. om du skal lære hunden å snurre rundt, så belønner du først bare for at hunden ser i riktig retning. Så når hunden snur hodet i riktig retning, flytter en labb, har flyttet seg 90 grader osv. Tilrettelegging av miljø: Du bruker ting i miljøet for å få fram en atferd. F.eks. om du skal lære hunden å rygge, så kan du stille deg inntil en vegg, eller ha hunden mellom sofaen og stuebordet slik at den bare kan rygge for å komme seg ut. Det går veldig fint an å lære hunden masse forskjellig uten å bruke synlig godbit Anbefaler deg å ta et kurs hos en hundeskole som tilbyr klikkertrening. Da lærer du dette

Skjønner jo hvorfor folk ikke gidder å diskutere noe på sonen. Er jo ikke vits i å skrive noe når det man skriver uansett ikke leses, eller teksten byttes ut. Hvor har jeg skrevet at det er chi og dachs du skal passe deg for? Jeg spurte hvilke raser som er på denne listen over farlige hunderaser som vistnok er like logisk som lister over gjeterhunder - for den inneholder jo tydeligvis flere raser enn de som er forbudt i Norge. Hvem er det som bestemmer rasene på den listen? Er det alle raser med et visst vaktinnstinkt, eller bare de med kort pels og mye muskler?

Ja, kanskje det er det som er problemet. For mens jeg på ganske stående fot kan ramse opp hvilke raser som er gjetere og hvilke som er fuglehunder, elghunder, osv., så går jeg ut ifra at kategorien din "farlige hunder" er litt mer opp til øyet som ser? Ambull er en farlig rase skjønner jeg. Er dogo canario? Schæfer er ikke en farlig rase har jeg skjønt. Er rottweiler farlig rase? Akita?

Før ble Sverige gjerne trukket fram som et glimrende eksempel på at raseforbudet ikke har noe for seg, men sannheten er at mange der ønsker et forbud nå. Sakene om alvorlige angrep på andre hunder og mennesker hoper seg opp. Kennelklubben kommer gjerne bare med noen standariserte forklaringsmodeller: "Alle hunder kan være farlige hos feil eiere". Det er bare så utrolig unødvendig at noen skal dø pga et kjæledyr. Mennesker OG andre hunder.

Det er jo det jeg spør disse raseentusiastene om, hva de ser for seg slags tiltak som skal hindre uegnede personer å skaffe seg slike raser/mixer? Jeg kan ikke se at jeg hverken i denne eller andre lignende tråder har fått noe vettugt svar. Man gnåler om at rasene er så 'greie atte' i de riktige hender men hva fan..n hjelper det, når så stor prosentandel av interessentene åpenbart ikke er av riktig kaliber? Nå er det jo åpnbart stor forskjell på hva man mener er 'vettuge og normale' folk..Det har man jo fått bekreftet i diverse tråder om emnet. Jeg har muligens en noe annen mal for 'vettug og normal' enn en del andre, skal man som sagt gå ut fra omtaler av diverse spenna gærne innehavere av slike hunder.. Kurs i all ære..hvordan ser man for seg at man skal nå inn til de som VIRKELIG behøver et slikt kurs eller femten.. ? Om du kjørte ørten kurs for en hel del av disse, så tror jeg ikke du når inn eller endrer deres ehm..'tankesett'.. For å få tilgang på mer eller mindre skrudde raser, så er de fleste avhengige at noen A; produserer dem og B; tar dem inn til landet hvis de ikke er i landet allerede.. Det har jo vært stor iver over å innføre diverse raser til landet av la oss si, divergerende grunner.. De som tviler, begynn å les på Finn.. Vet ikke om annonsen ligger der fremdeles men det var bl.a ganske nylig en flott mix av slike 'gøyale' raser til salg, der oppdretter skrøt resultatet opp i skyene.. Jajajasann..man håper at ingen i nabolaget faller for en slik en.. Skulle det nå bli lovlig å holde store kattedyr i fangenskap i Norge ( tigre, løver o.s.v) hvilke typer tror du hadde stått først i køen for kjøp og tror du mange normale og vettuge folk hadde gått til anskaffelse av la oss si en løve? Tror ikke det nei..og selv om vanlige huskatter stod for prsoentvis flere bittskader på folk, så tror jeg de fleste ser at det er ikke likegyldig om du treffer på en ukontrollert huskatt eller løve , ute på tur.. Just det.. Du er glad for at den aggressive bikkja er en chihuahua og ikke en diger moloss.. Kan det ha noe med SKADEPOTENSIALET å gjøre mon tro..?

