Leaderboard

Vi har lekt litt med selvkontroll når det gjelder mat. Til inspirasjon ? Jeg har bare bedt ham holde fast og kremtet/sagt nei hvis han har prøvd å spise. Det tok han kjapt.

Denne tråden ville vært interessant hvis 1) de som uttaler seg forstår hvorfor rasebeskrivelsene er bygget opp og formulert som de er, eller forsøker å sette seg inn i det 2) de som uttaler seg om utstilling forstår det norske bedømmelsessystemet, eller forsøker å lære seg det 3) de som uttaler seg kunne innse at dommerne ikke bestemmer hvilke kombinasjoner som gjøres, og at oppdrettere må gies større ansvar for hva som skjer i rasene - og kunne hatt i mente at det er veldig mange raser som ikke har dysfunksjonelle konstruksjoner og alvorlige, kroniske helseplager Jeg er så lei av tråder som tar en skarp vending uansett utgangspunkt til å bli en utstillingshatende surmaga gulpetråd, til dels ribbet for enhver nyansering og vilje til å se noen positive aspekt whatsoever. Hogg meg med øks alt dere gidder, men jeg er drittlei av at potensielt interessante tråder ofte sporer av til en forbannelse av utstilling som helhet. Det er ikke interessant, ikke i det hele tatt. Det er ikke rart noen av oss helst bare bor i Akkurat nå-tråden, for det er uaktuelt å diskutere når svaret er sort eller hvitt. Jeg er Team Grey. Og jeg irriterer meg over at det i min rasebeskrivelse står at sporer på bakbeina bør fjernes, når det ikke er lov. NKK burde tatt den jobben og redigert en tilføyelse om det i alle rasebeskrivelser hvor det er nevnt, for å markere forbudet.

Dag 52 siden første paring. Fullt liv i magen nå! Jeg kan både se og kjenne bevegelse. Midjemål nå : 54cm! Tjukkebolla

For en gangs skyld fikk vi karakteren innen sensurfristen! Det ble en A på eksamen i onkologi og stråleterapi

Jeg lurer litt på hvordan jeg havner i slike situasjoner som jeg gjør ? I dag skrev jeg bare en kommentar om at oj, det virket spennende. Men at jeg var pr i dag ikke helt i riktig målgruppe. Plutselig ønsket de presentasjon av meg og er vist nå potensiell frilansjournalist ? Snakk om å falle noe veldig utenfor komfortsonen sin til tross for at man sitter i lenestolen sin ??

Gurimalla, valpene har fått orm... De har fått ormkur etter anvisninger, Lyn fikk også før fødsel som anbefalt, men dette er virkelig noe ekle greier altså. Spagettibæsj nesten. Fysja meg! På den positive siden, de virker ikke til å ha lagt merke til det selv og skyter fortsatt i vekt. Kuren virker absolutt slik den skal, Lyn og Keo ser ikke ut til å være angrepet (saumfart eksrementene deres også ). Så får man bare trøste seg med at man har gjort 'som man skal'. Svak trøst, for akkurat nå føler man seg som verdens dårligste oppdretter, alt som kunne gått galt har gått galt, men lite man kunne gjort med det likevel... Spot har iallefall sluttet å skulle ta livet av seg selv i matbaren, ingen melk rett i lungene lengre! Det er godt, for første gang på en måned kan jeg nå sove i noen timer uten å ha noia for at han skal stryke med, griske lille tullebassen. Han er så herlig, lille bajasen I dag er dem fire uker alt, hei hvor tiden har gått

6 stk som skreiv seg på liste!

Pratet med Tuva i tlf, hun har det fint på ferie hos mormor og morfar Jeg savner henne mer enn hun savner meg tydeligvis

Men altså, hva er du ute etter i en hund @Angelina? Tror en liste over krav og ønsker om egenskaper i en hund blir mer nevenyttig enn å finne ut om EN enkelt rase passer eller ikke.

Jeg har tatt en lettvint løsning på oppussing av kjøkken.. alt er enda ikke ferdig, men noe

Ja, jeg tror det kan ha vært sånn... også merker man ikke den gradvise endringen før man plutselig begynner å sammenligne med hvordan det var før. Også er det trender. Enkelte linjer innen rasen blir mer populære hos dommerne enn andre - og da skal "alle" ha disse selvsagt, og så får man flere og flere hunder som ser slik ut, man blir vant til å se dem sånn, og tror det er "korrekt" - også "utvikler" man disse igjen, avler på mer og mer "markerte" trekk fra disse linjene... og vips har rasen endret seg.

Avbalansert er vel ikke helt ordet jeg ville brukt på en briard, nei... De jeg har sett som kanskje kan betegnes som "avbalansert" vil jo jeg heller kalle late . Men så kommer det jo litt an på hva man legger i begrepet selvsagt. Om man bare legger til grunn at de er stødige og ikke overreagerer (har overslagshandlinger) på ting, så passer det kanskje bedre... Jeg anser jo rasen som litt bajas og klovner - og da passer liksom ikke begrepet avbalansert inn i mitt hode. Jeg fant en del synonymer på ordet avbalansert: fredelig ; uforstyrrelig ; fattet ; upćvirket ; statisk ; fredfull ; harmonisk ; avventende ; avstresset ; rolig ; fredsommelig ; likevektig ; urűrlig ; besindig ; behersket ; stille ; flegmatisk ; ensformig ; avslappet ; kaldblodig ; verdig ; treg ; uvirksom ; kul ; uberűrt ; Sååååå ehhhhhh... nei... kanskje ikke helt begrepet som passer best på de briardene jeg har kjent

Nytt halsbånd fra Lykkelita design

Vegvesenet må få litt skryt innimellom altså! Når eg kom heim igjen i sta, var det eit lite tre som hadde knekt oppi skråninga på andre sida av vegen for huset vårt, så toppen av treet, som var full i smågreiner og mykje blad, låg ut til midten av kjørebana. Sambuar som er på elgjakt på østlandet, prøvde å få tak i naboen, men sidan han ikkje tok telefonen, ringte han til vegvesenet som kom iløpet av timen og fiksa opp med ein gong

Dessuten, om man hadde gode nok rasestandarder kunne man bedømt godkjent/ikke godkjent istedenfor denne graderingen som brukes i dag. Enten er hunden innafor eller ikke. Det er graderingen som fører til den konkurransen som gir de mest uheldige utfallene. Og for å kvalitetssikre så kunne man hatt krav om godkjent fra feks 3 selvstendige dommere. Dette ville selvsagt effektivt drept hobbyen til mange tusen mennesker, men når den industrien gang etter gang ikke har tatt sitt ansvar på alvor så driter jeg egentlig litt i det. Jeg tror hundeglade mennesker ganske raskt hadde funnet andre måter å møtes på for å ha det gøy med hund uansett.

