Leaderboard

Tusen takk for alle hilsener, det er så koselig å lese Dagens snik-titt

Klippet fra FB: ‎Håvard Qvenild‎ til Rema 1000 Melhus Torg 1 t · Jeg var innom dere i dag og kjøpte noe jeg trodde var sjampinjong. Sitter nå og ser på TV (MGP) og ser ei dame med reinhorn i håret, dansere med bjørneansikt, Rune Rudberg med Sabeltannhatt og ei dame som danser med en vinkelsliper. Kommer innom på mandag med soppen som ble til overs...

Det er synd at TS ser ut til å velge å forlate forumet pga. tilbakemeldingene. Jeg synes ikke de har vært ufine, kanskje en tanke krasse. Jeg kan bare snakke for meg selv...men jeg ble en del av hundeforumverdenen da jeg var rundt 14 år. Jeg var en miss know it all, og det husker jeg godt jeg var. Jeg hadde sett en del på CM og var superfan! Jeg hadde hatt en del med hunder å gjøre og var vant til at jeg kunne mer enn de rundt meg. Jeg ble også "høy" på at så mange sa at "Åh, du er så flink med hunder!"(og det kom ikke av flinke hundefolk...som jeg da ikke hadde i min omgangskrets). Jeg ble rimelig fort satt på plass i forumverdenen, når jeg kom inn med slike holdninger. Det har hatt en utrolig bra læringseffekt på meg. Jeg jekka meg ned mange hakk og ser på meg selv i dag som en mye mer ydmyk person. Jeg lærte...om enn på den harde måten, hvordan man bør stille spørsmål og oppføre seg. Mer "Kanskje, jeg tror, jeg har erfart, kan hende jeg tar feil, men..." osv. i stedet for å komme med bastante utsagn og meninger om ting jeg faktisk ikke hadde peiling på. Det var litt tøft når det sto på, det gir en real knekk i stoltheten, men jeg er veldig takknemlig for det i dag.

