Leaderboard

Iraia finner stadig nye metoder for å tigge.

Det har rett og slett blitt mange flere raser å velge i mellom. På 80 og 90 tallet var det Schäfer, rottis, riesen, retriever og dobermann som gjaldt om man skulle drive med hundesport i Norge. Men hundesportene har også endret seg. Skulle man drive med hundesport i den samme tiden var det bruks eller LP. Nå har det kommet mange flere grener innen hundesport og hundesporter er blitt mer vanlig for alle raser. Med mer åpne grenser dukket det også opp mange flere raser og velge i og belgiske fårehunder, kelpie, bc kom på banen og ble populære som konkurransehunder først på 90 tallet. Som schäferhundeier og oppdretter virker det ikke som schäferhunden har blitt veldig mye mindre populær som brukshund. Det oppdrettes og selges fortsatt mye schäferhund til bruks, IPO, redning og tjeneste. Rasen har i mine øyne blitt mindre populær som familiehund og utstillings hund. En ser en vanvittig sterk nedgang i deltagere på utstilling på de siste 20 årene bl.a.

Jeg lager håndlagde halsbånd og andre småting av lær for salg. Kan lage mye på bestilling og legger ut noe etterhvert som jeg har noe ferdig. Gobiter av kanin og frittgående kylling blir lagt ut når jeg har noe. Ta gjerne kontakt om det er noe spesielt du ønsker eller lurer på. Hjemelaget halsbånd: mørkebrunt, 2,5mm tykt lær, ca 3,5 cm bredt. 38-45 cm. Veldig mykt og godt, og blir enda mykere ved bruk. 250,- Myntholder - pouch. 2,5 mm tykt mørkebrunt skinn. Kan åpnes i begge ender. 150,- Eventuell frakt kommer i tillegg.

Flere enn deg selv? Litt sært og dra opp to år gamle tråder og "diskutere" en konkurrent.

Uten å gå inn på dette tilfellet, for jeg kan virkelig ikke si hva dere bør gjøre (det er mange faktorer som bør få spille inn), så kan jeg si litt om hva jeg tenker på generell basis, når det kommer til kronisk syke hunder, som kanskje også har mental ballast (enten blitt frynsete i atferd pga smerter, eller bare født med et litt dårligere utgangspunkt). Jeg har hatt syke hunder, en det ikke var noe å gjøre noe med, en man kunne operere (som med stor sannsynlighet ikke hadde overlevd operasjonen), og en som var syk over lengre tid, og som hadde flere operasjoner og behandlinger. Disse tre lever ikke i dag. Veldig ofte kan man dra ut livene deres veldig langt. Rett og slett fordi veterinærer kan prøve så utrolig mye (med bl.a. forsikringer og videreutdannet personell/spesialister, muliggjøres dette), og fordi så mange har gode forsikringer. Det man underveis er nødt til å ta stilling til er om man ønsker å prøve ut ALT før man eventuelt gir seg, eller om man skal vurdere det ut fra hvordan hunden har det (så langt man klarer å vurdere dette). Jeg synes vi (hundeeiere) har en tendens til å dra strikken i lengste laget til tider, men det er min personlige mening. Hver og en må ta stilling til dette selv, og agere deretter. Er det gode prognoser? Er det mulig for hunden å leve et så normalt liv som mulig? Hvor mye smerter skal hunden måtte tåle å gå med? Hvor mye tilrettelegging og omveltning skal eier måtte belage seg på? Skal man ta hensyn til økonomi i dette? Dette og mere til bør man ta stilling til. Og det er ingen fasit her.

Det er utrolig vanskelig å svare på egentlig. Hadde hunden "bare" hatt irritable bowl syndrome, så ja, da synes jeg kanskje det hadde vært litt drastisk å avlive, kanskje. Så lenge hunden kan ha det greit. Men med alt det andre den sliter med i tillegg, så synes jeg ikke det er rart dere vurderer det. Om hunden ikke kan få godbiter, vil det være mye vanskeligere å jobbe med problemene i tillegg. For å si det sånn, hadde noe jeg kjenner fortalt det du forteller og sagt de ville avlive, så hadde jeg støttet de i den. Jeg hadde ikke tenkt det var slemme eiere som "ikke gadd mer". Det er vel det beste svaret jeg kan gi. Til syvende og sist er det deres valg. Dere må vurdere hundens livskvalitet. Ingen andre kan det, dere kjenner hunden best. Lykke til!

