Leaderboard

Poe vokser og gror ALTFOR fort! Jeg friker helt over hvor stor hun har blitt på så kort tid, for jeg digger virkelig livet med denne lille jenta. Hun har rukket å bli 11 uker allerede og det føles som jeg dro og hentet henne i går. Hun er fortsatt en dødskul liten sak, kunne ikke bedt om en bedre hund tror jeg. Rampete og pøblete, trygg og god, tøff og nysgjerrig, bitete og forbanna, morsom og søt. Alt det klarer hun å være i løpet av et lite kvarters tid. Jeg føler meg kjempeheldig

Jeg trives med min aktive, nysgjerrige og utforskende lille valp på 11 uker jeg da. Hun får løpe rundt og styre inne, hun er med på gåturer på 1-2 timer, hun har masse leker tilgjengelig hjemme og hun sover når hun er sliten (som regel men ikke alltid). På lørdag var vi i byen i sikkert tre timer, det gikk helt fint. Blir møtt av 20 unger som kommer stormende for å hilse når jeg henter guttungen på SFO. Jeg skåner henne i svært liten grad. Hun er liksom med overalt hun, og jeg bare stoler på at det håndterer hun glatt. Det meste går jo helst bra her i livet. Jeg skjønner ikke hvorfor målet over alle mål er at valpen skal ligge som en sekk inne og må "ro-trenes" dit. Min valp er et knurrende, bitende haimonster med skarpe tenner og forkjærlighet for hender. Hun er ei rampete lita jente som klarer å finne sikkert 20 ting hver eneste dag som hun egentlig ikke har lov til å bite i og som jeg var sikker på jeg hadde ryddet bort. Hun tisser inne når jeg ikke har fulgt med godt nok og hun ber om å få komme opp i sofaen når hun vil sove. Så da får hun det. Sånn er det å være valp. De har en helt ny og diger verden som de skal oppdage og den nysgjerrigheten, energien og utforskertrangen vil jeg ikke dempe, tvert i mot vil jeg ha masse av det. Jeg elsker disse sidene av henne, til tross for at de tidvis er litt altoppslukende. Jeg elsker det når hun børner rundt og ikke enser omverden, elsker at hun får tidenes mest rampete blikk rett før hun hopper fram og forsøker å bite av meg nesetippen, elsker at hun blir drittforbanna når jeg tørker av henne etter tur, elsker at hun har klart å skvise seg inn i skyvedørsgarderoben vår og funnet en sko som hun bærer triumferende rundt med halen som ei flaggstang. Vi har ikke noen binge eller bur som hun passifiseres i. Det kan være både upraktisk og irriterende til tider, men men, sånn er livet akkurat nå. Hun sover i senga vår for trygghet og omsorg. Etterhvert skal hun ut, kan hende det blir pes når den dagen kommer, men so be it. Det er verdt tryggheten nå som hun er baby. Hun har lært seg øyenkontakt og sitt(ish) og begynner å skjønne at hun skal se på meg når hun ser en annen hund. Tror jeg. Kanskje. Jeg tenker ikke så mye på dette. Hun får helt latterlig mange godbiter når vi er på tur, for alt mulig rart. Når hun kommer til meg, ser på meg, går forbi noen, og noen ganger bare fordi hun finnes og besitter en helt umulig grad av søthet. Jeg gidder ikke å tenke ihjel valpetiden. Det har jeg gjort før og det er mye mer stress enn å bare go with the flow og nyte tiden med valp. Seriøst, dette er den koseligste valpetiden jeg har hatt. Ikke fordi valpen er så rolig og enkel, hun er en helt vanlig valp med alt det innebærer, men fordi jeg ikke stresser med hva som er det riktige å gjøre og når. Ting kommer til å falle på plass. Alt kommer til å ordne seg. Det tar bare litt tid for en valp å finne fornuften sin og mye av veien dit er å bare få leve livet sitt som valp først. Så får hun kanskje en uvane eller to, det er heldigvis ikke noen biggie. Valpen min har blitt utstyrt med en god grunnpakke i den lille nøtta si, derfor prioriterer jeg å ha det absolutt mest mulig gøy med henne. Det tror jeg danner et mye bedre grunnlag enn å drive med rotrening og å time klikkerøkter ned til x antall minutter. Jeg orker ikke å forebygge problemer jeg. De får jeg ta om de dukker opp, i mellomtiden må jeg stå i peset som er å ha valp (med biting, tissing, bjeffing og overtrøtthet for eksempel) og ta det med mest mulig humor, mens jeg oppriktig nyter den lille, dumme og usannsynlig søte lille klumpen som lukter aldeles nydelig og har den mest fantastiske valpemagen. Det meste utvikler seg aldri til noe problem, men ordner seg av seg selv med tid og modenhet, så det framstår som litt bortkastet for meg å bruke masse tid på ting som sannsynligvis faller på plass helt uten innblanding. Jeg har en glad og lykkelig liten valp som gjør irriterende og herlige valpeting hele dagen lang, og vi ler så vi griner av dette lille dyret og nyter hvert sekund. Måtte hun aldri bli voksen!