Det er litt trist at vi har kommet til et punkt hvor man får ros for å fortelle noe så åpenbart som hele sannheten og ikke bare fokuserer på det positive. Det at noen velger å være åpen og fortelle om hva man sliter med, hva som er vanskelig, om en hund har uønskede resultater enten mentalt, helsemessig eller nesten til og med eksteriørt, kan føre til at man i enkelte tilfeller kan føle seg nærmest latterliggjort av bedreviterne, hengt ut av andre, eller også utestengt fra enkelte "vennekretser" og miljøer. Hvordan det kan ha kommet til et slikt punkt er for meg ganske uforståelig. Det er fortsatt litt mer akseptert å ha eksteriøre feil og mangler enn på alt annet. Fordi det er vanskeligere å skjule. Pelsrasene, slik som min egen, har jo enklere for å skjule feilene, og tro meg, til og med dette prøver man å skjule, i stedet for å bare godta at alt ikke er perfekt. For all del, jeg kan forstå at det kan skille mellom et championat og ikke, men samtidig... Om en er nødt til å jukse til et utseendet med børste, spray og saks, vil det ikke da egentlig per definisjon gå under faking? Og kan vi da egentlig si at hunden da er en verdig vinner? Vanlige eksempler er jo å klippe til bryst om hunden har nok pels, klippe til hasene for bedre vinkler, klippe til bedre over- og underlinje, bedre stopp, bedre kryss... You name it. Selvsagt er det jo opp til dommeren å bedømme og kjenne etter feil, men skal man virkelig dra den så langt at man er nødt til å gjøre endringer på hunden fordi den ikke er tilfredsstillende nok? En korthåret hund har man ikke mulighet til å skjule feilene på samme måte, og ofte synes jeg faktisk at det jevnt over er oftere at konkurrentene er jevnere og mer korrekt bygget i utstillingsringen, enn om man kjenner etter på de mer pelssatte rasene. Det er så klart min personlige oppfatning, og ikke nødvendigvis en realitet. Helseproblemer er jo et helt eget kapittel. Du har de som kun tester for det absolutt nødvendige, og de som tester for litt til. De som nekter for at det finnes svakheter på linjene slik som tannmangel, krypt, epilepsi, kreft, allergier, og alt annet lumskt, og de som skylder på at det må være den hunden i stamtavlen til den representative hunden som ikke er i slekt med din hund som har gitt det akkurat i den kombinasjonen. Du har de som faktisk får dokumenterte feil på hunden sin som trekker litt på skuldrene og sier "jaja, dette går fint" og likevel publiserer at hunden har gått gjennom helsetester og er fri. Du har de som tar mentaltester av hundene sine, og de som ikke tar de. Personlig synes jeg det er et veldig fint verktøy og anbefaler alle på det sterkeste å ta en, uavhengig av ens egen rase. Faktisk er det både spennende og lærerikt, men det er ikke nødvendigvis en fasit på hvordan hunden din reagerer hver gang eller i alle settinger. Det er en pekepinn på hvor hunden din står den dagen etter å ha blitt presset til ytterpunktene på hvert eneste moment, og også med en fører som garantert har nerver og som att på til skal være passiv. Settingen blir tatt veldig ut av dagliglivet, men forsatt kan man oppleve hva som faktisk bor i hunden din. En hund som er et veikt individ på en mentaltest, vil jeg jo tørre å påstå at eier mest sannsynlig ikke får seg en overraskelse. For all del, kanskje mentaltesten viser at den faktisk er enda veikere enn man trodde i enkelte settinger, men det hender jo faktisk at man får seg en overraskelse andre veien og. Noen velger bevisst å ikke gjennomføre en mentaltest, selv med et individ fra en rase hvor det ofte blir sett på som et avlskrav fra raseklubben. Noen bruker påstander slik som "Hunden er allerede blitt to år, så det er ikke hensiktsmessig å ta en slik test, da det er ment å være en unghundtest." mens andre kommer med påstander slik som "Jeg gikk mentalttest med en tidligere hund av meg,og den ble helt ødelagt etterpå, så jeg ønsker ikke å ødelegge en hund til." Om sistnevnte faktisk er en realitet, og at den i ettertid i flere år etter testen er tatt, fortsatt sitter med redsler på bakgrunn av en mentaltest, så ville jeg personlig ha revurdert hunden som avlshund. Jeg sitter selv med en hund som ikke kom seg gjennom MH-en da hun brukte for lang tid på avreagering, men ikke en gang hun henger igjen fra det i det hele tatt. Poenget mitt er, har vi kommet til et punkt hvor vi er redde for å vise våre svakheter og feil, og prøver å gjøre så godt vi kan for å skjule de, gjør vi oss alle selv bare en bjørnetjeneste. Jeg kjenner hver gang jeg poster resultatene til hundene mine uavhengig av om det er et bra eller dårlig resultat at det sitter noen der ute og dømmer meg og mine valg. Hver eneste gang jeg har postet et resultat som ikke har vært et særlig godt resultat har det knytt seg i magen velvitende om at det sitter noen der som godter seg på min bekostning, og jeg forstår virkelig hvorfor man kvier seg for å poste slike resultater. Helt fram til jeg får slike kommentarer som jeg har fått i dag for eksmepel, hvor jeg ble skrytt av for å ha turt å være åpen om noe som virkelig blir sett på som fy-fy å avle på. Selv om jeg velvitende vet at det finnes andre i hundemiljøet som selv velger å avle på en hund mange mener ikke burde gå i avl, men som unngår å nevne det, og dermed ikke virker like skremmende som en hund du har blitt fortalt har "issues". Jeg ønsker hvert fall mer åpenhet rundt helheten. Det vil aldri under noen omstendigheter finnes en helt perfekt hund, selv om en som eier kan føle det. En ønsket egenskap for noen, er ikke alltid en ønsket egenskap for andre. Selv om mange hunder er korrekt bygget etter standarden betyr det ikke at alle er av samme type, eller at det ikke er forbedringspotensiale. Selv om en hund har blitt røntget fri for HD, AD og er øyenlyst fri uten bemerkninger, betyr det ikke at den kanskje kan være et individ som har skavanker som ikke er ansett som vanlig på rasen, eller at den har korrekt bitt og fullt tannsett. Eller at den er fri på alt av DNA-tester. Selv om en hund fungerer som brukshund, betyr det ikke nødvendigvis at den fungerer som familiehund, og motsatt. Selv om hunden er stødig som et fjell på en mentaltest betyr det ikke at den er det i hverdagen, eller at en veik hun må vise alle sine svakheter på en mentaltest. Og selv om alt ser fint ut på enkelte punkter, betyr det ikke at den er feilfri på alle de andre - DET skal mye til. Når det har kommet til dette punktet hvor det er uvanlig å stå fram med både det positive OG negative, så er det så klart vanskelig å være den som går mot strømmen. Det er aldri hyggelig å å bli baksnakket eller å få kvasse kommentarer på hvordan man kan bruke en slik avlshund, men sannheten er at det blir baksnakket uansett. Nettopp fordi alle til syvende og sist velger å gjøre det hver enkelt føler er best selv om ikke andre er enige (og det vil aldri skje at alle er enige om et valg, særlig når en er tilskuer og vet "best"). Likevel er jeg ganske sikker på at de som velger å dele alt og være åpen når folk spør, tjener på det, kontra de som hemmeligholder enkelte svakheter. For som nevnt - folk snakker. Jeg for min del føler det er bedre å være mine uvenner i forkjøpet og heller være der for mine framtidige valpekjøpere fra dag 0, og forberede på hva som kan skje og på den måten finne de riktige valpekjøperne til riktig valp. I stedet for å være den som får ene valpen tilbake etter den andre når sannheten til slutt kommer fram, og ikke minst mange triste og sinte valpekjøpere som har blitt veldig glade i det nye familietilskuddet sitt. Det viktigste for meg er at jeg er føler at jeg har gjort alt jeg kan for å gi mine valper og valpekjøpere best mulig utgangspunkt, at de skal tørre å dele deres problemer og ikke bare føle at de alltid må prestere. Jeg ønsker at de skal slippe å kjenne på følelsen jeg har hatt et par ganger om at jeg bare ville hatt muligheten til å ta et valg om det var utfordringer og ulemper jeg ville risikere å sitte med eller ei når jeg valgte å kjøpe hunden. Og ikke sitte med skjegget i postkassen når hunden nærmer seg et år og sannhetene begynner å komme fram. Og det alene er grunn nok til å være åpen om hvilke svakheter mine hunder har, og meg selv ikke minst, og så klart det å stå for valgene man har tatt og være ydmyk om det ikke går som planlagt i stedet for å alltid gå til angrep og skylde på alle andre. Noen har hvert fall kommet med ordtaket "ærlighet varer lengst", og det er en leveregel jeg personlig prøver å følge så godt det lar seg gjøre og oppfordrer alle som en om å stå opp for egne meninger og tanker, og resultater - gjør vi alle det, vil det til slutt bli veldig mye enklere for alle og en hver å dele alt, og ikke alltid jage etter hva som er best, men faktisk være realistiske nok til å innse at de fleste har sine feil og mangler, og at hver enkelt må velge hva man ønsker å satse på og ikke, men også stå for valgene man tar. #TeamSunlily

