Leaderboard

Morsomt uttrykk på en av valpene til yngste hannhunden min Nesten synd det ikke er plass/tid til flere hunder her hjemme

Nå har galskapen vært her i snart to uker og jeg tror jeg elsker alt ved henne! For det første er hun ekstremt stødig og trygg i møte med absolutt alle miljøer, mennesker, hunder, etc. Første dagen måtte hun rusle gjennom Oslo sentrum og gardermoen, alt med halen logrende i været. Hun har hilst på hester, kuer, mennesker i rullestol, barn på rulleskøyter, trillekofferter i alle retninger, lydprøver på konsert, etc. Absolutt alt har hun tatt på strak labb og ikke en eneste gang har hun vært redd. Samtidig hilste hun feks på politihunden Whiskey i går og han var svæææææær og syntes det var rart å leke med en så liten sak som Flee, men hun taklet det strålende, gikk rett i lek, litt ydmyk om han brumlet men bød gjerne opp til mer. Hentet jeg dralegen ville hun forøvrig heller trene og kampe selv om eieren til Whiskey gjorde alt for å distrahere. Ellers er hun ekstremt glad i mat og helt vanvittig på kamping og jaktlek, denne blir morsom å trene - og tror det er trygt å konkludere med at hun er en skikkelig råtass! Så tisser hun bare ute, sover fra 22 til 07 og har en helt magisk fin avknapp inne. For en hund, denne var verdt å vente i evigheter på Flee 9 uker:

1 juli ble de faktisk født! 5 jenter og 4 gutter Vi trodde ikke de skulle komme før om et par dager, for det var ingen tegn på at en fødsel var nært forestående. Ingen endringer i temp, og 15 minutter før den første kom, så lekte hun ute i hagen, koste litt i sofaen før hun, som vanlig, forsvant inn på et soverom. Der hørte jeg et lite klynk, og vipps, så gikk vannet. Fikk geleidet henne til valpekassen, og før hun fikk lagt seg, så var førstemann ute. Resten kom som perler på en snor, eller, tre av de krabbet faktisk ut selv... En creme gutt, mest rødt, og noen farger vi ikke helt vet hva er enda De er så fantastisk fine, og Danara er verdens beste mor <3 Vi har nok noen ledige Danara er etter amerikanske og rusisske jaktlinjer, men har uheldigvis null interesse for plastfiller, så lc har det blitt dårlig med. Tony sin stamtavle er gammel, faren hans er født i 1988, og selv om dette var rundt borzoiens "topp" i USA, så var den ikke like delt som den kanskje oppleves nå. Jeg håper jeg får noe lc-hunder ut av dette, det bør de så absolutt ha fysikken til. Så får vi bare håpe lysta på plast er tilstede, et par av sønnene hans fra forrige kull har prøvd lc, og syntes det var riktig så kult Jeg håper vel denne kombinasjonen gir oss hunder som kan gjøre det bra både på felt og på utstilling:)

Kan se rimelig søt ut samtidig som vi ro-trener utendørs. ? Så raskt blitt veldig stor synes jeg, 15 uker og gått opp nesten 1 kg mellom veiingene på 7 dager. ?

Nye bilder i dag ?

det ble frøken hvit, som forespeilet. Og det høres veldig bra ut ? jeg har jo ikke vært nedover selv og det kryr ikke av bilder/video, så jeg må jo ta oppdretters ord for det, men magefølelsen er god ifht henne. Og jeg vet hun sa ifra om en annen valp som var mindre selvstendig og trengte mer støtte og tid. Så da får man håpe at det er bra. ? og foreldrene er veldig bra da, liker spesielt mor og kullet hennes, fulgt med på henne og en søster lenge. oppdretter selv sto litt fast ifht hvem hun selv skulle beholde og det sto da mellom hvit og rosa, hun gikk for rosa og jeg fikk hvit. Det er jo neppe noen ulempe å få 2 valget til oppdretter tenker jeg. Det er hun som har oppdrettet mor, og bestemor også. Veldig gode hunder. hun beskrives som trygg, ikke utpreget hverken hard eller myk, reservert/førerorientert, rolig fast bitt, god lek, god utholdenhet/konsentrasjon, glad og nysgjerrig. Gjorde en fin valpetest, og er fin både i nye miljø og med nye mennesker uten resten av kullet å støtte seg på. Pen er hun vist også, men det er dårlig med gode oppstillingsbilder osv så bygning får være en overaskelse ? får vell ta det som et godt tegn at hun er aktiv og ikke har tid til å stå pent på bilder ? de var til dyrlegen i går for chip og vaksine, og hun hadde bare logret og lekt gjennom det hele. Ikle noe brydd av noe, ikke en gang det som var ekkelt, bare glad og leken. Og det liker vi ? ganske nøyaktig 7 uker gamle nå, så noen reiser vell hjemmefra neste uke, jeg må nok vente litt lengre men 2 mnd går vell fort det og ? Mor?, tjenestehund og mondioringshund: Far, mondioringshund. far, mor og mormor ? lille hvit, Opale, som jeg ikke har noen nye bilder av og som mangler kallenavn ? så nå gleder vi oss ???

