Leaderboard

Må bare fortelle det her og Jeg dykket i går, for første gang, med fult utstyr. Det var gøy det!

Stakkars samboern...Han var med på tur i dag og da jeg skulle leke litt med Blaze ba jeg han holde kobbel og den fulle bæsjeposen for meg. Før vi dro hadde han fått med seg at jeg putta godbiter oppi en bæsjepose og det var den han trodde han bar på, så han knyta opp og stakk hånda nedi

Endelig passet buksa jeg sydde til mini i vinter! Supermatch med oransje ball og, men han ville ikke slippe De ballene der er supre, gode å holde i! Og blitt over tre måneder nå han der Flytter seg rundt, gjør krabbebevegelser, hyler av glede og skravler hull i hodet på oss. Og gulper uten stans og tisser på stellebordet og lugger når vi ligger vedsiden av hverandre

Da er det bestemt da blir det valp blir det vogn Må jo ha noe å dra på utstillingsturne med

God bedring til begge to, uansett hva det er! Apropos diy, så har jeg laget denne selv også. Fikk litt hjelp til oppskrifta av samboern, da. *poff* Smile til kamera gjør vi ikke, det gjør vi bare til folk

Kjempekrise vøtt... ? Is kan man jo spise i dag Første dag av utstillingen over og Willy ble beste veteranhannhund, tispene går i morgen, og 4 BHK i storfint selskap! Han fikk visst en fantastisk kritikk av den franske dommeren, men den får jeg ikke se før i morgen. Han var veldig på, løp som i sine glansdager og gjorde ikke skam på familien

Hjemme fra spennende hagevandring hos en gammel hippie som har 2000 spiselige vekster fra hele verden i hagen sin. Lærte mye om planter, jord, vekstforhold og økologi. FIN formiddag! Nå er jeg hundene sin, og de vil vel helst bruke meg utendørs tenker jeg. Bare sette på en vaskemaskin og litt sånne ting først.

Jadda. Ventetiden er grusom. Tålmodighet er en dyd hører jeg. Kremt. Limit er nå straks 10 uker og jeg skulle gjerne hatt han hjem nå!!

Vapsen fikk RL1 tittel idag og Saldo fikk sitt første napp til klasse 2. Buffy ble BIR og BIS3 på valpeshow

Endelig traff det for Shero og meg, og vi kunne klatre øverst på pallen i AG1 på OODK's stevne i Maridalen i dag.

Planen var å lage Efit i går, men så glemte jeg å ta bilder halve dagen Så da blir det 2.september efit i stede for Våknet 8-halv 9 til denne karen Vi pleier å ligge en stund og bare kose og la kroppen min få begynne å virke. 9-halv 10 kledde vi på oss for å gå på do Pus ville også bli med rundt 11, satt jeg på en maskin med ullklær. Veldig spennende Etter at vaskemaskinen var satt på gikk vi å så tv. Satt fremdeles i sofaen i 12 tiden. Dr. Phil er grei underholding I 13 tiden gikk jeg i dusjen, og som vanlig er Casper med for å holde meg med selskap I mens jeg dusjet så hadde pus bomelommet i kassen sin. Casper elsker kattebæsj, så han så sitt snitt til å stjele bæsjen. Men der var det mye kattesand så ha tok å la delikatessen på gulvet og brukte poten for å få vekk bæsjen Han var ikke veldig fornøyd med dusjen han fikk nei i 14 tiden så støvsugde vi litt, og gutta har samme mening som støvsugeren og søkte trygghet i vindusposten med hverandre 15 tiden så var vi kommet oss på tur Fant noen bjørnebær på tur, noen var moden og de smakte vi på Casper løp villman hele turen, og hadde det så kjekt! Klarer du å finne han på bildet? i 16 tiden var i på vei hjem, og stoppet innom butikken for å kjøpe litt sopp til middagen. Innimellom så skjer dette når man bare skal ha en ting Før jeg rakk å begynne på middagen så ble jeg ropt inn til svigermor. Hun har et andeegg som driver å klekker Så fikk se det! Blir vel snart en ny Indisk løpeand som bor hos oss Her kan dere se hodet og nebbet til anden Alfred fikk være med å hilse på alle "tantene" og "onklene" sine Her hilser han på Mia Begynte på middagen, som tok 1 1/2 time å lage. Ble kjempe godt da! Ostesuffle med stekt sopp (3 forskjellige typer) og en god salat! Svigermor kom opp å spiste med oss Etter middag, 18-19 tiden så satt jeg meg i sofaen for å se litt tv mens gubben gjorde seg klar for å dra på fest. Plutselig ble jeg veldig usikker på hvor dyrene hadde gått. Så gikk på jakt for å finne dem. Ble så glad da jeg så at de lå sammen i sengen I 19 tiden så kjørte jeg gubben på fest Kom hjem i 20 tiden. Var så innmari mange som var ute å gikk tur akkurat da, så Casper fikk tisse litt på en busk også utsatte vi turen litt. Orker ikke alltid ¨forholde meg til folk på tur Så la vi oss på sofaen og ble der til halv 22 Halv 22 var vi kommet oss på tur. Litt rart å måtte kle seg i refleks. Blir tidlig mørkt nå! Kommet inn igjen ca. 22 Lagde meg en kopp te og hentet litt sjokolade Alfred har vært aktiv i kveld, og har som mål å ødelegge pappesken Så fikk jeg likevel lyst på dipp og grønnsaker, så gikk for å ordne det Casper måtte selvsagt få litt han også. Og etterpå var han ikke fornøyd så når jeg ikke så gikk han å stjal flere gulrøtter og agurker Katten har revet ned klærene fra klesstativet, og hunden har lurt på hva han gjør Han er søt da Nå ligger begge to å sover i sofaen, og jeg følger delvis med på Veronica Mars

