Leaderboard

Aya er en perro de presa canario-frøken fra Tenerife. Grunnen til at jeg valgte valp fra disse linjene er at jeg synes de stort sett har veldig bra eksteriør, og de ser ut til å ha generelt sett litt mindre forsvar og litt mer byttedrift enn de andre presalinjene jeg er vandt med, noe som er helt perfekt for meg. De har også en del gamle hunder (har sett og hørt om flere over 10 år.) Og noen av hundene er bare awesome, haha.. Kombinasjonen er litt tilfeldig, er mer hundene bakover og linjene som var viktige for meg. Pappa Afur er en stor hanne på 65 kg, og mamma Chacara er en medium tispe på ca 45 kg. Så jeg tipper Aya blir ei medium/stor tispe. Alt har gått på skinner så langt. Flytur - null stress. Kjøre bil - avslappende! Være hjemme aleine - null stress. Bli stuerein - ikke ett uhell inne, bare et par i bilen. Holdt seg også hele flyturen. Og hun har sovi hele natta fra første dag. Heller ikke noe problem å stå i hundegård. Hun elsker drakamp, ball og godbiter, så jeg tror lydighet kommer til å bli bare morro. Hun er den første valpen/hunden jeg har hatt som står rett opp og ned, og ser på meg og bjeffer og piper om hun ikke får vilja si når hun er overtrøtt eller litt vel gira. Men stort sett er hun veldig rolig og grei å ha med å gjøre. Hun er sosial med folk og eelsker unger. Hun er litt skeptisk til store hunder, særlig om de bjeffer eller kommer litt brått på. Men hun er flink til å avreagere, og det går ganske fort over i nyskjerrighet, for hun er sykt nysgjerrig på alt! Hun har noe usikkerhet på nye steder, men ser allerede forbedring på det. Hun har det beste brystet jeg noen gang har sett på en presavalp (er en av svakhetene ekstreriørmessig på rasen generelt synes jeg), så det er jeg veldig fornøyd med. Hun er litt høyere over rævva akkurat nå, men regner med det retter seg litt ut etter hvert. Er også litt skeptisk til bakbeina hennes, men vi får sjå (ørliten tendens til kuhaser). Disse linjene bruker ofte lang tid på å legge seg ut i bredden, så her er det bare å smøre seg med mye tålmodighet. Alt i alt har hun sålangt absolutt stått til forvetningene (som har vært høye ), og ting har igrunn gått bedre enn forventa. (er det rart jeg digger denne rasen ) I fremtiden skal hun brukes i weightpulling, vi ska trene masse lydighet, og kanskje prøve oss på noe spor? (Hun er veldig god med nesa.) Her kommer bilder av familie og Aya. (godt det er frivillig å gå inn i tråden her, så geek som jeg er på disse linjene/hundene ) Bestefar Ruso. Sosial, gammal fyr <3 Bestefar på mors side (stjålet bilde) Oldefar x2 Elsker han er (også stjålet bilde) Han har gitt masse bra hunder! Pappa Afur Afur som unghund (hun har ikke brystet fra pappaen iaf men ganske likt uttrykk) mamma Chacara som valp Aya, ca 4 måneder

Vi hadde spesial på himmelspretten om torsdag, og dommeren lurte på hvordan det kunne ha seg at så mange kunne komme på utstilling på en hverdag, hvorfor dette var en høytidsdag. Ikke det spørsmålet jeg var mest forberedt på da jeg gikk fram til dommerbordet, jeg var mer klar for å svare på hundens alder Men dommeren var blid og jeg var blid, så jeg forsøkte jo å forklare: "Well, Jesus died in Easter, and then he went back to heaven." "I see, but we celebrated Easter back in March." "Yeah, so did we. But this is a special day, to celebrate his return to the sky." "Oh, it's the Resurrection Day?" "Yes!" sa jeg, og håpte det stemte, men det hørtes riktig ut. "I'm not a very religious man," smilte dommeren og hilste på Glam. "And I'm not used to being religious in English," klarte jeg å svare. *facepalm* Og jeg anser meg som god i engelsk, altså, men jeg ble tatt bittelitt på senga. Ikke er jeg så religiøs på norsk heller...