Jeg er dessverre ikke i stand til å erindre noe innlegg fra deg der du forklarer behovet/lysten på en slik rase. Siden du ikke orker å gjenta deg selv, kanskje du kunne linke til en tråd eller flere der du opplyser om dette? 'Litt mer temperament enn en selskapshund'..tja..når dette 'litt mer' resulterer i døde/maltrakterte hunder og skadede folk, så syns jeg faktisk at det bør være snakk om forbud eventuellt strenge restriksjoner på hvem som kan ha slike hunder. Det sistnevnte, altså restriksjoner på hold, er jo som allerede nevnt vanskelig å gjennomføre av flere årsaker. Når det kommer til døde/skadede hunder så er det liten tvil om at enkelte raser/mixer er overrepresentert og vi begynner også å få tvilsomme hendelser mot mennesker av selvsamme hunder ( bare her i Norge). Jeg kan f.eks ikke kjøpe meg en okse eller tre og slippe de løs på utmarksbeite. Selv om det finnes okser som er de rene Ferdinand, så er faren for skade/død absolutt tilstede på turgåere. Himla urettferdig dette, når mine okser er snille som lam.. Jeg ser ikke helt hvorfor man drar inn maller, hollendere og schæfer her? Det virker som en unnamanøver for min del, 'jammen, jammen'.. Schæfer var inntil for kort tid siden landets mest populære rase ( altså flest registreringer) på tross av et enormt antall registreringer pr.år , mye crappy avl og for ikke å snakke om crappy eiere, så har det ikke skjedd så mange virkelig alvorlige incidenter som man kunne forvente. Til sammenligning er det så langt( så vidt jeg vet) registrert relativt få av diverse moloss/mastiffer av 'nyere' raser her til lands og likevel har de allerde blitt kjent på feil måte.. 20/80% var et tilfeldig tall men med tanke på skadepotensialet disse rasene har og deres genetiske pakke, så vil det være like alvorlig om du snur tallene den andre veien. Hvordan man enn snur og vender på saken, det ER gjerne en spesiell type folk som tiltrekkes av slike raser/mixer og det ER et problem. Så forklar meg gjerne hvordan man skal forhindre disse med feil motivasjon for å inneha slike raser/mixer å skaffe seg slike hunder? Fordommer blir gjerne presentert som et resultat av uvitenhet..Vel, så kan det være men det er ikke til å komme vekk fra, at fordommer like gjerne kan være et resultat av erfaringer..

Jeg kan bare føye til at jeg er veldig enig med han her: «Norsk naturforvaltning ligger slik lysår unna hva man finner i land vi sjelden velger å sammenligne oss med, som ulike stater i Afrika og Sør-Amerika. Ikke overraskende får derfor Norges lite dyrevennlige praksis stor oppmerksomhet internasjonalt.»

Hadde jeg vært såpass usikker på hunden så hadde jeg rett og slett satt på den en munnkurv. Det skader ikke hunden på noe vis, og du håndterer den antagelig langt bedre om du slipper å bekymre deg for å bli bitt.

Problemet er at uansett om "milde" hunderaser blir avlet mer aggressive ift folk og hunder, så vil de fremdeles være dårlige kandidater til den oppgaven kamphundrasene tradisjonelt hadde og ble avlet for. Fysisk og mentalt. Eller, tradisjonelt blir feil og si; slike hunder blir fremdeles brukt i hundekamper og annen blodsport verden over. Akkurat nå. I forhold til debatten om hvilke raser som er farlige eller ikke, kan man jo kanskje se på hvilke som nektes forsikring av forsikringsselskaper i statene. Gjerne de samme gjenganger rasene det er snakk om verden over, når temaet "farlige raser" dukker opp. (Jeg vil tippe forsikringsselskapene er en ganske grei uavhengig kilde, siden de mest sannsynlig holder oversikt over hvilke utbetalinger som er gjort..)

Nei, spør du meg så er det ikke bare de med kort pels og mye muskler. Din rase ( akita) er en rase jeg erfaringsmessig går i stor bue rundt, har jeg med hund. Nå er jo rasen delt i to men det er vel ikke bare am.akita som ikke regnes som helt stabile sammen med andre hunder.. En del eiere er jo mer tilbøyelige til å si det som det er, istedenfor å bortforklare det og de sier rett ut at deres hund ( akita ) overhodet ikke er å stole på når det kommer til andre hunder. Det er en stor og sterk hund og jeg hadde ikke gladelig gått imellom hadde min( e) blitt angrepet.. Rasen er så absolutt ikke for hvermansen og det er med denne som med andre store og potensiellt aggressive raser, det kreves en eier som faktisk innser hva de har og har et hundehold deretter. For min del må folk ha hva slags bikkje de vil, så lenge de tar ANSVAR deretter.. og ikke minst er såpass klarøyde at de ser hva de har for noe..Det er der det skorter.. Jeg har som tidliger nevnt vært nabo med amstaffer i flere år. Det gikk aldeles fint det, det skjedde aldri noe . Var det fordi hundene var så snille og greie på 'tross' av rase? Nei, det var utelukkende fordi eieren var fullt klar over hva hen hadde i sitt hus og tok forholdsregler ut fra det. Eier var ikke det minste i tvil om utfallet, skulle hens og mine hunder komme sammen.

Det er vel høyst variabelt, blant annet med % andelen ulv. Vet ikke helt hvordan du kan tolke meg dithen at jeg på noen måte har uttrykt at de er trygge og stabile hundedyr da jeg skriver "et noe spesielt gemytt". Jeg synes forbudet mot hybrider av ville og tamme dyr skal opprettholdes i Norge (selv om jeg har hatt, og ikke ser en umiddelbar fare for fauna og mennesker med, bengalkatt)

Det har jeg aldri benektet heller vel? Men bitt og bitt er ikke samme sak det..I alle fall ikke i mine øyne. Det er veldig stor forskjell på om en av mine hunder( eller meg) blir bitt av en JRT f.eks med et sår som følge som kanskje burde syes litt eller om man ender opp med en død/alvorlig skadet hund eller eier.. Men jeg skjønner jo etterhvert at flere her mener at det er AKKURAT samme sak det, om du ender opp med en rift eller livstruende skader..

Ser "husky" nevnes flere ganger her. Så siden det gjøres, "husky" er ingen rase, det er en hundetype. De "huskyene" som har angrepet og drept mennesker i Norge har ingenting med rasen Siberian Husky å gjøre (grønlandshundmikser og alaska husky). I USA blir "husky" alt av ukjent opphav (eller kjent) som ser ut som en polarhund, inkludert en del ulvehybrider (ikke at jeg mener ulvehybrider trenger å være nevneverdig farlige, men de har ofte et noe spesielt gemytt). Det samme gjelder forsåvidt "pitbull" det er et begrep som brukes om hunder av et visst utseende og trenger ikke være en hund av rasen pitbull, det kan være en amstaff, en staff, en staffeblanding, en pitblanding osv.