Kunne kle på sønnen min hjemmesydd bukse og smekke i dag

Det er bare tull. Det er ikke kunnskap som skorter stort sett , det er evnen til å vise hensyn. Jeg vet om flere som aldri har vært på noe kurs som har et bedre og mer ansvarlig hundehold enn mange instruktører. Man kommer stort sett mer enn langt nok med sunn fornuft og empati. Noe det desverre skorter mer på hos "fagfolk " i hundeverden enn hos menigmann.

Tucson Vi endte opp helt nede i Tucson samme kveld, og mens en av kompisene mine heller ville være på hotellet og sove, så dro jeg og andre kompisen min ut for å titte litt etter reptiler i nærområdet. Det endte dog opp med å bli veldig annerledes enn hva vi først hadde planlagt… Det aller første vi klarte å gjøre var å ende opp på feil side av veien idet vi kjørte ut fra hotellet. Det varte kun et kort øyeblikk og det var ikke noe annet trafikk der, og vi fikk svingt oss inn på riktig side av veien temmelig kjapt. Vi kjørte dermed så 10-15min sørvestover i Tucson for å sjekke ut en vei som hadde blitt anbefalt til meg av en amerikansk reptilkompis. Vi passerer et skilt som informerer om at vi nå er inne på et nytt indianerreservat, og tenkte ikke noe videre over det. Gata er helt mørk, og veldig lite trafikk, og vi begynner med å kjøre litt saktere i tilfelle vi ser noe krype over veien. Vi stopper opp idet vi ser en tarantell løpe over veien. Disse tarantellene (Aphonopelma chalcodes) ser man relativt ofte krype over landeveier i Arizona. Alle tilfellene vi fant dem var det kjønnsmodne hanner på utkikk etter damer, og de hadde ikke tid til å stoppe for å få bildet sitt tatt. Selv med alle triks i boka for å få dem til å roe ned, så er disse "a man with a mission" og hadde slettes ikke et sekund til å stå stille. Og litt lengre nede i veien ser vi en påkjørt mojave klapperslange. Den viste tegn til dødskramper og vi regnet med bilen som nettopp passerte oss var den som tok livet av den. Kjip følelse, da det er lite kult å se døende dyr, og mojave klapperslangen var en av de artene jeg virkelig kom for å finne. Denne mojaven hadde et fantastisk nydelig mønster! Bilveier er farlige for dyr, og når man atpåtil er en slange som mange folk velger å heller sikte på enn å kjøre utenom så sier det seg selv at døde slanger langs veiene ser man overalt. Det er et kjempetrist syn hver gang. Men vi mistet ikke håpet, og satte oss inn igjen i bilen. Kjørte noen få meter, helt til vi oppdaget vi hadde fått inn noen enorme flyvende insekter i bilen ettersom vi glemte å lukke bildørene da vi var ute og så på slangen. Vi stoppet bilen, åpnet bildørene for å veive ut insektene, og ikke et sekund etter så lyste hele området med rødt og blått lys. Politiet hadde trolig fulgt oss en periode med alle lysene av, og vi så de ikke før de praktisk talt sto 2 meter bak oss. Jeg og kompisen min kvapp til, men tenkte «Åkei, dette har vi lest om! Når politiet kommer skal taklyset på, hendene lett synlig på rattet, vær klar med papirer, rull ned vinduet og svar høflig! Oh yeah, we’ve got this!» Nå har jeg null erfaring med å bli stoppet av politiet i Norge, men jeg er ganske sikker på at politiet i USA er langt mer forsiktige og paranoide idet de kommer nærmere bilen. På sjåførens side sniker det en politimann med lommelykt i den ene hånda, og andre hånda parat klar på våpenet han har i beltet. «Hey, how are you guys?» spør han. «We are good, how are you?» stotrer vi begge frem som to nolduser, begge kjenner adrenalinet stige i kroppen.Politimannen forklarer at det ble rapportert inn en bil som kjørte på feil side av veien, og spurte oss om det var oss. Uten å i det hele tenke oss om så spilte vi dumme og sa bare «No, we just stopped the car because we saw a snake.» Politimannen så litt på oss, og jeg forklarte «We are looking for snakes to take photos of.» «Where are you guys from?» sa han etter han trolig hørte på aksenten vår at vi var ikke amerikanere. Han var fortsatt veldig alvorlig i tonen og ansiktet. Han ba så om papirer, og gikk tilbake til politibilen sin med passet vårt og sertifikatet vi hadde forhåndskjøpt på nett av Arizona Game and Fish Department. Og det var noen pinelange minutter der vi satt og ventet på at han skulle komme tilbake... Tilslutt kom det to politibetjenter opp til førersiden, hvor han nye mannen spurte «Are you guys photographers?» «Uh… Yes.» svarte vi kort. Anser ikke oss selv som fotografer akkurat, men nervene drev fortsatt å danset i blodet vårt og gjorde det vanskelig å føle for å forklare stort mer enn det. «Nikon or Canon?» spør han deretter. Og for folk som kjenner til Nikon og Canon-krigen, så visste jeg at NÅ var det EKSTREMT viktig å svare riktig. «Uhhh…. Canon…?» svarte jeg forsiktig og spørrende. «YES, me too!» svarer politibetjenten og ler. Først da kom det vel frem et genuint, lettet smil fra meg og kompisen min også. Stemningen ble en helt annen med en eneste gang og vi ble stående for en kort liten fotoprat, hvor da tilslutt politibetjentene informerte oss om at på indianerreservat finnes det egne lover og regler som selv ikke politiet kan bestemme over, og at stoppe bilen for «herping» egentlig ikke er lov på indianerreservatene. De fortalte at selv politiet hadde egentlig ikke lov til å være her nå, men siden de hadde fått den rapporten om bil på feil side av veien (jeg