Litt for lettvint, for min del, å kalle folk som ler av noe jeg ikke liker for dumme. Da hopper man over noen logiske trinn. "Åh, du liker sånn. Åja, da må du være enkelt møblert." Eller kanskje man bare har ulike interesser? Folk er ikke nødvendigvis dumme fordi de mener noe annet enn meg, det gjelder både for humor, politikk og religion... Om jeg synes dette er festlig? Njtah. Jeg kan fint humre og le av hunders reaksjoner (og gjør det ofte!), når de åpenbart bare blir nysgjerrige/litt forvirra. Synes det er langt verre med alle bildene av barn som "klemmer" tydelig ukomfortable hunder, f.eks. Det kan være disse filmene går inn i en lang rekke med andre, faktisk uheldige, filmer og bilder av av hunders reaksjoner. Sånn sett kan jeg kanskje se at dette er bittelitt problematisk, hvis jeg legger godviljen til. Men at akkurat dette skulle, isolert sett, være problematisk eller ondskapsfullt? Kun hvis du har en litt ustabil hund, som du vet er nervøs, og fortsatt utsetter den for det her. Men, enig med flere over, hvis det skal såpass lite til for å vippe den helt av pinnen så må hunden ha det relativt kjipt til vanlig også.

Damir hadde en leke i magen i tre uker. Visste han hadde spist den, men allmenntilstand var helt fin. Regnet med han hadde bæsjet den ut. Plutselig spydde han den opp, hel og pen, kunne egentlig vasket den og brukt den

Ja, hun begynner på valpekurs om 3 uker! Det blir et intensivkurs i første omgang, ettersom det passer best nå i ferien, og så tenker vi muligens å følge opp med noe mere kurs utover høsten litt mere jevnlig. Blir veldig spennende å se hvordan hun er i forhold til de andre valpene ja!

Jeg tror Royal Canin selger MYE pga markedsføringen. De er å se på alt av utstillinger, gir ut masse produkter med reklame på, og ikke minst denne "gimmicken" med rase-spesifikke for. Leser man derimot på innholdfortegnelsen, og ikke bare lar seg blende av de fine bildene på sekken, og den flotte bag'en eller fortønna du får med på kjøpet, kan man bli skremt! Det er jo nærmest fritt for kjøtt! De har vel (iallfall hadde) et for som er 100% vegetabilsk. Ja, ja... Folk får jo absolutt fore hunden sin med det de vil, men påstå at det er det beste for hunden er bare tull. Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å fore hunden min på slikt for. Dette Vetivo-foret ser heller på innholdsfortegnelsen ikke bra ut i mine øyne.

Det er mest sannsynlig betennelse i magesekken, hvilket ikke er så rart mtp alt som har passert gjennom der.. Så nå blir det skånefor og tablettkur ei ukes tid så blir det nok bra

To mulige tips er 1. Når du lager sårleiet, så legg igjen litt hår fra kløven i sårleiet i tillegg til blod. Litt annet luktbilde gjør at han kanskje markerer mer? Og når han markerer, gi han gjerne litt godis/ros slik at han forstår at han gjør det riktig. 2. Legg godbiter i sårleiet. Enkel belønning :-) Lykke til!

I går var det bursdagsfeiring for den eldste jenta her, Smula tok det hele helt med ro Mye nye mennesker, lyder,barn og andre dyr her hos oss men hun var ikke påvirket negativt av dette på noen måte. Hun var med oss ute i valpegrind hele dagen og la seg fint ned for å sove i skyggen underveis Vi benyttet muligheten til litt miljøtrening og Smula fikk se på både ballonger og mye annet nytt, uten at det gjorde noenting

Ja, og har ikke noe problem med å forstå at han er på vei til å vokse inn i de, hehe ? Har selv vinglet litt frem og tilbake på spesielt to raser det stod om, men selv om han er et energisk "bitemonster" uten like med mye egne meninger, kunne jeg virkelig ikke vært mer fornøyd med rasevalget hittil altså ? (Ønsket var jo også hele veien en ganske aktiv hund/valp.) Han er utrolig morsom, veldig kosete, tar utfordringer på strak labb, elsker alle og tar ting veldig fort.