Endelig! Da er denne lille frøkena hjmme ^^ Hun har fått navnet Cyan

her skal du få en ,tallene gjelder for 2017, og for hele landet. Det er mulig å kjøre statistikk for ulike landsdeler. Nå sjekket jeg Oppland og Hedmark, som jo har hatt trøbbel med ulv, og selv ikke der er det ulv som står for størsteparten av tapene. Likevel er ulven værstingen. Snodige greier. "uspesifisert" har de nesten ikke i Hedmark, i motsetning til resten av landet. http://www.rovbase.no/Erstatning

Hallo! Her ser det jo ut til at det går pent og pyntelig for seg Etter noen måneder nedkjøling, så gir jeg hundesonen en ny sjanse. Har tatt meg i å savne å ha muligheten til å stille hundefaglige spørsmål ved flere anledninger. Strategien ellers er å holde seg unna alle tråder som lukter trøbbel. Brukte alt for mye energi på å irritere vettet av meg Kan vel hende jeg irriterte vettet av andre også, riktignok Jaja. Har forsøkt å sende melding til administrasjonen flere ganger som ikke innlogget, hvor jeg ba om reaktivering av den gamle kontoen. Fikk aldri noe svar, så mistenker at systemet ikke er helt korrekt satt opp. Får håpe denne strategien virker bedre og at gammel og ny konto automagisk blir slått sammen! God natt til alle tillien

Herregud som tiden flyr med valp i hus ? Luna er nå 6 mnd gammel,og en skikkelig bedagelig valp. Vært husren fra dagen hun kom, aldri bitt eller ødelagt noe og klarer seg fint alene hjemme. Øver enda på å gå fint i bånd,og jeg ser bedring for hver dag omtrent. Men hun er jo som tibber flest,kommer jeg ikke i dag så kanskje jeg kommer i morgen ? herlig denne valpetiden ?

Jeg er ikke så glad i setningen "å ha hund skal være en glede" .. Ikke fordi at man ikke skal ha glede av å ha hund men det blir i mitt hode å legge ansvaret på hunden som strengt tatt ikke har bedt om å være der en gang Jeg liker å tenke at man skal gjøre livet best mulig for hunden og det er det gleden består i i tillegg til å berike livet sitt med et dyr. Men at hundene skal ha noe ansvar for å glede oss syns ikke jeg blir riktig,selv om jeg forstår hva som menes også... Hund til glede er når hundene har det optimalt