Jeg syns det er kjekt å bli minnet på at siste sjans til å få kjøpt en flaske prosecco til 17. mai er på fredag, jeg. Jeg skal feire med andre studenter fra morgen til langt på natt, skal ikke ha noe med barn å gjøre i det hele tatt, hvorfor er det da så ille at jeg gjerne vil få kjøpt alkohol til denne festdagen? Jeg syns prosecco til 17. mai-frokosten er stas, jeg syns det er godt med øl og jeg liker å bli litt brisen på 17. mai. Fordi det er sånn min feiring er nå i midten av tjueåra. Og når åpningstidene på polet er annerledes enn de pleier å være er det da kjekt å få en påminnelse om det. Skål da dere! (Sitter ikke og drikker nå altså, må bare påpeke det fordi man er tydeligvis alkoholiker om man har lyst på øl på Norges fineste festdag.)

Jeg synes at det er trist jeg også, men først og fremst teit. Hvorfor er det viktig hva andre drikker? Jeg drikker ofte noe uten alkohol når vi har venninneparty, fordi jeg ikke gidder stresset med nattbuss, jeg tar med bilen. Jeg tror ikke de andre legger merke til hva jeg drikker en gang, jeg har i alle fall ikke oversikt over hvem som drikker hva når vi treffes. Veldig koselig! Jammen det er jo greit. Avisene liker nå en gang å hause opp ting som de tror folk synes er viktig. Noen aviser tror at folk er dumme. Og når det gjelder alkohol så fikk jeg lyst til å si hva vi bruker å si her i Malvik: I Forbordsgrenda lager de så dårlig heimbrent at folket der begynner å grue seg til helga allerede på tirsdag.

Skal kanskje by på hus imorgen! Altfor spennende Sent from my iPhone using Tapatalk

Foreldrene mine har alltid drukket et glass vin til maten i julen feks og jeg har aldri hatt noen negativ opplevelse av det. Jeg tror det handler om inntaket og hvilken rolle man lar alkohol få i feiringen. Følte aldri at det var noe unaturlig eller noe som var ubehagelig på noen måte. Men samtidig så var det jo aldri nødvendig for dem heller, skulle vi på noe så lot de være, det var ikke noe som spilte en rolle for dem, bare en ekstra hygge ved gode middager. Jeg har venner som har veldig negative opplevelser av foreldrenes alkoholinntak, uten at foreldrene ville vært karakterisert som alkoholikere av den grunn, men jeg tenker at det handler om måtehold og igjen om rollen man lar det spille i livet.

Hoppet glatt over mange sider, kom nettop hjem fra Spania. Føler meg overraskende bra til å ha blitt operert igår!! Er vondt å sitte og reise seg, så er best å tusle rundt og gå

I går ringte jeg snekkeren min og spurte om han kunne lage ferdig veggene rundt rommet under verandaen (for å si det sånn), lage en liten grind ved trappa ned til hagen og male hele verandaen. "Jadda, det må vi få til, jeg kommer og tar noen mål i morgen tidlig jeg", sa han. Da jeg kom hjem i dag hadde han kjøpt inn materialer og lagt dem nedenfor verandaen. Noen håndverkere er liksom litt raskere og mer resultatorienterte enn andre. Jeg tipper hundene har bjeffa litt mens han gikk omkring og tok mål da, men.

Se for dere mange barn, hunder, høner og diverse her http://m.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=75239038

Kjemikeren i meg synes det gjør vondt i øynene når folk skriver alkohyler, men vanligvis prøver jeg å ikke kommentere det. Jeg framstår jo som den besserwisseren da Det skal jo liksom bare være morsomt. Jeg synes også at det er unødvendig at alle høytider hele tida skal være barnas. Jeg synes nemlig at både jul, påske og 17. mai tilhører - og skal være kjekt- for alle, ikke bare barna. Uten å koble det til alkohol, forresten. Bare i seg selv.