Driver å drømmer om framtiden, og jeg vil ha i både bøtter og spann jeg da vettu! Savner livet som aktiv konkurranserytter, og håper på å kunne ta opp dette igjen når økonomien tillater det. Samtidig er det hundelivet som er hovedvalget mitt, og jeg ønsker virkelig å satse med hunden - vi snakker høydriftshund (Schæfer/malinois) som jeg vil drive IPO/redning med + forhåpentligvis tjenestehund etterhvert. Spørsmålet mitt er egentlig om noen har erfaring med å drive aktivt med både hest og hund ved siden av jobb, eller er er jeg ute å kjører og må fint nøye meg med å ta et valg. Når jeg sier aktivt innenfor hestesport, så mener jeg den type hestehold hvor man trener/vedlikeholder en hest for seriøs konkurranseridning.

Denne tråden er jo livsfarlig Pinscher var faktisk en rase jeg vurderte leeenge

DE svære potene, da

Etter tre uker med valp og null tid til husarbeid har leiligheten blitt rimelig bomba. Eneste gangene jeg har hatt tid til husarbeid har vært når valpen sover, men da har jeg også lista meg rundt sånn hun skal sove en hel time, og ikke bare en halv. Men i går fant jeg ut at husarbeid også aktiviserer valpen! Og dette er jo perfekt når det er så varmt ute. I går tasset hun etter meg mens jeg tok ut/satte inn i oppvaskmaskinen, tørket støv, vasket klær og la på nytt sengetøy. Innimellom gnagde hun litt på oppvaskmaskina, eller prøvde å ha drakamp med lakenet - men det må man jo forvente. Stort sett la hun seg eller satte seg ned og observerte meg. Og når jeg var ferdig var hun helt ferdig og sov lenge!

Dette er så vanskelig..jeg har selv en som spiser alt, og som regel får jeg det ikke med meg siden hun finner det ute. En dag fant jeg plutselig en hårstrikk i bæsjen hennes. Av typen SVÆR og som er av hard plast/gummigreier. En liten sugekopp har hun også spist. Da var vi å tok røntgen men de kunne ikke se den. Jeg fant den heller aldri å bæsjen hennes etterpå...senest i dag måtte jeg dra ut en plastpose fra rompa hennes..min erfaring er at det som oftest går greit, men hadde fulgt med på allmentilstand i hvertfall...

Ja, altså jeg har jo farger jeg ønsker og liker best. Men om jeg får en lilla hund så får ikke det hjelpe liksom

Greyhound - - - Snuppelure har vært i hus i to timer nå. Fortsatt endel pesing og litt uro, men det er som forventet. Noen dager med ro og tilvenning, så tror jeg det kommer til å gå kjempefint! For øyeblikket ligger hun i stolen og følger med på oss i stua.

Jeg fikk barn i juli og hadde 59-ukerspermisjonen, så A begynte i barnehagen dagen hun var 13 måneder. Hun lærte seg å gå uka før hun begynte. Jeg hadde to timer ammefri om dagen, så hun hadde korte dager i starten. Jeg synes ikke det har vært noe problem som helst å ha ettåring i barnehage. Basebarnehage med 28 småbarn attpåtil. Personalet er fantastisk, A er trygg på alle, jeg opplever at hun blir sett og tatt vare på. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være "ikke sunt" å gå i barnehage når man er ett år, såfremt ungen er trygg, det er et ledig fang når hun trenger det og behovene hennes blir møtt. Personlig hadde jeg ikke hatt råd til å være hjemme med henne lenger, men 13 måneder permisjon var helt klart lang nok tid for min del. Nå ble jeg riktignok alene med henne, så det ble nok ekstra intenst på det viset, men jeg synes at ungen har godt av å få andre impulser enn sin mor og jeg har veldig godt av å jobbe. Jeg tror det er veldig individuelt hva som er "best" og ikke, og man må kjenne etter hva som passer sin økonomi og familie best. Og kanskje dømme hverandre litt mindre for valgene, evt. holde tankene for seg selv? Men klart, det må jo være lov å stille nysgjerrige spørsmål uten at man tolker det som at man må forsvare seg også.

Henter jenta mi imorgen! Herregud, dette har jeg drømt om i 5 år og planlagt i 15 mnd. Må ta med meg lommetørkle imorgen for å tørke tårer tror jeg...

Denne valpen er bare så kul! I dag har hun møtt flere nye mennesker og andre barn, ikke noe problem overhode Hun er trygg,utforskende og rolig. I går fant hun tøffelen til eldste jenta, samtidig som hun hadde tatt med seg en kvist inn fra tissetur xD Hun elsker å bære på ting så jeg gleder meg allerede til å lære inn apport

Hollandsk gjeterhund, korthår. Men det er jo mer eller mindre det samme med unntak av fargen ? hun kommer fra élevage an erminig i Frankrike ? Garanti har man vell aldri, men det er meget gode muligheter her iallefall en kombinasjon og linjer man sjeldent ser . Og valpen i seg virker jo og bra ? håper så inderlug hun bare er fysisk frisk også ??