Har ren utstillingsavl noen gang ført noe godt med seg?

Og for en gangsskyld så unner jeg bergenserene litt godt også, ikke ofte det skjer men etter den sommeren dere har hatt så får det gå for denne gang

Hvis jeg ligger litt til i sengen med Casper, tror dere klesvasken forsvinner da? Hører at kjøkkenet ryddes av seg selv, så er lov å håpe

Jeg tror vel at ordet "utvikling" gjerne har blitt tolket som at "litt mer" av det meste er en god "utvikling"... og da har man endt opp med LITT bedre vinkler her, LITT kraftigere hode, LITT lysere farge, LITT mer av ditt og LITT mer av datt - og sånn har det gått i generasjoner - og endt opp slik vi har det i dag. Ikke bevisst kanskje, men en sakte utvikling over år som bare har "blitt" sånn. Nå er kanskje utviklingen i ferd med å snu, kanskje reversere de mest ekstreme trekkene igjen, fordi det har blitt satt et mye sterkere fokus på ekstreme trekk.

må bare dele denne her, ta på lyden om dere ser den

Dette synes jeg var veldig interessant, og du toucher innom flere problemstillinger. Ikke alle farger er like lette å fastsette, ei heller for dommer. Jeg har et par ganger som ringsekretær opplevd at dommeren spør meg hvilken farge hunden er registrert som, så jeg kan sjekke i katalogen. Dermed kan de vurdere om det er en god eller dårlig skimmel, merle, rød, lever, whatever. Noen ganger er det grensetilfeller, og det er registreringen som avgjør. Dermed blir jo praksisene hos oppdretterne du snakker om veldig viktig, og bidrar til å skape definisjoner. En annen problemstilling er at AKC og TKC kan ha sine egne rasestandarder, det kan være distinkte forskjeller fra FCI. En kan ikke klandre amerikanere for å gjøre annerledes enn europeere, når en har forskjellig utgangspunkt. Newfoundlandshund er en rase jeg kjenner litt til, og sist jeg sjekket er grå ikke godkjent farge i FCI. Men det er i USA. Så jeg vet om flere eksporter som dro til USA pga. fargen. Og da kommer jeg til mitt tredje punkt. Avl oå diskvalifiserende feil. Mange er helt hysteriske på at det er uakseptabelt. Jeg er ikke kategorisk enig. Avhengig av feilen, selvfølgelig, men det er ikke nødvendigvis noe likhetstegn mellom utstillingsresultat og avlsmateriale. Farge er ikke dødelig eller funksjonsreduserende. Om en ikke får endret rasestandarden på en-to-tre, så ville jeg sagt screw it til fordel for genpool og avlsmateriale. Hvis den grå nuffen for øvrig var en potensiell avlstispe, jeg kunne fargegenetikk, og fant en hannhund med lite kjent grått i linjene, hvorfor ikke? Ja, en vil føre det grå genet videre (eller sorthvit for din rase), men utenom utstillingsringen er det helt harmløst for individet. Sjansen for å få avkom en kan bruke videre er større enn sjansen for å få et helt feilfarget kull, altså tjener rasen sannsynligvis på det. Jeg vil heller gamble på sånt, enn å risikere at alle har et søskenbarn i Gjøvik, fordi en snevrer inn antall avlsklarerte hunder og safer med "sikre" avlshunder. Hvordan opplever du at rasemiljøet tenker rundt dette? Er oppdrettere villige til å bruke feilfargede hunder, eller får deres avkom et B-stempel? Er det større fokus på å rendyrke roanfargen, enn å ivareta den genetiske variasjonen?

Det går jo den veien med alle rasene omtrent. Tyngre, mer kortbeinte og mnidre brukbare til det de egentlig var avlet for en gang i tiden. De har ikke det som trengs hverken i hodet eller kroppen. Min rase varierer veldig, fra hunder du bare ser at hadde slitt om de skulle løpe mer enn 5 km og i løse spor (hvis de gidder trekke da) med et flashy trav som kaster vekk energi (men ser fint ut og forveksles av selv erfarne dommere med effektive bevegelser....) , til hunder som er myndeaktige omtrent, med lite pels og som hadde slitt i 30- 40 minusgrader...

Sånn for å vende tilbake til trådens tema (som ikke er avl på schäfer) så synes jeg det som er idiotisk i standarder generelt når det oppgis ting som er kul umulig å bedømme uten at dommer selv må tolke: Stolt Verdig Intelligent Osv...

Yay, i dag fikk vi skryt for flink hund av tilfeldig forbipasserende. Minien er omplasseringshund, og det har tatt litt tid å få alt på plass. Nå bruker jeg ikke kommandoer lenger, bare håndsignal, og bare et lite vink med pekefingeren får ham til å komme bort til meg med en gang, et knips med fingrene gir sitt. Det er så gøy at vi får det til, og med lommene fulle av godbiter er minien klar for hva som helst;) Man kan lære godt voksne hunder nye ting;)

Da ville jeg kjøpt en mølle til folk.

det kan jo hende at noen av dem som diskuterer faktisk har litt mer greie på ting enn det du får det til å se ut til her da, hvis man skal snakke nyanser da

Kjøp en rimelig utgave til menneske. Mye billigere enn disse hundemøllene, og så kan du bruke den selv også. Ellers selger meradog hundemøller, men de er dyre.

Jeg er ferdig med stue og spisestue! (mangler bare fliser bak peis) Har malt tak, karmer og vegger. Kjedelig når man ikke klarer selv!

Nå har jeg brukt opp tre batterier på kantklipperen, det betyr ca 60 minutters klipping. I tillegg har jeg plantet to klematis. Veldig spent på om de kommer til å trives der. Litt vel steinete jord og litt vel lite sol. Da var det middag og Dagsrevy og sånt, og så kveldstur med Symreblomst.