det er jo bare dere som ser og kjenner hunden, men det høres jo ut som avliving er et alternativ som burde vurderes rett og slett for hundens vellferd. Jeg personlig synes ikke livsglede i seg er nok nødvendigvis, det er utrolig mye hunder finner seg i og fortsatt beholder livsgnisten, men det er ikke alt de skal behøve og leve med synes jeg. De usikkerhetsgreiene virker jo ille nok i seg selv til å kanskje bare det ihvertfall gjøre en grundig virdering på livskvalitet og i hvilken grad hunden plages av det. I tilegg begynner den å dra litt på åra, har vært igjennom en del før og dere vurderer omplassering pga adferd? Eller missforstår jeg? Jeg hadde iallefall ikke omplassert en gang til, da hadde jeg heller avlivd. Garantert. Ifht den nåværende greia så er det jo mulig å teste å se an uten at det i seg selv fører så mye negativt med seg for hunden. Om det viser seg at symptomene blir bra lindret og tilbakefall er sjeldne så er det klart at da utgjør det kanskje ikke så mye til eller fra på hundens liv. Noen endringer fra dere og økte utgifter da selvsagt. Ellers så er det faktisk lov som eier å si stopp også, enten det blir for mye og fo dyrt eller for slitsomt i hverdagen, være seg pga sykdom eller mentalitet. Dere er ikke dårligere mennesker av den grunn. Når man i det hele tatt vurderer å avlive noen man er så glad i så er det som regel en god grunn der, selv om samvittighet kan prøve å overbevise oss selv om noe annet. Har selv avlivet 2 hunder og selv om jeg på ingen måte hadde noe annet valg og det ikke er min feil at situasjonen var slik den var så kommer jeg nok alltid til å ha dårlig samvittighet for det. Ovenfor hundene altså. Det er jo egentlig et umulig valg å ta ovenfor noen annens liv, når det ikke er snakk om "nødslakt". Og atpåtil noen man er så glad i og som man vet er glad i seg og setter sin lit til oss. Men man må bare prøve å se litt pragmatisk på det, og i avgjørelsen så må noen ganger også vår livskvalitet og evt hensyn til samfunnet forøvrig også med i ligningen, også får man ta en avgjørelse og deale med følelsene etterpå. Heldigvis blir det lettere å leve med etter hvert.

Jeg tror forsvareren sikter til IPO-trening i Norge. Enten har han missforstått, eller så skjer det mye ulovlig trening rundt om(det kan jo så klart være). IPO er underlagt NKK, og kan trenes med hunder som er FCI-registrert, har utløst C-lisens(til bitearbeid), er tilknyttet en klubb i NKK og der eier har RIK-grunnkurs og figurant har figurantutdannelse.

Faller alltid tilbake til Gjensidige. Kjapp med oppgjør ved skade, og får lett tak i kundebehandler ved behov.

Det kan fort ta litt tid å lære valpen å gå pent i bånd. Jeg foretrekker sele, akkurat som Simira. Kurs er en god ting, det hjelper veldig å ha noen som ser hva du faktisk gjør/evt gjør feil. Personlig hadde jeg denne erfaringen for endel år siden: hver gang valpen dro i båndet, stoppet jeg og ventet. Vi gikk ikke videre før hun tok kontakt. Funket fjell det, men hun dro det litt lenger enn jeg hadde sett for meg. Om jeg dro i båndet kunne hun heller ikke gå, da stod hun bom fast og ventet på slakt bånd... Hun hadde jo blitt trent til å bare gå når båndet var slakt.. Så noen ganger får man akkurat det man trener på, men ikke nødvendigvis det man så for seg eller ønsket

For det første er det veldig mye bedre for hunden å gå i sele, så slipper hun å få det konstante presset på halsen når hun trekker. Det finnes en del tråder og tips om båndtrening her inne. Hvordan jobbet dere med båndtrening på valpekurset? Hvis det er vanskelig å få oppmerksomheten hennes ute så må du starte med å trene på kontakt og gå pent inne. Der er det mindre interessante forstyrrelser for hunden og lettere å belønne. Når det fungerer inne kan du ta det gradvis ut i hagen/utenfor huset, og så etterhvert på tur. Jobb i korte økter, aldri for lenge av gangen. Kanskje det kan være greit å gå et hverdagslydighetskurs/grunnkurs som har fokus på båndtrening? Her er et par gamle tråder med tips til båndtrening:

Hvor innafor fornuften er det å planlegge ny tur til USA knapt noen dager etter man nettopp har kommet hjem fra USA? USA høsten 2018, let's make it happen! Seriøst bitt av USA-basillen *ler*

Så klart må jeg jo fortsette Jeg er jo så utrolig stolt over de alle, og det er jo nå det er gøy å følge de

Flere slanger i samme terrarium er ikke å anbefale, da slanger flest ikke er sosiale. Eneste beviset man har så langt for noe som helst form forsosialliv hos slanger har blitt observert hos amerikanske klapperslanger, men ikke hos pyton- eller boaarter. NHF har forøvrig skrevet en artikkel om emnet som er verdt å titte på. http://herpetologisk.org/2017/12/03/flere-slanger-i-samme-terrarium/

Jeg forstår godt at det å ha dyr i plastbokser ikke nødvendigvis ser så positivt ut. I USA har de en stor kultur av å putte "alt i boks", mens i Europa så er det mer vanlig å ha bakkelevende slanger i boks, og trelevende i terrarier. Jeg tar det enda et steg lengre og mener at AKTIVE slanger, uansett om de er trelevende eller bakkelevende, bør få et større terrarium å boltre seg på enn å bo i en boks. Kornsnoker mener jeg er aktive slanger som bør ha mer boltringsplass enn f.eks en passiv kongepyton. (unntak er juveniler - de tåler helt fint å bo i en boks, da de er så små, og det er rett og slett både økonomisk og praktisk sett best å bruke bokser i ung alder) En kongepyton er sjelden aktiv, og dersom de er det så er det ofte stress som ligger bak. En kongepyton er lykkeligst dersom den har et lite område, en hule av en slags form, å trykke kroppen inn i for å gjemme seg. Det kan se trangt ut, men det er perfekt for kongepyton. En romslig hule gir ikke samme trygghetsfølelsen. En boks kan forøvrig dekoreres også. Da jeg hadde kornsnoker så hadde jeg dem i de største bedroller-boksene som finnes, og dekorerte med falske planter oppi der. Skulle jeg hatt snoker den i dag i dag så ville de heller fått et 120cm langt terra å boltre seg på istedet. (dersom de er fullvoksne, vel å merke)

I dag er det MYE bedre! Herregud så herlig! Vi har vært til kontroll hos dyrlegen som også synes det ser bra ut. Det er mulig hun har en hjernesvulst som har utløst dette. Hun har nemlig hatt små anfall i en stund (over 1 år) med rykninger. Veldig sjelden, og varer bare et par sekunder. Men nå ser det ut som hun kommer seg fra denne vestibulitten, og hun kan leve godt en stund til Det jeg merker på henne nå er at hun er litt ustø, har hodet litt på skakke og blir fort sliten, sover mye. Hun blir veldig utrygg om jeg ikke er ved siden av henne. Ellers er matlysten bedre, hun er kvikkere og seg selv igjen. Og i går kveld begynte hun å leke og lage lekelyder som hun pleier Dette har vært ordentlig fælt. Selv om jeg leste og leste om diagnosen, så følte jeg meg ikke bedre før jeg fikk Ganzies historie. Så takk, Ganzie!

Registreringen ca slik den fungerer nå startet kanskje i 1980 og de store tallene på starten av 80-tallet på populære og veletablerte raser som Schäfer, Labrador, Golden, Mellompuddel og Engelsk setter kommer sannsynligvis av etterregistreringer, tror jeg. Det er så store tall og variasjoner at det må være noen praktiske og prosaiske grunner til disse registreringstallene. Hvor konsekvent registreringen er for de forskjellige rasene den gang og hvor bra det fungerte er sikkert litt usikkert.

Gjensidige. Fikk en veldig god pris på delkasko der da jeg skulle få min første forsikring Har enda ikke hatt noen skader, utenom en frontrute som måtte byttes. De hadde direkteoppgjør med verkstedet som byttet ruten, så der betalte jeg kun egenandel på verkstedet.