Gjett om jeg har kost meg i dag da [emoji3][emoji3][emoji3] Lang men fin dag [emoji4] Først avlsrådmøte også styremøte, ispedd valpklåing. 6 uker gamle og helt bedårende! Jeg har aldri vært så nære å ende opp med valp før. Det var like før og en reell mulighet, fritt valg i et veldig lovende kull... Blir alltid overrasket over hvor små 6 uker gamle valper egentlig er, de ser større ut på bilder. De hodene altså, små perfekte dalmatinerhoder [emoji7][emoji7] En liten tass minnet sånn om Casper som liten. Men, det er ikke riktig tid nå. Og var godt å komme hjem til Casper og, og kjenne på at jeg har jo akkurat den hunden jeg vil ha, så jeg har å være fornøyd, selv om valpesyken til tider er overveldende. Edit. .. bilde kom ikke opp i Tapatalk. ..

Der tar du veldig feil. Det skilles mellom jakt- og utstillingslinjer i så og si alle andre land, også i rasens hjemland. Du vet at også norske oppdrettere importerer settere fra utlandet og bruker i avlen sin? Og det er ikke showsettere de importerer. Heldigvis har Norge brukskrav, noe som gjør at du ikke ser særlig mye av de overpelsede, tunge hundene som du ser på utstillinger i utlandet. At du syns de norske er stygge som "f" får du gjerne synes, jeg syns det er veldig bra at jaktegenskaper og et funksjonelt utseende vektlegges såpass høyt i Norge. Vi har flere dobbeltchampions innen setterrasene, som er både utstillingschampions og jaktchampions, uten at de verken er for spinkle, for tunge eller med altfor mye pels. Jeg er også uenig med deg i at flertallet bestemmer hva som er "rett". Jeg syns ikke de engelske bulldogene på Crufts skal se ut som de gjør, bare fordi flertallet som vinner på utstilling ser ut som de gjør, eller fordi vi er i rasens hjemland. Jeg syns ikke labradorene skal se ut slik de gjør på Crufts, eller på Westminster for den saks skyld. Jeg syns fortsatt at et sunt eksteriør som passer til hundens bruksområde er det riktige, og disse setterne sitt eksteriør passer ikke til bruksområdet.

Endelig ferdig med babyteppe, litt av et arbeid men veldig fornøyd med resultatet

Gjengen i farta i går

Jeg er ikke bekymra, jeg svarer på spørsmål om rasen min, hvor jeg helt aleine har eid, oppdratt, konkurrert og trent med egne shibaer innenfor en rekke hundesporter, i tillegg til å ha et enormt rasenettverk og fungere som "støttekontakt" for folk med rasen. Men sjøl etter mitt innlegg som er både positivt og informativt så kommer du med attitude, så jeg kjenner min besøkelsestid og lar dere seile deres egen sjø, her er det åpenbart ikke noe vits i bruke tid. Lykke til!

De små håpefulle, straks 5 uker, til helgen skal vi på besøk <3

Jeg startet med å si at pelsen var svært ufunksjonell, hvorpå Belgerpia skriver at det er slik de SKAL se ut, noe jeg er helt fullstendig uenig i. Det er ubrukelige jakthunder fordi de ikke er avlet for jakt overhodet, ikke fordi pelsen er lang. Pelsen er svært upraktisk, og kroppen er mye tyngre enn hva som er effektivt for en jakthund. På samme måte er ikke en labrador funksjonell på jakt når den ser ut som en tønne. Så kan man diskutere i en evighet da; hva er mest riktig? For meg er svaret tydelig, og i mine øyne vil et riktig eksteriør være det som best mulig passer hundens opprinnelige bruksområde. Lang pels på en setter gjør dessverre ikke det overhodet.

Jeg forstår ikke helt hvorfor du kverulerer, dvs, jeg forstår ikke hva du ønsker å komme frem til. Jeg vet like godt som deg at funksjon ikke sitter i pelsen, men den ekstreme mengden pels er totalt unødvendig. Skal virkelig jegeren barbere/klippe hunden året rundt for å holde den kort? Hvorfor ikke bare avle pelsen mer funksjonell, slik som på jaktlinjene? Gordonsetteren og den irske var veldig tunge i front, og hadde hatt store problemer med 50 cm løssnø eller tungt føre i skogen. Det er en grunn til at jaktlinjene ikke ser ut som det vi så på TV i går... Dessverre har de neppe jaktegenskapene i særlig godt behold heller, når det ikke er tatt hensyn til dette i avlen overhodet.