Jeg synes i grunnen ikke forskjellen er åpenbar i det heletatt - du beskriver jo egentlig bare sånn som det er i dag? I rasestandarden for din rase, så står det jo at alle nyanser av gylden eller kremfarget er tillatt. Det heter jo GOLDEN retriever - ikke rød retriever... men nyanser av gylden gir et ganske stort spekter av tillatte fargenyanser, det. Og i et slik godkjent/ikke godkjent-system, så vil jo farge fort kunne bli et kriterium... som at hunden skal være gylden/kremfarget i ulike nyanser (og det vil fortsatt være en dommer som med sin subjektive oppfatning vil dømme dette også - for ett sted må man jo ha en grense mht farge også når fargebetegnelse faktisk er en del av rasenavnet). Jeg er ganske sikker på at mange av de jaktgolden-variantene som finnes, ikke vil trekkes på fargen om de kommer på utstilling - de trekkes for en hel del andre ting, vil jeg tro. Det er ikke så lett å måle slike ting helt korrekt på et levende individ... Min hund er målt til alt fra 62 til 65 cm høyde, han... hva er korrekt her? Det kommer ofte an på hvordan hunden står, hvordan dommeren måler, hvordan er underlaget, synes hunden det er litt ekkelt å bli målt så den synker sammen, står hunden i stram giv akt og skuer utover etter eieren sin? Alle slike ting vil ha betydning for hvilke mål hunden oppnår. Så det vil ikke nødvendigvis bli korrekt uansett. Hunder måles i utstillingsringen - men oftest er det de hundene som kan gi inntrykk av å være for små eller for store. Alt som bedømmes hos en hund, kan heller ikke måles... hvordan måler du pelskvalitet liksom? Vel - det er jo akkurat det som er hensikten med en utstilling også - finne en funksjonell hund for sin rase. Og det tror jeg de aller fleste raseklubber har - altså en såpass stor variasjon av hva man tillater å gå i avl at det ikke ekskluderer alt for mange potensielle avlshunder. I min rase er det stort sett greit - de fleste hundene ser ut som den rasen de tilhører og jeg er sjelden i tvil om at det er en briard jeg ser når jeg ser en. Men jeg vet om raser der rasepreget kanskje ikke er så veldig tydelig... Jeg møtte en del hunder i Tsjekkia nå i sommer, f eks, som jeg var usikker på om var aussier eller bordercollier. Men det gjøres jo heller ikke. Oppegående oppdrettere legger heldigvis vekt på mer enn "trenden" (men ja, det finnes selvsagt dem som følger trenden også, og bare er ute etter storvinnende hunder på utstilling). Jeg synes egentlig det er et bra system for min rase (jeg aner ikke om andre raser har tilsvarende, men for mange av de franske gjøres dette). På den store, franske avlskåringsutstillingen, så samles en haug med hunder fra hele Europa for å forsøke å bli seleksjonert som avlshunder. Da gjennomgår hundene en eksteriørbeskrivelse (der man måler høyde, bredde, lengder og omkrets her og der, og går gjennom hunden systematisk mht mange eksteriøre trekk, farge, øyenfarge, pelskvalitet, halelengde, vinkler, bevegeler etc etc). Hunden må få EXC og bli anbefalt videre av den som beskriver (utdannet dommer på rasen). Samtidig må hunden også bestå en mentaltest med en viss minimumspoengsum. Greier hunden begge deler, så får den gå inn i den store ringen sammen med alle de andre hundene som har oppnådd det samme. Der står det et dommerpanel på 3 dommere og man mønstrer hver hund for disse tre dommerne - og de avgjør sammen om de synes hunden oppfyller kravene til å bli seleksjonert som avlshund eller om den må forlate ringen. De hundene som så blir seleksjonert, rangeres ikke innbyrdes. MEN - de kan delta i konkurranseklasser senere på dagen, i konkurranse om CERT og BIR/BIM (den konkurransen er kun åpen for de hundene som er seleksjonert samme dag eller tidligere). På vanlige utstillinger er det jo ikke mulig å gjøre dette, det tar alt for lang tid med hver hund, selvsagt, så det vil ikke la seg gjøre dersom man skal arrangere utstillinger for flere raser.

Ja, det er nettopp det - man er liksom ute etter det bittelille ekstra som gjør at folk legger merke til hunden... og jeg er overhodet ikke noe bedre selv. Da jeg var på den store seleksjonen for min rase i Frankrike nå for 3 uker siden, så ble jeg jo skuffet fordi jeg ikke så noen interessante hannhunder som "skilte seg ut" for meg. Det var sikkert mange gode hunder der, men de skilte seg ikke ut, jeg la ikke merke til dem. Og det er jo himla teit, sant? Det var nesten 100 hannhunder der - jeg burde ha greid å finne EN som tiltalte meg mer enn andre. Men nei - det var ikke det (men det var mange som IKKE tiltalte meg, for å si det sånn, men jeg innser også at jeg kanskje er litt i overkant kritisk til hva JEG ville brukt i avl). Og det blir jo litt feil, for de aller fleste var mer enn gode nok til å kunne brukes videre i avl liksom.

Kan garantere at det blir fler

Ja, det er nok mange raser som hadde hatt godt av et krysningsprosjekt eller tre. Det vil jo tvinge seg fram for en del raser til slutt uansett, spørsmålet er hvor mange raser man mister på veien og hvor mange hunder som må lide før de andre trekker hodet opp av sanda.

Spør du meg, så er svaret nei. Jeg tror det eneste som kan redde cavalieren er et krysningsprosjekt. Vi har riktignok en oppdretter her i landet som har avlet frem friske hunder i mange generasjoner, så helt umulig er det ikke, men jeg tror ikke vedkommende kan redde rasen alene. Dessverre er det veldig mange som foretrekker å sitte med hodet godt plantet i sanden og bagatellisere det som er av sykdom på rasen, og ettersom de fleste "store" oppdretterne får pusteproblemer bare ved tanken på å krysse inn andre raser er jeg ikke veldig optimistisk med tanke på cavalierens fremtid.