Det er jeg enig med deg i. Ingen av hans hunder stod på noen forbudsliste, og begge ble avlivet...

La meg omformulere utrykket 'øyet som ser' en smule..til 'øyne uten skylapper'.. Men skal jeg gå ut fra denne og lignende debatter jeg har deltatt i, så er det helt åpenbart at jeg er helt på villspor.. Det er chi, dachs, JRT og ikke minst settere jeg bør være bekymret for å møte på, ikke diverse mer eller mindre skrudde store raser.. med mer eller mindre like skrudde/uegna eiere..Jaja, man lærer stadig noe nytt.. Signeres!

Cyan er altså så flink til å være alene hjemme! Rent imponert er jeg faktisk. Etter å ha hatt to whippeter som ikke har kunnet begynne alenetreningen før i 8-10 mnd. alderen, så har det vært utrolig deilig med en valp som tar det på strak arm nå. Første gangen hun var alene, var hun alene i 50 minutter! Jeg fulgte med henne på film hele tiden og vi var 5 minutter hjemmefra for å gjøre noe ærender. Hun tygget litt på bein, peip bittelitt og så sovna hun og sov til vi kom hjem. Nå siste gangen var vi invitert på middag hos svigermor, og da var hun alene i 2,5 time, bare 4. gangen hun er alene. Hun spiste litt på kong og så la hun seg til å sove og sov til vi kom hjem ^^ Fulgte med henne på kamera med jevne mellomrom.

Men er det noen her som egentlig har argumentert for noe annet? Visse raser har selvfølgelig mer vokt, "vilkårlig" jakt (mindre hunder og barn), alvor, etc. i seg, men det gjelder langt flere enn de man typisk snakker om i akkurat denne sammenheng. Det er ihvertfall et av mine hovedpoenger. Hvis målet med et forbud er færre individer av rasene så har det åpenbart en effekt, det er klart, men har det faktisk ført til færre alvorlige skader utført av hunder mot mennesker og andre hunder? Det har ihvertfall blitt drept to barn etter at forbudet ble innført her til lands, av noe annet enn raser på forbudslista. Det var ikke så lett å finne noen oversikt over hvilke raser som har vært involvert i dødsfall over tid. Det her! Hvis man faktisk tok tallene på alvor, og mener at raseforbud er veien å gå for å få bukt med problemet, så bør man strengt tatt argumentere for å føre opp flere raser på lista. Rottweiler og schæfer må ihvertfall forbys. Ja, også huskyer, selvfølgelig. Også kan jeg bare gjenta at folk som ikke burde hatt hund, alltid kommer til å ha hund. Så de kommer til å bevege seg nedover lista, de. Med streng selektering og litt målrettet avl kan selvfølgelig flere av de typisk "milde" hunderasene også bli mer aggressive mot mennesker og andre hunder. Man hadde ikke trengt så fryktelig mange generasjoner, heller. Det er liksom litt fordelen, og ulempen, med at vi styrer opplegget, det.

Åh, beklager. Jeg hadde ikke fått med meg at "farlig hunderase" var en kategori på lik linje med gjeter eller fuglehund.

Lille (tøffe) Smula har vært med på sin første telttur, som hun løste uten problemer. Utforskende,trygg og kul frøken! Det er utvilsomt tidlig høst i år, vannvittig flott!

Smula`s første telttur! Vi har hatt noen dager i telt, Smula har selvsagt vært med oss Jeg var litt spent på om hun fikk sove når det laget lyder i teltduken og både fugler og andre lyder var hyppig tilstede. Det skulle fort vise seg at jeg ikke hadde noe å frykte vi måtte tilbringe nesten 6 timer i bil for å komme til utgangspunktet for turen. Aircondition var på 19 grader, kjølematte i buret og solskjerming på vinduene. Smula SOV til vi kom frem. Nok en gang imponerer hun oss. Den første natten var det flere med telt i nærheten av oss, noe som medførte mye aktivitet, forskjellige mennesker og ulike situasjoner. Smula hilste ivrig på alle sammen og fikk til og med besøke teltet til ett par Ikke det minste redd for hverken telt eller folk. Da vi hadde fått opp teltet vårt for kvelden tok vi først en tur på 10 minutter ned til ett vann. Smula løpte i sanden, utforsket lukter, fikk trene på innkalling og vasset i vannet. Hun storkoste seg! Trygt inne i teltet sovnet hun på teppet sitt og vekte oss ikke før kl 08 dagen etter Da hadde hun sovet i over 9 timer. Jeg hoppet i klærne og tok henne med ned til samme vann som dagen før. Greit å benytte muligheten før resten av de som overnattet våknet. Etter noen timer var det klart for å kjøre videre. Vi besøkte min bestemor og Smula slo seg til ro med en gang. Hun ble en stor glede for min Bestemor, og jeg har sjelden se henne smile og le så mye som hun gjorde da Smula ville sitte i fanget hennes å kose. Da ettermiddagen kom kjørte vi til en skog hvor vi gikk til vi fant en fin plass å sette opp telt. Det var helt nydelig natur med utsikt til ett stort vann og fantastiske farger i naturen. Tidlig høst i år, det er det ingen tvil om. Vi brukte mye tid på å bare sitte å nyte det som var rundt oss. Smula utforsket trær,vann,busker,bær og lyng til hun til slutt sovnet i en fin liten haug med myk mose Jeg og mannen hadde kjøpt med oss sushi som vi spiste til kveldsmat utenfor teltet. Smula våknet fort og ville smake hun også, noe hun selvsagt fikk lov til. Da vi la oss for kvelden var Smula like rolig som kvelden før og sov på nytt mellom 9 og 10 timer før hun sa ifra at hun ville ut. Etter frokost i solen bar turen hjemmover og det er en trøtt og fornøyd liten valp som har fått oppleve en hel masse de siste dagene

Var da strengt tatt en farlig HUND som drepte dette mennesket.