Vi har gjensidige på alt utenom hund, der har jeg jernbanepersonalets. Vi har fått god hjelp av gjensidige på de tingene vi har hatt behov for, og ting løser seg fort. Det har ikke vært noe på bilene, men på huset har vi hatt *kremt* litt skadedyr og snacks, og det ordnet de veldig kjapt og bra.

Hvordan går det ut over hundens livskvalitet? Fortsetter den som vanlig, eller blir den veldig begrenset i hva den kan gjøre? For min del hadde jeg nok avlivet. Det blir så mye som bare kan holdes i sjakk uten å kunne bli bra igjen, i tillegg til atferdsproblemene.

Det er vanskelig å si ja eller nei uten å kjenne hunden og deres liv. Selv om det absolutt høres ut som avliving kan være en reell vurdering. Har hunden det bra i hverdagen? Viser han livsglede? Et forslag som har vært gitt flere ganger tidligere her inne: Skriv en liten logg for hver dag, om hvordan hunden har det, hva som er bra og hva som er dårlig. Hvis dere etter litt tid ser tilbake og at hunden ikke har noe livsglede, og flertallet av dagene er stress og ubehag med sykdom, behandling og andre problemer, så er det lettere å ta avgjørelsen. Ellers ville jeg undersøkt nærmere om det virkelig ikke er noe annet den kan få som godbiter? En del av maten eventuelt?

Eg har hundene der. Betaler ca 3000,- pr år pr hund (vet og liv). Sist eg meldte inn skade fikk eg bekreftelse på at det ble dekket under ett døgn etter papirene ble sendt inn, pengene kom ett par dager etterpå. Eneste "minuset" er fast egenandel på 25%, så kan fort bli dyrt dersom det er stor skade.

Gjensidige Vi har forsikret alt der, utenom dyrene. De er hos Agria

Deal!

Jeg tenker at hvis det disse er dømt for praktiserer ukentlig i Norge, så er det helt på sin plass om de som så praktiserer bekymrer seg, og jeg håper de har grunn til det. Altså, at de blir rettsforfulgt og råtner sin tid i fengsel, de også

2024? Det er så lenge til at jeg nesten kan være med selv om jeg venter på valp nå

Masse god bedring til søte Minion

Minion er trøtt og groggy, men hun hadde blødd igjennom bandasjen hun fikk hos veterinær, og den hadde i tillegg sklidd ned. Så da måtte jeg fjerne alt og ta på nytt. Koios sier han har fått for lite oppmerksomhet de siste dagene. Edit: Røntgenbildene av lungene var fine, og blodprøven viste ingen tegn til koaguleringsproblemer.

Herregud, dette var jo verste dagen for mobilen min til å være teit! Jeg syns det tok veldig mange timer uten å høre noe fra de, de hadde jo lovt å holde meg oppdatert underveis. Så jeg prøver å ringe til klinikken, og mobilen min "nettverk feilet". Huh? Hva skjer? Prøver igjen, og det samme skjer da også. Prøver å ringe søsteren min, nope, da også. Så da måtte jeg restarte mobilen, og jeg aner jo ikke hvor mange timer den har holdt på sånn. Fikk tilslutt ringt til klinikken, og de hadde allerede forsøkt å ringe meg noen ganger. MEN MINION ER VÅKEN! Og tydeligvis veldig klar til å gå hjem! Veldig misfornøyd med å være oppstallet på klinikken. De fjernet en massiv klump med koagulert blod, og mistenker at svulsten gjemmer seg inni der, så hele klumpen sendes inn for videre undersøkelse, de var også veldig sikre på at de fikk stoppet alle blødninger! Så da burde foten hennes bli bedre i løpet av de neste dagene! Vi må vente en uke til vi finner ut om svulsten er godartet eller ikke, hvis de ikke finner noen svulst inni der så aner de ikke hva i all verden som foregår med Minion. For dette er ikke normalt. Det skal ikke bare blø i nesten en uke uten grunn. Det burde finne svulsten altså, den var veldig lett å kjenne når ikke albuen var sprekkferdig med blod.