Stor klem til Nora! Og der innså jeg at jeg ikke har vært på XXL heller. Men det er det kjøpesenteret ved Scandic, der jeg alltid bodde da jeg var ringsekretær i Vikingskipet? Gratulerer med dagen, søtnos! Jeg måtte google Resurrection Day, og det er visst andre påskedag eller noe - men jeg tror ikke det var så viktig for verken dommer eller meg Jeg skal dog være bedre forberedt neste år Vi har kost oss med egen-tid, så jeg har ruslet i hagen for å plukke bæsj og studere ting som vokser. Jeg har fått en håndfull påskeliljer i et hjørne, og jeg har et bed med ganske mye rart, og det er blomster på vei på epletrærne. Det har skjedd masse i hagen, og jeg aner ikke om jeg bør ta vekk noe av det, hva som er ugress og hva som er plante. Brenneslet langs husveggen kan jeg identifisere, så den skal jeg få vekk. Men de lange, stive stråene - er det dødt, eller er det blomst? Prøve å hive ut noen bilder på hagetråden, tenker jeg. Kvelden ble avsluttet gyngende i hammocken mens jeg skravlet med pappa, og hundene løp rundt og hadde stafett med en vedkubbe. Sauene breker i bakgrunnen, og jeg ser hundene hører, men de ser ikke noe, så da er det ikke noe å sjekke. Glam bjeffet en gang på en sau som breket veldig dypt, men ellers har de vært stille. Noen ganger har jeg så mye idyll rundt meg at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. I stad fikk jeg hengt opp gaven fra @Raksha - som jeg har spraymalt i gull, fordi enhjørninger bruker gullsko, og jeg vil ha litt enhjørningsmagi i denne heimen:

Fineste Jessie har bursdag i dag! Ett helt år har gått siden jeg våknet til gladnyheten om at 9 vakre valper var født. Anledningen er feiret med skogstur etterfulgt av pølsebiter strødd utover hagen Første gang jeg så henne, 3 uker gammel: I dag, 1 år gammel: "Hæ, har jeg bursdag??" Forresten @SFX, det heter Ascension day på engelsk. Sånn i tilfelle du havner i samme situasjon neste år

Jepp. Pøbel elsker agurk som belønning.

Muntlig eksamen i dag av prosjektoppgaven vår som vi har jobbet med siden februar. Det endte på en B! Fornøyd med det Den teller halvparten av karakteren i faget, så da gjenstår bare karakteren på de to små eksamene jeg hadde forrige uke. Spent! 3 eksamener igjen.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så fy-fy å trives med konkurransedelen på utstilling? Hva er greia? Er det bare innen LP, RL, AG osv det er lov å like å konkurrere? Jeg liker både delen der jeg får hundene vurdert av en utdannet eksteriørdommer, og konkurransedelen. Utstilling er en av mine hobbyer. Selv om alle mine hunder er champion i Norge, så stiller jeg de på utstillingene som arrangeres her hjemme. Fordi det er trivelig å treffe kjente, og morsomt å få en bedømming, samt å konkurrere. Stiller jo selvfølgelig med et håp om å vinne. Men jeg bruker minimalt med penger på å reise på utstillinger ellers i Norge, eller Norden for så vidt. Stiller derimot i det store utland så ofte som mulig, alle våre ferier er tettpakket med utstillinger, og der stiller jeg jo for å prøve å få championat på hundene. Enkelt og greit. Det er ikke såååååå sosialt som ofte eneste nordmenn påmeldt, så det blir liksom litt annerledes der.

For meg hadde det vært krise hvis de ikke hadde solgt is på 17. mai. Alkohol var vel stas akkurat den dagen sånn en gang rundt 18-årsalderen, men det gikk fort over Is og aller helst et tivoli som selger sånne lange lakrisstenger. Det er 17. mai for meg. Hilsen Caroline, 5 år