Jeg er virkelig ikke enig i at raseforbudet ikke virker, bare fordi noen fortsatt skaffer seg ulovlige raser eller blandinger av dem. Det blir litt som å si at det ikke hjelper med tiltak mot fyllekjøring bare fordi det fortsatt forekommer relativt hyppig. Jeg ser en markant forskjell i Amstaffer i Oslo (Øst) siden forbudet. Jeg ser fortsatt amstaffer, men overhodet ikke i samme utstrekning . Hvis man kan si at en annen rase har erstattet amstaffen på østkanten er det vanlig staff, heldigvis , de er så små at til og med jentene kan holde dem i bånd. Men jeg ser en økning av blandinger av staff og rottis eller staff og Dogo, for å oppnå et utseendet lik pitbull og amstaff.

Jeg er også sliten av unger, og jeg har ikke unger en gang Så gleder meg ekstra mye til 16 unger fra mandag-fredag neste uke på leirskole! (hehe)

Yep Åh hjelp... Ja er e 5 minuttene pustepause jeg desperat trenger, bare at jeg trenger 5 timer... holder ikke med bare 5 min Hun kommer inn og legger seg omtrent INNI meg når jeg legger meg, henger på meg hele dagen, jeg må bli streng for å få sitte i fred i fem min, og aawaah!!!! Okda, pappan prøver å overta henne litt, men jo mer sliten jeg blir jo mer klengete blir hun... Ond sirkel. Håper å få sendt henne på hyttetur med mamma og samboern over helga, selv om barnehagen begynner da. For det tror jeg hun hadde hatt veldig godt av, få bli bortskjemt av mormor og moffar, og mamma få en pustepause på over et døgn. Nå er hun heldigvis ute og løper i beina på pappaen - jeg har kasta ut hunder, skrudd av tv og drikker kaffe i fred og ro Åh lykke til!!

Jau, som jeg nevnte tidligere så er nok mentalitet, og en rekke andre egenskaper, arvelig. Så at noen raser (og individer) har høyere/lavere terskel for å angripe mennesker og andre hunder er ikke overraskende. Men det er fryktelig mange flere raser enn de man tradisjonelt trekker frem i sånne disuksjoner som faktisk alvorlig skader, og dreper, mennesker og hunder. Det ser man når man sjekker ut tallene. Derfor tror jeg ikke et forbud er løsningen heller. For hva skal man forby, liksom? Det er langt flere enn buller og molossere som hadde røket. Man hadde blitt sittende igjen med et nokså snevert utvalg av raser til slutt (og selv om jeg ikke fant så mange undersøkelser, så ta det med en klype salt, så var det faktisk blandingshunder som scoret lavest på alle former for aggresjon fremfor de renrasede hundene som ble testet). Hvis vi nå satt igjen med et lite knippe raser, som i teorien skulle ha lav sannsynlighet for å alvorlig skade mennesker og andre hunder - ville vi blitt kvitt problemet? Jeg er veldig skeptisk til at det. Folk som ikke burde hatt hund, ville fortsatt hatt hund. Så da hadde rett og slett noe annet enn buller og molossere blitt statussymboler. Gi det litt tid, og litt dårlig seleksjon, så hadde man kanskje fått mer aggressive labradorer, bernere, schäfere, etc. i noen miljøer også. Jeg tilhører absolutt ikke den gruppen som tror at alle hunder i utgangspunktet er bra og stødige, og at det alltid er eierens feil hvis noe går galt. Men jeg tror også at folk veldig enkelt kan ødelegge hunder som kunne hatt det riktig så fint i et hundekyndig hjem. Alle molossere er ikke vandrende dødsfeller for hverken hunden min eller meg, og det finnes, tro det eller ei, et par aggressive labradorer i nabolaget som jeg styrer unna (de blir heldigvis holdt på kort bånd). Håndteringen betyr noe, den også. Enig!

Signerer @QUEST i stor grad Jeg ser stort sett ingen grunn til å velge valp. Her var faktisk omplasseringshunden lettere å "forme " enn den jeg fikk som valp. Han er myk og føyelig av natur , hun andre har en ekstremt sterk vilje og personlighet. Jeg er derimot ikke helt enig i det med prøveperiode. Noen ganger er det full kræsj og noen ganger er ikke forrige eier helt ærlig med seg selv og andre. Det er greit å kunne levere tilbake en hund som feks viser seg å ikke være så barnevennlig etc som annonsert. MEN , min erfaring er at hunden ikke blir "seg selv " i det nye hjemmet før etter noen måneder. Som med mennesker så endrer hundene seg etter hvem de omgåes ..Det kan ta tid å finne sitt nye jeg. Men alvorlige brister viser seg stort sett etter kort tid. Jeg ville utsatt den for alt den må takle i deres hverdag asap for å avdekke om det er noen større problemer. Spesielt rundt andre mennesker av alle aldre . Men det meste går seg til. Min var skeptisk til det meste ( Bortsett fra folk ) når han kom, siden han hadde bodd i en hundegård langt til skogs, men nå er han med på alt og er trygg på det meste. Bortsett fra å sove i telt