Jeg håper min gjemmer seg her et sted http://snofrost.blogspot.no/2017/03/vindkullet-er-ventet-i-april.html

Ja, det er det jo også - det gikk ikke helt klart fram av teksten så jeg Jeg tar lett på meg skylda for bobil altså, men HESTEHENGERE???? Der tror jeg du må skylde på @JeanetteH altså Det er derfor mine hunder ALDRI er med inn til fremmedfolk Høres ut som en gjeng kunnskapsløse folk, det der. Går man tur med flere hunder sammen, bør alle gå i bånd (om ikke alle kan gå løse). Det er ekstremt stressende for de hundene som evt må gå i bånd og se andre hunder løpe løse (og kanskje komme og plage båndhundene). Kanskje du heller kan skaffe deg noen fornuftige folk å gå på tur sammen med, der det er en deal at ALLE har hundene i bånd? Jeg er med i ei sånn turgruppe - det er liksom aldri snakk om at noen skal gå løse engang, for vi ønsker ikke stress og uro på tur. Det er veldig behagelig for regelen er lik for alle Nå har jeg sendt helgebesøket tilbake til Tønsberg med tog... og jeg er sår i halsen av kontinuerlig skravling Sånn går det når man ikke har møttes på noen år. Også fikk jeg fiiiin bursdagsgave - Johaug hansker, votter og lue - og leppesalve . Også har vi kost med små norwichvalper... og jeg ble selvsagt litt valpesyk - ikke på den rasen da, men generelt valper Når du blir sovet på av 3 søte små valper liksom

Et par dager gamle Sånn ser de ut i dag, en måned senere.

Æsj, så kjipt når fellesturer blir sånn! Særlig når man blir urettferdig behandlet i tillegg... Det gjør meg enda mer takknemlig for arbeidet folk har lagt ned i shibagruppa for Østlandet, vi har også fellesturer, men her går alle i bånd... Kort bånd, ikke flexiline eller langline. Vi kjører ikke forskjellige regler fra person til person. Hvis noen vil gå tur med løse hunder, så blir ikke det på tur med femten andre hunder som ikke kjenner hverandre så godt. Men nå er shibaen litt sær, da, så sånne regler må til for at turen skal bli hyggelig. Kanskje flere grupper kunne hatt godt av noen sånne regler.

Tusen takk for gode ord, både til deg og resten Jeg synes det er leit at man ikke skal tørre å innrømme feil og svakheter på hunden sin, for det finnes helt ærlig ikke en eneste feilfri hund selv om mange fremstiller det slik Til syvende og sist er det å gjøre både seg selv og valpekjøpere en bjørnetjeneste. Folk snakker, særlig innenfor et rasemiljø, og da er det like greit å komme folk i forkjøpet, gjøre valpekjøpere obs på eventuelle svakheter like mye som evt gode egenskaper. Er man obs fra dag 1, vet man jo også litt mer hva man skal jobbe iherdig og konsekvent med for å forebygge mest mulig, og ikke minst man som valpekjøper får et valg om det er noe de selv ønsker å satse på og/eller risikere Skal man drive oppdrett bør man kunne stå for valgene man tar, selv om de ikke alltid er like populære. Klarer man ikke det, bør man kanskje heller la være Ærlighet varer tross alt lengst, og flere av de som har vært interesserte i valp fra Moltres har satt pris på min ærlighet ovenfor hennes svakheter, og har faktisk sagt at det er hovedgrunnen til at de fortsatt ønsker valp etter henne - og det får meg til å føle at jeg har tatt et riktig valg. Det finnes mange der ute som ikke ville ha avlet på Moltres, og jeg har full forståelse for dette. Der igjen så er det dumt om en hund som potensielt sett kunne vært en veldig annerledes hund hadde hun muligens hatt andre oppvekstvilkår blir lagt på hyllen uten å ha gitt det et forsøk. Kommer ikke avkommene seg gjennom MH-en de heller (gud forby) så vil verken hun eller valpene hennes gå i videre avl. Så enkelt er det. Men når jeg sitter med niesen hennes her hjemme som har vokst opp hos en annen oppdretter, og kjenner til flere i nær slekt som ikke er lik, så synes jeg det er verdt å gi det en sjanse Du har flere aussier som er høyt oppe i klassene, for det meste litt av den lettere typen og gjerne litt mer bruksrettet, men du finner flere fra showlinjer og. Nå er ikke Moltres og Tirith veldig tunge i kroppen, så de kan nok i teorien fint klare seg oppe de høyere klassene, og som i alt annet ligger det mye i hva handleren gjør det til og. Tirith for eksempel har en helt sinnsyk fart og kunne nok ha gjort det veldig greit sammen med borderne, noe som også bordereiere har presisert når de har sett henne i action Nå får jo ikke hun vist seg fram da, men som sagt - mye ligger jo i bygning som du selv sier, men også handleren, treningen foruten om stevner og også hvorvidt hunden selv synes det er rågøy eller bare gøy (Og holdet på hunden. Selv om den er bygget for fart, betyr det jo ikke at den ikke får i seg mer enn hva kroppen egentlig har behov for ) Ååh, takk Ida Hun er en helt fantastisk hund, men hun er en enmannshund Hun har stort sett kun øyet for meg, eller mat... Hun er dødskul og er morsom å jobbe med. Hun er en hund med humor, og du aner ikke hvor mye jeg ler av henne og påfunnene hennes når vi trener. Eller hvor mye jeg klør meg i hodet når hun er på matjakt på plasser det ikke skulle vært mulig. En gang vi var på grillfest hos noen venner av oss fant hun godbiter i huset, som hun kom løpende ut med for å få tildelt. De vi var på besøk hos visste ikke hvor den kom fra, men syntes hun var så sjarmerende at hun fikk litt godbiter (de har selv en hund, så de kom jo ikke helt ut av det blå). Deretter løp hun inn igjen og kom med en annen pakke. Og slik fortsatte hun til hun hadde hentet 4-5 stykker. Så fant hun fôrsekken... Da måtte vi lukke verandadøra Poenget mitt er, hun er dødskul og veldig matglad, noe som fører til veldig mange rariteter fra henne som alltid bringer fram en god latter og litt gråt

