Leaderboard

Da vil vi ønske alle på sonen en fin sommerkveld i juli, hilsen en glad og fornøyd maltesertispe som har bursdag i dag. 8 år gammel. Vi har feiret dagen med tur, bading og føning. Godbiter og kos. Aller helst ønsker vi oss regn, for nå har denne tørketiden i sør vært litt for mye av det gode... Her var det 28 grader i skyggen i dag.

Dette skurrer litt for meg også, en hund som er "godt vant med sau og ikke viser interesse" havner ikke i en sånn smørje helt ut av det blå. Og å hevde at hunden bet lammet på grunn av dette fremstår for meg som et forsøk på ansvarsfraskrivelse. Hundeeier var ikke der, og sånne spekulasjoner synes jeg blir meningsløse og usaklige. Teksten er dessuten så dårlig skrevet og full av irrelevant tull at jeg nesten får aneurisme. Utover det burde jo denne saken vært ute av verden for lenge siden. Lammet er erstattet og hundeeier har iverksatt nødvendige tiltak for at noe sånt ikke skal skje igjen. Ingen av de involverte partene er interessert i at hunden skal avlives. Dette er ingenting annet enn en maktdemonstrasjon og ressursmisbruk.

16 mnd og verdens fineste kompis

Sånn generelt sett er jeg ganske skeptisk til slike innsamlingsaksjoner, for jeg føler det alltid er noe som mangler i hendelsesforløpet eier presenterer. Så er det kanskje en annen part som blir hengt ut, eller ikke får anledning til å bli hørt. Denne saken stiller seg jo litt annerledes. Ikke bare er hundeeier OG bonden som tok kontakt med politiet enige om at hunden ikke skal avlives. Det virker som om myndighetene avfeier fagfolks vurderinger og nytten av aversjonskurs mot sau.. Ved første øyekast virker det som en ren maktdemonstrasjon fra myndighetenes side.

Ikke at jeg klager på varmen, menneh... Man kan ikke plutselig over natta servere +25 til en nordlending som knapt har sett tosifra varmegrader hele sommeren Dyret mente at det muligens var dødelig varmt så hun fikk seg en runde på hundesvømming istedenfor tur. Ellers oppdaga jeg plutselig at forsikringa mi fra i år av dekker rehabilitering av HD selv om foreldredyrene ikke er røntget. Så nå skal jeg jammen tigge til meg en henvisning fra veterinær for disse svømmetimene er ikke billige akkurat

Min erfaring med katter som ikke har hatt menneskelig kontakt fra ung alder, er at de er veldig redde for folk, stresses lett og blir aldri helt fortrolige som kjæledyr. Sosialisering fra fødsel har veldig mye å si. Villkatt er ikke en helt korrekt betegnelse, men det beskriver min erfaring med slike katter godt. At noen velger å bruke ressurser på slike katter over katter som egner seg bedre som kjæledyr, er utenfor min fattevne. Det er ikke mangel på gode kjæledyremner og disse burde prioriteres. Holdningskampanjer, priskampanjer på kastrering og chip osv. har man jo prøvd i alle år, uten at det har blitt noe bedre. Den gjengse holdningen er at kattehold er billig, vedlikeholdsfritt og lite krevende. Katter har svært lav verdi i samfunnet og jeg vet ikke hvordan dette kan løses. Jeg vurderer å skaffe katt om noen år og tenker mye på å ta fullstendig avstand fra hele greia ved å kjøpe rasekatt. Den kortsiktige løsningen på katteproblemet er masseavliving. Mattilsynet var heller ikke for å innføre krav om at alle katter skal være id-merket. Forhåpentligvis ville mange nok merket til at færre hadde dumpet dyrene, men det ville i det minste gjort det enklere å avlive dyr da man hadde sluppet å bruke tid på å vurdere om den er forlatt eller bare har kommet bort.