Vært på første foreldremøte på skolen. Småskummelt! Har fortsatt et godt inntrykk av skolen og er veldig fornøyd med at de er med på forskningsprosjektet Two Teachers. A har 1/4 mulighet til at klassen hans blir forskningsklassen siden der er 4 klasser på 1 trinnet og det bare skal være med 2 klasser på de 150 skolene som er med. Kontrollklasse og forsøksklasse. Krysser fingrene alt jeg kan Nå virker det uansett ikke som om han kommer til å slite med lesing og skriving, men den ekstra ressursen og ekstra oppfølgingen er vel noe alle foreldre ville ønsket. Det var et auditorium full av foreldre som skyndte seg å fylle ut samtykkeskjemaet og levere inn Edit : også liker jeg veldig godt at de har god erfaring med dybdelæring i stedenfor å bare skumme igjennom en hel masse som er "normalen" og at elevsamtalene er "elevstyrt " allerede fra 1 trinn. Altså at eleven skal bedømme sin egen læresituasjon og være med på å legge en utviklingsplan i stedet for å få alt tredd over hodet. Trivselsanalyser 2 ganger årlig var også en positiv utvikling fra når jeg gikk på skolen gitt. Og svømming på SFO

Eller "keep the puppy", for de av oss som kan det

Det er så deilig å hente ei strålende blid frøken i bhg, det er så lett p se at hun storkoser seg! også utvikler hun seg kjempe masse og lærer så mye nytt, kjempe morsomt å følge med fra dag til dag også skryter de bare av hbor blid og god hun er der også, det er godt for mammahjerte å høre at hun er seg selv lik der som hjemme

Skaffa meg forsikring på bunaden, 290kr i året var ikke mye for å forsikre den mot alt når den har (hittil) kosta meg over 26.000.

DET er helt sant, det er noe med å vinne med stil også. Respekt for dommeren, respekt for konkurrentene, respekt for tilskuerne - generell høflighet, heter det kanskje? Vi drar hjem med den samme hunden uansett, og uansett om de fikk BIS eller null, så synes jo folk flest at de har en fantastisk hund. Utstilling i Norden er heldigvis delt opp i individuell bedømmelse OG konkurranseaspektet, slik at vi både får en vurdering av hunden opp mot rasestandard, men også kan se hvordan hunden ligger an mot rasen for øvrig i landet. Jeg synes utstilling er gøy, men det er ikke sååå gøy at jeg bevisst stiller hvor som helst og hva som helst. Det er for mange utstillinger å velge mellom i mitt geografiske nedslagsfelt. Jeg stiller både for å få avlsklarert egne dyr, for å få en vurdering av mitt avlsarbeid, og fordi jeg er et konkurransemenneske. Men jeg er såpass ambisiøs som oppdretter at jeg ønsker å ha avlsdyr som er mer enn jevnt over very good-hunder. Jeg personlig legger lista høyere enn som så. Jeg stiller også for å se hva andre oppdrettere/avlsdyr får til, for å lære mer om hvordan kombinasjoner kan slå ut, og for å studere rasen og se etter partnere til mine tisper. Jeg er ambisiøs, men jeg ser ikke motsetning mellom å ønske seg mye og lave påmeldingstall. Det er ikke de som er fornøyd med å stille en gang i året på den lokale utstillingen som bidrar til høye tall. Selv om vi er flere ambisiøse utstillere i denne tråden, så bidrar vi også med påmeldingstall og deltagelse - det er ambisjoner som gjør at vi kjører 50 mil for en utstilling, selv om vi kanskje dropper en lokal utstilling helga etterpå fordi dommeren ikke likte hunden vår for åtte måneder siden.

Hvert år må jeg google hva pinse er for noe, og hver gang er det akkurat som om jeg leser det for første gang. Virker som hjernen min bare avviser det, akkurat som den gjør med offside i fotball. Vil ikke lære.