@Sunnivamb Du har hatt valpen din i bare noen få korte dager. I denne perioden er den største oppgaven deres å bli kjent og trygge på hverandre. Ceres biter, det kommer hun til å gjøre i mange uker framover og det kommer sannsynligvis til å bli verre før det blir bedre. Det er en av hennes måter å utforske verden på, et tegn på en sunn og nysgjerrig valp. Avled når du kan, gi henne tyggbare alternativer og når det stormer som verst så forsøk å husk på at dette kommer til å gå over. Hun kommer også til å tisse inne helt fram til hun er moden nok til å holde seg. Dette er en biologisk modning, ikke viljestyrt, og mens du venter på den så tar du henne ut etter hun har spist eller sovet, eller når det har gått en stund siden sist. Og så tørker du tiss mens du humrer av deg selv fordi du skulle jo egentlig ha skjønt at det var på tide, men så ble dere begge så oppslukt i morsomme ting at det gikk helt i glemmeboka. Det blir så mye hyggeligere når du bare aksepterer at slik er det for en stund nå og at uhell ikke er et steg tilbake. Hun kommer til å skjønne greia, jeg lover Hvor mye aktivitet hun skal ha kan du bare prøve deg fram på. Så lenge hun er med, ikke koker i toppen, men er alert og har det gøy så ser jeg ikke poenget med å avslutte kun fordi hun er så ung. Tvert i mot så kan du ikke få for mye kvalitetstid med valpen din, og å dele opplevelser er en kjempefin ting for dere å gjøre sammen. Det bygger en god relasjon, og en god relasjon er den aller viktigste grunnmuren du kan bygge nå. Jeg merker på min valp når hun er veldig sliten, med tiden kommer du til å gjøre det samme. Hun (og du!) tåler å kjenne på sine egne grenser, og hun blir ikke ødelagt av hverken for mye eller for lite aktivitet i de ukene det tar dere begge å bli kjent med hva hun tåler og ikke. Ikke vær redd for at hun blir for sliten eller at hun ikke blir sliten nok, det vil gå opp og ned framover og dette kommer til å gå helt fint

Hun har fått navn! Presenterer prinsesse Poppy, bare 6 dager igjen nå!

Poe er en så kul liten valp! Ja, det er skarpe tenner som hugger i alt når hun er trøtt, men så tar det bare to sekund før hun slukner. Hun er oppe og tisser en gang pr natt, ellers så sover hun gjennom. Hun er kjempeleken. Jeg trodde ikke hun skulle tenne sånn på kamplek, men hun fyrer skikkelig altså. Røsker og river og står på. Kjempegøy! Dessuten er hun tøff og nysgjerrig. Tar alt nytt med den største selvfølge, og om hun skvetter av noe så er hun rett på og undersøker med en gang. Storkoser meg med denne herlige og søte jenta, og er så glad for at jeg har fri fram til midten av august og kan ha full oppmerksomhet på henne framover. Her er hun med mannen på jobb Alle mannfolka stod bare i ring og på at hun sov.

Mentalitet og helse er helt avgjørende for om en hund er til glede eller ei. For meg er hundene både familiemedlemmer, en hobby og de utfører en jobb på jakt. De gir meg mye glede, og det er derfor jeg har hund; fordi de er en berikelse, ikke belastning. Når hunden begynner å begrense livet mitt i stor grad er det ingen glede lenger. Jeg har ikke urimelige krav til en hund, med utgangspunkt i tidligere hunder kan jeg visst fint leve med en god del mangler i både lynne, helse og egenskaper. Det jeg ikke kommer til å finne meg i å leve med igjen, er en hund med dårlig mentalitet. Jeg har brukt 7 år på å trene og å tilrettelegge for en slik hund. Livet er for kort og jeg ønsker å bruke tiden min på mer kontruktive ting. Å være hundeeier byr på både opp- og nedturer, de fleste har vel et realistisk bilde på det? Jeg tror ikke noen tror at hundehold er plankekjøring. Man må legge ned arbeid i å få hunden slik man vil, akseptere at noen ting aldri vil bli som man vil og takle alle de ulike utfordringer som kommer ens vei. Spørsmålet er hva som er innenfor normalen av utfordringer, og når det begynner å gå på store mangler hos hunden? Vi har alle ulike forutsetninger for å håndtere ulike problemer. En barnefamilie har andre forutsetninger enn en enslig person, en person med erfaring fra tidligere adferdsproblemer har andre forutsetninger enn en person som aldri har hatt hund eller kun har måtte håndtert normale greier. Det en person kan leve med av diverse greier, er svært vanskelig for en annen. Uansett, når hundeholdet begynner å bli til mer fortvilelse/belastning enn til glede, da er det på tide å si stopp. Kommer man til det punktet er det bedre for både hund og eier at man skiller lag. Hunden kan få det bedre i en ny familie, eller på de evige jaktmarker hvis den har store helse- eller adferdsproblemer. Man skal ikke være så selvoppofrende at det å ha en hund blir selvdestruktivt, det må være tillatt å sette egne grenser. Heldigvis har vi kommet så langt i dag at det er blitt et mye større fokus på at mentalitet og adferd er arvelig. Det er ikke så mange år siden den gjengse oppfatningen i diverse hundemiljø var at ”man fikk den hunden man fortjente”. Jeg omgir meg tydeligvis ikke med slike personer som det indirekte siktes til i et par poster her. De som har hatt store problemer med sine hunder har ikke tatt lett på avgjørelsen om å avlive eller omplassere dem, de brukte mange år på å komme dit. Årsaken var ikke at hundene ikke (bare) var til glede for sine eiere, men at de måtte snu opp ned på livet sitt for å tilrettelegge for en hund som ikke fungerte andre steder enn innenfor husets fire vegger.