I dag kom svigermor og hentet Oscar for å ta han med på fjelltur, så da tok vi med oss jentene og hadde planlagt en strandtur. Det ble en kort affære, for jeg hadde jo ikke tenkt på at det var søndag i dag Stranda flomma over av folk. Kan ikke slippe løs crazy-gjengen her på en strand full av lekende barn, pikniker, flyvende frisbeer og det som verre er. Etter en noe stressende strandtur, der Happy var klink kokos kenguru, fordi strand betyr jo LØPE!, så tok vi turen til en fotballbane i nærheten, så fikk de frese av seg litt der i stedet. Happy er litt ufin med Cyan i leken, så vi slipper ikke alle løse sammen med mindre Oscar er med, for da plager Happy og Oscar hverandre i stedet for Cyan og Blitz

Hei igjen, sonen! Jeg er generelt ikke så aktiv om dagen her, men jeg følte for å presentere dere for min nye, vakre. Alle sammen, hils på Arkin! Det er helt rart å være hundeeier igjen nå etter to år. På et tidspunkt trodde jeg at jeg aldri kom til å få en ny hund, spesielt ikke belger. Forrige runde var for sår og jeg trodde aldri jeg kom til å få det samme som jeg hadde med henne. Samtidig har jeg vært så livredd for alt som kanskje kunne gå galt at jeg nesten ikke orket tanken på hund - for noe kom jo til å skje. Men så kom det er kull av foreldre jeg kjenner og har fulgt med en stund, og denne lille, grå valpen bare skrek navnet mitt. Fra første stund var det denne ene valpen som bare fanget oppmerksomheten min, og på et punkt så klarte jeg ikke slippe tanken på å ta han med meg hjem. Denne tanken ble ekstremt sterk etter å ha hilst på valpene, der han med en gang løp rett til meg for så å dumpe ned i fanget mitt og bli der. Kjærlighet ved første møte. Til tross for angst, usikkerhet og kalde føtter så tok jeg valget om å få min nye baby. Jeg skulle aldri ha hannhund, jeg skulle ikke ha belger med det første, men her var vi da. Noe annet enn belger var aldri et reelt alternativ. Han er en ufattelig vakker valp tvers gjennom. Livet blir tatt med knusende ro og alle vi møter kommenterer hvor rolig han er til å være bare tre mnd. Det er tydelig at han har mye mindre stress i kroppen sin. Han får allerede til mye som forrige aldri fikk til hos meg. Lille søte er en liten kunstnersjel. Han nyter livet med en laidback attityd, men han har også en sårbarhet og forsiktighet i seg. Sånn sett passer vi veldig godt sammen, for han er der når jeg trenger å roe meg ned. Jeg skulle ikke ha hund på flere år enda, men noen ganger må man bare hoppe i det. Det føltes bare riktig.

Ikke et vondt ord om whippet, men utifra kriteriene i startinnlegget så utgår den ganske greit. Hvertfall en rasetypisk en..

Å ta stand på flua på veggen er hvertfall ikke veldig positivt (hilsen fuglehundeier)

Problemet og hindringen her er alle de steingale katte'damene' av begge kjønn, som ikke har vært i nærheten av jording siden fødselen.. Disse er et studium verdt og enhver psykiaters ønskedrøm, skulle man behøve studieobjekter.. Jeg trodde jeg hadde sett det meste av hårresiende innlegg på sosiale medier angående katter men man blir stadig overrasket.. En person skrev et meget pent innlegg på en side og ba om råd for hvordan hen skulle holde katter vekk fra sine blomsterbed. At garasje/uthus var helt nedpisset hadde vedkommende 'godtatt' og hdde resignert på det området.vedkommende fikk da flere råd men se.. Her kommer også EIER av kattene på banen..Skjeller spørsmålstilleren huden full og ber vedkommende lette på ræva og komme seg ut å passe på bedene, hvis det nå var så om å gjøre... og så skjønner ikke folk hvorfor det er så mange kattehatere og hvorfor så mange katter bare 'forsvinner'..