Som den meget bestemte damen Mocca er valgte hun føde før termin og da syntes hun kvinnedagen passet godt til henne. Fire timer og syv valper, 6 + 1, gikk som perler på en snor det her. Farger har jeg ikke helt bestemt meg for enda, men vi er ganske sikre på at det er iaf en sjokolade-hanne. De andre ser mer ut som nyanser av rødt, men muligens noe rød sjokolade og/eller sobel, hva vet jeg. Venter på å få tatt bedre bilder i bedre lys og få litt tilbakemeldinger fra mer erfarne salukifarge-folk Iaf, her er far, SE UCH See, populært kalt Herman, og N UCH Noor Inca Bar Mocca, Mocca, og deres 7 avkom 1 dag gamle

Enten dere nå tror det eller ikke, han der har jeg truffet! Eller er det det det heter når eksen og jeg sitter på en pub, og så sier eksen plutselig: "Der borte sitter Snoop Dogg, han har en fet Harley Davidson, og nå skal vi gå og prate med han. Og noen sekunder senere sitter SD og eksen og diskuterer om open belt drive er kult eller ikke, og jeg står bare der og er starstruck og til overs. Dette var på Studentersamfundet i Trondheim etter at SD hadde spilt der. Nå hopper jeg snart til køys. Trur eg.

Jeg er en av dem som er åpen om egen psykisk helse, rett og slett som 2ne sier, fordi det er min hverdag. Og også fordi jeg er på en slik plass at jeg ikke har problemer med å svare på spørsmål og være åpen rundt min diagnose. Psykisk helse er dessverre fremdeles stigmatisert og jo flere som er åpne rundt jo flere håper jeg klarer å søke hjelp selv når det trengs. Jeg har sikkert også nevnt min søster, men hun er enda mer åpen enn hva jeg er. Ellers håper jeg jo virkelig ikke jeg har strukket strikken for langt noen gang ifht hva jeg har skrevet om andre. Kan i hvertfall ikke komme på å ha gjort det.

Ser på Crufts finalene mens jeg strikker på min aller første genser. Har gått en god tur i skogen, så gamlemor snorker høyt på gulvet.

Hunden skal jo uansett ikke være løs i baksetet! Det er en sikkerhetsrisiko for dere og hunden, og det kan bli ganske så dyrt om dere stoppes av politiet. Det tryggeste for dere alle er et skikkelig bilbur (ikke sånn sammenleggbar sak, de er livsfarlige).

Så man skal ikke nevne strangulerings'handling' og eksteriør som ikke er forenelig med et tilnærmet normalt liv da?

På den irske og engelske har jeg sett mye verre, men spesielt irsksetteren har fortsatt altfor mye pels til at det er funksjonelt. Gordonsetteren var grusom, altfor tung og med altfor mye pels. Det er overhodet ikke praktisk med slik pels verken i skogen eller på vinterfjellet. Gordonsetteren var så tung at den ville hatt store problemer med praktisk jakt, uansett hvor mye jaktlyst den hadde hatt (men jeg tipper at den også er minimal, disse hundene er ikke avlet basert på deres jaktlige egenskaper). Men dette er tydeligvis den rette GS, bare fordi vi er i Storbritania? Hvor har jeg nevnt jaktcockere? Jaktspringere vet jeg lite om, men jaktcockere har ofte altfor fallende kryss. Hadde jeg skulle kjøpt cocker til bruk på praktisk jakt, så hadde jeg selvfølgelig valgt en jaktcocker med de jaktlige egenskapene jeg var ute etter, i tillegg til linjer med funksjonelt utseende. For meg innebærer det at de har funksjonelle vinkler og rygglinje, ikke for tunge og uten for mye pels. Angående bulldog, hvorfor drar du opp hvilke tiltak som gjøres for å forbedre dens utseende? I følge din tankegang så ser den jo nå riktig ut fordi man er i rasens hjemland og fordi flertallet av BIR-hundene ser slik ut, og det var det jeg påpekte. Jeg syns ikke nødvendigvis en hund har et funksjonelt utseende bare fordi den er premiert i sitt eget hjemland.

Marit må trives i sitt eget selskap, hun som går så mye alene på ski... Ellers retter jeg engelsk, og nærmer meg slutten på bunken!

Chrissie Bell og @Hevrøy, jeg orker ikke å lese alle innleggene her nå, men sier som jeg sa innledningsvis: Det er hyggelig at dere vurderer både shiba og akita. Dere har fullstendig utdaterte holdninger til hundetrening, men det tenker jeg blir plukka bort dersom du/dere får hund (uansett rase) og begynner på valpekurs. Bare ta det for hva det er: Dere tar feil, vi har rett. Når det gjelder info om shiba, anbefaler jeg Birgit Hillerby sin info. Hun er mangeårig oppdretter av shiba (fra tidenes morgen i Skandiavia) og gir en en fin innføring i både historikk og rasen som helhet: http://www.explorers.se/shiba.html Dernest kan dere lese det jeg har lenka opp tidligere i tråden om hva en bør tenke på når en lurer på om shiba er den rette rasen: https://hoderynkekrem.blog/shiba-noe-for-deg/ Dette er sagnomsuste hunder det er lett å falle for både utseendet og bakgrunnen til, men de er ikke gøyale, vakre klovner fra Asia, men potensielt kjempevrange og uhåndterlige drittbikkjer i feil hender. Det er for å hindre at dere evt får en sånn opplevelse at de av oss med erfaring med rasen(e) understreker en del essensielle ting. Les gjerne også det jeg har skrevet om håndtering: https://hoderynkekrem.blog/handtering/ Og treff representanter for rasene, uansett hva dere velger å gå for!