Lite stolt eller. Og med due på banen og løs jakthund! Tre ganger!

Kan ikke begripe at du mener dette her, så jeg bare tar utg.pkt. i at du som ellers pleier å svare (stort sett ganske) fornuftig ifht dette med jakt og forvaltning bare har en dårlig dag eller noe. Vi trenger muligens ikke ulv, på lik linje med mange arter vi heller ikke trenger, men som vi nå har likevel. Når de nå først er her, så kan man jo faktisk jobbe for å sameksistere mest mulig konfliktfritt kontra å utrydde. Jeg må si jeg er veldig overrasket over at det skal tas ut mer nå, etter den runden som nylig er kjørt. Forvaltning er det definitivt ikke!

Jeg blir alltid deprimert når folk henger seg opp i husrenheten når de får valp... det er jo det minst viktige i den første tiden! Man bare regner med å være godvenn med vaskebøtta en stund, valpen blir husren når den er fysisk moden - og det varierer jo veldig når de er det - noen er husrene tidlig og andre tar det lengre tid med. Jeg har aldri giddet gå ut med valper om natten, blir det dam og sjokoladepudding om morgenen, so be it, nattesøvn er mye viktigere synes jeg (samt at valpen bør jo ikke få som vane at om natten da har vi pause fra sovingen så vi kan ha litt natte -raj-raj). Våre valper har blitt fort renslige om natten - men så får de alltid sove sammen med oss i seng (eller på madrass sammen med en av oss når de er så små at man er redd de skal falle ut av sengen). Og en sovende valp, lager ikke tiss. Og en valp som får sove inntil og være trygg den første tiden, den sover dypt og lenge den. Så klart at det var litt bråhast å komme seg ut om morgenen, og natten var gjerne slutt ved 6-7 tiden, men ulvetimen fikk man sove ihvertfall! Det viktigste man gjør, er å lære valpen hvor morsom man er, hvor lønnsomt det er å komme til sitt menneske, at da vanker det godteri/lek/juleaften&bursdag. Man legger grunnlaget for sitt fremtidige forhold simpelthen. Det er det viktigste av alt! Så er noen valper mer selvstendige og uavhengige enn andre med stor utfartstrang så man er henvist til langline de første par årene liksom - men det rokker allikevel ikke ved at man er en person som hunden veldig gjerne kommer til når man roper på den (såfremt man ikke har viktigere ting fore hvilket unghunder ofte kan ha - men når de roer seg og blir mer voksne så huskes det veldig godt dette grunnleggende forholdet). Jepp, har også en gang i tidenes morgen blitt anbefalt å gå og gjemme seg hvis valpen ikke er opmerksom nok for da blir den engstelig - og til det kan jeg bare si My ass! Var en superfin måte å miste bort valpen på.. (var tilfeldigvis en labrador det også.. han hadde det helt greit alene i den store verden han! ). Men også det er veldig forskjellig fra valp til valp og rase til rase hvor føreravhengige og oppmerksomme de er. Og man belønner med det valpen liker - ikke hva man synes valpen skal like (feks kos er ikke verdens beste belønning generelt.. senere kan det bli en belønning for noen hunder, men i førsten bruker man lek&godbit sammen med ros. Etterhvert kan man "delbelønne" med ros for rosen assosieres med noe positivt uten å være direkte positivt i seg selv). En viktig ting til, er å lære valpen å bli håndtert og få klippet klør uten vill-vest, bli undersøkt etc Lære den å ha på bånd, sele, dekken, potesokker. Valpen må få oppleve verden og lære at du beskytter den skulle det bli noe problemer som skremmer vannet av den. Så man lar den ikke leke med alle hunder, man går inn og stopper leken ser man at valpen synes det blir for mye. Og uteliv/mosjon - det tar man på valpens premisser. Min lille Shy feks var med på skiturer fra hun var 10 uker. Vi kjøpte pulk som hun skulle kunne sitte i skulle hun bli sliten - men aldri i verden at hun ville sitte i pulk! Av og til kom hun og satte seg på skiene ens, og da tok man en pause før man gikk videre. Mengden er helt avhengig av valpen! Valpebiting: mange tips her men primær-rådet mitt - ikke lag noe vesen av det (krever mye selvdisiplin når nålene klappes sammen rundt ens følsomme nese feks) for da kan det fort bli en vedvarende greie. Valpebitingen slutter når de har fått voksentennene sine (fine runde tenner som ikke er så vonde å bli bitt av). Og utover det, gjør som @Mari - kose seg med valpen! (Selv har jeg stortsett syntes at valpetiden var helt grusomt.. av alle hunder jeg har hatt, er det bare en jeg virkelig koste meg med, de andre har bare vært å holde ut til de ble eldre - for den voksne hunden i enden av valpetiden er vel verdt all verdens kjas!)