Takk, alle dere! Han er virkelig den søteste, mykeste valpen, og jeg er så forelska at jeg ikke alltid vet hvor jeg skal gjøre av meg Jeg er så ufattelig glad for at jeg fikk med akkurat han her hjem, fordi det for meg var han eller ingen. Vi har begynt på vår fjerde uke sammen, og han har allerede fått meg til å gråte av glede flere ganger; noen ganger fordi jeg blir så overveldet av å ha hund igjen, en så vakker og god hund, men også fordi han bare takler livet så bra og det gjør meg så utrolig lykkelig. Mhm

At hunden bet lammet på grunn av at de var surra sammen i lina og et strømgjerde har jeg litt vanskelig for å tro, de har jo havnet i dette sammensuriumet på et vis. Uansett, bonden ser det som et hendelig uhell og krever ikke hunden avlivet og da fatter jeg ikke hva politiet holder på med? God bruk av ressurser sa du?

Sååå varmt i dag. Nå har vi nettopp kommet hjem fra en liten badetur. Tenkte å prøve å bade med bikkja, og lære henne at det ikke er farlig. Hun vasset ut så langt hun stod i bunn, men lenger ville hun ikke. Det så ut som hun hadde veldig lyst men tørde ikke helt. Etter mye lokking tok samboer henne under armen og tok henne med ut og da svømte hun som bare det og så dykket hun etter en pinne, og med all den lange pelsen i ansiktet så hun jo ikke ut når hun kom opp igjen?

I går traff vi @Mirai og whipsene, siden de var på ferie på disse kanter Veldig koselig! Hadde bare med meg Blitz og Happy, siden det liksom skulle være whippet-treff. På parkeringsplassen møtte vi storpuddelen Ecko og flat'en Balder, som også skulle på tur, så vi slo følge med dem en stund Skikkelig vanskelig fotovær denne dagen, men strålende sol. I tillegg var det ikke sånn kjempemasse futt i hundene, i og med at det var nesten 30 grader i skyggen og null vind. Happy og Bambi ^^ Happy var vel den som orka å løpe mest. Når vi kom ned i skyggen i skogen, dro Happy med seg Mirai og Bambi på en real løperunde. Hun var rimelig fornøyd med å være raskest En nykommer fant veien til gjengen vår. Den var spennende! Lukte i rumpa-kø Noen timer senere tok jeg, sambo og alle fire hundene turen til hytta til ei venninne. Der fikk de løpe og leke alt de orka på en naturtomt nede i vannkanten, sammen med to andre unge hunder. De lå som slips hele gjengen resten av kvelden. _________________________________________________________________________________________________________ I dag reiste jeg og Cyan ut for å hilse på Lea, en portugisisk vannhund-tispe på 11 mnd. Hun er en del av hundegjengen her, så henne må vi bli gode venner med Cyan syntes Lea var dritkul, og det så ut til å være gjensidig, så de blir forhåpentligvis gode venner etter hvert. Cyan har nå blitt 12 uker, og har fått vaksine og ormekur. Vekta viste hele 12,2 kg

Sender.

Så fin en gjeng ?

Så utrolig fint å lese det du skriver Marvin er jo bare skjønnest!

Supersøt. Får håpe han ikke dør (sorry, du er fryktelig søt altså )

Kela er "kollisjonstestet" nok for meg. En instruktør vi hr hatt. Varebil med to rottweilere i (adskilt) kelabur, 160 km/t på autobahn i Tyskland. Både folk og dyr ble ganske forslåtte, ikke noe mer (fordi de satt høyt), buret en liten bulk.

Du beskriver faktisk lab`en min på en prikk. Han er 29 kg og fremstår lav sammenliknet med salukien.. er nok akkurat innenfor standarden. Man får labradorer av "lettere" type uten å gå til jaktlinjer. Min er fra Cha. Han er dog omplassseringshund, så kjenner overhodet ikke kennelen. Snakker utifra individ og eksteriør. Mulig agility på konkurransenivå utgår, men andre hundesporter passer perfekt. Dessuten utrolig snill, ekstremt førerorientert og lettstelt.