Nettopp..det er rasenes utseende/bruksområde som tiltrekker høyst uegnede eiere.. Siden det vel er reltivt bred enighet om at det er vanskelig/tilnærmet umulig å hindre slike uegnede individer å tilegne seg slike raser/mixer, så hva gjør man da? Fortsetter å gnåle om at rasene bare trenger riktig eier/sosialisering, så blir de så greie atte ? Det er vel ingen som hevder/tror at ikke mange små raser kan og vil bite i gitte situasjoner men atter en gang og det er hele det springende punkt i hele diskusjonen..En hund på fem-ti kilo har ikke samme skadepotensiale som en mye større hund har.. Så det er knekkende likegyldig om det skulle være så at chi eller dachs biter hyppigst.. Selvsagt kan det bli skader men det er forskjell på et sår som kanskje må behandles og livstruende skader/død.

Forme og forme..en valp/hund er ikke en smørklatt som man kan forme som man vil. Hver hund er et eget individ som man til en viss grad kan 'forme' på akkurat samme måte som barn. Du kan ha fire helsøsken som har vokst opp under like forhold/samme omsorgspersoner og du kan ende opp med svært ulike voksne individer.. Ergo er hundens genetiske pakke vel så viktig og selvfølgelig ikke minst hva slags eier man er. Jeg har/har hatt flere omplasseringshunder og hunder fra hvalpestadiet og jeg kan ikke si at jeg syns det er noen fordel med valp, som jeg ser det. Dog liker jeg ikke denne 'prøveperiode' greia som en del promoterer, dels er ikke hunder klær man har på hjemlån og ikke minst så vil mange hunder ikke vise sitt 'sanne jeg' før det har gått noen måneder. På samme måte som fosterbarn f.eks. Skal man da sende hunden videre til neste som vil prøve? Dog bør man som uerfaren hundeeier få så mye informasjon fra forrige eier som mulig, før man overtar. Særdeles kan det være greit å prøve å få klarhet i hvorfor hunden skal omplasseres? Her skal det absolutt sies at MANGE hunder omplasseres uten at det er noe feil på hunden som sådan, den har bare havnet hos helt feil eiere. Finn ut hva som er viktig for dere, før dere går videre. Hvis det f.eks er viktig at hunden skal være omgjengelig med andre hunder f.eks, så er det nok ingen god ide å overta en hund som oppdretter ikke kan ha i egen flokk av samme grunn. Bare et helt enkelt eksempel.

Er forresten ferdig på PHS og nå venter en nervepirrende tid hvor jeg ikke aner om jeg får jobb eller ikke... En avgjørelse om å flytte til Lofoten er tatt, og vi flytter i midten av August. Min samboer har fått jobb på barneskolen på Gimsøya som lærer, så der skal vi bo. Jeg gleder meg veldig, har lenge vært en drøm å bo i Lofoten. Litt vemodig å forlate en trivelig jobb hjemmetjenesten, en trivelig stall og gode treningsvenner i NRH Bodø lag, men vi flytter ikke så langt, og jeg tror Lofoten blir vel så bra! Vi kjenner allerede noen av dem i NRH der også.

Fila Brasiliero og Dogo Argentino ble bl.a brukt til å "innhente rømte slaver". Som i praksis betyr at de mest sannsynlig rev dem i filler til skrekk for andre slaver som vurderte å stikke av. Som menneske frykter jeg egentlig ikke noe annet enn kos og nuss i møte med en bullehund, men som hundeeier er jeg faktisk skeptisk. Hvor mange hunder har ikke måtte bøte med livet fordi noen faktisk trodde propagandaen om at bullerasen bare er en "nanny dog" med litt stor kjeve?

Smula <3 FOR en arbeidslyst! Vi trener kun miniøkter da jeg fremdeles sliter med hode og arm etter jeg ble angrepet av en elg for noen uker siden (som mange kunne lese om i VG) Da hun kom hit for noen uker siden syns hun det var helt forferdelig å komme inn ved foten min eller bare tenke fremover inntil min fot. Vi har jobbet med både kassemetode og masse belønning. Belønnet for å bare tenke fremover når jeg tenker frem og masse klikk og belønning bare for å tenke fremover når min venstre fot går frem. Til å begynne med var hun 1 meter fra foten min, så shapet vi inn øvelsen nærmere og nærmere ettersom hun ble tryggere og nå går hun med fin kontakt i flere meter ca 10 cm unna foten. Fantastisk frøken som stadig tør å forsøke og jobber med Nå kommer hun inn med ok fart, tryggg, stødig og kjempe glad! Holder kontakt flere sekunder selv om jeg jeg retter meg helt opp og har en super arbeidsmoral Vi har også jobbet inn sitt og har nå lagt på kommando. I dag kom hun fint inn på venstre side og satt seg uten å være det minst usikker. Hun sitter fremdeles bittelitt på avstand, men har forstått prinsippet med at det er venstre fot hun følger På bildet har jeg min høyre fot fremme og hun blir sittende med kontakt. Gleder meg til formen er tipptopp igjen så vi kan trene enda mer Denne frøkna er KUL