Norsk melkesjokolade. Og fylt konfekt! Og Mozartkuler! Trenger du handleliste? "Næj, dæ ær itte rektig!" har jeg hørt sagt av en fra Gjøvik. Og "Dæ tar je llang fart å håpp å drjit i!" fra en totning. Ja, jeg synes også det virker slitsomt, så kanskje det er noe i det med dårlige skriveferdigheter. Hvis det er like slitsomt å skrive ordentlig, så blir det vel ikke noen forskjell annet enn at man kan si at "det skal være sånn" (gudbedre som jeg hater den "unnskyldningen" til alt mulig). Jeg vil ha geiter også jeg. Fordi jeg glemmer fort og/eller vil meg selv vondt. Jeg vet jo hvor umulige de er, jeg har prøvd før. Forskjellen denne gangen er vel at jeg har en plan, bestemmer alt selv, samt at det ikke gjør så mye om de skulle komme seg ut. Naboene mine er gårder med kubeiter og ikke eneboliger med hageplanter. Vi får nå se hur det går. Men høns er veldig, veldig mye greiere! Kjempetrivelige dyr som kommer i omtrent den størrelsen og fargen man vil ha. Ikke stanger de heller. Og så får man egg uten å måtte hale dem ut eller noenting. Jeg fikk snodige bilder i hodet nå av noen som kobler deg til vannrørene under vasken. Tror saltvann har mer for seg. Bra du får skiftet på den selv så du kan spise når du vil da! All frihet man får tilbake er en god ting, det er så uendelig kjipt å være avhengige av andre til ting. ...er vi hjemme etter en smått kaotisk tur på Mjøsisen etterfulgt av et veldig hyggelig middagsbesøk. Vi var tre mennesker, et par skøyter og en spark, sju bikkjer, en av dem går definitivt ikke sammen med en av de andre og ville nok gjerne ha bølla litt med de to fremmede tispene som var med. Jepp, min søte lille Dita som har skruene litt for hardt skrudd fast. Hun bare MÅ bråke med absolutt alle hunder i møtesituasjoner, alltid. Brøle dem i øret og henge over ryggen til de virkelig har skjønt at hun er verdens tøffeste og bestemmer over hele verden. Så vil hun gjerne leke og være bestevenner etterpå. Dumme nek. Det gikk bra da, det var bare litt slitsomt å holde styr på alle liner, prøve å ikke velte sparken da noen bråbremsa for å bæsje og følge med på at bråkmakeren ikke siktet seg inn på noen. Tror vi ble like slitne alle sammen. Så dro vi inn i varmen og spiste pizza og is. Katla jaktet popcorn under stuebordet og smalt så hardt oppi bordplata at alt hoppa en cm opp, inkludert brusglassene. De landet ikke pent, nei. Rett før vi skulle dra tok Dita et brusglass med halen, bare for å sørge for at vi aldri blir invitert mer. Neida, det ble heldigvis tatt med godt humør, trivelige folk som har smågærne bikkjer selv, heldigvis. Det er bare så innmari flaut når bikkjene oppfører seg som om de aldri har vært innendørs før.

! Jeg er en av de som har periodevis delt for mye. Har skjerpet meg mye!, og enda er ene eksempelet fra meg Men nå skal det sies at jeg spurte om råd til situasjonen, ikke akkurat latterliggjorde situasjonen. Og det er heller ingen hemmelighet, så om noen skulle "sladre" om det på bygda så er det ingen som blir overrasket

Jeg har ofte reagert på hva folk deler om feks samlivet sitt eller når det tar slutt, egen psykisk helse eller familieproblematikk. Men det handler jo om MINE grenser, og jeg har tillit til at folk i dag er bevisste hva de deler og ikke. Personlig forteller jeg ikke stort som ikke har med hundene å gjøre, til det har jeg andre og ikke trur jeg det er så spennende for folk heller å høre om min gjøren og laden. Sjøl det å dele vanskelige ting i tilknytning til hundeholdet kan jeg kvie meg litt for, for det blir så sårt, og det er lett å få følelsen av at folk er mer ute etter å ta deg enn å genuint hjelpe. Samtidig tenker jeg at det er fantastisk at vi har skapt et sånt fora at mange som kanskje ikke har så stort øvrig nettverk kan være trygge på at de i alle fall har sonen, eller at dette er en frisone helt fristilt fra livet forøvrig.