Det er ikke lett å diskuterer fornuftig med folk som mener deres interesser, altså penger og jakt, er den eneste grunnen til at skoger og natur eksisterer. Mot dårer osv...

jeg er ikke sikker på at en sauebonde på saltfjellet er enig med deg i at ulven skaper masse mer problemer enn andre rovdyr, feks jerv. Men siden den ikke er så problematisk for jakthundene, så er det ikke så mye ståk rundt den. det er ikke like mange krefter som ønsker jerven til h... som med ulven. Man klarer ha et litt mer fornuftig syn, antageligvis fordi den ikke ødelegger for jakt.

Vi har denne løsninga, fra kulkukoira.com Har hatt den i en del år nå, og er veldig fornøyd. Bildene er av den gamle bilen vår, vi har flytta den inn i den nye for et par år siden. På bildene har vi en Roadmaster grind som var festet i nakkestøttene, som i følge produsenten skal være en sikker løsning. Nå har vi originalt gitter som føler med bilen. I motsetning til en del andre rimelige gitterløsninger, står denne på en kraftig ramme som festes i bilens festepunkter. Den står i tillegg i penn med fester i taket. Så den flytter ikke på seg. Den er skranglefri, og låsbar. Og man utnytter hele plassen. Kommer neppe noen gang til å gå tilbake til vanlige bur igjen.

Sannsynligvis har disse grusomme og altomfattende jegerne også kuppet disse plassene Nå er det slik at nemdenes medlemmer oppnevnes av departementet, og tidligere miljøvernminister svarte slik i Stortinget: Tine Sundtoft: "Av forskrift om forvaltning av rovvilt fremgår det at Klima- og miljødepartementet står for oppnevningen av medlemmer til rovviltnemnder i hver av de åtte forvaltningsregionene etter forslag fra fylkestinget. Alle medlemmer og varamedlemmer av rovviltnemnder skal ha fast plass i fylkestinget eller Oslo bystyre. Dersom fylkeskommunen har fylkesutvalg, skal alle medlemmer fra fylkeskommunen også ha fast plass i fylkesutvalget. Rovviltforvaltning er et krevende felt med sterke synspunkter fra berørte interesser, og jeg mener det er viktig å ha bredest mulig aksept for den rovviltpolitikken som føres. Som ledd i dette er jeg opptatt av at alle partier skal kunne være medlemmer av en rovviltnemnd. De regionale rovviltnemndene har ansvaret for rovviltforvaltningen i sin region. De skal blant annet ivareta den todelte målsettingen, som innebærer å nå de regionale bestandsmålene for rovvilt og sikre levedyktig næringsvirksomhet i landbruket. Jeg mener det er en styrke om rovviltnemndene har en sammensetning som bidrar til at de kan finne de beste samlede løsningene både for beitedyrene og for rovviltet i sin region. Samtidig skal rovviltnemndene være lokalpolitisk forankret og nemdene bør representere den politiske sammensetningen av fylkestingene i sin region. På generelt grunnlag vil jeg si at fylkestingene gjør en god jobb når de foreslår kandidater til rovviltnemndene. Jeg er generelt trygg på at fylkestingene legger vekt på at rovviltnemndene får en sammensetning som gjør dem best mulig i stand til å sikre at hensyn til den todelte målsettingen i rovviltforvaltningen ivaretas. Jeg har også tillit til at fylkestingene tar de grep som skal til for å løse eventuelle situasjoner i regionene på en god måte."