Tja.. jeg har slitt litt med det samme med min tispe som nå er 3år.. Ho ga totalt **** i meg så fort ho var løs, helt til vi var på jakt vel og merke, brått kunne hunden høre på det minste vink. Men i all annen trening, så var det lite gøy så fort man glapp båndet, mista leka osv.. Da ho bikka 2,5år, så ble det en helt annen hund, nå kan ho gå løs så og si overalt uten å tulle (hender man må kremte litt innimellom da ) Nå har jeg en fjortis hannhund på 1år, som er igjennom samme *******, bare hakket verre, da han er enda verre på å respondere på godbiter, lek og ros. Han var veldig lett og fin å jobbe med helt til sommern nå. Mister man båndet hans, så er det bare å vente gitt... Så kjører på med konsekvent langline, så han aldri vil slippe unna om jeg kaller han inn (typ drar han bare inn hvis han ikke vil). Men av tidligere erfaringer med diverse fuglehunder jeg har vokst opp med, så er det bare å fortsette å trene hardnakka på sitt, og brått så detter poletten ned, og man ser all arbeidet man har lagt i kreket Skal legge til atter jeg aldri har brukt noen hardere straff enn typ kremting, nei, og hale inn bikkja i langline. Selvom diverse fuglehundfolk sier jeg må ta i hardere, men jeg ønsker ikke å gjøre hundene mine hardere å dressere, og jeg ser det funker med de mykere metodene også Alt dette tidsjaget med å ha unghundene klare for diverse prøver, syns jeg funker dårlig, bedre å heller vente til hunden er moden nok, og man kan beholde en god relasjon med hunden også

Hvis dette problemet skal "løses" så krever det at eier jobber systematisk med bakgrunnen for dette problemet, passeringstrening med belønning og jobbe med å få hunden trygg i møtesituasjoner med andre hunder. Dette er en stor og langsiktig jobb. For din del, om dette ikke er noe som skal være jevnlig over lang tid, så ville jeg gjort som foreslått ovenfor her, hatt på hunden munnkurv. Det er slitsomt å gå tur med en hund man ikke er trygg på. Hvis du skal prøve å jobbe med det så sier @Malamuten mye bra her. Jobb med kontakttrening, ha med ordentlig gode godbiter, og distrahere hunden med det så langt det går. Jeg har jobbet mye med dette selv, og på den ene hunden min kan jeg nå bare si "søk", så er han allerede opptatt med snuten i bakken så jeg har tid til å ta godbiter ut av lomma og kaste utover mens andre hunder passerer. Og for all del ikke "ta"/korrigere/straffe hunden for dette. Ingen hund, uansett størrelse. Dette er en hund som er satt i en situasjon der den er redd og frustrert og ikke vet hva den skal gjøre. Hvis du tar den hardt nok blir den kanskje så redd at den ikke tør å gjøre noe, helt til det tipper fullstendig over. I alle tilfelle vil det ikke hjelpe noe på problemet til hunden.

Trenger du å gjøre noe som helst? Siden han har bånd på, kan du ikke bare gå videre/skifte retning? Hunden må jo bare bli med da. Sånn ellers ifht problemet så er nok godis og/eller leker din venn. Jobb mye med å bygge bånd mellom deg og hunden, kontakttrening osv. Da har du mer å spille på når du kommer opp i slike situasjoner og kan antagelig på sikt avbryte sånt bare ved å lage en kontaktlyd som er positivt innlært. Ser du en triggende setting før hunden har blokkert, prøv å dytt en godis oppi nesa på hunden og avled den forbi det som er vanskelig. Er det noe som kommer forbi dere så kan du evt prøve å stoppe opp(gjerne gå ut i kanten først, så langt unna du kommer) å si sitt/ligg til hunden å se om det er nok til å unngå utbrudd. Gjerne i kombo med at hunden vet du har belønning. Eller du kan jobbe med å betinge adferd, belønn at hunden ser noe den bruker å reagere på, men før den reagerer selvsagt. På sikt kan man se at hunden forbinder feks andre hunder (eller biler, eller folk eller hva det er som er vanskelig) med belønning hos deg og derfor oppsøker deg istedet for å bjeffe på det som er ekkelt. Men spm er hvor mye du skal orke å legge i noen andre sin hund da. Det funker nok mer enn bra nok å bare ignorere den uønska adferden og bare gå videre.

Det stemmer, og uten at jeg vet kan det godt være tispa bare hoppet på ungen så den slo hodet på uheldig vis. Men dette blir bare spekulasjoner. Jeg husker ikke på stående fot om det var alvorlige bittskader involvert. Ja, det var de to rasene jeg hadde i tankene. Jeg har møtt begge raser hovedsakelig utenfor komfortsonen (utstillinger). Sarloosene har stort sett krøpet sammen og vært ganske så utilgjengelige. Tsjekkerne har ikke fremstått som noe jeg tar hunden min bort til, men ellers som om de taklet situasjonen bedre. I mitt hode er begge raser for høyst spesielt interesserte og ikke noe jeg ville promotert som en "enkel familiehund" på noen som helst måte (det er riktignok en del raser som ikke er det).

Men ikke hvis man hadde selektert på aggresjon over tid, vel. Det er jo litt av poenget, det er sånn man har fått kamphunder, vokterhunder, etc. i utgangspunktet. Alle hunder kommer fra samme sted. Jeg sier ikke at det hadde tatt 5 år, men det er klart man kunne brukt typ labrador som utgangspunkt og endt opp med noe totalt annerledes. Og akkurat aggresjon er vel en av de «egenskapene» det ville være lettest å fremdyrke, tipper jeg. Det er så trist at man ikke fratar slike mennesker retten til å ha dyr. Personen burde aldri ha hatt hunder, og burde ihvertfall ikke få eie noen igjen. Dessverre er mitt inntrykk at det er nokså vanlig at de begynner å samle seg opp nye flokker ganske umiddelbart etter at de blir fratatt én, stemmer det med din erfaring?