Vi har badet i badekar i dag. Nico har litt delte meninger om hvordan det var

Nei, det er i og for seg korrekt begrep, for de består eller ikke består en avlskåring. Det er først og fremst en eksteriørbeskrivelse, men kommer det fram at hunden har diskvalifiserende feil, så får du ikke bestått beskrivelsen - eventuelt om beskrivelsen er der, men du blir ikke anbefalt for avl. Detaljene er litt udde for meg. Men da skal det jo være feil som er diskvalifiserende i henhold til rasestandard, som størrelse, bitt, testikler, ekstreme overtegninger, og håndtering. I Sveits vet jeg også at det er med en mentalitetsvurdering, med en enkel testløype som mange trener på på forhånd - da synes jeg den blir litt habahaba. Vi er jo veldig påpasselig med at en ikke trener på k-test eller MH i Norge, derimot trener vi jo på håndtering i en utstillingssituasjon. Men når denne mentalitetsvurderingen i Sveits for eksempel innebærer å gå gjennom en menneskegruppe og å gå under en presenning som er høyt festet, blir det vel så mye lydighet som mentalitet i mine øyne. Litt sånn ferdselsprøve-aktig. En avlskåring er mer omfattende og ressurskrevende - det er for eksempel gjerne to som beskriver eksteriøret i de systemene jeg har sett på berner, og det krever mannskap for mentalitetsbiten. Jeg vil tro 15 hunder er maks for en dag, og enten må en betale veldig mye for å få autoriserte dommere til å ta på seg jobben, eller så må en bruke av klubbens egne oppdrettere og avlsråd - og da vet vi jo også at det kommer inn litt misunnelse, konflikter og trynefaktorer. Jeg synes i hert fall det er lettere å be om to utstillingsresultat enn en avlskåring. Utstillinger er det hvor som helst i landet, kåringene krever det mye mer å få gjennomført. Når det er sagt, så vil jeg på papiret heller bruke en hannhund som er utstilt 15 ganger med excellent, enn en som er utstilt en gang med cert. Og jeg parrer aldri med et avlsdyr, jeg parrer med hele familien - søsken, halvsøsken, tanter og onkler. Litt sånn My Big Fat Greek Wedding-tankegang. Jo flere slektninger jeg har sett, finner resultat på eller har info om, jo bedre. Det er selvfølgelig mange som ser seg blinde på titler og utstillingsresultat - men jeg vet ikke om syndebukken nødvendigsvis er utstillingssystemet, men at det heller handler om uerfarne og kunnskapsløse oppdrettere. Jeg vet at to internasjonale championer som parres ikke gir bare internasjonale championer. Vi har faktisk gjort en slik kombinasjon, det er det verste kullet vi har hatt noensinne, hehehe. Oppdrettere må lære seg hvordan en gjør en kombinasjon, hvordan en velger avlspartnere, hva en skal se etter. Det hjelper ikke å bruke den som er mestvinnende gjennom fem-seks år, hvis han har nøyaktig samme feil som tispa di. Utstilling er ikke en avlsklarering i så måte - det er ikke gitt at BIR-vinneren er den beste avlshunden. DET må folk lære. Men vi ser jo litt for ofte at en hannhund blir knapt brukt i avl, men i det øyeblikket championatet er i havn så får folk øynene opp for ham. En hund blir ikke bedre med tre cert og et diplom. Kvalitetene var der hele tiden. Det er litt som importsyken, som en del også lider av. Jeg møter i hvert fall mange i min rase som er så begeistret for importer, for da får vi nytt blod, så får vi ned innavlsgradsprosenten, også må det bli sunnere. Så de hiver seg over alt av importer, eller importerer selv. Men om en ikke vet hva som ligger bak importen, så er det da ikke noe sunnere oppdrett enn å bruke en matador i Norge en i hvert fall vet hva har gitt på de åtte siste kullene og kjenner fem generasjoner bakover. Jeg fikk mye positiv interesse for Glam da han kom til Norge - og folk skrøt av meg for å ha tatt inn helt nytt blod. Hvis de ser på stamtavla hans, så er det ikke helt nytt blod. Oldefaren på farssiden har flere kull i Norge, oldemora på morssiden er født i Norge. Han er en miks av gammelt og kjent - og nytt og kartlagt. Jeg har møtt folk som har importert hund uten å vite hvem besteforeldrene er, og da har du fankern ikke gjort bakgrunnssjekken. Manglende research kommer ikke av at folk sanker BIR-titler.