antar folk fyllekjører mye her?) så var de nødt til å sjekke det ut. De advarte oss også om at vi var nærme Mexico-grensen og vi måtte være veldig forsiktige mtp ulovlige immigranter og smuglere. Jeg sa litt lett «Yeah, I’ve heard they can have guns?» Jeg husker blikket på politibetjentene endre seg med en gang og ble alvorlige, «oh yeah, you HAVE to be careful. They will shoot you if they see you." Vi kjørte så videre, livredde for å bli stoppet av sinte indianere eller mexikanske smuglere, så en flekkskunk og noen jack rabbits som løp langs veien, og tenkte at det var nok action for en kveld. Going (north)west with mister West. Dagen etter avtalte vi å møte med en svært erfaren og kunnskapsrik herper, og han tok oss med i bilen sin for å vise litt triks og knep for å finne slanger langs veier. Jeg er usikker hvor på kartet vi endte opp tilslutt, men tror må ha vært nordvest for Tucson, i Sonoran ørkenen. Her cruiset vi en lang strekning, og fant diverse artige dyr, deriblant vår første Sidewinder! Sidewinders (Crotalus cerastes) er en liten klapperslange-art, og selv om giften kan være dødelig, så er den langt ifra den skumleste klapperslangen. Disse to vi fant denne natten var kun juveniler og trolig nylig født. (September er babyboom sesong for reptiler i Arizona). På bildet kan du se han flate ut kroppen helt ned i asfalten, og dette gjør han for å virke større og skumlere. Dog, når tassen er knapt større enn en 5-kroning så er det vanskelig å bli redd. Når klapperslangene er så små så vil de fremdeles rangle med halen, men siden de ikke har nok ringer på ranglen sin til å lage lyd så er det helt lydløst. Ranglene kommer etter hvert som de vokser og skifter ham. Vi fant også padder! Jeg tror jeg alltid har vært litt skap-paddefanatiker, da jeg finner meg selv elske alle padder jeg møter på selv om padder og frosk generelt sett ikke er noe jeg virkelig brenner for. Men fy, de er tøffe! Denne krabaten er en av de største man kan finne i Arizona, kalt Sonoran ørkenpadde (Bufo alvarius). Dette er paddene man kan slikke på for å få en psykedelisk opplevelse, som man visstnok også blir veldig syk av etterpå. Ikke slikk på padder, folkens. Sonoran ørkenpadde spiser det meste den kan sluke, alt fra insekter til andre padder, til og med smågnagere, øgler og edderkopper. Glupsk som padder flest, med andre ord. Og så lenge det er trygt å klå på, så må jeg klå. Og en liten rødflekket padde (Anaxyrus punctatus). Det er overraskende mye amfibier i ørkenen! Amfibier er ofte avhengig av relativt fuktige omgivelser, og amfibiene i Sonora-ørkenen overlever ved å utnytte små elver, grave seg ned i fuktig jord, holde seg unna solen ved å gjemme seg under steiner og fjell, og poppe frem under monsoontiden. Rumpetrollene bruker ca 1-2 måneder på å metamorphe seg fra rumpetroll til frosk, og en kan jo ikke si at det er noe annet enn svært imponerende at disse amfibiene finner dammer som faktisk varer hele den perioden i den ellers knusktørre ørkenen. Mount Lemmons Dagen etterpå følte vi oss fulle av gode tips og var klar til å bruke tipsene vi hadde fått. Vi startet med å kjøre opp til Mount Lemmons, en av fjellgruppene som omringer ellers paddeflate Tucson. Mount Lemmons høyeste punkt er nesten 2800meter, og er dermed det høyeste punktet blant fjellgruppen Santa Catalina. Det er ganske fascinerende å se hvordan stigningen i fjellet skaper forskjellig flora. I bunnen har man kaktusparadiset, med høye saguaro, ocotilla og chollas i bunnen, hvor det gradvis forvandler seg til barskog. Når man er i den siste tregrensen med tett barskog føles det nesten ut som at man er midt i en skog i Norge på en varm sommerdag. I disse områdene så finnes det både svartbjørn og puma, men man skal være utrolig heldig å få glimt av noe slikt. Og vi leter så klart etter slanger. Parkeringsplass halvveis oppi fjellet. Landskapet var, nok en gang, nydelig! Uansett hvor tidlig man forsøker å være ute, før solen står rett på himmelen, så er det himla varmt. Det er så varmt. Å herregud, hvordan svetten renner, hodet verker og man finner seg revurdere om det i det hele tatt er verdt smerten. Og slanger? Vi fant nada. NADA. Dette området er kjent for å ha 3 forskjellige klapperslangearter, blant annet, og vi fant NADA. Men Mount Lemmons er vakkert, så turen var slettes ikke borkastet. Vi tok en tur på samme sted i skumringen også, for å se om slangene kom ut når det var litt kjøligere i luften. Men neida, NADA. Vi møtte til og med på noen turgåere da vi gikk tilbake til bilen som fortalte oss at stedet virmlet av forskjellige arter klapperslanger. Thanks for that. Og for de som er litt mørkeredde som syns det er skummelt å gå i skogen når det er mørkt – prøv ulendt, ukjent terreng hvor du ser ingenting annet enn hvor lommelykta lyser og du vet sjansen for å enten støte på svartbjørn eller tråkke på klapperslange er stor... og midt uti ingenmannsland finner du dette: Vi stusset lenge over hvem det kan være som har lagt igjen tagget lårbein på fjelltoppen her, og etter å ha undersøkt det litt på nettet etter vi kom hjem så kom jeg frem til at det må være noen forskere som driver research på foråtningsprosess. På vei ned fra fjellet stoppet vi ved et lookout point over Tucson, og testet litt lang lukkertid på kameraet. Resultatet var artig! Del 4 i morgen!

