Leaderboard

På fredag fylte valpene 4 måneder, og dermed var det utstillingsdebut for hele 4 av 8 små på selveste Dogs4All valpeshowet Dommer for dagen var Randi Schulze Sunlily's Fire And Blood "Theo" ble beste hannhund og BIM valp "4 mndr, tricolor, særdeles god hannhund, god benstamme, bra hårlag for alderen,kraftige poter, gode bevegelser, godt gemytt, or alderen bra over/underlinje. særdeles lovende." Sunlily's Brave And Beautiful "Akai" ble 2.beste hannhund "!4 mndr. tricolor, meget god type, maskulint hode, bra hårlag med noe krøller, (kort hale) god benstamme, faste fine poter, for alderen god over/ underlinje, gode bevegelser, godt gemytt, meget lovende." Sunlily's Ours Is The Fury "Yjossi" ble 4 beste hannhund "4 mndr gammel hannhund, tricolor, bra hode, litt lyse øyne, god benstamme, gode tette poter, ok bevegelser, bra hårlag. meget lovende." Sunlily's The Sun Of Winter "Peek-A-Boo" ble 2.beste tispe "4 mndr. tricolor, særdeles god type, feminint hode, godt utviklet kropp for alderen, god benstamme, gode bevegelser, faste fine poter, godt gemytt, særdeles lovende" Alle valpene ble stilt av sine egne eiere og det var ordentlig gøy å se hvor flinke de alle var, dette var jo ikke bare valpenes debut, men også valpekjøperne sine! Yjossi fikk trekk fordi han rett og slett ikke hadde lyst til å gå, så hver gang de skulle trave satte han seg bestemt ned og ville ingen vei Ja, foruten om hver gang dommeren ikke så på han da Jeg er så vanvittig stolt over jobben de alle gjør med de små, og hvordan de alle engasjerer seg i alt og melder seg på ulike kurs og sender meg oppdateringer i hytt og gevær både med og uten bilder. Sunlily's Fire And Blood "Theo" og hans eier Ina på fredag Og så et par uker gammelt bilde av Akai, Peek-A-Boo og Yjossi og eiere på en av ringtreningene vi hadde for litt forberedelser til utstillingsdebuten

Yes, da blir det endelig kull her på Kennel Mikkilskarfa igjen! Jeg har to svenske lapphundtisper, Mosco's Naana og Oahpalas Geallu. Gelli fikk kennelens første kull for snart to år siden, der ble det bare to valper, så gjett om vi gleder oss nå? Prøvde å pare Naana før sommeren, men hun likte nok ikke hannhunden da hun ikke lot han gjøre sakene sine. Valgte en annen hannhund på denne løpetiden, selv om vi hadde en gratis omparring på den forrige. Naana likte denne karen, Nalle, bedre! Nalle ble kjørt av eieren sin fra Umeå til Stjørdal av eieren sin, som overnattet hos oss før han tok med seg den andre tispa mi, Gelli, tilbake til Umeå, og lot hannen være igjen. Det var en grei løsning, da slapp turtelduene å bli forstyrret av "divaen";) Naana var bare på dag 6 når hannen kom, på dag 10 begynte hun å legge på halen, flørte villt med Nalle og nærmest løpe etter han for å få han til å bestige. Han var uinteressert! Jeg klødde meg litt i hodet, og ble bekymret for at hannen ikke hadde kjønnsdrift! Han hadde aldri paret før, og det hadde jo ikke Naana heller siden den forrige ikke fikk det til. Dag 11 var likedan, hannen var fortsatt ikke intr. Jeg følte det var for tidlig, men ble usikker nok til at jeg dag 12(fredag) reiste inn til Heimdal Dyreklinikk og fikk tatt progesteronprøve. Den viste 20, og optimale parringsdager var altså søndag og mandag. Det passet ypperlig, siden jeg for lenge siden hadde bestilt spa-helg i Åre med venninner lørdag-søndag;) Sambo passet Nalle, og pappa passet Naana mens jeg var på tur, da jeg kom hjem søndag gjenforente vi dem på kvelden. De prøvde en stund ute i hundegården mens jeg satt på lur i beredskap, men det ble bare flørting og halvhjertede forsøk. Så tok jeg de med inn, og de sprang opp på TV-stua. Foran TV-n er det et teppe, der satte de igang idet jeg kom opp. Samboeren så på farmen, og mente jeg skulle ha hundene vekk så han fikk se! Men da plutselig klarte de det;) Jeg støttet tispa, og kommanderte typen til å støtte hannen;) Det gikk veldig bra, de hang i over 30 minutt. Vi satt på teppet og så på tvekampen i farmen så lenge, Hehe. Kvelden etter paret de igjen og hang ca like lenge. Tirsdag var Naana illsint, så hun var ferdig da. Vi fikk skysset hannen hjem og hentet tilbake Gelli, det var forsåvidt en lettelse da Nalle definitivt IKKE manglet kjønnsdrift når det kom til stykket..;) Han var heller ikke enig i at Naana var ferdig når hun mente det selv, så det var en prøvelse? Vel, 3 spennende uker gikk og jeg kjente på patter, jur og vulva daglig.. og hadde drømmer om at Naana ikke tok seg, og våknet med den skuffede følelsen mange morgener;p Hun selv ble roligere og ekstremt kjælen, men hun er jo alltid kosen så var vanskelig å si om det var et tegn.. ikke fikk hun mer eller mindre matlyst, og ikke kastet hun opp. Jeg hadde skikkelig høy puls da jeg løftet henne opp på undersøkelsesbordet hos veterinæren på torsdag, dag 25 etter siste parring.. heldigvis behøvde han ikke lete lenge før vi så tydelige fosterblærer!??? Telte minst 6, kanskje 8 fostre, da ble jeg fantastisk glad! Nå er det bare å håpe at resten av drektigheten går bra, og at det blir en ukomplisert fødsel. Terminen er juleaften!

Mine to fine Nyoperert hund og ivrig toddler, men de har mange fine øyeblikk fordet!

Har du vipps? Du kan lage ett oppgjør i vipps med alle kvitteringer som er felles, og så sende en forespørsel om penger? Vi gjør det når vi handler mat her hjemme, så vet man at det blir rettferdig fordelt. Skjønner ikke helt hvorfor du ikke kan bare si "du skylder meg så og så mye for mat" egentlig da, er vel naturlig at to voksne mennesker uten veldig god økonomi deler relativt 50/50 på utgifter.

Jeg er langt mer sliten etter å ha gått en time i byen enn hvis jeg går 3 timer i skogen. Det gjelder de fleste bikkjene jeg har hatt også. Unntatt når jeg bodde i byen og gikk der hver dag. Er ikke det normalt da? Man blir sliten av å fordøye inntrykk?

Nå har jeg herpa en salgsannonse på en canada goose-jakke med ubehøvlede påstander om dyreplageri og slikt. Det ble selvsagt sletta, men det kan jo tenkes at man fikk sådd et frø i et hode eller to?