Har fått svar fra NKK, og svaret var, om mulig, enda mer løgner enn jeg forventet. Jeg kunne i utgangspunktet vært ferdig med saken om de hadde lagt seg flate og sagt at slik skal ikke skje, what so ever, men istede fikk jeg svar om at de hadde stor tiltro til at klubbene gjorde det de skulle. Så da tar jeg denne saken så langt som nødvendig for at det skal skje endringer. Vi lever i 2018, man skal ikke måtte jage folk vekk pga funksjonshemminger.

Nå har den skjønne valpen vår blitt 14 uker allerede. ❤️ Jeg har tatt ferie, til min glede og hans fortvilelse (har vært med på jobb og der fått ut mye energi med andre valper og hunder), men vi finner på et eller annet hver dag og i morgen starter valpekurset vi har meldt oss på. ?

JEG HENTER MARVIN OM UNDER TRE UKER

Vel, dette fortsetter å fascinere meg, @Kangerlussuaq. Du avviser altså, helt kategorisk, vekt og omfang som relevante faktorer når du beskriver hunder (og mennesker) som større eller mindre enn hverandre? Hva med to menn - én er 196 cm og veier 75 kg, en annen er 190 cm og veier 150 kg? Jeg ville sagt at nr. 1 er høyest, men nr. 2 er størst. Du er altså uenig i den beskrivelsen? I tilfellet @Monikawt skisserer er dreveren omtrent 3,3 ganger tyngre (og jeg vil tro også en del mer omfangsrik/kraftig) enn puddelen, mens puddelen på sin side er bare ca. 1,1 ganger så høy (og trolig en god del smalere). Jeg tipper jeg også ville beskrevet dreveren som størst. Puddelen er selvsagt høyest, og dreveren er tyngst. (Ja, jeg er litt over gjennomsnittlig interessert i definisjoner, språkbruk og detaljer.)

Gratulerer! Blir spennende å følge med. Rasen fanger alltid oppmekrsomheten min på utstillinger.

Jeg er nok veldig dum, for jeg lo ???? Men da har jeg iallefall fått vite at jeg har lav IQ. Mulig jeg er enda dummere faktisk, for ler enda av prompe-humor ?

Gratulerer! Gleder meg til valpespam om kort tid

Hyggelig av deg å kalle flere som har svart i tråden for "sparsommelig møblert" da...Tenk om alle hadde vært klin like da? Å likt akkurat det samme? hele tida? Det hadde vært stas det!

Min 2018- valp er et skikkelig arbeidsjern med initiativ! Hun begynte f.eks. helt av seg selv med hagearbeid i dag, mens jeg rydda bilen. Hun har til og med pynta bedet med finne sittegroper også. Ikke værst! (Nå har jeg bestemt at vi skal plante gress der...)

Åh så forelsket jeg er i han her altså! For en fyr han er!

Har helt glemt å oppdatere her. Vi har nå hatt Dexter i to uker, og han er 12 uker gammel. Tiden med han så langt har gått veldig fint! Han hadde to uhell inne de første dagene, men nå går han til verandadøren med en gang han må på do. Han sover 7t om natten, ikke en lyd, og vi har hatt han med på små turer i skogen, trent på hverdagslydighet og møtt mange andre hunder, dyr og mennesker. Vi gleder oss veldig til tiden fremover, og til han blir større slik at vi kan ta han med på lengre turer, samt joggeturer og skiturer, og ikke minst jakt?

Åh, det blir lenge og vente til september altså, og følelsesmessig er det en berg og dalbane som veksler mellom å virkelig glede meg og skikkelig angst for at det bare blir enda en som enten er syk eller har mentale utfordringer Alle tispene(8 stk) tror jeg er en favoritt på hver sin måte, sånn rent tatt ut fra bilder da siden de er så små enda uansett, men pene, liker utstrålingen, blikket, holdningen osv så det blir gøy å se hvem og hva det blir og hvordan de utvikler seg, først og fremst mentalt En av tispene, så vidt passert en mnd nå Bra jeg har glemt/fortrengt hvor forferdelige valpemonstre de kan være samme hvor søte de er En annen Og en til Og enda en Noen er kraftige, andre litt lettere bygd, noen er litt "lengre" og noen er mer kompakte/kvadratiske, men alle veldig pene og korrekte i grunn. Normalvariasjoner vil jeg si. Fine farger /tegninger med godt pigment på samtlige, fine uttrykk og så langt ihvertfall så tegner de veldig bra mentalt også, men det er jo veldig tidlig å si noe særlig der enda. Totalt 13 aktive, friske, livlige, utforskende, trygge og frempå små valper