Jeg har hatt tre økter denne uka (1 topptur og to joggeturer) og vanlige turer utenom og er i grunn fornøyd med det. Det jeg ikke er så fornøyd med er at vekta står bom stille, men det kan jeg takke meg sjøl for når jeg er så glad i snop... Men jeg har bestemt meg for å prøve å drite litt i dette stresset jeg har rundt mat og dårlig samvittghet, og heller si meg fornøyd med at jeg tross alt er normalvektig og er i såpass ok form at jeg klarer å jogge ei mil og gå toppturer med en kropp som fungerer og takler det helt fint. Jeg blir litt sliten av å hele tiden skulle løpe lengre, raskere, bli tynnere og spise enda mindre. Det fører til at jeg aldri blir fornøyd. Istedet for å klappe meg selv på skuldra for vel gjennomført så tenker jeg at jeg skulle ha jogga en tur til denne uka, løpt litt raskere, droppa det kakestykket i lunsjen, tatt enda ei økt intervalltrening osv osv. Så nå har jeg tatt en runde med meg selv og bestemt meg for å prøve å være fornøyd som jeg er nå, med den formen jeg har nå. Det er godt nok! Jeg har nådd målene mine kondisjonsmessig, hvorfor skal jeg drive å legge lista høyere og høyere for hvert mål? Nei, nå er jeg fornøyd. Hilsenhunsomjogga5kmidagogsomdreitihelekcaltellingaogbelønnasegmedsjokolade. Flink jente det tenker jeg! *klapp klapp*

Guri, Pøbel røyter fælt denne sesongen! Nå er han 6 år og har aldri røytet så mye som han gjør nå. Etter at han hadde badet, så trengte han en dusj (skittent vann, skitten Pøbel!). I dusjen var det flust av pels, så jeg børstet han litt da han hadde tørket litt. Jeg måtte slutte etterhvert siden det aldri helt slutter. Får vente og børste mer i morgen, gitt! Okei, anden svømte _mot_ Pøbel, faktisk. Aldri sett en så fortrolig (eller dum ...) and før. Pøbel er flink og driter i den. Var han en retriever, sa du? Nesten oppe! KASTLEKENMERPLZPLZPLZOMGPLZ!!