Tusen takk for hyggelige kommentarer Nå begynner ting å stabilisere seg her. Mocca er jo, som sagt tidligere, en riktig bestemt dame, så hun gaflet i seg alle syv mor kakene før vi rakk å fjerne dem (hadde tenkt en sånn 3-4 stk jeg), og slikt blir det diaré av. Så det har vært litt mye *må ut NÅ* hver tredje time det siste døgnet, men nuh...ser det ut som magen er på stell igjen Og da blir det kose-tid med barna sine og det ser slik ut:

Jeg henger meg på denne tråden, henter en Whippet baby om 6 uker

Kommentaren min gikk mest pga det med snø... for selvsagt ser jeg ulempen med jakt i lyng og ****,,skap også. Men jeg synes på en måte det er litt rart at man overhodet avler på hunder med sånn "silkepels", jeg... for den er jo også ganske dysfunksjonell når det er liten av den, selv om den er bedre enn når den er "ei mil lang".... artig nok ser jeg stor forskjell på mine to pelsdyr mht pelslengde.. men det er ikke han med kortest pels som har mest funksjonell pels... Willy er den som drar med seg desidert mest dritt i pelsen sin, det er han som får mest snøklumper, det er han som tørker seinest, det er han som får floker etter sele - og det er han som har kortest pels, mens Yasmine, som har fått kritikk på at hun faktisk har pels som er i lengste laget (og det er helt ok å kommentere) er den som ikke får med seg kvist og kvas i pelsen, hun får ikke de enorme snøklumpene, hun får ikke floker av selen - og hun tørker nesten med en gang. SÅ her er det kvalitet som er stikkordet, ikke kvantitet (eller mangel på det...). OK - veldig OT

Altså... fremmedfolk er alle andre enn meg selv . Men jeg ser poenget med å ikke ha hundene i bilen etter trening... og selvsagt var det frua i huset sin feil... selvsagt Er om et par dager Edit: Også glemte jeg jo helt... Willys ene datter i Frankrike ble årets utstillingsbriard der nede i fjor!!! Det er en artig fjær i hatten

På GS'en så vet jeg det, på den irske så antar jeg det, og er ganske sikker på at jeg har rett Jeg har full tro på at belgere av showlinjer kan brukes, akkurat som at aussier fra utstillingslinjer fint kan brukes. De kan til og med konkurrere på relativt høyt nivå innen flere grener. Når det er snakk om jakt så krever det et helt annet kaliber, spesielt på praktisk jakt. Det krever en hund som kan jakte 7 timer om dagen, flere dager i strekk. Den må ha både eksteriøret til å gjøre det, og en ekstrem jaktlyst (i tillegg til en haug med andre egenskaper), og derfor er det en grunn til at det er egne jaktlinjer. Angående ditt svar til Pringlen mtp pels og snø (jeg er ikke så god på å quote lengre, lenge siden jeg har vært her inne); pels kan klippes, men hva i alle dager er poenget med ekstrem pels på en JAKThund når den ikke har noen funksjon? Den pelsen vil utelukkende skape flere problemer for jegeren, og den bidrar ikke til noe positivt.

På fredag var vi på tur med springeren Ramp! Først gikk vi en tur med han og Happy, før vi Blitz fikk være med. Det er ikke vits at Blitz blir med når målet er sosialisering, for da har mini bare øye for storesøster omtrent, hehe. Planen var egentlig at Happy skulle ligge i bilen når de store skulle gå, men jeg syntes det begynte å bli litt varmt i bilen. Svart bil og strålende sol, så jeg turte ikke. Jeg tok med en sekk og putta en trøtt Happy oppi der. Det gikk fint en stund, til lille mini fant ut at der ville hun ikke være lenger, så jeg tenkte jaja...da får du bare gå selv da. Det ble en litt lengre tur på Happy enn jeg hadde tenkt stakkar...og jeg fulgte ikke godt nok med. Plutselig var mini dødssliten! Beina var som gele på den lille og jeg fikk SÅ dårlig samvittighet. Hun ble putta tilbake i sekken, da uten noen protester Så pga. den noe heftige turen på fredag så har vi tatt det med ro i helga, bare tusla noen småturer i nærmiljøet så den lille kroppen får henta seg inn igjen, og selvfølgelig nå ha i bakhodet at det plutselig kan bli for langt for henne. Ellers ble det jo noen bilder da, av voffsene. Hun har vokst så mye på disse 3 ukene hun har vært her! Jeg vet du har mat damen, give it to me! Ramp ville leke med Blitz, Blitz hadde ikke lyst i dag Det er da en mynde liksom...så når mennesket er opptatt av andre ting, så ser hun sitt snitt til å sike i godbitlomma Stakkars Blitz En i nakken og en i rumpa.

Hvis du har jaktet eller kjørt i snø med en normal langhåret setter, så vet man at pels ikke er noe man vil ha MER av. Det er tross alt hunder som skal arbeide mange mil om dagen i terreng, kratt og snø. Masse pels er ikke forenelig med bruk.

For ikke å snakke om store mengder fluffypels i snøfjellet Det er jo ille nok på de som ER avlet for jakt..

Eller om de norske rekene vi tydeligvis har i Norge, som er stygge som f [emoji18] Jeg syns det er greit at folk uttrykker sin meninger i denne tråden, vi er ikke her bare for å ha det koselig [emoji28]

nei, for det er helt ok for mange. Dessverre.

Gleder meg til Castleman's Gundog show, Crufts sitt høyepunkt.

Jeg gispet høyt da den HOPPET over mønet! I dag klippet jeg klørne til Kuro uten at jeg trengte ørepropper! Han pistret og pep en del, og kom med et eller to høye skrik, men det var ikke kontinuerlig, skjærende skriking. Det gikk riktignok bare en millimeter eller to av klørne, men. Da blir det frem med saksa hver dag fremover! Så kanskje vi klarer å venne oss til dette her, endelig, etter fem år

Si meg, har dere vært på rangel hele gjengen? Ingen poster på 8 timer?