Vi har vært en liten snartur til Praha... I sommer planla jeg og Erica at vi skulle dra til Tjekkia for å delta på Prague Expo Dog Double CACIB show i november. Vi skulle møtes i Kolding, der Erica skulle sette sin bil fra seg og så skulle vi laste alt over i min og så skulle vi kjøre sammen nedover. Hun hadde piggdekk, noe som er forbudt å kjøre med i Tyskland, samt at min bil har litt flere hestekrefter å gå på enn hennes. Jeg meldte på Storm i championklassen og Dundra og Våga ble anmeldt i åpen klasse samt at Hedda stilte i unghundklassen. Hundene fikk sine markkurer og dessuten ble de vaksinert mot leptospirose og stamtavler mm ble printet ut slik at vi hadde alt på G. Bilen fikk også en gjennomgang med oljeskift, kontroll av bremser, skifte av registerreim og annet vedlikehold slik at vi skulle være best mulig forberedt. Vinterdekkene ble også lagt på sånn i tilfelle det skulle bli vinter underveis. Turen nedover til Kolding gikk knirkefritt; jeg overnattet på et sted i Brejning som heter “Fantastic Nature House” og det var i sannhet fantastisk! Jeg hadde en leilighet for meg selv med dobbelt badekar, stjerner som blinket i taket når det ble mørkt, diiiiiiiger dobbelseng og i det hele tatt smakfull innredning. Plass til flere Synd at det kun var en natt – her kunne jeg godt tenke meg å bli flere dager! Anbefales på det sterkeste! En liten halvtimes reise derfra lå Kolding der vi hadde avtalt å møtes. Vi fikk lov til å sette Ericas bil fra oss hjemme hos foreldrene til Carol som eier Stella (som Storm har valper med) – tusen millioner takk for at vi fikk lov til det! Turen nedover til Praha Deretter var det bare å suse nedover gjennom Danmark og Tyskland på motorveien. Etter et par timer så fant vi et idyllisk og skjermet sted hvor alle hundene fikk lufte seg ordentlig. Da Storm hoppet ut av bilen så holdt det på å gå galt; lærkobbelet røyk i festet så han fløy ut døra. Heldigvis var det ingen trafikk der – ellers kunne det gått riktig ille. Et nydelig sted å lufte hundene på! Jeg husker ikke helt hvor dette stedet var, men vi var fortsatt i Tyskland. Skikkelig fint sted å lufte bikkjene på! Vi hadde en kort stopp til før vi fortsatte videre mot Praha; det skulle være siste tissestopp før hotellet vårt. Der skulle vi ta en laaaang og god tur med bikkjene, Erica skulle bade, føne og stelle Hedda og i det hele tatt bare slappe av framfor neste dag som vi skulle på utstillingen. Vi skulle også treffe Hedda sine oppdrettere på utstillingen – de gledet seg vilt til å se henne igjen Alt gikk fint; vi suste nedover motorveiene og holdt en fart på rundt 125-130 km/t. Humøret var på topp og vi spøkte med hvor lett alt gikk og tenk så kjipt det hadde vært om vi skulle få biltrøbbel. Man skal ALDRI jinxe slikt!!!!!! For i 18-tiden når vi var ca fem mil utenfor Praha så hører jeg et bittelite dunk i bilen og jeg begynner å miste farten. Det første jeg tenkte var at jeg hadde kommet borti girstanga og satt bilen i fri. Men så begynte det oransje lyset for motoren å lyse på dashbordet og jeg kjente all farge forsvinne fra ansiktet mitt. Jeg giret ned men farten ble bare mindre og mindre; jeg lå fremdeles i forbikjøringsfila (det var firefelts motorvei) og skjønte nada. Helt til Erica sa at “du må komme deg ut på veiskulderen” og så satte vi på nødblinken og jeg tråklet meg pent og pyntelig inn på høyre side og der stoppet bilen. Det gikk en liten evighet for noen av oss sa et ord. Det var helt mørkt og bilene suste forbi i 160 km/t og vi følte dragsuget hive på bilen der vi satt èn meter unna den heltrukne linja. Det var i sannhet et forferdelig øyeblikk. Men så fikk jeg summet meg og fant nummeret til NAF (thank God for at jeg er medlem der!!!) og ringte dem. For hvem pokker skulle jeg kontakte her nede??? På TomTom-en viste koordinatene så jeg fikk formidlet dem til dama i andre enden av røret og så var det bare å vente på bergingsbilen. Ja, for min bil var ikke kjørbar for å si det slik. Lucie, ei tjekkisk venninne til Erica ble ringt til for vi hadde fått beskjed fra bergingsbilen at de ikke tillott oss å sitte i bilen under transport. Så hun heiv seg rundt, fikk koordinatene og kjørte mot oss. Hun bor altså to timer utenfor Praha så dette står det virkelig respekt av!!! Man skal egentlig forlate bilen for å komme seg i sikkerhet, men det gikk ikke da trailerne kjørte så tett forbi oss. Og vi tenkte også på hundene som satt bak i burene at de hadde vel fått total panikk og stukket rett ut i veibanen så vi bestemte oss for å bli sittende. “Trøsten” om du vil – var at vi ville dø momentant dersom vi ble påkjørt. Det er rart å tenke på men i løpet av de tre timene vi satt der og ventet så forsonte i alle fall jeg meg med at dette kunne ende opp i en katastrofe og det var absolutt ingenting vi kunne gjøre med det. Bikkjene hadde ikke fått vann eller tisset på en god del timer men de var helt stille og slappet godt av bak i burene. Heldigvis! For det hadde vært ekstra stressende å høre på hyling og grafsing uten å kunne gjøre noe med det. De bare fant seg i det rett og slett. Tre timer tok det før bergingsbilen var på plass – og faktisk bare minutter tidligere kom Lucie! Snakk om timing og at hun i det hele tatt fant oss!! Jeg er virkelig imponert. Hun var også god å ha som oversetter for bergingsmannen snakket dårlig engelsk og jeg kan vel ikke akkurat skryte av min tjekkisk heller Vi gikk over i hennes bil mens hundene ble sittende på lasteplanet og de skjønte vel ingenting når de satt høyt til værs uten oss. Sjåførløse hunder på vift Bergingsmannen var virkelig snill og kjørte til hotellet slik at vi fikk lastet alt av der før han dro videre til NAF-stasjonen for videre undersøkelse av bilen. Dvs – dette var jo fredag kveld og ingenting ble gjort med bilen før mandag morgen. Så vi hadde umiddelbart et lite logistikkproblem siden ingen taxi tillater hund og vi skulle på todagers utstilling… Nok en gang redder våre tjekkiske venner oss – Lucie kom neste dag og hentet utstyr og tre hunder mens Erica og jeg fikk tatt en taxi som heldigvis sa det var greit med èn hund om han satt musestille. Det ble Storm som fikk sitte i framsetet med meg. Det var en uendelig bilkø fram til utstillingsområdet og vi stod nå der lettere stresset og så etter Lucie for Hedda skulle først inn i ringen og klokken tikket og dro seg mot 09.00 (hennes oppmøtetid). Erica var roligheten selv; jeg derimot var hypernervøs på hennes vegne. Mens vi stod der så fikk vi god tid til å studere utstillingskulturen – den var ganske aggressiv og ufin mot de stakkars parkeringsvaktene. Folk kjørte inn på forbudt område for å kunne stå nærmest mulig inngangen og når vaktene kom løpende så veiva de bare igjen vinduet og viste fingern til dem. Det ble nesten håndgemeng blant enkelte; har aldri sett maken til frekkhet! En god del stygg behandling av hund var det også – rykking i bånd og kjefting og balering og slett ikke sånt jeg har sett noe sted i Skandinavia. Dag 1 på utstilling Opplegget på tjekkisk utstilling er annerledes enn hjemme. På mail hadde vi fått såkalte entryforms som vi skulle vise fram for å få utdelt en mappe som inneholdt startnummer, kritikkskjema og diplom. Denne gir man til ringsekretæren når man går inn i ringen Det var en lang bod med ulike nummer og det var lett å se hvilken du skulle gå til da det gikk etter startnummeret. Deretter gikk vi til neste bod som delte ut katalog og papirbæsjepose med skuffe(!). Så var det å finne hallene og det gikk også veldig bra. Det var god plass rundt ringene og til forskjell for her hjemme så er dommerbordet i midten på ringen og man løper rundt. Slik så alle ringene ut med dommer, skriver og sekretær i midten Norske Arne Foss dømte berner sennen I tillegg så var det en tavle utenfor ringen der alle hundenes resultater ble skrevet inn for hånd etterhvert som dagen gikk. Resultattavle Ganske så snedig i grunn! Hedda og stabijene hadde hver sin hall såklart men vi hadde god tid så vi fikk sett Hedda løpe seg inn til klasseseier. Se på meg da! Hun fikk tilslutt CERT, res-CACIB og ble 2 BTK! Det er ikke verst når det var 25 tisper med!! Gratulerer så mye! Hedda vinner klassen Gratulerer så mye til Elizabeth the Queen od Haliru - Hedda! Deretter var det bare å pakke sakene og komme seg inn i stabijene sin ring. Der holdt dommeren fortsatt på med ørtifjørten chihuahuas så vi fikk landa litt og testet litt venstresvinger. Vi ble stående og snakke med en dansk chihuahuadame som sa at dommeren var hard i bedømmingen. Vi tenkte at jaja vi bør jo få et excellent i alle fall. Men da det var Storm sin tur til å gå inn i ringen var dama både sur og tverr. Jeg hadde sett hvor de andre stilte opp hundene (det er også ulikt Norge) så jeg gikk dit. Men nei – hun ville ha meg bak stolen sin hvor hun dro fram