Er det ei avkappa plantasjen-grind jeg ser? Praktisk med disse små hundene altså Han er veldig søt, blir moro å følge dere videre

Dsg er opprinnelig en vakt- og rottehund, og vil gjerne varsle når den mener det trengs. Så her kommer det litt an på hva slags lyd man synes er greit. Selv takler jeg ikke bjeffing eller piping når vi trener, men varsling når noen kommer på døren (eller folk går forbi på veien ) er greit nok. Og man kan jobbe med det fra starten og kontrollere det litt, men man må regne med en hund som varsler. De er generelt lett-trente, men har jaktinstinkt. Noen drar langt avgårde når de får ferten av noe, men igjen skal de fleste ha relativt kort radius. De er gårdshunder og gikk fritt på gårdene og holdt seg i nærheten der, sånn historisk sett. Men går ikke under det jeg betegner som en selvfølgelig "løs overalt"-hund (forøvrig er mange dsg slik som whippetene er beskrevet over her).

Bur er i de aller fleste tilfeller bedre enn sele.

Nytt besøk i dag! Siste besøket før jeg henter han til helgen. Bilder, bilder, bilder! Fire dager igjen! Eller noe! Omtrent!

Hei! Jeg håper dette er innafor å poste her (jeg har lest reglene, og kan ikke se at dette bryter noen regler, men beklager hvis jeg har misforstått noe). Jeg og samboeren min elsker begge hunder, og har planer om å skaffe oss hund etter hvert. Men for øyeblikket leier vi, og har ikke anledning til å ha hund (jeg syns uansett det er litt risikabelt å skaffe hund før vi eier, i tilfelle vi plutselig må flytte, og det kan være vanskelig å finne utleiere som godtar hund). Uansett, jeg har litt lyst til å overraske samboeren min. Han gir alltid så fine gaver, men er umulig å kjøpe til, ettersom han hater "ting og rot" (eiendeler, som de fleste kaller det ). Men han elsker som sagt hunder, og er spesielt fascinert av brukshunder som gjør en jobb. Derfor har jeg tenkt å lage en adventskalender (ja, jeg er tidlig ute!) til ham med 24 historier (+ bilder) av hunder. Og da trenger jeg litt hjelp, noe jeg håper noen kan være villige til å gi Planen er som sagt å lage en liten kalender, der han hver dag får en historie og et bilde av en hund, fortrinnsvis en brukshund (alt fra terapihunder til sporhunder, politihunder, førerhunder, lavinehunder... Det meste er av interesse!). Men har du en helt vanlig familiehund med en fin historie kan det også være av interesse! Jeg har allerede sondert litt på reddit og noen internasjonale forum, og har fått noen historier, men det kunne vært veldig fint å få noen historier fra Norge også. Jeg kunne selvsagt bare googlet meg frem til hundehistorier, men jeg vil gjøre dette litt ordentlig og ikke bare "stjele" historier og bilder fra nettet. Jeg vil ha historier fra folk som faktisk VIL dele. Det trenger liksom ikke å være de store nyhetshistoriene om hunder som gjør noe utrolig, og dessuten er han mer enn flink nok til å google seg frem til slikt på egenhånd, ettersom han elsker å lese om hunder. Han er spesielt glad i Corgi, Labrador, Golden Retriever, Samojed og Finsk lapphund, men alle raser er av interesse (bare nevner det i tilfelle noen tilfeldigvis skulle ha en Pembroke welsh corgi med en spennende jobb eller noe, da tror jeg kanskje han dør av lykke ) Det jeg lurer på er derfor om noen er villige til å dele en historie om hunden sin, og et bilde eller to jeg kan få bruke til kalenderen min? Skriv gjerne hva hunden heter, hvor gammel den er, hvilken rase det er og hva den jobber med. Hvis du har noen morsomme historier, detaljer rundt treningen dens/hvordan den jobber eller noe annet interessant er det også av interesse! Formatet jeg har jobbet med så langt er 1-2 bilder og maks 3-4 små avsnitt, så du trenger ikke å skrive langt (men skriv gjerne så mye du føler for, jeg kommer til å redigere alt for å ha samme format uansett). Jeg kommer ikke til å publisere historiene og bildene noe sted, bare samle dem i brev som blir brukt i kalenderen min Jeg hadde satt enorm pris på om noen ville hjelpe meg med dette ved å bruke noen minutter på å skrive litt om hunden sin! Det er så mange fine, flinke hunder der ute, og inntil vi kan skaffe oss en selv tror jeg dette er en overraskelse han hadde satt veldig stor pris på! På forhånd tusen takk for all hjelp