Etter at de har innført båndtvang her og avlivet mange gatehunder har det blitt så bra her at man kan gå tur med en hund i bånd uten å bli overfalt. Jeg har ikke noe tall, men det krydde av gatehunder her så de har avlivet mange. Før kunne man ikke gå med hund i bånd for det var flere gatehunder på hver gatehjørne både med og uten pels. I dag mens jeg var på sykkeltrening så jeg en solbrent hårløs hund i gata, så de finnes fortsatt, men ikke så mange. Vi var nede hos veterinæren her og gav våre hunder rabisvaksine og noen dråper mot flått, som vi også har her. Der var det lille ventevætelse fult av rasehunder som schefer, colli, chowchow, polarhunder og flere andre. Synes synd på polarhunder og chowchow med sin tykke pels og her som vi har javnt over 30 grader. Ellés så et pitbull og andre store mastiffer populære her. Også små raser begynner å komme, men her kalles alle småhunder får chiwawa. Det begynner også å kommet et lite utvalg av hundefor og utstyr. Det jeg savner er hundeposer, for her i byen er alle plastposer forbudt. Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Siden jeg har ingen erfaring med eller interesse for utstilling så er jeg usikker på om det jeg opplever som «teit» når det gjelder Golden Retriever er et resultat av rasestandarden, et resultat av dagens tolkning av rasestandarden, et resultat av at dommere ikke i stor nok grad forholder seg til rasestandarden eller en salig blanding av alt dette. Jeg mener, beskrivelse som: «Balansert og velskåret» hode og en skalle som skal være «bred uten å være grov» er ikke akkurat entydige definisjoner og avhenger for en stor del hva man sammenliger med. Noe som over tid åpner det for at det kan være noe drift i hvordan dette tolkes og hva som er idealet. Uansett, jeg må formode at rasestandarden er hovedgrunnen til at dagens Golden, spesielt i Europa, har fjernet seg så til de grader langt fra opphavet at vi nesten ser på to forskjellige raser. Og at det er opphavet som er skviset ut. Det gjelder både farge, bygning og bruksegenskaper. Og vi snakker ikke om så himla lang tid. Raser som oppstod for mange hundre år siden er jo vanskelig å ha oversikten over, men når det gjelder Golden så snakker vi om drøye 100 år siden den første rasestandarden (England, 1911) så er det merkelig at man kkke har klart å holde en viss rød tråd i det hele. Så, om jeg ikke skal gå så langt at jeg påstår at dagens hvite, tunge Goldener med pels som ikke er vannavstøtende ikke burde kalles Golden Retriever, så synes jeg det er usedvanlig «teit» at hunder som ligner mye mer på opphavet både i farge, bygning og funksjon (feks pelsen, men også generelle buksegenskaper) synes å være definert ut av dagens rasestandard. Her er et bilde av noen tidlige Golden Retrievere, fra 1920/30-tallets England Det er ikke mye igjen av det i dag:

Den der følelsen når man sitter og river seg i håret og blir superstressa fordi noe ikke funker på pc'en. Et program jeg bruker daglig har forsvunnet! Gruer meg alltid til å ringe IT-brukerhjelp, kanskje de ber meg gå inn på steder og i programmer jeg aldri har hørt om, en mil inni maskina. Men jeg ringte, dataduden gikk inn i maskina mi fra sin maskin og fikset problemet på temmelig nøyaktig sju sekunder. Problem solved, Heidi glad. Det var visst i gamle dager at brukerstøtte besto i at man satt i telefonen og fikk beskjed om hva man skulle gjøre.

*lusker ut i verden å møter andre raser og oppdrettere*

Under dommerutdanningen så må de skrive om historien til sin rase blant annet.. samt fortelle om utvinklingen rasen har hatt osv..

Ok, jeg har gått over til den mørke siden og lagt inn snap chat igjen. @Perfect Image sin skyld. Så får vi se om jeg blir hekta denne gangen da.

Jeg skal svare deg grundigere på mandag, da er jeg på jobb og slipper å taste via mobilen, det tar sånn tid... Men jeg ville bare svare kjapt på noe siden den ene utstillingen har påmeldingsfrist til søndag. Jeg ville kjørt på! Etter min erfaring er det færre påmeldte på nasjonale enn internasjonale, så da blir det kanskje ikke like overveldende, og dere får en myk start før den triple i Komarot. Hunden din er ni måneder nå? For da må han gå i juniorklasse, og du har god tid til å jakte på juniorcert. Han kan gå i junior til han er 18 måneder, men du kan velge unghund eller åpen klasse fra han er 15 mnd. Jeg ble god på å gjette og lete på ungarske sider - jeg fant foreløpig påmeldingsstatistikk per 28. september for den nasjonale utstillingen. Det er foreløpig fem whippeter påmeldt - to valper, en åpen hannhund, en junior tispe og en åpen tispe. Jeg åpnet den lenken som heter Statisztika, der kommer rasene alfabetisk. Du trenger ikke å vinne tre juniorcert på samme helg for å få tittelen, du kan ta de når du vil mellom 9 og 18 måneder. Jeg svarer mer på mandag, men jeg ville meldt på til denne som en test og myk start. Jeg forventer høyere grad av engelsk hjelp pp en internasjonal utstilling, men om du reiser med en ungarer bør dere hjo kunne hjelpe hverandre. Jeg ser i hvert fall at utstillingsplassen er nærme kollektivtransport, står det.

Hehe, hele gjengen var der! De to røde tervene var vår, egil trente med Leela, mens jeg gikk rundt med Theodor Khal trente litt med ei annen i klubben ^^

Lammecarre med rotgrønnsaker, kantareller, grov potetmos og saus.

Takk for tips! Noteres, og absolutt verdt et forsøk Må bare ta en ting om gangen. I'm up and alive.

Intelligent er jo en hit De fleste ting i rasestandardene er jo litt subjektive beskrivelser da det er en bedømmelse (det blir som med fotballdommere, dommere i hopp etc - det er alltid en subjektiv vurdering der og da, basert på visse kriterier som ligger i bunnen). De aller fleste dommere (i hvert fall de nordiske) gjennomgår jo en ganske omfattende utdannelse på de rasene de autoriseres for å dømme. I denne utdannelsen er det krav om at de skal ha vært elever på et gitt antall hunder av hver rase de skal dømme - flere hunder for antallsmessig store raser, færre for fåtallige raser. De går da elever sammen med dommere som er autorisert på den enkelte rasen - og det er vel ut fra disse erfaringene de må bedømme disse subjektive beskrivelsene i rasestandarden også. Så et "bredt uten å være grovt" hode blir bedømt ut fra de hundene dommeren har vært elev på tidligere, evt har erfaring med selv som evt oppdretter etc. Men ja, det ER mye subjektiv i standardene.