målestaven. Han er jo 53 cm så det jo akkurat på idealen; det bekymret meg ikke. Deretter skulle hun ha meg til å stille opp. Ja det gjorde jeg da men nei, ikke der. Okei, der da? Nei ikke der heller. Jeg skjønte ikke en dritt av det hun sa der jeg flyttet Storm til høyre og venstre og lenger bak og fram. Da ble hun dritsur og sa “dette er championklasse. Still ham opp som en champion!!!!” Jeg ble helt satt ut og tok ham vilkårlig ut på matta et sted og stilte opp. Hun bare sukket og var sikkert ikke fornøyd med at han ikke stod som en statue. For det gjør hunder der nede. De leer ikke øyelokket engang så ikke rart hun syntes vi var hjernedøde. Han endte opp med very good – og jeg tror faktisk en del av grunnen var at hun ble sur fordi jeg ikke kunne stille ham som en proff. Kritikken 4.11.2017 Dommer: Liliane Onghena De Ridder “5 years, scissor bite, rather big boy for the breed, good scull, correct earset, middle brown eyes. Could have a better lay of shoulder, would prefer stronger topline, sufficient rear angulation, rather loose in shoulder and a bit narrow in the rear”. Stor for rasen gitt Det gikk ikke noe bedre for Våga, hun fikk også VG. Dundra derimot falt i smak; hun fikk CERT, CACIB, BIR og dermed også Prague Winner! Gratulerer så mye! Om kvelden dro vi sammen med Hedda sine oppdrettere og Lucie på sushirestaurant og det var fantasisk god mat. Maten kom trillende forbi oss Nydelig mat Dag 2 på utstilling Via NAF hadde vi fått leie en diger minibuss da vi ikke lenger hadde Hedda sine oppdrettere til å være privatsjåfører. Vi hadde dessuten tidlig oppmøte for både Hedda og stabijene så vi ville være tidlig ute i tilfelle vi skulle kjøre oss vill (GPS-en min var ikke heeelt på nett når det gjaldt korrekt adresse). Så vi startet fra hotellet kl. 07.00 for å være på sikre siden men det gikk jo over all forventning og vi var framme før 07.30 Derfor fikk vi gooood tid til å få tak i alle papirer og finne ringene våre. Behagelig bil å kjøre Stabijene var først ut i dag og det var kun sju hunder før vår tur. Storm har vært stilt for denne dommeren på NKK Bergen i vår da hun som gruppedommer satte han opp som BIG1. Så jeg hadde jo et håp om at hun fremdeles ville like ham. Kritikken 5.11.2017 Dommer: Hana Ahrens ( A ) “Typical dog, typical size, excellent form of the head, dark eyes, deep chest, strong topline, good angulations, excellent coat, easy movement, pleasant character”. Dette var ganske annerledes enn gårsdagen da han var for stor, hadde for svak overlinje og dårlige vinkler… Dommeren likte både Storm og Dundra og de ble henholdsvis BIR og BIM – begge med CERT og CACIB! Storm ble dermed Czech champion og Prague Winner, mens Dundra utløste internasjonalt championat ( C.I.E ) med CACIBET. Gratulerer så mye til begge to! Våga fikk very good i dag også; hun er litt pelsløs for tiden. Masse fine bokstaver Czech champion Hedda på sin side fikk excellent og 3 UHKK. Vi var ferdige ganske tidlig på dagen og egentlig kunne vi jo bare dratt tilbake til hotellet. Men jeg hadde fryktelig lyst å løpe i store ringen på gruppefinalen når vi først hadde kommet så langt. Så vi tilbragte deler av dagen med shopping samt litt mat og avslapning. Til forskjell for her hjemme så er det fullt av folk tilstede ved gruppefinalene. Alle BIR-hundene må være tilstede står det i papirene, og det er jo i grunnen veldig kjekt å ha et publikum når man nærmer seg finalene. Det er også mye mer “schwung” over finalene enn her hjemme; det var en gjeng drilljenter som opptrådte til tøff musikk og mye glamour. Premiene til gruppevinnerne var også gedigne. Opptreden før finalene starter Premiene Dommerbordene Masse publikum venter på finalene Trangt om plassen - ikke som hjemme med andre ord! Det var en annen dommer som skulle dømme gruppe 7. ”Min” dommer forhåndsgransket gruppe 8 og stod mye og tittet på Storm like før vi skulle entre storeringen. Gruppedommeren hilser på Storm Det er fem hunder som blir plukket ut til semifinalen og alle de skal plasseres. Dommeren stod lenge og tittet på Storm før han endelig bestemte seg for sistemann som skulle til semien – og det ble ikke oss. I det vi løper ut av ringen så passerer jeg rasedommeren min og hun ser på meg, rister på hodet og sier “leider, leider” eller “dessverre, dessverre”. Så hun ville nok sett ham på podiet ja. Med det så er to dagers utstilling over, vi har rasket til oss 3 CERT, 2 CACIB, 1 res-CACIB, 1 C.I.E, 1 Czech champion og 2 Prague Winners! Og alle er Ålenninger hihi!! Det er litt kult å tenke på og det er også en liten trøst all den tid bilen er havarert og vi ikke vet hvordan vi skal komme oss hjem derfra. Før vi dro fra utstillingen så ble det en liten photoshoot med Hedda sine oppdrettere samt Hedda sammen med pappaen sin. Hedda sin familie Hedda og pappa Erica og lille Mateo <3 Vel tilbake på hotellet så må vi begynne å forberede hjemreise. Egentlig skulle vi dratt direkte fra utstillingsområdet til Leipzig, der vi skulle overnattet til mandag morgen og deretter kommet til Kolding litt utpå mandag ettermiddag. Erica skulle så kjørt hjem til Åland og jeg skulle fortsatt til Kristiansand hvor jeg skulle overnattet til tirsdag morgen og vært hjemme i Sveio tirsdag ettermiddag. Sånn skulle det jo naturligvis ikke gå. Gjennom hele helgen har jeg vært i løpende kontakt med NAF – jeg kan ikke rose dem nok faktisk! Og vi booket ekstra overnattingsdøgn fram til mandag. Da ringte jeg til verkstedet for å høre hvordan det lå an. Joda, de skulle se på bilen og jeg skulle få beskjed så snart de var klare. Det var jo ingenting vi kunne gjøre med det (vi ville jo vite NÅ!) så dermed tok vi hundene med oss på en lang gåtur rundt om i byen. Kirken like ved hotellet Det som forundret oss var alle hundene som går løse. De er med eieren men altså uten bånd. Og de holder seg like ved eieren også. Vi tittet ned på våre fire heseblesende drabikkjer og lurte på hvordan i alle dager de fikk til å ha sånn god kontroll på dyra sine… Sånn var det også tildels inne på utstillingen, både utenfor og i hallene. Det var visst helt normalt. Slike hang på bosspannene i byen Så litt utpå dagen tok jeg sjansen på å ringe verkstedet; jeg ville jo ikke virke masete slik at de satte meg bakerst i køen! Da fikk jeg skikkelig nedslående nyheter. Timebelt eller registerreima var gåen. Og den som var nyskifta! Det kom til å komme på over 40000 å reparere osv osv på tjekkisk som jeg ikke skjønte noe av. Shit. Hva gjør vi nå? Vi må jo hjem sjølv om bilen må etterlates i Praha. Ny runde med telefon til NAF og vi ble enige om at vi tar toget fra Praha, via Berlin, Hamburg og til Kolding. Derfra må jeg ta tog x flere opp til Hirtshals og leiebil fra Kristiansand og hjem. Erica får sin bil tilbake i Kolding og er utenfor faresonen. Okei, da må vi til hovedjernbanestasjonen for å kjøpe billetter. Vi laster inn alle bikkjene og kjører dit og finner en parkeringsplass rett ovenfor stasjonsbygget. Vi går inn og finner etter litt mask stedet hvor vi skal handle billetter. Billettøren er litt sjokkert over at vi skal kjøpe billetter til fire hunder – det er DYRT sier han gjentatte ganger. Samma **** det – vi kan jo liksom ikke la dem bli igjen her nede må vite! Hundene er en god del dyrere enn oss men sånn er det. Summa summarum så koster billettene for alle oss 4500 NOK hele veien fra Praha til Kolding. Jeg synes faktisk ikke det er så ille; hadde vi tatt fly så ville det blitt mye dyrere all den tid man må kjøpe et digert varicagebur som koster skjorta. Og vi måtte ha fire stykker…. Dessuten så var vi skjønt enige om at å fly – det skulle vi aldri utsette hundene våre for da vi har hørt nok skrekkhistorier til å la være. Så togbilletter ble det. OK, alt vel så langt. Man skulle jo tro at vi var over det verste nå ikke sant? Men neida. Vi sitter og spiser på en Burger King og det borres noe veldig i veggene i nærheten. Plutselig blir bygget mørklagt og vi flirer og sier at “der traff han strømledingen gitt”. Vi hadde ikke før tørka fliret av oss før en høytalerstemme gjaller gjennom stasjonen og sier at dette er en “emergency call – please evacuete the building. This is a firealarm”. Dermed må vi sammen med noen tusen andre forlate bygget og vi aner jo sjølvsagt ikke hvor vi kommer ut og hvor pokker satte vi bilen vår og hvordan så den ut i grunn…?? Etter litt fumling hit og dit så finner vi heldigvis bilen og kan komme oss velberget ut fra parkeringsplassen. Dog er vi litt i tvil om togstasjonen faktisk eksisterer neste morgen eller om den er gått opp i røyk. Time will tell! Reisen hjemover Vi står opp klokka 03 neste morgen og det er beksvart ute. Vi går ut og lufter hunder etter tur samt dusjer og pakker siste rest av bagasjen. Mannen fra leiebilfirmaet har vært så snill at han kommer kl 05.00 og