Jeg blir alltid deprimert når folk henger seg opp i husrenheten når de får valp... det er jo det minst viktige i den første tiden! Man bare regner med å være godvenn med vaskebøtta en stund, valpen blir husren når den er fysisk moden - og det varierer jo veldig når de er det - noen er husrene tidlig og andre tar det lengre tid med. Jeg har aldri giddet gå ut med valper om natten, blir det dam og sjokoladepudding om morgenen, so be it, nattesøvn er mye viktigere synes jeg (samt at valpen bør jo ikke få som vane at om natten da har vi pause fra sovingen så vi kan ha litt natte -raj-raj). Våre valper har blitt fort renslige om natten - men så får de alltid sove sammen med oss i seng (eller på madrass sammen med en av oss når de er så små at man er redd de skal falle ut av sengen). Og en sovende valp, lager ikke tiss. Og en valp som får sove inntil og være trygg den første tiden, den sover dypt og lenge den. Så klart at det var litt bråhast å komme seg ut om morgenen, og natten var gjerne slutt ved 6-7 tiden, men ulvetimen fikk man sove ihvertfall! Det viktigste man gjør, er å lære valpen hvor morsom man er, hvor lønnsomt det er å komme til sitt menneske, at da vanker det godteri/lek/juleaften&bursdag. Man legger grunnlaget for sitt fremtidige forhold simpelthen. Det er det viktigste av alt! Så er noen valper mer selvstendige og uavhengige enn andre med stor utfartstrang så man er henvist til langline de første par årene liksom - men det rokker allikevel ikke ved at man er en person som hunden veldig gjerne kommer til når man roper på den (såfremt man ikke har viktigere ting fore hvilket unghunder ofte kan ha - men når de roer seg og blir mer voksne så huskes det veldig godt dette grunnleggende forholdet). Jepp, har også en gang i tidenes morgen blitt anbefalt å gå og gjemme seg hvis valpen ikke er opmerksom nok for da blir den engstelig - og til det kan jeg bare si My ass! Var en superfin måte å miste bort valpen på.. (var tilfeldigvis en labrador det også.. han hadde det helt greit alene i den store verden han! ). Men også det er veldig forskjellig fra valp til valp og rase til rase hvor føreravhengige og oppmerksomme de er. Og man belønner med det valpen liker - ikke hva man synes valpen skal like (feks kos er ikke verdens beste belønning generelt.. senere kan det bli en belønning for noen hunder, men i førsten bruker man lek&godbit sammen med ros. Etterhvert kan man "delbelønne" med ros for rosen assosieres med noe positivt uten å være direkte positivt i seg selv). En viktig ting til, er å lære valpen å bli håndtert og få klippet klør uten vill-vest, bli undersøkt etc Lære den å ha på bånd, sele, dekken, potesokker. Valpen må få oppleve verden og lære at du beskytter den skulle det bli noe problemer som skremmer vannet av den. Så man lar den ikke leke med alle hunder, man går inn og stopper leken ser man at valpen synes det blir for mye. Og uteliv/mosjon - det tar man på valpens premisser. Min lille Shy feks var med på skiturer fra hun var 10 uker. Vi kjøpte pulk som hun skulle kunne sitte i skulle hun bli sliten - men aldri i verden at hun ville sitte i pulk! Av og til kom hun og satte seg på skiene ens, og da tok man en pause før man gikk videre. Mengden er helt avhengig av valpen! Valpebiting: mange tips her men primær-rådet mitt - ikke lag noe vesen av det (krever mye selvdisiplin når nålene klappes sammen rundt ens følsomme nese feks) for da kan det fort bli en vedvarende greie. Valpebitingen slutter når de har fått voksentennene sine (fine runde tenner som ikke er så vonde å bli bitt av). Og utover det, gjør som @Mari - kose seg med valpen! (Selv har jeg stortsett syntes at valpetiden var helt grusomt.. av alle hunder jeg har hatt, er det bare en jeg virkelig koste meg med, de andre har bare vært å holde ut til de ble eldre - for den voksne hunden i enden av valpetiden er vel verdt all verdens kjas!)