Så fine de er alle sammen

Gratulerer! Han er virkelig helt nydelig

Fine lille

Mens jeg ligger her å venter på og bli frisk så passet det utmerket å melde Smula på til sin første utstilling 26 August blir hennes første tur i ringen, det gleder vi oss til! Vi håper på 4-5 ringtreninger før den tid og en del arbeid her hjemme. Jeg får til noen små økter med henne hver dag, hvor fokus er å gå pent i bånd og andre enkle og grunnleggende fokusområder. Hun er bare herlig og vi ser frem mot nye utfordringer

åååå. Frost x Akira sønn ♡

Åhhh så innmari søt ?

Han er så fin han der!

Gratulerer! så vakker

Så nydelig

Så fin han er ^^

Gratulerer!! Masse lykke til, han er nydelig og ser såååå myk ut

Nydelig

Gratulerer så masse med en skikkelig bedårende liten fleeceball

Har henne på prøve Hun er 7 mnd, fra kullet til @Martine sin Stella. @Perfect Image som eier henne da, vi skal ha henne på foravtale. Ble henne istede for valp. Det er helt greit Hun er knallkul! Har jo ikke hatt henne så lenge enda, men foreløpig er det bare positivt å si, alt oppdretter har sagt om henne stemmer. Verdens mest patetiske bjeffing Hører den ikke så ofte da. Full i futt og fart og rampestreker, og ELSKER kos. Hun og Kasko har funnet tonen veldig bra, Lupin sliter med øreverk så han er litt irritabel, men når en er over så regner jeg med de blir bestisser de og. Hun har et utrolig bra språk, og reagerer lynraskt på korreks fra Kasko og Lupin og viser med hele seg at hun ikke vil ha bråk, uten å være "unskyld at jeg er til". Impulskontrollen må jobbes med, hilsen hanen vår. Men hun er jo bare bebisen enda. Veldig valpete både i hodet og kroppen.

Se den søte lille som ble med oss hjem på onsdag: Forløpig enklest å ta bilde av når hun sover, for ellers er hun oppi og kooooooooooooooooooooooser, eller finner på ramp