henter oss utenfor hotellet slik at vi slipper å lure på hvor vi skulle gjøre av bilen når vi dro. På hovedjernbanestasjonen i Praha Det krydde av duer inne på stasjonen og det er veldig festlig når man reiser rundt med fuglehunder… Det ble både stand og vill bjeffing der en stund og folk lurte fælt på hva slags typer vi var. Første etappe var fra Praha til Berlin. Vi kom greit inn på toget og fant oss til rette på en handicapplass. To bur ble satt opp og hundene fant seg vel til rette der inne. Konduktøren var nokså sur på oss i utgangspunktet pga hundene men når han fikk se billettene så sperret han opp øynene; det var visst ikke helt vanlig å betale så mye for å få med seg bikkjer ombord. Tross alt over 3000 NOK for bikkjene! Neste togbytte var fra Berlin til Hamburg. Det gikk også veldig bra; Erica tok hundene mens jeg løp fram og tilbake og heiv inn bagasjen. Vi fikk også hjelp av folk til å bære; vi var skamløse slik. Ganske ok plass dette også Av en eller annen grunn så kom politiet ombord. De gjennomsøkte vognene og kom deretter tilbake til vår plass der de banket på døra til toalettet som lå like ved oss. Det var jo bare det som manglet tenkte vi – at det skulle være en desperado som skjulte seg på do! Men det dukket aldri opp noen luringer så vi kunne puste lettet ut. Etter at vi kom til Hamburg så hadde vi halvannen time på oss før det var tid for neste togbytte som skulle frakte oss til Kolding i Danmark. Vi satte oss ved et vietnamesisk spisested og maten smakte fortreffelig. Politiet dukket opp også der…. er det grunn for å bli paranoid eller??? Så langt så vel. Vi går opp på til vår stasjon og venter på at toget skal komme inn. Det er mye bagasje som skal inn på to minutter! Som dere ser er det fryktelig mye bagasje. To bur, fire hunder og mengder med løs bagasje som veier tungt. Vi allierer oss med folk som er rundt oss for å hjelpe oss inn i toget for vi har jo bare to minutter på oss etter tysk presisjonsmålestokk. Vi aner allerede i starten ugler i mosen da konduktøren går totalt i vranglås når han ser oss. Han skriker til oss at hunder skal ha munnkurv og at det ikke er lov med hverken bur eller sånne mengder med bagasje og han tar metallramma som buret står på og slenger vegg i mellom. Han bryr seg døyten om at vi sier vi har kjøpt billetter til hundene i dyre dommer – han nekter å se billettene. Og vi har jo til og med reserverte sitteplasser – men de kan vi bare glemme. ... Munnkurv ja.? Samtidig som han vræler og kjefter så ser jeg på dette skiltet som står oppslått ved inngangen til toget…. Mannen freser seg ferdig og forsvinner derifra. Tilbake står vi ganske så fortvila med bagasje overalt og hunder som er skvist sammen og nesten ramler av toget og vi aner ikke hvordan vi skal forholde oss. Denne togturen er dessuten den aller lengste på over 4 1/2 time. Yeah…! Men etterhvert som vi får summet oss så går jeg inn i ene vogna (vi står altså mellom to vogner) og får plassert diverse sekker og poser i hattehyller og mellom beina på folk.Tilslutt har jeg rydda såpass med space at det kun er vi og hundene samt metallramma som er igjen. Slik blir vi sittende på gulvet i over to timer – ikke særlig gøy må jeg si og det er knapt med plass for de stakkars hundene. Men de er tålmodigheten selv og sier ikke et eneste pip. Når folk går forbi fordi de skal på do så hilser de pent mens de logrer og folk er imponerte over dem. Vi også <3 Etter to timer så er det noen som skal av toget på en sånn handicapplass så vi går inn dit og setter oss. Tingene våre som er på andre vogna henter jeg slik at vi har alt på et sted. Så til slutt får vi en ganske ok plass heldigvis. Et stykke fra grensa så kommer konduktøren tilbake – han skal av før vi kommer inn i Danmark og han har tydeligvis fått god tid til å tenke seg om. Han er sprutrød i ansiktet og han kommer til oss og ber om unnskyldning, ber om å få se billettene og klapper hundene. Vi er veldig høflige tilbake og sier ikke noe til ham – bare smiler pent og pyntelig om enn litt anstrengt. Han var jaggu heldig der for hadde han ikke gjort dette så hadde jeg rapportert ham. Sånn oppførsel hører virkelig ikke noe sted hjemme. 18.10 kommer vi inn på Kolding stasjon og der står Remy og venter på oss; hun har tatt med seg bilen til Erica slik at hun kan kjøre direkte hjem fra stasjonen og slippe å komme seg hjem til dem for å hente den. Det er jo vannvittig snilt gjort!! Jeg handler nye billetter for jeg skal jo videre fra Kolding til Hirtshals og det går faktisk et tog allerede 18.20. Så jeg og Erica må ta farvel fra hverandre ganske så brått dersom jeg skal rekke toget. Jeg kommer meg inn på toget uten å vite hvilken stasjon jeg skal gå av på – eneste jeg vet er at det er tre-fire togbytter på veien. Han som solgte meg billettene visste visst heller ikke hvilken stasjon jeg skal bytte på – jeg måtte spørre ombord sa han. Joda det skal jeg nok få til, men dessverre var dette et ubemannet tog og dermed ble det litt panisk stemning en stund. Jeg fikk spurt en kar der om han visste men det gjorde han ikke, så jeg ringte til Remy og fikk henne til å sjekke i full fart før vi kom fram til første stasjon. Du skal av i Frederica! fikk hun sagt og så stoppet toget i Frederica og jeg fikk kastet meg og Storm og pakkenellikene av. Neste tog gikk fra samme plass heldigvis og der forklarte konduktøren at jeg skulle ta neste tog til Aalborg, bytte til et som skulle til Hjørring men pga veiarbeid måtte jeg av på en stasjon som het Vrå og ta buss til Hjørring. Vel framme i Hjørring skulle jeg bytte over til et tog som gikk siste biten til Hirtshals. Djeeezzz – det gikk slag i slag og jeg sleit meg ut av tog med en ryggsekk og en tung reisebag på skulderen, to tunge bur som var pakket med stoler og andre ting samt ei bikkje i neven. Og å gå fra en stasjon og ned trapper og opp trapper og videre til en buss som går om fire minutter er **** meg ikke lett. Folk brydde seg ikke så mye om å hjelpe sjølv om de så at jeg sleit som en makk. Så jeg var nødt for å spørre om hjelp; DA først tok de tegninga. Tilslutt kom jeg fram til Hirtshals. Det fantes ikke folk der og jeg visste ikke hvordan jeg skulle få tak i taxi til motellet mitt.Men heldigvis kom det er ung mann gående forbi som også hadde vært på toget og jeg spurte om han hadde nummeret til en taxi. Han var blidheten selv og ringte etter taxi til meg og hjalp meg med å bære tingene mine fram til stedet hvor jeg skulle vente. Etter 10 minutter var bilen på plass og jeg øynet muligheten for å endelig kunne slenge meg i seng etter nesten 20 timer på reisefot. Passe tørst, passe trøtt og passe pissetrengt – begge to! Øde plass i Hirtshals Vi overnattet på motell Nordsøen og det var et helt ok sted. Storm ble overlykkelig når han fikk strekke på beina og gikk nesten straks i koma. Endelig ei skikkelig seng! Neste morgen gikk vi en lang tur i nydelig høstvær og det gjorde godt for både meg og Storm. Jeg tok en taxi ned til ferjeleiet og spurte i resepsjonen om det var mulig å få hjelp med bagasjen. Neida; jeg må da sørge for å komme meg ombord selv når jeg velger å ha med meg så mye… det hjalp ikke nevneverdig at jeg nevnte at det var høyst ufrivillig å reise på denne måten. Jeg satte meg på benken og ventet og ved siden av meg var det ei dame fra Kristiansand som hadde vært på besøk hos datteren sin i Danmark. Hun ble opptatt av Storm og vi kom i prat. Hun så at jeg sleit med logistikken så hun tilbød seg å hjelpe meg med bagasjen – tusen takk for all hjelp du ukjente dame! Vi kom oss vel ombord og Storm ble satt inn i et bur nede mellom dekk 5 og 6. Han likte det ikke noe særlig for det ble en del piping og krafsing på buret. Så jeg fikk byttet ham over til et annet og bedre bur og fikk lagt over noe skjerming slik at det ikke var så åpent. Da roet han seg ned og var stille resten av turen over sjøen. Gud bedre for en lang tur hjem! Endelig framme i Kristiansand klokka 16 og deretter måtte jeg ta en taxi til Kjevik flyplass for å hente leiebilen hos Hertz. Det var en flott Ford Galaxi med god plass til å sette Storm i buret. Vi kjørte nonstop hjem; det ble kun en liten stopp på Mortavika mens vi ventet på ferja. Så da klokka bikket 23 om kvelden onsdag var vi endelig hjemme. Hjelpes for en reise vi har hatt! Og for noen opplevelser! Tross alt så har vi hatt en megafin tur med gode resultater og vært i selskap med gode venner. Som Erica sa når vi satt på motorveien og ventet på hjelp – om noen uker kommer vi til å le av det hele. Og det gjør vi jo nå; bilen min ventes hjem om en ukes tid og da får vi se hvor ille det er med den. Men det gidder jeg rett og slett ikke å forholde meg til akkurat nå – det får bli som det blir. Den endelige tittelrekka til Storm er herved C.I.E N DK CZ UCH NORD VCH AD Prague Winner Storm