Ja jeg bruker av og til å ta en tepose og la Aska søke etter den i stuen

Ja, jeg ser helt klart det du skriver. Og jeg synes det er synd at det ikke finnes noen tall noe sted, som alltid er jeg interessert i andeler og hvor representativt noe er. Det er det dessverre vanskelig å finne ut av når man ikke har noen oversikt i utvikling over tid. Hvis det har ønsket effekt, så er selvfølgelig det helt supert - og ja, da bør flere raser inkluderes. Forbud all the way, hvis det faktisk er løsningen. Jeg har f.eks. flere anekdoter om både folk og fe som ikke beveger seg i områder med blant annet aggressive rottweilere, i dag, og vi har rapporterte alvorlige hendelser (inkludert dødsfall) også, så åpenbart skjer fortsatt sånne ting. Igjen, hvis vi vil se en kjempeeffekt - forby familier med barn på under 10 år å eie hund. Eller så kunne man jobbet for det som faktisk hadde vært den beste løsningen - forby totalt uegna mennesker å eie hund, uavhengig av rase. Jeg har kun satt meg inn i, og forsvart Bob, ihvertfall, så kanskje du adresserer en generell «dere»? For akkurat i den saken, så synes jeg faktisk det er en del som skurrer, det står jeg for. På generelt basis har jeg absolutt ingen problemer med at hunder som hindrer folk i å bevege seg fritt i eget nabolag og/eller skader folk og andre dyr blir avlivet. For en del hunder er det helt klart den beste løsningen. Statistisk sett er det ihvertfall langt mer sannsynlig at du, eller en av hundene dine, blir bitt av en av de nevnte rasene enn drept av en «farlig rase».

Ja, det er de, hunder over en viss størrelse altså i stand til å,drepe eller skade et menneske ( eller hund for den del) alvorlig. Jeg tror vel de fleste er enige om at en labrador f,eks burde være i stand til å enten drepe eller skade et menneske alvorlig? Rasen har vært stor ( antallsmessig) i mange år og det har vel som tidligere nevnt i denne tråden vært mye shady oppdrettere og høyst sannsynlig like mange uegnede eiere. Likevel figurerer ikke labradorer i media titt, som skadeforvolder på enten folk eller hunder. Så med andre ord så er det altså ikke likegyldig hva slags rase eller mix denne tenkte store hunden er. Misforstå meg rett, jeg mener selvsagt ikke at det er knekkende likegyldig om små raser har et grumsete temperament eller lav biteterskel men det som betyr noe for meg i alle fall og jeg gjetter på en hel del andre, er hvorvidt en møtende aggressiv hund representerer et irritasjonsmoment eller reell fare for liv og helse, enten det nå gjelder en selv eller hunden.. Når det kommer til hund/barn..Jeg er faktisk forbauset over at det ikke skjer flere uhell/ulykker..For man kan bli rimelig skremt over hvor blåste folk er, når det kommer både til egne hunder/barn og fremmede. Ytterpunktene er de som mener at hunder skal tåle ALT fra barn og til de de som tror at alle hunder ( fremmede) liker å bli overfalt av fremmede barn. Helt klart er mange av ulykkene som skjer foreldrenes ansvar, og deres ansvar alene.

Ifølge en etolog jeg var på kurs med kan faktisk godbiter bli for gode, på samme måte som en straff kan bli for hard. I begge tilfeller skjer en overbelastning der læringssenteret i hjernen blokkeres. Om det er det som skjer i ditt tilfelle er ikke godt å si, men slik du beskriver tror jeg ikke det er problemet. Hvorfor holder du pølsebiten foran henne? Jeg tror faktisk min ville reagert på samme måte som du beskriver, her kommer aldri belønningen frem før kommando er utført. Hvis det er selvkontroll som er målet med denne øvelsen ville jeg nok lært det inn på en litt mer pedagogisk måte, dette hørtes ut som en potensiell kilde til mye frustrasjon.

https://www.dogsbite.org/dog-bite-statistics-quick-statistics.php#severebite-statistics Severe dog bite injury statistics "Our data revealed that pit bull breeds were more than 2.5 times as likely as other breeds to bite in multiple anatomical locations." "Unlike all other breeds, pit bull terriers were relatively more likely to attack an unknown individual (+31%), and without provocation (+48%)." "Attacks by pit bulls are associated with higher morbidity rates, higher hospital charges, and a higher risk of death than are attacks by other breeds of dogs." Bullehunder er overrepresentert, særlig når det gjelder alvorlige skader og uprovoserte angrep. Det ville vært langt mer overraskende om en golden retriever eller setter sto bak det dødelige angrepet.

Dette er Link og han har vært hos meg i snart to uker. Han er en liten pøbel, men glad, fornøyd og veldig trygg. Til dere med andre hunder som har fått valp, skåner dere gamle hunden på noen måte eller lar dere de holde på? Jeg har en litt sær gammel dame som ikke er interresert i å leke med Link og egentlig bare synes han er irriterende når han prøver seg. Til nå har jeg latt han holde på og latt hun si i fra når hun synes han blir for mye. Han har tatt det fint frem til nå som han har blitt litt tøffere i trynet. Om han er i det rette humøret blir han super frustrert over å bli knurra til av Litchi og begynnner å lekeknurre, bjeffe til henne og hoppe rundt som en gærning. Da gir han seg ikke. Da har jeg prøvd å avlede han med noe annet. Hvordan gjør dere dette? Blander dere dere eller lar dere de finne ut av det selv?