Jeg trives med min aktive, nysgjerrige og utforskende lille valp på 11 uker jeg da. Hun får løpe rundt og styre inne, hun er med på gåturer på 1-2 timer, hun har masse leker tilgjengelig hjemme og hun sover når hun er sliten (som regel men ikke alltid). På lørdag var vi i byen i sikkert tre timer, det gikk helt fint. Blir møtt av 20 unger som kommer stormende for å hilse når jeg henter guttungen på SFO. Jeg skåner henne i svært liten grad. Hun er liksom med overalt hun, og jeg bare stoler på at det håndterer hun glatt. Det meste går jo helst bra her i livet. Jeg skjønner ikke hvorfor målet over alle mål er at valpen skal ligge som en sekk inne og må "ro-trenes" dit. Min valp er et knurrende, bitende haimonster med skarpe tenner og forkjærlighet for hender. Hun er ei rampete lita jente som klarer å finne sikkert 20 ting hver eneste dag som hun egentlig ikke har lov til å bite i og som jeg var sikker på jeg hadde ryddet bort. Hun tisser inne når jeg ikke har fulgt med godt nok og hun ber om å få komme opp i sofaen når hun vil sove. Så da får hun det. Sånn er det å være valp. De har en helt ny og diger verden som de skal oppdage og den nysgjerrigheten, energien og utforskertrangen vil jeg ikke dempe, tvert i mot vil jeg ha masse av det. Jeg elsker disse sidene av henne, til tross for at de tidvis er litt altoppslukende. Jeg elsker det når hun børner rundt og ikke enser omverden, elsker at hun får tidenes mest rampete blikk rett før hun hopper fram og forsøker å bite av meg nesetippen, elsker at hun blir drittforbanna når jeg tørker av henne etter tur, elsker at hun har klart å skvise seg inn i skyvedørsgarderoben vår og funnet en sko som hun bærer triumferende rundt med halen som ei flaggstang. Vi har ikke noen binge eller bur som hun passifiseres i. Det kan være både upraktisk og irriterende til tider, men men, sånn er livet akkurat nå. Hun sover i senga vår for trygghet og omsorg. Etterhvert skal hun ut, kan hende det blir pes når den dagen kommer, men so be it. Det er verdt tryggheten nå som hun er baby. Hun har lært seg øyenkontakt og sitt(ish) og begynner å skjønne at hun skal se på meg når hun ser en annen hund. Tror jeg. Kanskje. Jeg tenker ikke så mye på dette. Hun får helt latterlig mange godbiter når vi er på tur, for alt mulig rart. Når hun kommer til meg, ser på meg, går forbi noen, og noen ganger bare fordi hun finnes og besitter en helt umulig grad av søthet. Jeg gidder ikke å tenke ihjel valpetiden. Det har jeg gjort før og det er mye mer stress enn å bare go with the flow og nyte tiden med valp. Seriøst, dette er den koseligste valpetiden jeg har hatt. Ikke fordi valpen er så rolig og enkel, hun er en helt vanlig valp med alt det innebærer, men fordi jeg ikke stresser med hva som er det riktige å gjøre og når. Ting kommer til å falle på plass. Alt kommer til å ordne seg. Det tar bare litt tid for en valp å finne fornuften sin og mye av veien dit er å bare få leve livet sitt som valp først. Så får hun kanskje en uvane eller to, det er heldigvis ikke noen biggie. Valpen min har blitt utstyrt med en god grunnpakke i den lille nøtta si, derfor prioriterer jeg å ha det absolutt mest mulig gøy med henne. Det tror jeg danner et mye bedre grunnlag enn å drive med rotrening og å time klikkerøkter ned til x antall minutter. Jeg orker ikke å forebygge problemer jeg. De får jeg ta om de dukker opp, i mellomtiden må jeg stå i peset som er å ha valp (med biting, tissing, bjeffing og overtrøtthet for eksempel) og ta det med mest mulig humor, mens jeg oppriktig nyter den lille, dumme og usannsynlig søte lille klumpen som lukter aldeles nydelig og har den mest fantastiske valpemagen. Det meste utvikler seg aldri til noe problem, men ordner seg av seg selv med tid og modenhet, så det framstår som litt bortkastet for meg å bruke masse tid på ting som sannsynligvis faller på plass helt uten innblanding. Jeg har en glad og lykkelig liten valp som gjør irriterende og herlige valpeting hele dagen lang, og vi ler så vi griner av dette lille dyret og nyter hvert sekund. Måtte hun aldri bli voksen!

Hun har fått navn! Presenterer prinsesse Poppy, bare 6 dager igjen nå!