Takk for så mange koselige svar! Jeg har ikke jobbet natt på en stund, og har kommet helt ut av oppdaterings-bobla her, så her kommer den siste uken sammenhengende. Vi besøkte igjen på tirsdag, og sååå mye har skjedd. For det første endrer fargene hans seg så mye (joda, det er samme valp). Han har fått "øyenbryn" og mye mer hvitt på brystet. Det hvite skjegget har han fortsatt, men det er også det eneste avtegnet som har vært der hele veien. Da jeg besøkte den første gangen, søndag uken før, gjorde de ikke så mye. Han gikk litt, tisset litt, og sovnet i hånden. Nå, derimot, er det løping, tryning, leking, smaking og massemasse logring. Han logrer aller mest av alle, og synes livet generelt er helt herlig. Altså. Nå er det rundt 10 dager til jeg henter ham (8-10, avhengig av min kjære sjåfør), og hjertet mitt hopper snart ut av brystet. Valp er ALT jeg tenker på. I går kveld klarte jeg endelig å ta det inn over meg nok til å shoppe litt på nett. Tissematter og andre valpeting, samt hundeseng og sånne helt vanlige greier man plutselig må kjøpe på nytt. Altså, jeg trodde jeg hadde alt, før jeg møtte han sist og smertefullt var vitne til at han nesten skadet seg i et forsøk på å gå helt vanlig ned fra fanget mitt, og skjønte at alt må kjøpes på nytt i miniatyrformat. Han er jo for det første ekstremt ukoordinert, akkurat slik de skal være, og i tillegg er han omtrent på størrelse med hodet til Tinka. Så for han ville hennes helt vanlige "liten hund-seng" hatt en fallhøyde tilsvarende et middels stort stup. Oppdretter har også satt meg inn i alle de skumle tingene man må tenke på. Sko, for eksempel, kan han sette seg fast i og dø. Vanlige møbler kan han ikke være på på mååånedsvis, fordi han kommer til å falle ned. Og dø. (Hun la det ikke frem helt slik, altså.) Så jeg har innsett at jeg må sove på gulvet en liten stund. Jeg er bare så redd for å rulle over han. Eller at han skal falle ned fra lliggeunderlaget og dø. Men, nå får han seg en liten biabed, fordi de minste faktisk ikke er så innmari dyre. Han får tepper og små leker, og VERDENS minste matskåler. Reisebur får jeg av snilleste @Margrete, og da tror jeg startpakken min er ganske komplett. Det er veldig enkelt å handle til han, da. Da jeg kjøpte sele, for eksempel, var det jo bare å be om det minste som finnes. Den ble forresten slik: Bamsen hans, som han vel ikke kan få på en stund på grunn av knappeøynene, kjøpte jeg leeenge før jeg var sikker på at det ble noen valp. Det var en sånn rar, symbolsk greie da jeg hadde fått høre om kullet og tenkte at kaaanskje. Den første ordentlige leken kom selvfølgelig fra @Ganzie, og er en miniversjon av den nydelige draleken hun lager. Ville ha noe solid og ordentlig til han, med lang nok løkke til at den kan brukes som belønning uten at jeg ødelegger ryggen! Og HER, ladies and gentlemen, er vi over på det alle egentlig bryr seg om. Valpebilder!! Disse er fra da vi besøkte på tirsdag, når han var 6 uker og to dager gammel. Og så sammen med kjæresten, som mot alle odds har begynt å smelte! Alle de andre valpene løper rundt og leker med hverandre. Marvin vil helst ha kos og oppmerksomhet, og smaker på absolutt alt han kommer over. Så min kosete, matglade mann kjente seg godt igjen. Han var selvfølgelig den fineste og kuleste valpen i kullet, og jeg tror de to skal bli gode kompiser! SNART, ALLE SAMMEN, SNART!!! Jeg er sååå klar!

"Ønske å staffordshire tipe" (Jeg tipper det betyr at vedkommende ønsker en staffordshire bull terrier tispe, men er også åpen for at kanskje "staffordshire tipe" er en ny aktivitet kanskje ungdommen holder på med i Staffordshire?) Forøvrig venter jeg med spenning på hvordan det vil gå med alle de herlige designer blandingene. Spesielt den hvor far eller mor var Shituz. (Shih tzu). For ikke å snakke om de herlige Peking neser blandingene. Sistnevnte må vel være den sunne varianten av Pekingeser, med neser?

Ingen av mine hunder har noensinne satt sine poter i en hundepark, jeg foretrekker å ta dem med meg på tur. De har sine faste kompiser som de leker med , av forskjellige raser. Der fins et par hundeparker i området her, og jeg passerer dem ofte på tur. Nesten hver gang ser jeg jaging, mobbing, riing og annen ufin oppførsel. Av og til er det slåsskamper der busta fyker, og eierne står der og virker bortimot handlingslammede. Jeg ser folk som drasser med seg små valper, bøllete store hanner og forskremte hunder inn gjennom porten, og tror de skal sosialisere hundene sine. Frislipp med fremmede hunder på et lite, inngjerdet område har ingenting med sosialisering å gjøre, da har jeg mer sans for det åpne området utenfor Stavanger.