Jou av Enerhaugen - "Teemo" Rase: Shiba Født: 15.04.2014 Titler: N UCH

Tusentakk «MegaMarie» og «Therese,BonzoogNemo»!?❤️ Koselig å høre? Jaa, fy søren så mye man lærer av den første hunden? (På grunnlag av alle feilene vi har gjort?) Nå vet jeg hvordan jeg skal starte med neste hund??

Wow. Jeg kjente at jeg prøvde å reagere på den artikkelen, men jeg klarte ikke. Det er så teit og meningsløst at jeg ikke skjønner hvordan man kan svare på noe slikt. Ikke lyst. Ikke ork. Ikke håp. Norge kan ta seg en bolle.

K9madness Hannah er ei presa tispe på fire år som trenger et nytt hjem. Hun har dessverre vært et par forskjellige steder det siste året uten at det har fungert, fordi hun kan bjeffe når hun er hjemme aleine og hun trenger en eier som kan gi henne klare grenser og regler. Men får hun det er hun en kjempesnill, enkel og lydig hund som er lett å bli glad i. Hun har lite skarphet til å være presa. Hun har i tidligere hjem bodd med katt. Hun går fint med hannhunder, men kan utagere i bånd ( noe som ganske lett kan trenes bort, i følge en av de som har hatt henne.) En fin og snill hund som fortjener et godt og varig hjem, som kan gi henne det hun trenger.

Men hvor går da grensa for "litt vanskelig" og "fryktelig vanskelig"? Og hvem av oss avgjør hva som er hva? Jeg føler ikke at det ligger et "bare" der. Jeg tror ingen forventer at alt skal være rosa skyer hele veien (ingen ting i livet er det, med mindre man er medisinert ), men der finnes jo en hel masse ting som kan dempe gleder og følelse av tilfredshet (ikke bare ifht hund altså, men på generell basis). Jeg synes det er særlig interessant å diskutere dette med bl.a. deg, da jeg vet at vi har litt forskjellige syn og holdninger ifht enkelte ting. Det er en berikelse for meg, det å få en mulighet til å forstå hvorfor du mener som du gjør Jeg kan ikke alltid si at jeg skjønner det, men det gir meg jo noe å tenke på. Jeg tror erfaringer spiller en rolle, samt miljø og mere til Og jeg synes alle aspekter som tas opp her er veldig interessante. For meg ligger det veldig mye i uttrykket "glede med hund", og som nevnt i startinnlegget kan jeg dra denne i veldig mange retninger. @QUEST Tror det er et fåtall som sender vekk hunden sin pga bagateller. At noe av det som frustrerer enkelte kan oppfattes som idiotisk for andre er en helt annen sak, men da ligger det mer i mangelen på å forstå at andre ikke har samme tanker og følelser rundt akkurat dette. Hundeeiere er sinnsykt flinke til å dømme hverandre, og man setter seg selv gjerne som en mal på hvordan ting skal være. Dette gjør vi alle i større eller mindre grad.

Mulig det. Men jeg må jo si at jeg har hund til stor glede, selv om det også innebærer mye frustrasjon, sorg og ulempe å ha disse dyrene. Likevel, jeg har dem jo i all hovedsak til glede. Jeg ville ikke kalt det noe annet.

Men hvis hunden da ikke er "til glede", men til ulempe der den befinner seg, hvor hyggelig er det da å være hund?

Sier meg veldig enig her! Formuleringen kan godt oppfattes som en del har gitt utrykk for her inne, nemlig at hvis hunden ikke er bare 'gøy' å ha i hus, så vekk med den.. For det skal jo være en glede å ha hund..

Jeg tenker umiddelbart at hunden skal være til glede. Men hva er glede? Jeg kan blir fyllt av lykkefølelse bare av å se hunden sove og bevege seg i drømme. Eller når vi begge slapper av på sofaen og han reiser seg , uten å åpne øynene, og bare slenger seg ned så nærmt meg som han kan komme. At hunden er til glede handler vel ikke nødvendigvis om hva hunden gjør, men om hva vi blir gledet av, tror jeg

Oioi, så søt hun er! Gratulerer så mye med valp!