Skjønte ikkje kvifor enkelte utstillingsfolk skal vere så ekle og spre kvalme rundt seg. Er uhyre sjeldant eg har møtt slike, men på lillestrøm i går, fikk eg en som nærmaste nabo ved ringen. Han hadde plassert seg klin inntil tinga mine når eg kom inn med Hera, og ho treng litt tid på å "lande" sidan ho ikkje er så vant med slike settinger som på Dogs4All, og bjeffar derfor ein del i starten. Hadde ikkje vert der 1 minutt ein gong, før han spør om ho skal holde på sånn heile dagen. Om eg er fullstendig døv, om eg har glømt høreapparatet mitt og alt mulig. Gikk ut igjen med Hera for å lufte og hente eit teppe til å ha over buret. Vel inne igjen var han vekke, så fikk litt støtte frå ei anna med elghund som spurte kva han hadde sagt til meg. Men når han kom tilbake, med kona si, står han høglytt å seier til ho at "ho der, ho er døv ho!" I vert fall ikkje eg som har agressive bikkjer som klikkar i vinkel når andre går forbi. Ei heller treng eg grime for å kontrollere bikkjene mine. Møkkasvenske. Håpar karma kjem og bit han i ræva.

Man overlever på vestlandet fordi man vet at det muligens, kanskje, forhåpentligvis kommer en dag uten regn sånn som i dag i dag er det fint vær (i Bergen) og da er alle regnværsdager glemt til neste regnværsdag