Jeg tenker det er vanskelig å snu det. De som sitter i hver sin leir mener sikkert at sin versjon av rasen er den rette. De på bruks mener at de har fått frem en rase som kan brukes til det formålet rasen var ment for, mens de på utstillingssiden mener de har den versjonen av rasen som er mest lik slik den skal se ut. For min del virker det som at det på showsiden er blitt for mye overdrivelser, ting som sikkert står i standarden, men som er blitt dratt ut av proporsjoner. Som @Snøfrost sier, så er det ikke moderat lenger. Det er jo ikke få raser som har fått helt enorme pelsmengder de siste årene. Raser som egentlig skal kunne brukes til jakt. Det er jo umulig lenger slik de er pelset. Her tenker jeg at dommerne og hvordan de bedømmer har mye å si. Folk kommer til å avle videre på det som vinner på utstilling, og hvis det er den med mest pels som vinner, vel da avles det videre på masse pels.

i følge han genetikeren på NMBU er det lettere å avle frem godt eksteriør enn bruksegenskaper, pga det siste er mer sammensatt enn det første. hm.

Jeg nekter jo å skulle leve uten hund resten av livet uansett. Og det forstår han godt, sier han, det er bare ikke "riktig tid". Men det er det da aldri, og jeg skal ha fem uker ferie rett etter at valpen er leveringsklar, så noen bedre tid finnes vel knapt i arbeidende menneskers liv. Så hvis han først skal finne seg i hund er det vel greit å gjøre med en gang - og hvis det ikke går, og blir en ordentlig utfordring for forholdet, får jeg heller ta den kneika før enn siden. Jeg skal snakke med ham igjen. Vil som sagt ikke lure eller overkjøre han, så han må få vite hva jeg bestemmer meg for. Jeg kjøpte en bamse til valpen i dag. Da har man vel egentlig bestemt seg?

Oi, har ikke fått med meg at Tinka er borte. Fikk såvidt med meg at hun var dårlig (jeg leser ikke Akkurat nå). Så trist å høre, selv om hun ble en fin gammel dame. En av de få hundene Odin faktisk kunne leke med. Jeg synes du skal skaffe deg hund. Jeg vet akkurat hva du føler når du sier det du gjør rundt å være uten hund. Vil det bli lettere å få seg hund når dere har bodd sammen en stund tror du? Har du vært helt tydelig på at det ikke er noe spørsmål om hvorvidt du skal ha hund eller ikke? Mannen min var mindre motvillig enn kjæresten din - men slett ikke overbevist om at dette var en god idé. Jeg gjorde det klart at det ikke var et valg, og nå har vi to. Men om kjæresten din virkelig ikke vil ha hund, hvordan vil det da bli lettere å skaffe hund etter at dere har bodd sammen en stund, og han har gjort leiligheten til sin også? Selv om hunden vil bli 100% ditt ansvar så må han jo leve med den, som et minimum, og enten man vil det eller ikke så påvirker jo hundehold en hel del ting i hverdagen, og ikke minst rundt ferier og sånt. Jeg er selvfølgelig inhabil fordi jeg elsker dyr, men jeg ville nok skaffet meg hund, og latt forholdet utvikle seg med den forutsetningen. Gi ham den tiden og la ham bli vant til at du kommer med hund på kjøpet.

Hvis dere allerede hadde bodd sammen hadde jeg tenkt at det hadde vært litt dårlig gjort å presse hund på en som ikke vil ha. Samtidig så tenker jeg at hvis du traff ham i februar, for fire korte måneder siden, så har dere vært sammen i svært kort tid og det gjør kanskje ikke så mye om samboerskapet utsettes litt? Personlig så hadde jeg skaffet meg hund, for hund er en så stor og viktig del av livet mitt. Men, det er kanskje ikke så hyggelig med et hundehold der den ene parten utelukkende synes at hunden en byrde og at livet hadde vært bedre uten...

kanskje lett å si og vanskeligere å faktisk gjøre det, men jeg hadde fått meg hund.Den rette mannen vil skjønne at hund betyr mye for deg! Er denne kjæresten redd for å få mye ansvar og oppgaver ifbm hunden? Det hjelper ikke at du fritar ham fra sånt og tar all jobb selv?