I dag er jeg veldig glad, og samtidig kjenner jeg at jeg blir veldig sentimental. Verdens beste Ganzie ble BIR Veteran, fikk CK og ble 3.btk med res. cert på Steinkjerutstillinga i dag! Dommeren i dag, Vera Hübental kalte henne "Den hvite Dronningen", og det er en tittel jeg nok tror Ganzie er fornøyd med Dette var Ganzies siste utstilling, og for en måte å avslutte en strålende veterankarriere på! Det er med blandede følelser jeg nå pensjonerer henne, for hun fortjener (og elsker!) å få vist seg frem, og jeg synes det er moro å vise frem en så sprek gammel dame. Hun er nå straks 14 år, og selv om helsa er god og hun elsker å vise seg i ringen, tenker jeg at vi gir oss på topp, og så får Inya bære fakkelen videre. Nå skal Ganzie fortsette å nyte pensjonistlivet, og neste gang vi drar på utstilling får hun heller stå ringside og heie på "lillesøster" Mitt alt Og Inya, herregud, for en hund! For to uker siden tok hun res.cert og 4btk på lørdagen, og 3btk med Cert bak to champions på søndagen, og fredagen etter slår hun til med 195 poeng i rallylydighet klasse 1, og sin 3. 1.premie og dermed RL1-tittel. Dagen etter debuterer vi i klasse 2 (uten å ha trent på et eneste skilt siden september i fjor, og aldri sett et kl2-skilt) og der slår hun til med 191 poeng og nok en 1.premie! Og i dag får hun excellent for en streng og dyktig dommer, med en flott kritikk. Hun er bare rå! Brains and beauty på den der Og sånn ellers så er hun trekkponni Hun trekker traktor når vi er på tur, både med og uten unge God trening for små damer

Det eneste jeg set er hunder som demper alt de kan pga "truende" oppførsel fra eier, handler ikke om dårlig samvittighet fra hundene what so ever! Trist video og trist at så mange synes det er morsomt...

Da har Odd, aka Walter, vært på besøk. Fikk ikke tatt all verdens til pels og klipp, fordi han var lite tilvent og det var schkummelt! Men fikk tatt litt og vist masse, og gitt tips om videre fremgang både på napping og tilvenning, så da blir det etterhvert. Så får han komme tilbake senere Underbittet hadde rettet seg helt fint, og han er en veldig fin liten fyr

Såvidt jeg har skjønt, og her kan det være jeg tar veldig feil, så får du ikke dagpenger med mindre du har tjent minst 1,5g forrige år. Dvs rundt 130 - 140 000 tror jeg. Samtidig blir du eid av lånekassen om du tjener mer enn 150 000 forrige år. For at du ikke skal måtte selge alt du har fordi du ikke får jobb umiddelbart, må du altså tjene mellom 130/140 og 150 000. Strategi: 1. Kjøp livsforsikring. 2. Lån en robåt. 3. Ro robåten. 4. Vent til du blir antatt omkommet. 5. Få noen til å innkassere livsforsikringen. 6. Ro i land et sted hvor de ikke skjønner hva du sier, helst med dårlige kommunikasjonskanaler. 7. Fake et hukommelsestap. 8. Invester i ferieleiligheter i Pattaya under et pseudonym. 9. Cash inn og lev livet ut i Skopje - det stedet ingen tenker over å lete etter deg noen gang. Edit: Og ja, det er ****** rart å ikke få hjelp. Du blir straffet for å ikke ha penger, og har du nok penger skal du bli straffet for det da også.

Endelig kan jeg skrive her også! Etter 1-2 år med leting og uflaks blir det valp på meg i oktober

Pøbel er en flink fyr som kan navngivningsmetoden på ting. Nå holder vi på med å "finne grisen", neste er å "finne apa" og reven og pusen and so on. Han har en liten dyrehage å gå gjennom.