Jeg vil sitte på verandaen i shorts og singlet, drikke hvitvin og skue utover fjorden. Nå for tiden er det direkte smertefullt å sitte på verandaen i shorts og singlet.

Særlig når det egentlig er sånn;

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er vakthunder FORDI de har litt skjøre nerver (de ville jo ikke vært vakthunder om de var dønn sikre på folk f eks, da ville de vært labradorer...) og balanserer på en tynn linje mht redsel eller reservasjon overfor fremmede mennesker. Slike raser trenger åpenbart mer håndtering i sosialiseringsperioden enn mer stødige raser. Og med håndtering mener jeg HÅNDTERING, ikke bare "håndtering" som i å klappe på, kose med og være tilstede. ... litt sånn kort kommentert

Det handler nok også mye om hvor godt trent hunden er. En hund i god kondisjon, tåler nødvendigvis mer av både mental og fysisk belastning. Jeg mistenker at mange av de som hevder "at nå blir bikkja sliten" etter en runde på hundejordet, eller en svømmetur på badeplassen, nok ikke har hunder som jobber særlig mye. Naboen feks, er kjempestolt om bikkja løper (humper) noen runder utenfor huset med pinnene sine. (nå kommer hun til å sove godt, sånn som hun har fløgi! )Bikkja er smellfeit og i elendig form, klart hun blir sliten...

Denne tråden må stenges øyeblikkelig Jeg får jo nesten lyst på staffevalp

Masse nye bilder i valpetråden

Forøvrig har jeg endelig fått bildene fra da vi var i studio hos fotograf Hege Mathisen, og dette er hva hun har fått foreviget Gutta; Theo (Tyrion), Reidar (Viserion) , Yjossi (Rhaegal) og Akai (Hodor) Jentene; Peek-A-Boo (Cersei), Mischa (Ellaria), Lexi (Talisa) og Polly-Ester (Shae) Mine to keepere - Peek-A-Boo og Lexi Og sist, men ikke minst - Game Of Thrones-kullet og Navabi

Restene etter hjemmelaget lasagne fra i går i ovnen, lys tent og varmeovnene på full guff. Det er nå litt koselig med vinterkvelder også.

Inne fra tur med mor og datter. De bjeffet en gang hver og grumlet på en løs chow som kom snusende, men de hentet seg veldig fort inn og det tok ikke av i bjeffekonsert for noen av dem. Resten av turen gikk veldig pent og pyntelig, hvor begge gikk behersket på hver sin side av meg. Undrenes tid er ikke over! Nå er det bare å komme i varmen igjen da..

Hoho nå blir det valpekos fremover venninna mi sin hund fikk 7 valper i dag

Trym er i koma etter aktivitet, samme hvor mye eller lite. Men han har en hjerne på størrelse med en ert

Overhodet ikke, de lærer jo bokstavlyder og tall, mi har tallforståelse og enkel matte inne allerede som fireåring hun - alt er lekt inn, kan bokstaver, teller til ti på engelsk, kan farger på engelsk ++. Kunne sikkert lært henne å lese også, om vi gikk inn for det. At mi kan så mye som hun kan er fordi hun syns sånt er kjempegøy. Andre på hennes alder kan kanskje ikke halvparten av det hun kan, men kan mye annet som mi syns er drepende kjedelig å drive med og dermed ikke kan. Men typisk for de ikkevestlige kulturene der dette står sterkt, er jo nettopp at dette ikke blir lekt inn, det følges et relativt rigid opplegg der det ikke legges vekt på barnets interesse og læring gjennom lek. Det er høytlesing, gjentakelse, alle skal gjennom det samme, omat og omat. Til det sitter. Og vettu? I de kulturen, slik landene er, slik livet er, så er nok det livsviktig lærdom! Så missforstå meg rett, jeg dømmer ikke, overhodet ikke. Vi er så bortskjemte og priviligerte som vi er i her, at vi KAN gi barna leken så lenge som vi kan, det er noe vi må huske.

Spot on!

Det er faktisk helt sant! *grer hockeysveisen og drar på meg grilldressen* eller det var schæfer det kanskje? Nok raseshaming

I know, men det er jo litt harry med staff også så da passer det vel fint?...

@Stine Du får begynne å skrive Res-NV15, 16, 17 I morgen tidlig har jeg legetime før jobb - kanskje jeg skal pelle meg i seng da...

Jeg går ikke ut døra lenger enn ti minutter uten magebelte på meg selv som den største hunden er festet i med god demping - og den drar ikke spesielt mye. Du skal ikke heller investere i et Baggen-belte?

Fin stigning fra igår kveld til idag

Jeg tviler på at det er så mange hunder som "klapper sammen" etter uvant aktivitet. Men hos oss så fungerer det omtrent sånn som at de sover litt tyngre og de er ikke like mye på høgget. Men de faller ikke inn i komatøs tilstand akkurat. Og det tar ikke mange timene før de er helt uthvilte igjen. I motsetning til meg gjerne. Jeg opplever det som ganske normalt hos de fleste hunder. Jeg ville jo heller tenkt at en hund som ikke klarte å "skru litt av" etter en lang dag med nye inntrykk, er gjerne en hund som bærer på ekstra stress. Ytterpunktene bærer vel ikke preg av sunnhet uansett - verken hunder som kollapser eller hunder som ikke finner roen.

Tatt julekort bilder i dag, rakk type 8 bilder før datterbarnet hadde fått nok og forsvant. Så da ble det noen av gutta istedenfor.