OK, så her er det jeg husker - notater og slikt ligger på en laptop som ligger i koma. Hvis du er vant til å stille i Norge, så er det en viss overgang. Men om du ikke har stilt så mye, så er det sikkert lettere - du unngår kulturkonflikter og aha-opplevelser Jeg dro til Ungarn fordi jeg var på CACIB-jakt, så jeg brukte utstillingskalenderen til FCI for å finne ut hvor det var utstillinger i det tidsrommet jeg mente at hunden hadde pels og jeg ønsket å være på ferie. Jeg valgte helger før jeg valgte sted, og fant en kabal som gjorde at jeg på ni dager kunne få fem internasjonale utstillinger i tre land - jeg trengte tre CACIB i minst to land, ambisiøs som jeg var. Anyway, det er ikke bare internasjonale utstillinger i Ungarn, selvfølgelig. Jeg brukte også veldig mye den ungarske kennelklubbens hjemmeside, og deres utstillingsoversikt for 2017 finner du her. Utstillingene kategorisert som CACIB er internasjonale, og står det CACIB I, CACIB II, så betyr det at det er todagers utstilling med alle raser begge dager (i Norge er de fleste internasjonale utstillinger over to dager, men med rasegruppene fordelt, slik at det er en utstilling per rase). CAC betyr nasjonal utstilling, men vær oppmerksom på at noen av dem er kun for noen raser - da er det gjerne rasespesialer. På venstre side i denne oversikten er det lenke til online entry, men du kan også melde på via Doggle - her legges også mye informasjon ut. Det samme med hod-dog - der fant jeg mye info. Noen raseklubber har også veldig informative hjemmesider, hvor du kan finne informasjon om deres spesialer, som ofte legges i forbindelse med andre utstillinger. Den beste informasjonskanalen for meg, var derimot Facebook. Som du ser i utstillingsoversikten over, så har hver arrangør sin hjemmeside, men jeg opplevde at flere av disse ble lite oppdatert. Derimot har de gjerne et Facebook-event, hvor de legger ut informasjon. Er du heldig, så har den lokale kennelklubben/arrangøren lenke til en Facebookside fra sin hjemmeside, hvor du kan finne flere event - men noen ganger må en leke detektiv, og søke på Facebook etter en utstilling. Da kan det være "international dog show XXX", "IDS Budapest", "2 x CACIB Kecskemet", noen ganger har utstillingen et eget navn. Det er godt mulig det finnes flere FB-grupper som kan være til hjelp, for utstillere, men jeg fant den informasjonen jeg trengte for de utstillingene som var aktuelle, og har ikke sett så mye på så mange andre. Derfor tar jeg også forbehold om at mine erfaringer gjelder for én dobbeltutstilling, og ikke så mye mer enn det. Jeg måtte scanne stamtavle og eierbevis, og laste opp som vedlegg da jeg meldte på. Jeg husker ikke om det var i Ungarn eller i Kroatia hvor de ikke hadde elektronisk påmelding, så jeg måtte laste ned påmeldingsskjema, printe det ut, fylle ut manuelt, scanne og laste opp som vedlegg - men det står forklart hva du skal. For meg med norsk konto så måtte jeg også betale med internasjonal overføring, det er ingen paypal eller betaling over nett (i hvert fall ikke for et drøyt år siden) - og jeg måtte legge ved bekreftelse på betaling når jeg meldte på. Så jeg måtte altså scanne stamtavle, eierbevis, påmeldingsskjema og betalingsbekreftelse. Mener jeg å huske, jeg meldte altså på i tre land som hadde hvert sitt opplegg. Men det var intuitivt og greit å finne ut av, da jeg holdt på med det. Jeg hadde ingen problem, utover å få kabalen til å gå opp så jeg rakk alt i tide. Men jeg er mer enn stødig i engelsk, har stilt i andre land, er erfaren utstiller, er vant til å finne informasjon og nyttiggjøre meg den. Spør gjerne om du har konkrete spørsmål, så kanskje jeg kan hjelpe deg. En ting som overrasket meg, er at påmeldingsfrister var litt relative i disse landene. I Norge er vi vant til at frist er frist for de internasjonale utstillingene, mens her ble de stadig vekk forskjøvet. Det var jo en fordel for en stakkars nordmann som stresset litt med å få betalt i tide så jeg fikk bekreftelse fra banken og kunne faktisk melde på før fristen gikk ut. Det er også gjerne tre ulike frister, hvor det blir dyrere og dyrere for hver frist, så om du vet sikkert at du skal på en utstilling er det lønnsomt å melde på tidlig - det kan være så mye som tre måneder før. For meg med pelsrase måtte jeg se an litt, og turte ikke å melde på med en gang planene var skissert. Ting er litt mer ordnet og strukturert i Norden, med faste frister og tidlig informasjon. Jeg opplevde i disse landene at det var mer comme ci comme ca når dommerlister kom på nett, det var ikke så stress, ikke så nøye. Litt overgang for en som er vant til å se seks måneder i forveien hvem som dømmer, melde på senest fem uker før uten noe diskusjon, og få PM to uker før. Jeg hadde trodd at Ungarn skulle være mer et "Ordnung muss sen"-land, men det var kanskje det landet som virket mest "laissez faire." Vi er heller ikke vant til at PM er offentlig før påmeldingsfristen har gått ut i Norge, mens jeg mener Ungarn også var blant de landene hvor de la ut foreløpige påmeldingstall - både for at du kunne sjekke at din påmelding var registrert, og sikkert for å lokke utstillere når de ser hva som er påmeldt. Det er altså ikke en utstillingskatalog med navn, men det er raseoversikt med klasseoversikt. Så for meg som i Ungarn stilte unghund hannhund og åpen klasse tispe, om jeg så at de klassene sto i 0, så var det åpenbart at min påmelding ikke var registrert enda. Og hadde jeg hatt flere hunder, og så at det jo ikke var noen veteranhannhunder påmeldt, da kunne jeg jo slengt med en veteran i siste liten for å få et billigere cert. Så det er litt strategi i å følge med på sånt - hvilken klasse skal en velge? I Ungarn deles det ut cert i hver klasse, men i junior er det juniorcert som teller mot et juniorchampionat, og i veteran er det veterancert som teller mot et veteranchampionat. Men for å bli ungarsk champion kan du vinne cert i både unghund, åpen og champion. Jeg husker ikke lenger championatreglene, de var ikke aktuelle for oss, jeg mener det var fire cert hvorav et vunnet på internasjonal utstilling og et på rasespesial, minst et år mellom første og siste cert, eller noe sånt - reglene står på den ungarske kennelklubbens hjemmeside. Du får altså cert om du vinner klassen med excellent, en sjelden gang sier dommer at du ikke skal ha certet (de har ikke CK som vi har), men de fleste dommere går da heller ned på very good, etter hva jeg har forstått. Det som var VELDIG annerledes