Nokon tok seg vist eit lite gjørmebad tidlegare i veka. Såg mykje brunare ut enn det som kjem fram på bildet ? Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Ja! Jeg kjøpte netting fra Norsk småfeservice (det var vanskelig å finne andre steder som var høyt nok), og stolper på det lokale sagbruket. I tillegg har vi brukt terrassebord for å forsterke nederst siden gjerdet er mykt og terrenget ujevnt, så det var vanskelig å stramme det godt nok. Uten terrassebord kunne de bare dyttet opp nettingen med hodet og kommet seg under. Skal ha terrassebord på toppen etter hvert også. Til sammen ble det ca 7000 kr for 100 meter med gjerde inkludert alt jeg trengte, det blir 8000 med ett sett til med terrassebord. Første dagen satte vi opp stolper og netting, det tok bare tre timer (veldig "lett" jord å slå de ned i), og så brukte vi kanskje like lang tid på terrassebordene og noen stolper til andre dagen (men da var vi trege og somlet en del).

Buffy levert til venninne som stiller hun i helga, Saldo og Vaps er "klare" for rally og lp i helga. Vi går for å være underholdning på søndagen..

Siterer fra dyrevelferdsloven jeg: Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at: a) fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn, b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig, c) spredning av smitte begrenses, og d) dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

MR brukes til diagnostisering av vannhode, ja. Høres helt villt ut at en veterinær setter diagnosen uten noe annet enn en vanlig sjekk

Ble ferdig med bolen til kofta tidligere i sommer. Ble så ivrig på slutten at jeg glemte å felle til hals! Så den må klippes. Nå er jeg endelig ferdig med eksamen, så nå har jeg begynt på armene!! Her er bolen:

Ikke dårlig samvittighet; demping :-). Det de har lært er at når eier snakker i den tonen så er det ubehagelig. Derfor alle de dempende signalene. Kjenner det veldig god igjen fra min første border collie. En anelse anklagende tone fra meg så ble hun helt flat.

Svigermor har gjort det 2 ganger, og fått barnebarnet sitt til å gjøre det en gang

Jeg tror ikke vi var tøffe, jeg tror vi bare var veldig fokusert på at vi SKAL være her for å finne og fotografere dyr... Koste hva det koste vil... *ler* Samt en god dose naivitet, da det meste jeg har lært om blant annet den ulovlige immigrasjonen og smuglerne leste jeg om etter vi kom hjem igjen. I del 4 så vil du nok se hvor lite gjennomtenkt noen av valgene våres var, som kunne fort blitt en veldig farlig situasjon. ....men hadde jeg gjort det igjen? You bet. Det var en kjempespennende tur på mange måter, og jeg elsker det noe uvanlige av ferievalg. Chartertur på stranda hadde tatt livet av meg. *ler* Hyggelig at du syns det er spennende! *ler* Vi var ikke langt unna. Jeg tror hendene mine skalv noe skikkelig, særlig når de kommer smygende bak bilen med hånda på pistolen... Vi nordbaggar er ikke vant med sånn oppførsel! *ler* Padder ER tøffe!!

Tusen takk! Er selvfølgelig veldig enig Takk Hehe, du er ikke den eneste som sier det Takk Har er bare helt herlig

Bare fordi han er verdens søteste baby Bob Hund Her på tur i skogen med lille flokken sin

Etter min mening er det ikke noe mer grunn til å bruke strup på utstilling enn ellers. Det finnes mange gode og fine halvstrup som ikke kveler hunden når du viser den frem.

Nå sitter jeg egentlig bare og venter på at peisen skal brenne ut så jeg kan slå av vifta og legge meg. Alltid så grusomt trøtt på fredager! Mimrer og minnes min ville ungdom da en fredagskveld ofte betydde ut på byen, nachspiel hos en eller annen, og så første bussen hjem på morgenen. Hvor tok man kreftene fra?

Jeg har funnet ut hvordan jeg kan overføre apper til minnekortet, men fremdeles er det 85 prosent fullt på det interne minnet, og umulig å laste ned flere apper. Jeg må ta meg en tur der jeg kjøpte den, tenker jeg. Da kan jeg kanskje samtidig klage på at abonnementet ikke er så bra som lovet. Høres ut som en god middag! Her ble det pannekaker, og da ble jeg stuptrøtt etterpå, men kom meg ut og trente styrke med Foenix. Glam fikk føning og en god omgang med kammen i stedet, jeg lurer på når han skal slutte å røyte. Jeg trodde han var ferdig, men det løsnet litt til. Heldigvis har han så mye pels at få tror meg når jeg sier at han nærmer seg helt nedrøytet. Men jeg ser jo forskjell på hva han hadde (og det var jo bare første pelsen, han skal vel sette endelig voksen pels nå, kanskje) sammenlignet med hvor lite som er igjen - og jeg vet hvor mye jeg har gredd av. Nei, skal jeg få farget håret mitt, så kan jeg legge meg kanskje snart. Trøtt enda... Forresten satt Glam på feil side av "gjerdet" da jeg kom hjem med Foenix. Vi brukte den seige, bratte bakken fra nedi veien og opp hit som ekstra tyngde i treningen, og jeg forlot Glam i hagen med noen markies. Han satt midt på gårdsplassen da jeg kom tilbake, og porten av kompostbingeelementer sto oppreist. Har han hoppet over? Eller har han funnet en annen vei ut? Han nekter å fortelle meg... Jaja, jeg var borte maks 15-20 minutter, og han satt fornøyd ved siden av baggen med treningsutstyr til Foenix som jeg satte igjen midt på gårdsplassen.