På de første utstillingene med ny hund, er jo gjerne det målet når man ikke har så mye erfaring, men jeg må vel innrømme at jeg anser meg som såpass erfaren OG objektiv at jeg fint greier å vurdere min egen hunds eksteriøre kvaliteter uten å få den bedømt på en utstilling. Derfor vet jeg også mer hvilke forventninger til premiering jeg kan ha når jeg stiller en hund (selv om man aldri skal ta noe for gitt). Selvsagt er det ikke det, men har du en hund som er meget bra og i tillegg har showfaktoren, så har man også større sjanser for å nå langt i gruppefinlaer enn om man har en middels god bikkje som man kanskje bare er halvveis interessert i å stille ut Jepp - generell høflighet og folkeskikk, tenker jeg... men det er nok mangelvare hos enkelte mennesker

Maaaaaaaaasse nye kaninbebiser ! Og en hissig mor, så jeg har bitemerke på armen. Gir henne noen sjanser til, men fortsetter hun å være momzilla så får hun ikke være avlskanin her, gitt. Må se litt om hun gir det videre til avkomma og hvor lenge osv. Veeelding fine bebiser og gedigent kull.

Dårlige vinnere er omtrent like lite sjarmerende i grunnen . De finnes, de også... Slike som jubler på en nedlatende måte og hoverer med seieren . Det kan jeg også gjøre, særlig på rasespesialen vår, både for å støtte klubben og for å "være med" (nå er det jo lenge siden jeg har hatt hunder som ikke har hatt vinnerpotensiale - ok - den var kanskje kvalm, men... ). Jeg stilte min første briardhannhund med stort overbitt og i nedklippet tilstand på spesialen vår et år - bare for moro selvsagt. Han gikk pinadø ut av ringen med en blå sløyfe og til stor applaus *ler*. Han skulle jo hatt 0 selvsagt, men den engelske rasedommeren var nok lettere sjokkskadd over å få en slik hund i ringen

Dommer må jo tro h*n har gjort noe veldig glad, hvis folk får orgasmiske opplevelser av å motta en excellent - det er åpenbart noen alvorlige feil ved hunden dommer har oversett, og det ligger trolig i bakhodet når en skal plukke vinneren etterpå. Jeg kan godt stille bare for moro - for å støtte en arrangør eller fordi det er gøy eller fordi det er en spesiell utstilling, blablabla. Jeg er ikke der at jeg har bra nok hunder til å kunne forvente å få BIR så ofte. Men jeg stiller alltid for å gjøre det best mulig, og lar gjerne dommeren tro at jeg har superhunder ved å komme pent antrukket, komme med velstelt og forberedt hund, jobbe effektivt i ringen, takke høflig (men ikke orgasmisk) for den individuelle premieringen, og se ut som om jeg forventer å bli satt først når dommer skal rangere. Og når dommen er falt, viser jeg gjerne genuin glede - på sist utstilling vant jeg for eksempel juniorklasse med "bare" very good. Jeg jubler ikke når jeg får den blå sløyfa ved dommerbordet, men da vi løp inn til seier (av seks) så viste jeg glede, jeg tar de høydepunktene jeg kan få. Jeg hadde neppe jublet like mye om vi var alene i klassen, hehehe. Men selv om vi ikke fikk excellent, så føltes det som prestasjon å være happy for når jeg slo fem andre. Jeg håpte han skulle vinne, men erfaringsmessig så går det dritt når jeg føler at en seier er garantert Tilsvarende i åpen klasse tispe - jeg ble nummer to med CK, og det er jo egentlig en sur plass, men samtidig så er det et resultat jeg er kjempefornøyd med, så da klemmer jeg vinneren og klemmer bikkja, og synes at dagen har vært ille fin. Men jeg gikk inn i ringen for å spille Jeg Er Klassevinneren-rollen. Alltid. Poenget, synes jeg, er hvordan en reagerer og oppfører seg ETTER at dommer har dømt. Dårlige tapere er aldri sjarmerende. Jeg respekterer dommers avgjørelse, men når jeg logger inn på DogWeb for å melde på er det jo med et håp om glitter og glam i bilen på vei hjem (og nå har jeg alltid Glam i bilen på veien hjem!).

Glad det alltid er alkoholfritt på 17. mai her Jeg kan si mye som svigers, men alkoholfobruket her i huset er veldig befriende for ei som har vokst opp med misbruk.