Vi er alle kake etter utstillinger, jeg mest

Hvis hun uansett skal stjele en... Flere bilder av søtnosene

Tror kanskje alle gode ting er 4! Sterkere streker og det er nok ikke hCG-sprøyten som lurer lenger Bare la det fortsette slik i lang stund

****, der kom det bildet liksom...

Da er vi hjemme fra kontroll hos helsesøster! Tenk at det har gått 10 måneder allerede Lille apeungen kravlet seg rundt på gulvet og fant seg mange nye lekekompiser. Først en gutt hvor de lekte litt sammen, så en gutt som satt på gulvet og spiste bolle(tross alt, det kunne jo hende at han hadde litt å dele!) og til slutt ei jente som satt og lekte seg med alle lekene i lekehjørnet. Gjett om Karoline var fornøyd da jenta tok til seg leken hun prøvde å strekke seg etter... Slikt er jo ikke lov, faktisk! Med mindre man heter Karoline da, selvfølgelig... Jenta prøvde å gi den til henne etterpå, men Karoline dytta den bare unna. Så det var visst ikke så viktig

Vi burde egentlig hatt Schæfer

Hinting fungerer sjeldent særlig bra. Vær direkte. Trenger ikke bli en krangel, bare si hvor mye han skylder, og at du forventer å få de overført i løpet av dagen.

Hahaha ja, det var lett å kjenne igjen Stine og gubben på utstilling ja. Man så lett at de var de med staff

Jeg er nok en av de som kan finne på å si noe sånt. De blir ikke slitne av å tusle i byen(er jo byhunder), eller at vi går ei mil i bånd rundt vannene her der det blir en del passeringstrening etc., men reiser vi til skogen med flere andre mer eller mindre kjente hunder, der hvert fall minsten så og si løper og leker hele turen, ja, da er hun ganske sliten når vi kommer hjem etter etpar timer. Når jeg sier at mine hunder kommer til å sove godt, så mener jeg akkurat det. Ikke at de faller i koma, men slapper av og sover det meste av kvelden etterpå. Dagen etterpå er de som regel i full vigør igjen. Nå er mine hunder fryktelig kveldstrøtte, så de sover som regel alltid på kvelden, uavhengig av aktivitet på dagen, men det er klart at når rampekråka er sliten, så finner hun på mye mindre ramp når vi kommer hjem Når mine "kommer til å sove godt" så er de godt fornøyde med dagens utflukter. Hakket mer fornøyd enn når vi har gjort våre vanlige greier.

Tåke? Her er det strålende sol faktisk Blå himmel og -12 grader... kan det bli bedre? Men man trenger jo ikke å BO der... Nja... jeg tror egentlig man blir mer hjernevasket, jeg Sånn utvaska av alt regnet altså...

Det ER det Kanskje man bare skal legge ned hele Vestlandet

Det er ikke synd på dem hvis de kan se hverandre. De er sammen resten av dagen regner jeg med. Jeg skiller mine med god samvittighet. Det er best for hundene. Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

JEG har da normal folkeskikk... bikkja derimot Willy synes kontroll er veldig oppskrytt... det vanskeligste han vet, er å holde seg innefor en radius på 3 m fra meg - det er nesten umulig faktisk Han kan skylde seg selv når man må gå i bånd da... Jeg hadde jo liksom trodd at når jeg flyttet ut i skauen for å få fred og ro, så skulle jeg jo få nettopp fred og ro, men neida... her camper jegerne 50 m fra huset, de står parkert hvorsomhelst langs skogsbilvegene i skogen - og det er ikke bare i helgene engang. De freser fader meg forbi hver bidige dag? I hvert fall de dagene jeg sitter med hjemmekontor Fulltidsjegere mao. De kan drite i å jakte i helga

Det handler jo om at det er mange inntrykk å ta innover seg, dersom hunden er med på aktiviteter den ikke er så vant med. Da blir man sliten. Gjelder mennesker også det. Jeg blir dritsliten av nye mentale inntrykk. Opplæring i ny jobb for eksempel. Jeg var slått ut etter første dagen i ny jobb, enda jeg ikke gjorde mye annet enn å observere. Noen dager uti arbeidet var jeg ikke halvparten så sliten, selv om jeg da håndterte maskiner, delte fryste rundballer (gammelt fjøs, så mye var manuelt) med bare høygaffel, trillet utallige trillebårlass med avfall etc.

Hvis hunden blir mentalt sliten av å titte ut av bilvinduet, så vil jeg tro det dreier seg om en alvorlig understimulert hund.. Derimot har jeg ikke vanskelig for å 'svelge' samme påstand når det dreier seg om utstillinger..Ikke fordi de på noen som helst måte er fysisk slitsomme men det er et bombardement av inntrykk / samling hunder som en 'vanlig' hund normalt ikke utsettes for i det daglige.