He he, på støverrasene er det mer sånn: ohhh, kryssningskull, det må vi ha valp fra. Og ingen tenker på bikkjene som noe som helst annet enn renrasede, selv om de har x-er både her og der i stamtavlene...

Så deilig at sonen er frisk. Så deilig at Prima er ferdig med løpetid så hun har fått tre timers løpetur fritt idag. Så deilig at jeg nå har bestemt meg ang stevne. Så deilig at jeg gleder meg til å kose meg med NRK, kyllingfrikasse, og hjemmelaget saft. Så deilig at jeg har mulighet til alt dette- det er deilig det.

Det må ha vært en fantastisk tur! Skulle likt å sett ville papegøyer en gang i tiden. Viltfangst er et stort problem, så derfor viktig at når man først skal ha en papegøye at man kjøper fra oppdrettere med godt rykte. I Norge finnes det heldigvis flere bra oppdrettere. Jeg syns det er betryggende å vite at Junior er fra oppdretter, og har flere babybilder av henne som bevis. Du trenger ikke å være redd for å kritisere alenefugl-problematikken, for jeg er i prinsippet helt enig. Problemet med Junior er at hun kan være aggressiv mot andre fugler, hun har svært lite erfaring med å være med andre fugler og er generelt en ekstremt sær fugl på flere måter enn en. Hun har levd hele livet sitt til nå som en alenefugl, og det å introdusere en kompis til henne nå kan være både risikabelt og farlig, og til og med være noe hun absolutt ikke liker og vil skape stress. Det har skjedd før at araer som blir satt sammen dreper hverandre. Jeg har god kontakt med Carina som driver friflyving i Norge, og vi har besøkt henne for å teste Junior for å se hvordan hun er i møte med andre fugler. Her møter hun Ghost, en svær hyasinth ara. Han er en vennlig kjempe og god som dagen er lang. Kråka mi, forøvrig, viser alle tegn i boka på at DETTE var ikke kult. Hun gikk forøvrig fra å være sinna og vise styrke, til å forsøke å overse Ghost og late som at han ikke er der. Ghost er så stor, så han lot seg ikke skremme av krokogøya med nebbet på vidt gap. Junior er til tider svært usosial, litt i motsatt av hva papegøyer stort sett pleier å være. Hun kan sitte på stolkanten min og kose seg mens jeg klør henne, til hun plutselig får nok, er sliten, og vil sitte noen timer ifred. Enkelte dager nekter hun å bli med ut av buret sitt uansett hvor mye jeg forsøker å overtale henne. Jeg har vurdert lenge om å skaffe henne en venn, med jeg vet rett og slett ikke om det er det riktige valget ovenfor henne med tanke på hvordan hun er. Jeg har ikke noe umiddelbar behov for en ara til, og det ville vært veldig kjipt hvis jeg da fikk en ara til og fuglene ikke ble venner. Så da kommer jeg litt til et dilemma - Skal jeg fokusere på hva som er best for arten, eller hva som er best for selve individet? Junior er forøvrig ikke vingeklipt (jeg er sterk motstander av vingeklipping, stygg praksis!) og vi øver mye på å fly inne i huset fra stand til stand. Drømmen er utevolier hvor hun har muligheten til å ta noen lange flyvestrekninger. Hun vil aldri bli noen friflyver, men jeg gjør hva jeg kan for at hun beholder flyveteknikken. Det er viktig for fugler å bruke flyvemusklene, da det er med på å gi de sterkere hjerte og lunger. Imens så øver vi på å godta sele, hvilket IKKE er en lett sak for en så gammel fugl... Flere eksperter har fortalt meg at det er mer eller mindre umulig å tilvenne de sele hvis de er over babystadiet. Men jeg gir meg ikke... *ler* Så et par ganger her i sommer så har Junior vært med på kort tur i sele. Hun er tydelig noe stresset i sele enda, så dette må skje ekstremt gradvis med små teskjeer og masse positiv forsterkning for at hun kanskje tilslutt vil ende opp med å like det. Jeg håper vi tilslutt får det til uten at hun peser og vimser og stresser, for det å få ha henne med ut i sele vil være en fantastisk berikelse for hennes daglige liv!