Han høres ut som en herlig type godt de blir fort voksen disse dyrene Kattene våre er på besøk hos svigerfar. Han skal passe dem i en uke. De har aldri vært hos han, men da vi kom så tittet Alfred opp av reisevesken og fant ut at det var et kjempe kult sted han var kommet til Han likte å dra på besøk han frøken dings var gaske redd frem til kvelden, men hun trødde nok raskere opp fordi Alf er så rolig og trygg. Kjempe kjekt å ha en katt som er sånn som Alfred, miljøsterk til tusen! Han tar alt på strak arm og syntes alt er spennende og gøy Frøkna er fin hun også, men trenger litt mer tid med alt. Hun har holdingen at hun ikke liker ting til det motsatte er bevist. Heldigvis er hun såpass nyskjerig at når broderen har det kjekt så må hun også finne ut hva som er så gøy

dachs på tur [emoji1]

Jeg tror muligens han vil bli sett litt rart på om han ankommer med rød prikk i panna... da blir han muligens VIRKELIG sett på som avviker... Den røde prikken kalles en bindi – ordet kommer av bindu, som betyr prikk eller punkt på det indiske språket sanskrit. Prikken kalles også kumkum eller tilak, og består tradisjonelt av sinoberrødt, som er en forbindelse av kvikksølv og svovel. Kvikksølv ble av hindualkymister i eldre tider ansett for å være guden Shivas sæd, mens svovel er et kvinnelig element. Prikken forbindes med fruktbarhet og ekteskap, og bæres av unge jenter og gifte kvinner, mens enker ikke kan ha en bindi. Den må de ta av seg sammen med smykker og makeup for å signalisere sorg over tapet av ektemannen. Bindien er først og fremst en utsmykning av ansiktet, men forbindes også med Shivas kone, Parvati, og symboliserer dermed kvinnelig energi og beskyttelse av ekteskapet. Bindi-tradisjonen har antakelig røtter i vedareligionen – forløperen for hinduismen – som ariske stammer førte med seg da de for 3500 år siden invaderte Nord-India. I det gamle ariske samfunnet skulle nemlig brudgommen plassere en flekk av sitt eget blod i brudens panne som symbol på ekteskapet. Både menn og kvinner kan markere sitt tilhørighetsforhold til en bestemt gud med et merke i pannen. En rødgul u-form betyr at man tilber Vishnu. I dag kan bindien fås i alle regnbuens farger og i en rekke utforminger og materialer, blant annet i både ekte og uekte smykkestener.

Jeg liker dette

Moltres har nå blitt 2,5 år og har virkelig begynt å bli ordentlig voksen både i kropp og sinn Vi har hatt et par starter i ulike grener, med forskjellig resultat I lydighet har vi startet to ganger uoffisielt, og har kommet oss fint gjennom begge gangene, og klart bronsemerket Vi skulle egentlig starte offisielt i høst, men så var det den løpetiden da som kom og ødela Ruta har vi ikke fått heeeelt på plass enda, så vi starter ikke i LP1 med det første nå som det nye reglementet har trådt i kraft. Vi har jo ikke dårlig tid, så det er greit. Vi har prøvd oss på brukskravet, og lydigheten var nesten i boks på kåringsprøven. Det gjenstod bare 6 små sekunder under fellesdekken før hun satte seg opp... Hadde hun klart de siste få sekundene så hadde vi fått fortsatt til spordelen, og kanskje brukskravet ville vært i boks - men vi prøver igjen Klarer vi ikke det om en mnd tid, så blir det et lite opphold før vi kaster oss ut i D-spor til høsten Rally har vi startet to ganger, en i fjor sommer med overlegent disk, og en gang i januar med napp til klasse 2 Nå er det neste på tapetet et besøk til Danmark i slutten av mnd for vår første LP1-start med det danske programmet, før vi tar oss en liten tur til Tyskland i april på utstilling, og et nytt forsøk på kåringsprøven Vi er litt som poteten - kan brukes til alt, men er kjedelig på tallerkenen alene I januar tok vi oss en tur til MyDog hvor hun ble 2.beste tispe i en stor åpen-klasse, og dommeren virkelig elsket henne så jeg var kjempestolt og kry den dagen for det var harde konkurrenter! Vi prøvde oss også på et blåbærstevne i agility, men det er jo ikke noe vi trener så ofte på og det var veeeeeldig tydelig Men gøy var det! For øvrig prøvde vi oss på MH i fjor, og det gikk ikke helt slik vi ønsket og vi så tydelig at hun har vansker med å avreagere. Det kom jo ikke som en veldig stor bombe da hun generelt er litt veik, men også tydelig preget av å ha vært kennelhund i Russland. I hverdagen merker vi jo ikke noe særlig til dette, så vi gir henne en sjanse med å prøve å pare henne opp med en hanne som virkelig utfyller henne ved neste løpetid og tar det derfra Øyenlysningen er i boks, og alt er klart, så nå venter vi kun på løpetid

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

Da har jeg fått praksisplass for neste studieår. Fikk Ulefoss. Det skal bli helt vannvittig deilig å ha 7 km til skolen fra oktober til mars, i stedet for 4t som jeg har nå ?