for meg, og som jeg ikke vet om er vanlig praksis eller bare noe min dommer gjorde, det var at alle hannhunder i rasen ble kalt inn først. Det kom litt brått på for meg med unghund, og tenkte at først var det valp og så var det junior. Men nope, alle med hannhund inn med en gang, oppstilt i katalognummerrekkefølge. Først bedømte dommer en valp, den ble beste hannvalp, gratulerer, og fikk gå ut for å vente på BIR og BIM valp etter rasebedømmelsen. Så bedømtes en junior, den var alene i klassen og fikk juniorcert, gratulerer, og fikk dermed gå ut fordi den ikke kunne konkurrere om CACIB. Så var det hannhunden min i unghund, han var alene, gratulerer, du fikk cert, da måtte jeg stille meg bakerst og vente på CACIB-konkurransen - og deretter åpen klasse (hvor det var flere) og champion klasse (hvor det var flere), hvor de to klassevinnerne ble sendt bak til meg for å konkurrere om CACIB. Det var driiiiiiiitvarmt, så hadde jeg visst at det var opplegget, hadde jeg tatt med vannskål til hunden, for det ble lenge nok å vente for kjølige nordboere i full pels. Jeg reiste alene, så jeg hadde ikke noen jeg kunne sende til burene for å hente vann, og kjente ingen der. Anyway, da sto dommer igjen med tre hannhunder - vinnerne av unghund, åpen og champion. Vi tre løp og konkurrerte om CACIB, det gikk til championen, så kom nummer to i champion inn for å konkurrere mot oss andre om reserve-CACIB (det ligner på systemet de har i UK, USA og Australia, for oss som er vant til å følge med på utstillinger der). Deretter skulle tispene inn med en gang, og jeg hadde sagt fra til ringsekretær at jeg hadde tispe også (og var på forhånd sikker på at jeg hadde god tid siden det var både valp, junior og unghund før hun skulle inn i åpen - men det var altså før jeg visste at alle i samme kjønn gikk inn samtidig. Veldig nysgjerrig på om det er normalen, eller om det var dommerens egen ordning, for han var litt... Hertug. Han var visst et stort, anerkjent navn i Ungarn, og sikkert vant til å styre showet slik han foretrakk. Det gir jo mer flyt å kalle inn alle hannhundene på en gang, framfor å rope inn en og en klasse - men du dæven så stress det ble for meg som hadde hannhund og tispe!). Anyway, jeg løp med hannhunden til en skyggefull plass 30 meter fra ringen hvor vi hadde base, for å slenge ham i sitt bur og få ut tispa (jeg hadde hengelås på burene, fordi jeg var blitt advart mot tyver og kidnapping - jeg var som sagt alene, og satt ved burene så mye som mulig, men av og til må en tisse), grep ei skål og vannflaske og styrtet tilbake til ringen hvor dommer allerede var i ferd med å bedømme tispene. Ringsekretær hadde nemlig ikke sagt fra til ham. Mulig jeg skulle sagt fra direkte til dommer, men jeg er jo vant til at all kommunikasjon skal foregå via ringsekretær i Norge. Ringsekretæren i vår ring satt på rumpa si hele dagen, fylte ut kryss med resultat og plasseringer, og sorterte cert-kort for dommer. Dommer kalte inn hunder fra katalogen - det skulle vært i Norge at dommeren sto med katalogen! Men her kalte han inn alle selv, stilte oss opp i rekkefølge, noterte seg hvem som ikke møtte, og kjørte bedømmelsen helt på egenhånd. Om det er fordi han er ungarer og kjenner systemet, og var en høyt aktet mann i kennelklubben - det vet jeg jo ikke. Jeg antar at om jeg kom for å dømme, så ville jeg fått hjelp til å forstå bedømmelsessystemet der Det er egentlig strenge regler om å komme for sent til bedømmelsen (og ikke lov til å forlate ringen under bedømmelsen), men enten skjønte dommer min situasjon, eller så var han bare generelt grei, for jeg fikk komme inn i ringen. Da var han på junior, så han hadde jo ikke begynt på min klasse enda. Det samme gjentok seg her, og tispa mi vant åpen klasse, så det ble mer venting - hvor hun kunne få vann fordi jeg hadde tatt med. Hun løp seg til CACIB'et, så da var det tid for BIR og BIM. Da ble CACIB-hannhund og CACIB-tispe kalt inn, sammen med juniorvinnerne og veteranvinnerne - de hadde jo ikke konkurrert om CACIB, og kunne altså dermed i teorien være beste tispe eller beste hannhund. BIR ble championhannhunden, og BIM ble en dritlekker juniortispe. (Det samme skjedde i Kroatia, og første dagen stilte unghunden min i junior (det er to klasser med overlappende alder) i håp om å få Crufts-kvalifisering. Jeg var IKKE forberedt på at han skulle konkurrere om BIR, men jeg sto jo da med ham og med CACIB-vinnende tispe, to hunder som skulle inn samtidig. Heldigvis hadde jeg en bekjent som fikk lenka til hannhunden. Det er slike småting som var såpass annerledes enn hjemmefra at jeg ble litt satt ut og måtte improvisere på stedet. Hadde jeg stilt to voksne hunder hadde jeg jo tatt høyde for at jeg kunne stå med BIR og BIM, men han var jo så ung og uferdig, så jeg forventet ikke noen slik kræsj ) Det var så å si ingenting som premie. Dommer hadde noe som så ut som en sliten gardindusk i de ungarske fargene, som han delte ut til hver CACIB-vinner. Fikk du cert, fikk du et papp-kort hvor det sto cert og stempel for hvilken utstilling du vant på. Ellers fikk du ingenting (jeg endte med å kjøpe noen souvenirer for å ha med hjem noe i premie - jeg fikk på tre utstillinger fem cert, tre CACIB, to Crufts-kvalifiseringer, en BIR og en BIR junior - det eneste jeg fikk av premie var en BIR-rosett og en CACIB-gardinddusk). Derimot er det gjerne store pokaler og fete premier om du blir plassert i gruppa. Gardindusken for CACIB. Mange trer den over hodet på hunden, men jeg har for stor hund. Kritikker er valgfritt - det ble ikke gitt skriftlige kritikker denne dagen, fordi det var for mange påmeldte, så alt som sto i kritikken var avkrysning for resultat. Vær klar over - og dette er VIKTIG - at resultatene ikke er å anse som gyldige hvis du ikke har vært i sekretariatet og fått stemplet kritikker og cert-kort. Det er for å forsikre seg mot juks og dokumentforfalskning. Så du må i sekretariatet om du har vunnet cert, reserve-cert, CACIB eller reserve-CACIB for å få stempel på kort og kritikker. Hvis for eksempel en premieliste blir borte, så har du dokumentasjon på at du oppnådde de og de resultatene. Og når du skal søke den ungarske kennelklubben om et championat, må du sende inn cert-kortene, for de har ikke noen sentral registrering av resultat slik som vi har i DogWeb. Jeg tviholdt derfor på disse papirene, i fall jeg trengte de for å dokumentere overfor FCI at vi vant CACIB da jeg søkte om det internasjonale championatet. Men det har gått