Hunder er egentlig ganske enkle; de jobber enten for å unngå straff, eller for å oppnå belønning. Men de kan faktisk ikke gjøre begge deler samtidig. Så avanserte er de ikke i hodet. Så får man vel selv velge hva man vil basere forholdet til hunden sin på, innenfor rammene av lovverket.

Nå har galskapen vært her i snart to uker og jeg tror jeg elsker alt ved henne! For det første er hun ekstremt stødig og trygg i møte med absolutt alle miljøer, mennesker, hunder, etc. Første dagen måtte hun rusle gjennom Oslo sentrum og gardermoen, alt med halen logrende i været. Hun har hilst på hester, kuer, mennesker i rullestol, barn på rulleskøyter, trillekofferter i alle retninger, lydprøver på konsert, etc. Absolutt alt har hun tatt på strak labb og ikke en eneste gang har hun vært redd. Samtidig hilste hun feks på politihunden Whiskey i går og han var svæææææær og syntes det var rart å leke med en så liten sak som Flee, men hun taklet det strålende, gikk rett i lek, litt ydmyk om han brumlet men bød gjerne opp til mer. Hentet jeg dralegen ville hun forøvrig heller trene og kampe selv om eieren til Whiskey gjorde alt for å distrahere. Ellers er hun ekstremt glad i mat og helt vanvittig på kamping og jaktlek, denne blir morsom å trene - og tror det er trygt å konkludere med at hun er en skikkelig råtass! Så tisser hun bare ute, sover fra 22 til 07 og har en helt magisk fin avknapp inne. For en hund, denne var verdt å vente i evigheter på Flee 9 uker:

Det er vell mer enn nok av de som mer enn gjerne innrømmer hvorfor hunder byttes ut, også når årsak er at hunden ikke lenger er brukbar til det man ønsker å bruke den til. Ofte hos folk som har mange hunder som krever sitt og ikke har plass eller tid til en som må ha sitt eget opplegg, være seg pga alder eller andre mangler.. Så kan man vell synes hva man vil om det, men de fleste kan jo ikke ha ubegrenset med hunder og det vil jo da selvsagt kunne påvirke hvilke krav og forventninger man har. Personlig er det ikke noe jeg orker å engasjere meg så veldig i, hva andre gjør, spesielt ikke om resultatet til slutt er at hunden får et godt hjem hos noen andre. Skal jeg mene noe om det så sliter jeg litt med å synes at det er greit at man ikke har plass til hunder som har fungert til det man ønsker hele livet, vært en del av flokken osv skal forkastes når de blir gamle fordi man ikke har plass eller tid når de ikke lengre henger med. Det å bli gammel er en naturlig del av alle hunders liv uansett rase, individ, bruksområde og noe jeg synes man bør ta høyde for. Det er jo kanskje også de som er vanskeligst å finne nye hjem til, spesielt om det blir mange av dem. Men det viktigste er jo fortsatt at de får en god og verdig avslutning.

Lille Lotta har nå blitt snart et år! Hun har jo snart bursdag (født 01.10)! Tiden har virkelig flydd. Jeg er SÅ glad for at jeg kjøpte henne. Hun er en skikkelig godklump <3 Så full av glede og kjærighet. Ordentlig kosejente med masse futt i. Går kurs hos Catch Hundetrening, Fra Valp til stjerne, kjempegøy Så gøy å komme i gang med trening igjen og få inspirasjon til å lære Lotta forksjellige ting. Har helt glemt hvordan jeg startet med Dixie, så er godt å få et spark i ræva og gode tips. Liker godt teknikkene som blir brukt. I sommer var vi i Bergen, hvor hun traff kullbroren sin Birk for første gang siden de flyttet fra oppdretter. Morsomt å se likheter og ulikheter Han hadde mer pels, som var lysere og mer dunete, mens Lotta sin er dyp mørkebrun og glansfull. Fine Lottemor Forrige helg var vi i Sverige, hvor vi besøkte en norsk dame som eier Lotta sin onkel. Han heter Dennis, og er en av de fineste field spanielene jeg vet om. Første gang jeg besøkte dem var da jeg hadde hilst på Lotta hos oppdretter første gang. Da falt jeg pladask for Dennis, og ønsket meg så inderlig en field spaniel akkurat som ham. Og det er så gøy, da jeg var på besøk hos dem i helgen, så jeg hvor utrolig lik han Lotta har blitt! Både i utseende og væremåte! Like sosiale og kosete begge to, og utseendemessig akkurat den typen jeg liker, moderat pels og ører, og stramme og fine øyne. Jeg fikk virkelig det jeg ønsket meg! Og de gikk såå godt sammen. Lekte og koste seg masse! Og de var så inderlig søte sammen! Jeg merket sånn at det var såå trivelig å ha dem sammen, å bli overfalt med kos av begge to samtidig Fikk virkelig lyst på enda en field! Bilde av fine Dennis: Ble mange bidler den helga! Fikk prøvd seg på et lite blodspor for første gang og, det syntes hun var stas Vi dro også på besøk til oppdretter, ble litt bilder da og Hun som har Lotta sin bestemor kom og, og hun som har ene kullboren til Lotta. Lotta sin flotte bror i forgrunnen: Oppdretters siste valpekull som var 7 uekr da vi var på besøk: Jeg er såå svak for de sorte <3 Har så lyst på en sort field og! Lotta hilser på mammaen sin: Lotta sin vakre mamma, Issa: Lotta sin bestemor, Moro: Onkel Dennis: Bestemor Moro, onkel Dennis og mamma Issa: Lotta og broren sin, Mandel: Fine Mandel: Veldig koselig helg med masse herlige fielder