... Og jeg tror dette ofte går motsatt vei også, at folk som ikke liker å skrive gjerne ikke svarer på mail, men foretrekker telefonsamtaler. Både på hundefronten og gjennom jobb så har jeg kontakter hvor jeg vet at jeg må bruke mail for å få kontakt, mens andre må jeg ringe fordi de ellers aldri svarer. Har ikke noe med om folk er positivt eller negativt innstilt den som tar kontakt, folk er bare forskjellig skrudd sammen Så om jeg var i trådstarters situasjon, hadde jeg ventet en ukes tid og så forsøkt en telefon. Da bør det ikke oppfattes som mas iallefall

Jeg er sååå glad for at jeg meldte meg på mellomgruppe trening i klubben vår! Vi får så masse hjelp fra 3 helt ulike instruktører, med sine ulike syn på ting og ting de ser som vi kanskje kan prøve ut annerledes. Det er helt fantastisk! I går hadde vi en bane som ved første øyekast så ganske grei ut. Ingen store utfordringer tenkte jeg. En blind tunnel inngang, men det har vi fått på konkurranse før og det gikk greit, uten at vi har trent på det. Det gikk fint på første forsøk på treningen også, men etter det, ikke så bra Så vi tok en liten baklengskjeding der og trente litt moment der. Etterpå var det en liten triksing mellom 2 hinder som jeg hadde briefet ganske fort og gæli mens alle andre hadde stått lenge og fundert på den. Det var ikke så fort og gæli å gjøre som jeg hadde tenkt. Jeg slet skikkelig med å få inn føringen i kroppen min, og jeg gjorde ting jeg ikke trodde jeg gjorde. Så jeg fikk noen til å filme det, og nå som jeg ser filmen skjønner jeg så godt hva jeg burde gjøre Vi avsluttet med en helt enkel motivasjonsbane som bare gikk rundt i en sirkel for å få hundene opp litt etter at alle hadde slitt med den svingen.

https://i.imgur.com/IFo8sdd.png https://i.imgur.com/r4GR6LJ.png Hvis tallene ser rare ut, så er det fordi det var noen år hvor den ene rasen hadde ingen valper, mens den andre hadde valper. For en sjelden rase i Norge! https://i.imgur.com/1ns7AaH.png Går visst ned de óg Jeg bruker statistikkprogrammet R til å lage grafer R <3 https://i.imgur.com/TQ5SifZ.png Det er ikke så lenge siden de først kom til Norge, ser det ut som? https://i.imgur.com/Nfz8UYY.png Sammenlignet den med Engelsk springer spaniel også. https://i.imgur.com/IHnLpOs.png Jeg lurer på om noe av årsaken til at raser skyter til værs, daler ned etterpå og stabiliserer seg er nettopp fordi de har blitt så populære, og hatt en del avl uten vett, og når alle nye helseproblemer som dukker opp blir kjente, så faller det nedover. Jeg lurer på om f.eks Golden begynte å dale nedover i populæritet en stund etter at det ble så "inn" med en hvit golden retriever, pga. helseplager som kom med fargefokuset i avl. Det kan også være fordi raser, som med moteklær, faser ut og blir "so last year" og at nå er det "siste skrik" som gjelder... https://i.imgur.com/CvYEwlO.png

Det er så gøy at du oppdaterer oss enda De er blitt en skikkelig fin gjeng som voksne også de der! Talisa

I dag hadde vi cup i klubben. Tidi gjorde en veldig god jobb syns jeg Hoppløpet. Hun var noe seinere noen plasser i forhold til hva jeg var forberedt på. Noen store svinger. Vi fikk feil på slalomen. Noen ganger føler jeg hun går så fort at hun faller ut av rytmen og derfor misser hun de siste 2 pinnene. Vi må også jobbe mer med at jeg kan gå ved siden av henne slik at jeg kan ligge foran henne. Ellers fornøyd med løpet! Haha, legg merke til første hinder! Hun satser kjempe tidlig, men klarer å redde seg selv inn og river ikke! Flink hund Vi startet agility også bare for treningen sin skyld. Vi har gått veldig lite baner med felthinder, så jeg forstår at hun stusser på hvordan hun skal utføre de i banen. Hun tar ikke møne feltet ned som på trening sist, men dette må vi bare trene på samtidig som vi trener løpende stige i sommer tenker jeg. Stigen gikk jo overhode ikke, og det er ikke overraskende, da vi ikke har trent på den på nesten 1 år. Hun hopper blankt over stigefeltet Fornøyd med at hun faktisk tok slalomen etter en liten betekning Den ene vegringen på hopphinderet var min feil, jeg hadde briefet at jeg skulle følge henne mer opp der, men jeg glemte meg i banen, og da vegret hun som jeg tenkte hun ville gjøre om jeg ikke følgte henne opp der.