Tenkte å ta oss ein tur innom vet på tirsdag ☺ Tirsdag som var er vel einaste dagen ho har vert flink med kun 3-4 uhell i løpet av dagen. Og ellers held ho seg natta gjennom. Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Takk! Jeg får prøve å snakke de til fornuft.

Ha ha, måtte inn og lese kommentarene... Ja ja, ikke rart selskaps og eksteriøravl fører til sjuke bikkjer når folk har sånne holdninger. Ingen som snur på hodet en gang, av innkryssninger i tre andre Norske raser, mens dette er liksom sååå spesielt og forferdelig

Skjønner ikke at noen kan være negative til dette prosjektet jeg. Det er jo fantastisk! Jeg tror de neste generasjonene kommer til å være veldig takknemlig for at dette prosjektet ble satt i gang jeg

http://lundehund.no/index.php/om-norsk-lundehund-klubb/ras/986-krysningsprosjektet-ny-paring-august Vi krysser for valper etter kjekkasen vår Forresten: Jeg er ikke interessert i negativitet rundt krysningsprosjektet i denne tråden. Det er ikke alle som er enig i dette så jeg vil bare unngå at tråden til Banzai blir fylt av kritikk og slikt, for det er en tråd om livet hans i hovedsak, ikke om krysningsprosjektet (ikke at jeg har opplevd noe av det her inne tidligere altså, men ja... ) Saklige spørsmål etc ang prosjektet er helt ok selvfølgelig Bilde tatt av samboer

@Symra&Pippin @Lola Pagola @Snoffe @SaraS Jeg var på foreldremøte i går... Jeg vet ikke om det var eurytmi jeg plutselig befant meg i å gjøre, men det involverte iallfall mange voksne i ring, klapping, klappe naboen på lårene (!!) og noe rim og regler og et nivå av kleinhet jeg sjeldent klarer å fremprovosere i meg selv. Jeg døde altså. Døde. Så mange ganger. En mor hadde dameballer nok til å rekke opp hånda og i full alvor si at neste foreldremøte kunne vi få innføring i eurytmi med levende musikk og få pianoplonkeren til å komme. Dette er så avskrekkende at jeg aldri kan dra på foreldremøte igjen. Hjernen min har ligget i kaldsvettende rugg siden klokka seks i går kveld. Jeg vet ikke om det går under definisjonen overgrep, men jeg er vel en relativist, så jeg tenker det er innafor.

Gjør som jeg SIER og ikke som jeg GJØR Ellers var de ikke så himla nøye på hva man kalte folk før i tida...

Bob har vært hos oss i tre dager snart og har så klart sjarmert alle sammen Med ett unntak, sin pappa Albert. Han synes han er kjempeekkel og skjønner ikke dette med valpelisens. De er for det meste derfor på hver side av en grind. Tid og tålmodighet regner jeg med løser det og håper snart han blir en resurss og lekekompis. Krølle tante Mims er fin leketante som synes det er gøy med bebba i hus. Bob er en supergod gutt med humørpinnen i full sving Trygg og god, sover på natta, gøyal, elsker jakt og kamplek, hyler høyt når han er misfornøyd, og er generelt så søt at han er til å spise opp I dag skal vi ut på t-banetur og oppleve litt mer av verden. Vi har og øvet på hvordan lufte voksne hunder med trøtt valp. Her sover han søtt i bæresjal

Bare fordi

Bare stusser litt - veterinæren vil ikke la deg få prøve galastop, men et stort kirurgisk er helt greit? Why? Jeg ville snakket med en annen veterinær og fått prøve galastop først jeg.

Fått fylt opp butikken litt igjen, pluss at jeg har ordnet en "billigkrok" med ymse leker, inkludert noen fleecefletter uten kanin, og noen kaninleker med litt "skjønnhetsfeil" Og så tenker jeg at det skader vel aldri å gjenta at kaninskinnet kommer fra egenoppdrettede kaniner, som lever et herlig kaninliv med godt stell, god plass og hvor dyrevelferden ALLTID er i fokus. De spiser økologisk, lokalprodusert høy av ypperste kvalitet, kraftfôret er blander jeg selv for optimal sammensetning, og de får daglig tilskudd av kvist og sesongens grøntfôr. Noen få skinn kjøper jeg fra @Raksha, og hun har minst like bra kaninhold, hvor fokuset er på stor plass, utegang og god dyrevelferd. Så om du har hatt lyst til å kjøpe hundeleker av kaninskinn, men ikke turt fordi du ikke vil støtte produkter av ukjent opphav, som ofte kommer fra snarefangst eller dårlige "kaninfabrikker" fra Kina, så har du et godt alternativ her. Butikken finner du her Forøvrig godtar jeg også betaling via Vipps, i tillegg til Paypal og bankoverføring. Vil du betale med Vipps velger du bare bankoverføring som betalingsalternativ, og sender med en mail, så sender jeg telefonnummeret