Ser hva du vil frem til, tror jeg. Tenker ikke det er hundens ansvar uansett, den tanken føles fremmed. En hund er ikke ansvarlig for hvordan den er laget feks. Jeg mener det er legitimt å si at det skal være en glede å ha hund. Og i denne gleden legger jeg da mangel på bekymringer på jevn basis bl.a. Går hundeholdet over i kun tilrettelegging og belastning psykisk og økonomisk, vil man ikke ha samme gleden av hund som de som har lite bekymringer. Og dette er jo fremdeles ikke hundens ansvar. Dette er bare en av mange måter å se det på. Tror igrunn ikke det finnes en fasit, all den tid man er forskjellige når det kommer til ønsker og forventninger. Uansett interessant å tenke på ?

Liker henne veldig godt så langt iallfall. Jeg trodde hun ville være mer forsiktig, men hun er tøff og frampå ? Uttaler det som i Edgar Allen Poe ?

Så skjønn! Dette er en rase jeg må lese mer om, og vurdere til neste hund. Hvordan uttaler du Poe?

Hmm, det er egt bare å ha det gøy men jeg vil jo se resultater i form av at hun blir flinkere. Men noe konkurranse hund tror jeg nok aldri hun blir. Jeg har ikke erfaring med noen hundesport, men jeg har prøvd litt hjemme for moro skyld. Jeg har kastet noen godis ut på gulvet sånn at hun skulle lukte etter de, men tok ikke så lang tid før hun fant de. Ellers har jeg prøvd å legge noen godbiter under en boks sånn at hun skulle prøve å få opp boksen. Det gikk litt så som så

Hun er virkelig til å spise opp

Jeg fórer med det på valpen nå. Kjøpte en 14 kg sekk med provit storfe som er i terninger. Det var en pose oppi posen med vitaminer som skal drysses over fóret. Jeg blander det med litt vann eller kokte moste grønnsaker. Tar fóret direkte fra fryseren oppi skåla og gir det enten fryst eller lar det tine litt før han får det. Han liker det veldig godt, men det er så som så med vitaminene som blir blandet ut i vann, så jeg tror jeg må finne en annen løsning på det. Kanskje blande det med litt leverpostei eller noe så han spiser det sammen med maten. Han får i tillegg litt svinekjøtt, kylling og fisk sånn at han skal få flere enn én proteinkilde. Synes det er veldig praktisk med at det er fryst i terninger, fremfor v&h som må tines i pølsen og som blir veldig klissete.

Hva er hovedmålet? Resultater eller å ha det gøy? En fem år gammel hund kan da lære fantastisk masse, men kombinasjonen av alder og rase gjør jo noe med hvor du bør legge ambisjonsnivået. Finn noe du synes høres artig ut og bare prøv. Fokuser på å ha det gøy - drit i resultater eller hva andre får til. Jeg kjenner ikke rasen veldig godt, men hva er det som interesserer henne? Forskjellige former for nesearbeid (spor eller kanskje enda bedre smeller/noseworks ...) spiller ofte på lag med noe som nesten alle hunder har interesse og anlegg for (lukt) og kan være en plass å starte kanskje? Ellers synes jeg du bare skal prøve det du tenker er best for deg og hunden, men IPO utgår vel kanskje Ikke tenk for mye på neste hund enda. Fokuser på den herlige krabaten du allerede har og som vil trenge din omsorg og ditt engasjement i mange år fremover. Og trening av en eller annen hundesport er en fantastisk måte å gi hunden kvalitetstid og å styrke forholdet mellom dere ytterligere. Bare legg lista der den bør være (eller glem hele lista) så blir det mye moro ut av det også. tillien

Hun er knallsøt. Ser ikke ekte ut. Hva var det som gjorde at dere valgte å gå for akkurat den rasen? Må jo sies å skille seg litt ut fra dine tidligere hunder?

hvorfor er det værre at den tas ut i hiet ? da tenker jeg på for dyret, og ikke hvordan det ser ut. Ja det er en mer vettug forvaltning av jervebestanden. Den er levekraftig (så vidt jeg vet). Ulven skytes ned for fote.. Det er ingen forvaltning, det er utrydning- det bare går litt sakte. Det ble betalt erstatning for 6738 sau tatt av jerv i fjor. 1850 tatt av ulv.