Nå klarte jeg definitivt ikke å vente lenger. Her kommer tema og navn! "(Silence will fall when) the question is asked." "Silence will fall (when the question is asked)." "Rule number one: The Doctor lies." "Jack Harkness was a unique fixed point in time and space." "Demons run when a good man goes to war.Night will fall and drown the sun,When a good man goes to war.Friendship dies and true love lies,Night will fall and the dark will rise, When a good man goes to war. Demons run, but count the cost. The battle's won but the child is lost." "Madame Vastra will ask you questions. You will confine yourself to single word responses. One word only." "Well, colour me reassured." "If it's time to go, remember what you're leaving. Remember the best. My friends have always been the best of me." "Oh, you mystery wrapped in an enigma squeezed in a skirt that’s just… a little bit… too tight." Prøvde å være i det minste litt tro mot replikkene kontra navnene, men straks var umulig Han har litt for negativt ladede replikker til at jeg vil bruke dem til valpenavn. De fleste pleier jo å bytte navn, så det var viktigere at jeg var fornøyd med stamtavlenavnene. Og det er jeg, veldig!

Oida... ikke veldig flink til å oppdatere denne tråden ser jeg, men nå har vi startet "sesongen" så da har vi vel mer å fortelle om . Yasmine har nå blitt nesten 2,5 år og er fortsatt Willys mareritt og "mors" lille øyensten . I løpet av vinteren/våren har vi egentlig ikke gjort så mye, vi har deltatt på et par gjeterhundkurs, og på det siste kurset løsnet det veldig for henne og hun jobbet veldig fint med sauene, var trygg og konsentrert, lydig og veldig styrbar. Det var endelig veldig moro å jobbe med henne når vi begge begynte å skjønne hvordan ting skulle gjøres . Yasmine har jo skjønt det lenge, bare ikke helt turt å slippe seg løs - jeg har ikke fått det til fordi hun ikke har turt... men nå var plutselig alt på plass og da gikk jo ting lett som en plett *host*. Vi kommer nok til å jobbe mer med sau, og skal på et par gjeterhundkurs i løpet av sommeren også. I tillegg skal vi på ei ukes brukshundkurs på Sølen å trene spor . I helgen startet vi på utstillingssesongen også - vi kommer nok ikke til å løpe ned utstillingsringene i år, men noen utstillinger blir det nok. I helgen var vi på NKK i Ålesund, og jeg hadde håpet på å få CACIB'et da. Hun er jo champion, så da er det CACIB og poeng til årskonkurransene som gjelder . Og sesongen startet jo rimelig bra, den - for frøkna tok med seg CACIB, BIR og en 3. BIG på kjøpet . Flinkeste lille prinsessen . Neste helg er det spesialutstilling - med enda litt mer konkurranse om de gjeve plasseringene - og det skal vel litt til å gjenta bragden fra i fjor å bli BIR

Ei svensk venninne av meg hadde en sheltie som hun konkurrerte i ag med, han gikk kun på agurk. Høres greit ut sier du? Ja helt til man skal på konkurranse og kjører rundt i stockholstraktene klokken fem om morgenen for å lete etter en åpen bensinstasjon som har agurk

Vi har vært hos @Toril og hun har tatt bilder! *flir* Det har skjedd noe rart med halen til Pytt... Bittelitt varmt Fine gjengen! Dita, Katla, Jäger og Pytt.

Jeg kan ikke bil, jeg kjører ikke bil engang, jeg hater biler Men tvingende nødvendig. Så da blir det mazda 6. kjøpt med takboks og bagasjegrind inkludert. Jeg orker ikke mer. Den er lokalisert relativt nært (alt er relativt, hamar er relativt), billigere enn de andre vi har sett på og folk skryter av dem. So here goes nothing.

Hadde en lang og god prat med oppdrettern min her om dagen. Nå er det endelig bekreftet at jeg får førstevalget på valp neste sommer Juhuu!! Så da er det ingen vei tilbake - blir det født ei bra tispe neste sommer er hun min. Jeg har ventet i "årevis" på å få førstevalget, da oppdretter selv har beholdt tispe, eller fordi det ikke har passet for meg. Så endelig kan man begynne å glede seg litt. Det er ennå godt og vel ett år til, men nå er det litt mer håndfast. Gjelder bare å finne en bra hannhund til tispa nå.