Kunne du tatt alle belgerne også?

Golden er med i retriever-figuren lenger nede. Her har du Jack Russell terrier: https://i.imgur.com/Qxq0e92.png Jeg fant ikke amerikansk bulldog i rase-dataene. Kan de ha et alternative navn? Jeg prøvde også "american bulldog". Pinscher-figur: https://i.imgur.com/wlRpQ8h.png Du har helt rett i at de steg i antall og sank igjen - men ser ikke ut som pinscher tok over. Jeg slang inn dobermann av egen nysgjerrighet. Værsegod, airedale terrer: https://i.imgur.com/aNStJoS.png De har hatt en skikkelig nedgang siden 80-tallet! Her får du en sammenligning av de 3 eksplosjonsrasene - staffordshire bull terrier, chihuahua og whippet i samme graf med samme skala: https://i.imgur.com/GPigcya.png Værsegod, et panel med alle retrievere (det er så mange at det blir lite hensiktsmessig med alle linjene i samme figur): https://i.imgur.com/Vth2a2m.png Golden har virkelig dalt i populæritet. Var jeg ikke klar over. Totalt antall valper i Norge i perioden 1980 - 2018: https://i.imgur.com/NRigBLm.png Sakte men sikkert en stigning, med et dypp på 90-tallet. Siberian husky figur: https://i.imgur.com/rjnInXL.png Ser ut som du har ganske så rett! Ånden var over meg: https://i.imgur.com/GTAOfhf.png Norske raser (si ifra hvis jeg mangler en): https://i.imgur.com/Jsr6Fyk.png Litt vanskelig å sammenligne de andre rasene på samme skala som må til for å vise de ekstreme antallene til Norsk elghund grå. I figuren under tok jeg ut Norsk elghund grå slik at man kan lettere se trendene: https://i.imgur.com/GuLM4oV.png Litt lettere å se her at buhund har hatt en skikkelig topp rundt 2001. Litt av et fall for dunker. Men det ser ut som elghund sort er kanskje på vei opp.

Gratulerer med dagen, Norge!??️?Håper alle får en flott nasjonaldag, uansett om den blir feiret i skogen med hundeeiernes tradisjonelle "skogsbunad", eller med tog, korpsmusikk og is??

Ønsker meg flere italienere Kanskje en spennende import? Blir nok en italiener til innen 2022 i alle fall. Hadde også vært artig med en prosjekthund til. Eller puddel. Eller stor mynde

I forrige uke hilste jeg på Theo og eieren hans igjen Jeg ser at flere av valpene helt klart har arvet neseskaftet til mammaen sin, men stort sett synes jeg å kunne se både Moltres og Rene i samtlige av valpene De utvikler seg alle i en god retning, selv om jeg skulle likt å sett mer av Renes snuteparti. De er jevne og fine, og guttene har begynt å legge seg mer ut i kroppen og også vokse litt mer inn. De er litt lange i ryggen, men det kommer jo ikke som noen bombe for meg når både Rene og Moltres har litt lengde. Alt i alt er de en fin og trivelig gjeng med godt temperament. De er trygge, nysgjerrige og glade, og er alle supersosiale, så jeg føler at denne kombinasjonen virkelig ga mye av det jeg savner i Moltres i settinger med nye folk og jeg må si at jeg oppriktig gleder meg til å følge utviklingen videre og ser fram i mot å kunne se hvordan de ligger an når helsetester og MH-er står for tur. Sunlily's Fire And Blood "Theo" 9 mnd

Sunlily's A Taste Of Glory "Talisa" nesten 9 mnd

Tror nok doodle har tatt over for veldig mye golden og lab. Synes det er det folk i stor grad kjøper seg om de skal ha en familiehund nå til dags.