Jeg tenker at i de fleste situasjoner vil ikke folk ta imot kritikk angående sitt hundehold fra andre på en god måte. Fordi folk som behandler hundene sine dårlig neppe vil ta til seg kritikken og endre seg uansett hva forbipasserende måtte mene. En gang kjørte jeg forbi en skikkelig diger fyr som gikk tur med en liten hund. Hunden satt og besjet og han fyren begynte å dra med seg hunden etter halsen og slepte den over veien mens den satt og besjet. Jeg ble så forfjamset at jeg stoppet bilen og åpnet vinduet og sa at kanskje det var en idé å la hunden besje seg ferdig og drite i å slepe den etter halsen sånn. Eieren ble selvfølgelig skikkelig fornærmet og sa at jeg skulle passe mine egne saker. Det er jo forsåvidt greit det da, men jeg bare måtte fordi jeg synes det var en dårlig behandling av hunden. I to ulike situasjoner har jeg meldt fra til politiet om hunder som har blitt behandlet dårlig hvor det har vært brudd på dyrevelferdsloven. I det ene tilfellet gjaldt det en setter som stod ute i et kort bånd i iskaldt vintervær og glovarme sommerdager uten ly, skygge, liggeunderlag eller vann. I tillegg ble den banket daglig med kosteskaft, slag og spark og eieren syklet milevis med han når han var halt. Den hunden led sånn stakkar Det var naboen til mine foreldre, og de ville ikke si noe pga "husfreden", men jeg anmeldte fyren. Politiet kom etter kort tid og hundens levevilkår ble mye bedre. Han fikk en hundegård med et hundehus og tilgang på vann. Politiet kom tilbake for å følge opp at det var utbedret, og selv om hunden sikkert fikk like mye juling innenfor husets fire vegger, så ble noe bedre og eieren ble bevisst på at noen (han visste det var jeg som anmeldte) fulgte med på han, så han modererte seg litt. I den andre situasjonen meldte jeg fra om noen som hadde kjøpt valp til en veldig ung datter, og som overlot hundeholdet til henne. De dro fra valpen på jobb fra dagen etter den kom i hus, så den var overlatt til seg selv i en situasjon den ikke hadde noen forutsetninger for å håndtere. Det er mulig det var litt drøyt å melde fra om det, men jeg gjorde det likevel. Politiet kom på døren og tok en prat med de om hundeholdet. Det ble dårlig stemning, men de ble mer bevisst på at hunden faktisk trengte at noen tok seg av den, og at det ikke var lov å overlate ansvaret for et dyr til et barn på rundt 10 år. Jeg har også en god kompis som kjøpte seg en hund som han ikke var i stand til å ta seg av hverken økonomisk, tidsmessig eller kunnskapsmessig. Han kunne så lite om hundehold og han brøt faktisk dyrevelferdsloven selv om han ikke ville hunden noe vondt. Han bare visste ikke bedre. Jeg passet den hunden en del og hjalp han med stell og div, men etter å ha sett hvor trist liv den hunden hadde over en periode så snakket jeg med han på en sympatisk måte og foreslo omplassering. Det ble møtt på en veldig fin måte og han valgte å omplassere hunden til noen som kunne tilby den et godt liv. Mitt inntrykk er at om man faktisk ser at noen bryter dyrevelferdsloven så har det mye større effekt å melde fra til politiet om det enn å si fra selv. Folk hører sjelden på noen som de oppfatter som bedrevitere, og de vil neppe ta det på alvor at de bryter loven før de blir konfrontert av noen som håndhever loven. Det blir dårlig stemning av sånt om man melder inn kjentfolk, men dyrene kan få et bedre liv, og da er det verdt det for min del iallefall. Om det er noen som er veldig nære så kan man jo snakke med de og kanskje nå igjennom om en velger en litt ydmyk og taktisk måte å si det på.

Først, jeg har ingen som helst erfaringer med jaktvarianten av rasen, så de betraktninger jeg kommer med her, gjelder utstillingsvarianten eller de 'vanlige' labradorene. For de som har/har kjennskap til jaktvarianten, kunne det dog vært interessant å høre om de har de samme 'utfordringer'? Mitt inntrykk av rasen ( og nå snakker vi ikke om eksteriøret i det hele) er kort sammenfattet en bulldoser på full fart fremover, men føreren mangler i førerhuset.. De later til å mangle sosial intelligens , her er det ikke snakk om å bry seg med hvorvidt mottageren ( enten det dreier seg om hund eller menneske) av temmelig pågående og hardhendt hilsing gir tydelige tegn på at de ikke er interessert/ prøver å skape avstand. Når mottageren er en hund og mer alminnelige tegn på at man ikke ønsker nærkontakt blir totalt ignorert, så tenner labben når den andre hunden er tvunget til å si ifra på en mer tydelig måte. Hannhundene er i ikke helt få tilfeller overseksuelle hormontroll som nærmest skal voldta det som kommer i deres vei. Flere eiere nærmest gruer seg til å gå tur med hunden, for ikke nok med at den glupskt oppsøker alt av avføring i området, den spiser nesten 'alt' enten det er biologisk materiale eller ei.. Selvsagt er ikke 'alle' slik, og ikke alle har like mye eller noen av de beskrevne trekk heller. Men når det rapporteres fra både 'her og der' om slike trekk, så må man jo gå ut fra at det langt fra er ukjent innen rasen. For meg fremstår raseindividene i mange tilfeller som noe 'korte', pent sagt. De kan nok både være 'glade' og barnevennlige men likefullt gjenstår inntrykket av 'sterk i arma og tjukk i huet'.. Så for de labradoreiere/ entusiaster som ikke har blitt dødelig fornærma på rasens vegne allerede, så kunne det vært interessant å høre deres erfaringer med rasen?