bra, og akkurat nå er jeg bare 97 prosent sikker på hvor kort og kritikker fra disse utstillingene ligger hjemme. En annen viktig ting å merke seg er at det står i regelverket at oppnådde resultat blir strøket om du ikke møter opp i gruppefinalene - BIS junior, gruppefinale, BIS veteran, også videre. Jeg turte ikke annet enn å vente i varmen og delta, da jeg visste om andre som droppet gruppa og dermed mistet cert og CACIB. Det så ikke ut som om alle hadde ventet der jeg var, så mulig de gjør unntak når det er 40 varmegrader, men det ble ikke informert om som jeg forsto. En kuriositet fra Ungarn er at rekkefølgen på rasebedømmelsen i et par ringer ble gjort om på morgenen, slik at de kortsnutede rasene fikk gå først før det ble for varmt, også ble andre raser flyttet senere. Hvis for eksempel engelsk bulldog hadde sent oppmøte, ble de satt først den dagen når de så været. Så du må sikkert om du har utsatt rase være forberedt på å gå tidligere i ringen. En fascinerende løsning på et slikt problem. Du får ikke startnummer i posten, så på morgenen må du gå i sekretariatet, vise bekreftelse på påmelding, og få dine startnummer og katalog (katalog er inkludert i påmeldingen av den første hunden, hund nummer to er derfor litt billigere å melde på). Det kom heller ikke PM eller annen informasjon i posten eller på epost - jeg fikk en bekreftelse om at påmeldingen var registrert da jeg meldte på, og senere måtte jeg bare følge med på Facebook for å se oppdateringer. Det varierer selvfølgelig fra arrangør til arrangør hvor ofte og mye de legger ut, men de jeg meldte på til la i hvert fall ut jevnlige oppdaterte påmeldingstall, som bidro til å bygge nerver hos meg - sjansene for å få det en trenger øker jo når påmeldingstallene holder seg moderate... Endelig PM til Ungarn ble lagt på nett etter at jeg hadde dratt fra Norge, så jeg fikk ikke printet det, men jeg hadde påmeldingsbekreftelsene printet ut. Det meste skjedde på Facebook, i hvert fall der jeg var i Kecskemet. Andre ting jeg opplevde som annerledes enn hjemme er sikkert kulturforskjeller du har akklimatisert deg til når du bor der. Det var gratis parkering, det skjer jaggu ikke ofte på norske utstillinger. Info over høyttaleranlegget i Ungarn kom på ungarsk, tysk og engelsk - veldig god service, det hører en ikke i Norge! Det var nesten ingen stands, så ikke så mye å handle. Jeg fikk kjøpt to håndklær med bernerbroderier som premier. Jeg husker ikke mer i farta - jeg var meldt på en dobbeltutstilling, men på den første dagen fikk Foenix det siste CACIB'et hun trengte for å bli internasjonal, og det var tredje utstillingen på syv dager, så da var vi alle så varme og lei av utstilling at vi tok en ikke møtt dagen etter, og kjørte mot Østerrike for å gå tur i Alpene i stedet. Helga før stilte jeg på en dobbeltutstilling i Kroatia, hvor det var internasjonal utstilling lørdag og søndag. Det var også en nasjonal utstilling på fredagskvelden, men den droppet jeg siden jeg ikke jaktet nasjonale titler. Men avhengig av hvor i Ungarn du bor, så er jo ikke Kroatia langt unna, og der er det også cert i hver klasse som i Ungarn. Jeg mener du må ha fire cert for å bli champion. I Ungarn var jeg påmeldt fredag og lørdag, og på søndag var jeg påmeldt i i Slovenia, siden det ikke var så langt unna og en ikke umulig omvei for å få flest mulig CACIB-sjanser. Ungarn ligger jo sånn sett veldig ideelt til, med mange naboland en også kan stille i, avhengig av hva du synes er grei reiseavstand. Både for Kroatia og Slovenia har jeg mye de samme erfaringene som hittil skissert, at oppdatert informasjon gis på FB framfor hjemmesider, men at en ved å lete litt finner det en trenger av statisk informasjon på hjemmesidene (som championatregler og utstillingskalendre) - om en er vant til å stille og grei i engelsk vet en jo hvilke ord og uttrykk en skal lete etter for å finne det en trenger. Jeg har av andre globetrottere blitt frarådet å reise alene på utstilling i land som Romania, Serbia og Bosnia, at det er større trykk av lommetjuver og hundekidnapping der på grunn av mer fattigdom. Reis gjerne dit, men da i følge med noen, så det alltid er noen som kan passe på hunder og verdisaker. For meg som kjørte rundt i norsk bil med norske skilt, helt alene med to hunder, så blir en mer sårbar, før eller senere må jeg snu meg fra hundene. På utstillingene i Kroatia kom jeg i snakk med ei veldig hyggelig jente som har golden retriever, og jeg snublet over en annen som har basenjivalp fra Norge, og det kom kjentfolk fra Ungarn som har min rase. Mens helga etter i Ungarn kjente jeg ingen, utover at jeg var på hils med han som ble BIR den ene dagen i Kroatia (også slo jeg ham den andre dagen). Fun fact: En tid etter at jeg kom hjem fra denne ferien, så kom det brev fra Slovenia - det var utstillingskatalogen, og et masseprodusert brev hvor de beklaget at jeg ikke hadde hatt anledning til å delta, men at de håpte å se meg ved neste utstilling, og at de sendte katalogen siden jeg hadde betalt for den i påmeldingen. Ikke verst! Siden din hund enda er ung, så går han altså i juniorklasse, og fordelen nå er at NKK har begynt å registrere juniorchampionat også - før gjorde de ikke det, men nå skal de registrere utenlandske juniorchampionat. Så du kan altså få en tittel som blir offisielt anerkjent i Norge - det er jo halve moroa å se den "på trykk"! For å bli ungarsk juniorchampion kreves tre juniorcert for minst to ulike dommere, det ene juniorcertet må være vunnet på internasjonal utstilling, de to andre på valgfri utstilling. I oktober er det en trippel utstilling, altså kan du ved å vinne klassen alle tre dagene få juniorchampionatet, pluss at du også blir Crufts-kvalifisert på den ene utstillingen. Siste påmeldingsfrist er 9. oktober - jeg er for norsk til at ville gamblet med at den fristen kanskje blir utsatt Om du må omregistrere hunden din, det vet jeg ikke. Jeg kan ikke tro at du må være medlem noe sted, men importer til Norge må omregistreres i NKK om eier bor i Norge. Men om det er en hund som er på besøk i en midlertidig periode, så er det ikke krav til omregistrering. Jeg ville kontaktet den ungarske kennelklubben og sjekket, eventuelt meldt på med din norske adresse just in case. Dette ble kanskje litt rotete, men det er tatt etter hukommelsen. Spør gjerne om du egentlig lurte på noe annet, eller trenger hjelp til å finne info, jeg ble ganske god til å sortere nyttig og unyttig info da jeg planla denne turen i fjor.