2 år med Nemo har flydd forbi! Nemo har lært meg så utrolig mye på disse to årene med sitt sære, men fantastiske vesen! Det fortjener en liten film!

Fy f... for noen folk. Det er alt jeg kommer på å si.

Hils på Cyan da dere! Hun er det nye tilskuddet i flokken Hun er en 9 uker gammel schäfer etter brukslinjer. Kjøreturen hjem fra østland til vestland gikk veldig fint. Hun sov nesten hele turen og var flink til å gå på do når vi stoppa. Deilig å reise med en valp som bare sover! Da vi kom hjem i går var jeg spent på hvordan husets hunder ville ta i mot den lille. Jeg hadde noen tanker om at Oscar ville være skeptisk og kanskje knurre litt, Happy ville være...ja...happy. Ny lekekamerat, wihooo! og Blitz ville synes det er ok så lenge den ikke biter på henne. Vi fikk oss noen overraskelser. Oscar syntes valpen var helt grei den, de to er jo nesten like store Happy var ikke helt sikker på hvordan man skulle leke med en så stor baby og var litt usikker, men forsåvidt hyggelig nok. Blitz på sin side gav klar beskjed til valpis at den kunne drite og dra. Hun har kommet seg en del da, nå kan de omgås uten at hun kjefter. Hun blir også oppfordret til å legge seg i en utilgjengelig sted for valpen om hun blir lei. Cyan på sin side syntes det var dritekkelt første gang hun fikk beskjed, men nå som hun har skjønt litt hvordan Blitz virker, så prøve hun å bli venn med henne og må liksom prøve å gå bort og se om det fungerer denne gangen. Ellers har vi trent litt enkel kontakttrening og jobbet litt med lekeregler i kamplek i hagen. Og selvfølgelig løpt ut mange ganger for å tisse. I kveld skal hun får være med på valpekurs på valpeslipp, spent på hvordan det går Til nå har hun bare møtt voksne hunder. Bilde hos oppdretter før vi reiste Sov så godt i bilen på fanget ^^ Hun fikk hilse litt på turfølget vårt også Vel hjemme har vi hatt godbitsøk til frokost og ellers bare blitt kjent med hverandre alle 6.

Tre uker til jeg henter jentungen min. Gleder meg helt vilt!

Takk! Ja Foreløpig har hun mange likhetstrekk med pappaen og det gjør ikke noe om det fortsetter

Frøken rosa blir min, akkurat som jeg håpet Forrige gang hadde jeg bulldoserhunden (Monti), det er spennende, men tungt å jobbe med til tider Denne gangen har jeg ønska meg den litt roligere valpen. Trygg, stødig og fin men ser litt mer tenkende ut. Så får vi se om det stemmer - spennende blir det i alle fall! Innmari søte er de også - bare en drøy uke igjen nå!

Da har vi hentet lille nurket <3 Hun heter Moxie og blir nok ei skikkelig kosejente. Alfred gårdshund lurte fælt på hva dette pelsede greiene var for noe, men måtte snuse snute for å sjekke dyret.

Pakker og pakker... Planen var å reise lørdag morgen, men nå må vi plutselig reise imorgen ettermiddag. Så fikk plutselig enda dårligere tid! Tror nok ikke jeg vår vasket så mye som jeg ønsker før jeg reiser. Gubben blir jo boende en stund til, til han finner seg jobb og flytter etter, så vi får planlegge en helg eller to med nedvask senere i sommer heller. Her går strømmen med jevne mellomrom også idag, så nå sitter jeg her i mørket og føler ikke jeg får gjort stort. Er dårlig med vinduer her, og attpåtil mørkt og grått ute idag. Nå er jeg veldig spent på første dag i sommerjobb! Og første dag i jobb som radiograf, for i går var jeg ferdigutdannet

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt

Vi fikk B Veldig fornøyd med det!

Dansk Lure coursing champion Norsk Lure coursing champion Dklcch Nlcch Yarina Stepowy Goniec

N UCH St.Zamba's Downtown Dacapo aka Chibs Ble champis to og et halvt år gammel

Navn: Doberguard’s Cleopatra Starwalker Rase: Basenji Født: 30.12.15 Titler: NUCH NJV-16