Jeg er makelig anlagt, så jeg bruker bare dette avsnittet. Når det kommer til forskning på labradorenes ekstreme spising, så tror jeg faktisk at jeg la inn en link på sonen om akkurat det, husker dog ikke hvor. Mangelen på kontroll i sosiale situasjoner bl.a ( overdreven hilsing, voldtekt av motvillige tisper med mere..) er nok i høyeste grad medvirkende til at jeg oppfatter mange som temmelig kørka.. Dog overså nok både du og flere andre at jeg i startinnlegget skrev at det ikke gjaldt alle individer men at det slett ikke var ukjent adferd på rasen. Å hive seg på enhver fremmed med voldsom entusiasme, enten det gjelder hunder eller mennesker, oppfatter jeg ikke som særlig smart..Hverken hvis du er hund eller menneske..Det er adskillig smartere ( og ikke minst evulosjonært smartere) å være en smule reservert.. Hvilket ikke må misforståes som redd. Man vet ikke hva enhver fremmed har i sinne/er slags type således er det ikke særlig smart å ruse bortpå vedkommende 'Heyyy, du er min nye bestevenn/partner' Det er relativt hodeløst, enten du er hund eller menneske på byen en kveld.. ( beklager dobbeltpost men siteringen var ikke helt med på notene)

Jeg tror ikke vi definerer 'intelligens' på samme måte Å være trenbar og arbeidsvillig for en fører, er for meg ingen indikasjon på intelligens. Enkelt sagt så definerer jeg intelligens som 'evnen til å løse problemer til egen fordel'. Skulle jeg peke på en rase som jeg oppfatter som intelligent , så vil basenji komme høyt opp. Jeg mener at det er få av den rasen som brukes hverken som førerhunder,redningshunder, narkotikahunder o.s.v.. At man er villig til å gjøre ting for andre kan nok i enkelte tilfeller være sosialt intelligent da det kan medføre fordeler i en gruppe men sånn isolert sett, nei. Da er du bare lett førbar. Å jobbe for andre for knapper og glansbildet..nehh..det er ikke intelligent.. Legger til; det er litt artig det der med hvordan 'intelligens' sees på når det kommer til hund versus menneske. Hvis noen hadde fortalt meg følgende; "Kjæresten min gjør alt for meg, hen gjør alt jeg ber om" Så hadde jeg ikke tenkt. 'Wow, det var en intelligent fyr/dame!' Jeg hadde tenkt som så; ' Jøss for en tosk, han/hun må være rimelig desperat..' Når hunder oppfører seg på samme hvis, så er de plutselig ekstra intelligente..?

Jeg tror labradoren ville hatt godt av å få et noe mer korrekt/nyansert omdømme, hvor det legges mer vekt på at de ofte er utfordrende som unghunder, heller enn at de er så "greie og omgjengelige". For det er de jo, men det krever gjerne en viss innsats å få dem dit. Så populær som rasen er tror jeg allikevel at mange ikke er helt klar over akkurat det, og da kan jeg lett forstå at en del syns hverdagen med labrador blir en utfordring. I tillegg er labradoren blitt store hunder, som rent fysisk desverre minner stadig mer om mastiffer enn moderate retrievere, og det utgjør en ekstra utfordring ifht håndtering og kontroll.

Da blir det en tur til legevakta på meg. Kom snikende i går med sår hals på morgenen, og hoste utover dagen. I dag hoster jeg til jeg spyr. Huff. Håper jeg slipper antibiotikabehandling, er allergisk mot penicillin.

Du beskriver dem helt perfekt... Har begynt å referere til dem som fanatikere, de er jo helgener innad i egen organisasjon og det er ikke måte på hvor mye godt de gjør. Ingen skal avlives! Samma hvor rævva helsa er så gjør det ikke noe, dyrene er reddet så lenge de ikke bor på gata lenger. Har ikke noe å si at de nå gikk fra å bo på gata med brukket bein til å bo i overfylt skitten kennel med brukket bein ? Har kommet fram enda mer om de siden jeg skrev om vår opplevelse til resten av de norske i mitt trinn, og jeg fatter ikke at det går an å holde på på den måten uten å se galskapen selv. Får bakoversveis, liksom! Nesten så jeg føler de gjør mer skade enn godt, så lenge de nekter å avlive noe som helst og ledelsen/driften er så elendig som den er. Her er en hund de har hatt på ungarsk kennel i 1-2 år nå... Ikke snakk om å avlive og gi plassen dens til noen som kanskje hadde hatt litt livskvalitet og noe å tjene på innsatsen deres. Ser navnet på org. sikkert kommer med men det har jeg ikke dårlig samvittighet for akkurat nå altså. Men, noe av det jeg VIRKELIG ikke skjønner er hvordan så mange veterinærstudenter (!!) her nede ikke klarer å se at denne organisasjonen driver uetisk?! Virker som man blir helt blind bare det er snakk om frivillig organisasjon/gatehunder? Mange av dyrene har det jo virkelig ikke bra, selv om det er en fin tanke bak.. Føler mange lever litt i en drømmeverden der man kan finne et «loving home» til absolutt alle, og alle lever lykkelig alle sine dager.. Og det er dessverre ikke tilfellet, mener jeg.