Går du kun disse rusleturene hvor den ikke får trekke? Det må jo være utrolig frustrerende for både hunden og deg. Hva med å bruke en god trekksele, som bikkja får lov til å trekke i, så bruker du den på sykkel/joggeturer, slik at hunden får ut litt energi. SÅ kan du heller trene på å gå pent i halsbånd på øvrige lufteturer...

På field spaniel er visst farge et betent tema. I standarden er visst ren svart-og hvit, og ren brun-og hvit uakseptabelt. Mens roan er godkjent farge. Husker ikke helt hvorfor det var slik, muligens for at de skulle skille seg ut fra springer spaniel. Det som kompliserer dette er at det finnes ekstremt få "ekte" roan på field spaniel, og at genetisk sett er roan noe helt annet enn svart-hvit og brun-hvit. Roan er skimlet med svarte/brune hår i det hvite, mens svarthvit og brunhvit er noe annet. Dette ifølge Lottas oppdretter. Men det finnes en del svarthvite og brunhvite field spaniels - og disse er registrert som roan og kalles roan, enda de, hvertfall ifølge min oppdretter, egentlig ikke er roan, men nettopp brunhvit, og svarthvit. Som ifølge standarden er uakseptabelt. Så det er visst en del drama i forhold til utstilling, at visse dommere diskvalifiserer disse hundene, fordi de faktisk er feilfarget ifølge standarden. Mens andre godkjenner dem som roan når de egentlig ikke er det. Så det er visst et litt ømt tema, fordi folk med disse hundene blir misfornøyd når deres hunder blir sendt ut av ringen. Det som er så teit er jo at det er ingen grunn til at ren svart-hvit og brun-hvit ikke er godkjent. De er flotte hunder likevel, og helt innafor ellers som field, noe Lottas oppdretter også mener. Og at det på en så liten rase er helt tåpelig å utelukke hunder av denne fargen, da hver eneste hund i en så liten rase er verdifull mtp avl. i USA er visst ikke denne fargen utelukket, og brunhvite hunder er blitt eksportert dit fra Europa, uten at det foregår noen diskusjon om farge på disse der. Her er en ekte roan, fra en svensk kennel, kennel Ceben (http://www.123minsida.se/fieldspaniel/28364933 ) Veldig flott hannhund. Heter Ceben Xtrössel. Lenken fører til en lang artikkel oppdretteren har skrevet ang roan og andre farger. Denne hunden er blitt brukt på en brunhvit tispe, og det dukket opp 2 "ekte" roan i det kullet. Man ser tydelig forskjell på valpene i fargen. Søk opp "Peter Archer" på Facebook eller Kennel Winfarthing, åpen profil så man kan se bilder av valpene. Ganske annerledes enn denne, fra Kennel Timbercreek i USA. Denne er opprinnelig fra Europa hvor den har kullsøsken som er registrert som roan. Oppdretter til Lotta fikk to svart-hvite valper i sitt siste kull og har da valgt å registrere dem som det hun mener dem er, svarthvite og ikke roan. Dermed er de registrert med en farge som ikke er godkjent ifølge standard. Er par bilder av dem som jeg tok da jeg besøkte dem: Det er visst mye diskusjon ang dette i rasemiljøet. Som er synd. Fargen burde bare godkjennes slik at diskusjoner stoppes og flere raser blir brukt med full aksept i avlen av field spaniel.

Gratulerer på etterskudd LØJ! [emoji3]

Og dette ønsker man som tispeeier i Norge å støtte? Noe dytter kraftig borti moralorganet mitt, kjenner jeg. Og så tenker jeg at hvis en hannhunneier ikke gir deg lov til å møte Casanovaen, bør man ikke da rask forflytte seg til neste kandidat? EDIT: Ser at den første setningen kan tolkes feil, men mener så absolutt ikke å beskylde deg personlig for noe som helst, jeg mener generelt