Problemet nå er at du legger til rette for en diskusjon som blir ganske vanskelig å delta i. Det er ikke lov til å diskutere ut fra den generelle oppfatningen til mange mennesker, lik forfatteren du linker til, slik Mud gjør. Vi skal heller diskutere ut fra enkelthistorier som du får lov til å bestemme, og som du kan endre som det passer det slik at det stemmer overens med dine allerede ytrede meninger? Du har sett foreldre som..., og disse barna får problemer. Javel liksom. Der ligger det en masse antakelser som vi ikke får innsikt nok i til å kunne diskutere. For å forsøke å sette ting i litt kontekst her da. Barn har lovbestemt rett til medvirkning i sitt liv helt fra dagen de blir født til den dagen de blir atten.. Barn har altså krav på å få være med å bestemme om ting som angår deres liv. Norge forholder seg også til FNs Barnekonvensjon, som gir barn rett til å si sin mening og rett til å bli tatt på alvor. Dette sier noe om hvordan vi som samfunn velger å se på barn og hvilken verdi vi tillegger barndom. Det er altså like mye strukturene rundt foreldrene, som foreldrene selv, som definerer hva som er riktig og feil å gjøre med barn. Sånn sett gir det kanskje større mening når man ser hvordan dagens foreldre i stor grad er opptatte av å se barna sine, la de bli hørt, gi dem redskapene til å uttrykke seg. Det er i tråd med nasjonale og internasjonale bestemmelser og føringer hvor barn og voksne er likeverdige. Utviklingspsykologien har stått sterkt i barnesyn og barneoppdragelse, men nå ser vi en endring vekk fra dette. For å sitere barndomsosiologien så går barn fra å være "human becomings" til å være "human beings". Personlig synes jeg det er på høy tid. Jeg vet ikke om du er interessert, men jeg kan prøve å vise litt av den andre siden av mynten da. Jeg forsøker bevisst å la sønnen få være med på å bestemme ting som angår han. Det handler ikke om å ikke tørre å si nei og stå i konflikten, lord knows vi har hatt nok av de. Hverdagen med barn medfører utallige situasjoner hvor man må si nei og overstyre, for i størsteparten av tilværelsen så er det faktisk de voksne som bestemmer. Konflikter og hardt mot hardt ser jeg virkelig ikke verdien i. Jeg tror maktkamper i all hovedsak er destruktive for relasjonen. Jeg havner i slike nå og da som alle andre foreldre, og jeg føler oppriktig at de er parenting fails, ikke wins, selv om jeg alltid sørger for at jeg "vinner". Jeg ønsker mye heller å gi sønnen min forhandlingsredskaper og evnen til å danne gode relasjoner, enn å innfri det som virker som et rart kontrollbehov i å bestemme alt mulig bare fordi jeg i min autoritet kan. Å kunne å forhandle og å ha erfart naturlige konsekvenser er mye mer nyttig for han senere i livet enn å vite at "mamma og pappa bestemmer basta bom". Det vil hjelpe ham å tenke selv som igjen er egenskaper han får bruk for allerede nå som han i større og større grad møter verden alene og uten oss. Jeg er heller ikke så opptatt av å være konsekvent, jeg synes foreldre som holder hardt fast på å være konsekvent ofte er regelrett rigide, klarer ikke å representere den virkelige verden, og at de gjerne tvinger gjennom viljen sin uten at det er noe større bak det enn at "nå har jeg sagt det og da skal det bli sånn". Som om man aldri tar feil liksom. Er det ikke et like godt forbilde å være fleksibel og å innse at når man gjør noe dumt så kan man faktisk ombestemme seg og gjøre det bedre? Det er jo det jeg vil lære ham, ikke å gå rundt og bosse for bossingens skyld liksom, da kommer han jammen ikke langt i livet heller. Så noen ganger lar jeg ham få gjøre det han vil, selv om jeg vet at det er et rævva valg for ham. Jeg tror at å få erfare disse konsekvensene, som et direkte resultat av sine egne valg, er mye mere lærerike enn om jeg skulle sagt nei til ham og forklart ham hva som ville skje. Jeg kan love deg at barn er langt mer åpne for å høre mer om sammenhengene i livet etter en slik erfaring. Det som kan ses utenfra som å være ettergivende og la barnet bestemme, kan være et bevisst valg fra en forelder som kjenner sitt barn og vet hva som er mest effektivt i akkurat den situasjonen. Ja, barn har behov for voksent lederskap for å kunne utvikle seg sunt. Likeverdigheten stiller ikke spørsmålstegn ved dette, men påpeker en bestemt kvalitet i lederskapet. Her tror jeg det ligger noe langt viktigere enn å vinne masse kamper. Så for meg er ikke det å være en forelder en prosess med en start i fødselen og som ender i et sluttresultat hvor barnet er ferdig (med eller uten problemer som du nevner, som i seg selv introduserer en sånn risk society-isme som jeg tror er veldig usunn). For meg har barndom i seg selv en stor verdi og alle barn har en egenverdi som vi skal ta på alvor. Jeg skjønner ikke hva dette betyr. Hva er det som er barnas feil? Det kan lett argumenteres for at det stilles langt høyere krav til barn og unge i dag enn tidligere. Det starter allerede i barnehagen, hvor standardiserte tester har blitt et vanlig hjelpemiddel for å skille ut de som ikke er gode nok og vi ser en drastisk økning i spesialpedagogiske tiltak i barnehagen for eksempel. Ønskeverdiene for hva som er et riktig barn er snevre og satt, og faller du utenfor så må du ha spes.ped for å bli skvisa inn igjen. Barn fikk mye mer frihet tidligere. I dagens samfunn er barnas aktiviteter i mye større grad voksenstyrte og helst skal de ha pedagogisk utbytte av alt det de gjør i tillegg. Se bare på hvordan organiserte fritidsaktiviteter markedsfører seg. Det er få arenaer hvor barn bare får være barn lenger. Dagens ungdom lever i en nådeløs verden hvor alt de gjør dokumenteres og kan brukes i mot dem i potensiell evig tid. Kravene som stilles i sosiale media er utrolig harde for barn allerede i barneskolealder. De faglige kravene på videregående er noe helt annet enn da jeg gikk, nevøene mine hadde knapt nok tid til å være russ i det hele tatt. Ungdommer jobber knallhardt på skolen i forhold til det jeg og mine gjorde. Og siden jeg selv er blitt student som voksen kan jeg meddele at studenter i dag viser en ansvarlighet som jeg ikke hadde en brøkdel av da jeg var på deres alder. De er inkluderende, de lager alkoholfrie arrangementer slik at ingen skal føle seg utenfor, de trenger slavisk tre ganger i uka på treningsstudio, de jobber i tillegg til studiene, de er gode venner som er der for hverandre, de spiser gulrot og knekkebrød med avocado, de er tilstede på alle forelesninger og leser time etter time etter time på lesesalen. Og vet du hva? Det virker ikke som de har det spesielt bra. Problemet til dagens ungdom er neppe at de ikke takler å stilles krav til, det er heller at kravene de stiller til seg selv er altfor høye og/eller brede og at de ikke klarer å gi en sunn mengde med beng. Jeg sier det faktisk til de hele tiden, prøv å gi litt mer beng. Tenk av og til mer på hva som faktisk er godt for deg og ikke alle andre. Ta deg en dag i uka hvor du oppfører deg litt ansvarsløst. Nei, klart dette heller ikke gjelder alle, men disse skal også få være med på å danne grunnlaget for hva som er hverdagen til dagens barn og unge. Det blir fryktelig skjevt å hente fram de få som ikke liker krav, og samtidig overse den stadig økende andelen som tar i mot krava så bra at de faktisk blir sjuke av det.

Han er like tulling om jeg ikke holder i båndet, hjelper ikke at jeg går ved siden av om ikke det er min hånd som holder. Jeg blir jo litt rørt når lille skrangleverk er såååå glad i mennesket sitt, men egentlig er det jo litt upraktisk også da. Må snart bestemme meg, skal jeg kutte navlestrengen eller ikke? Som en venn sa, det ville hjulpet om du mente det du sa til han, ikke bare susse-pusset han på nesen fordi han er så søt når han gjør motsatt av hva du sier han skal Glemte jo si at det var så fint å møte Flip igjen, Wednesday sin Myse-bror. Han er så fin og W var så flink og rolig med han i ringen. Det varmer et oppdretter-hjerte når man ser eier gjør en så fin jobb med å trygge valpen sin som syntes det var bittelitt mye å ta inn på en gang. Og denne setningen fra kritikken "Very eyecatching young dog", WOW sier jeg bare Hadde egentlig tenkt at Mys skulle være heeeelt utslitt etter i går jeg, men har visst glemt hvor kort ladetid det er på sånne. Nå har jeg bedt med min "strengeste" stemme om han kan være så snill og la oss for en gangs skyld få en rolig søndag hvor det ikke må skje noe hele tiden. Og da kom den lange søte nesen frem igjen da, og måtte susse-pusses på, før han jaget videre over gulvet og drepte en gummi-and

Trym ble nr 2 med rød i veteranklassen han, skikkelig showmann idag

Utrolig deilig at poden har begynt å bli stor. Han stakk bort til nærmeste kompis (2 min gange unna ) etter middag så jeg og Toddy fikk gått skikkelig tur. Sambo jobber overtid. Nå lager han bursdagskort til to andre kompiser som skal ha felles bursdag. Det ble det en morsom samtale av. A: Hva skal jeg tegne på kortet til x? Jeg : noe han liker kanskje? A: Jeg tegner et bål.. alle liker bål. Jeg : ja, det er bare de skikkelig gærne som ikke liker bål! A: liker ikke @Kaja bål???? Så nå vet dere det. Kaja er så gæern poden kan tenke seg at et menneske kan være