I juli i fjor ble Storm svensk viltsporchampion og jeg skrev så kjekt at "neste år sikter vi oss inn på det nordiske viltsporchampionatet". Liksom at det er så himla lett Vel; for et par måneder siden startet treningen på finske spor (de har strenge regler og tøffe dommere) og nå i helgen var vi på Åland for å prøve oss. Jeg hadde meldt oss på to prøver; så man hadde litt å gå på i tilfelle det ble skjæring... Torsdagens prøve gikk bra etter mitt hode (jeg sammenlignet med hvordan jeg ville bedømt etter norske forhold) og jeg håpte på en førstepremie. Stor var skuffelsen da det bare holdt til tredjepremie. Grunnen var at han gikk 3 minutter over makstiden som er 45 minutter. Wow - tøffe tak! Fredagens prøve ble en utfordring uten like - det var nesten fysisk umulig å ta seg fram i sporet. Enten var det tørre bergknatter med knusktørr mose hvor vitringen var liten eller så var det trær som lå hulter til bulter som skulle forseres. Stakkaren sleit som en makk og gikk helt tom halvveis. Ingen vann i nærheten og jeg trodde Storm skulle svime av. Jeg har ingen mulighet til å hverken oppmuntre ham eller vanne ham; alt slikt er strengt forbudt. Men han fant til slutt et lite gjørmehull som han fikk kjølt seg ned og fant dermed ny energi slik at vi kunne fortsette til mål. Enden på visa var at dommeren diskvalifiserte hele sporet og strøk resultatet vårt og det ble bestemt at vi skulle få et nytt spor. Problemet var at de ikke hadde reservespor, og det var ingen som hadde anledning til å legge et nytt for oss til neste dag. Et finsk spor er 12-1400 meter langt og man må være to om det. Man går to runder for å legge det - først for å stake ut kursen med kompass og grader og merking. Neste runde for å legge blodet og fjerne mesteparten av merkebåndene. Et spor tar i snitt 3 timer å legge... Men oppdretteren til Storm fikk med seg en person til å legge spor på hennes hjemsted og den andre dommeren sa seg villig til å komme dit og dømme oss etter at lørdagens prøve var over. Utrolig snilt gjort! Som sagt så gjort. Været var helt "forferdelig" med 23 graders varme - å spore under steikende sol på knusktørr grunn er krevende. For Storm sin del ble det tredje dagen på rad at han måtte prestere under disse forholdene og han var sliten. Men han ble dynka i vann og jeg tvang i ham væskeerstatning og da kvikna han til. Sporet ble startet og du all verden som han gikk!!! Det gikk fort i svingene og glad var jeg for det for jeg var redd for å miste poeng på tidsbruken. Kanskje litt vel fort men samma det Han gjennomførte med stil må jeg si og ble belønnet med 1 premie og 43 av 50 oppnåelige poeng. Full skår på sporvillighet og sporsikkerhet bla Dermed var det finske og det nordiske viltsporchampionatet i boks!!!!! Pappa Amigo var første stabijhoun i verden som oppnådde NORD VCH - nå er sønnen Storm den andre Hans fulle navn er nå N UCH NORD VCH AD Storm

Helt enig! Irriterer meg at ALT skal være for barna. Er vel derfor jeg ikke gidder feire noe også.

Tror jeg heller ville vurdert campingvogn, med mindre dere kjøper en gigabil så føles vogn mer romslig. Fordelen med vogn er og at dere kan sette den fra dere og kjøre inn til byer og sånn uten å slite med å finne stor nok parkeringsplass. Og som Pringlen sier så får dere mer for pengene med en vogn.

Valgene er 2 uker gamle i dag ventetida er laaaaang.. godt man har to andre søtinger å kose seg med i mellomtiden

Godt å høre at flere sier det. Jeg får inntrykk av at veldig mange trener kun for prestasjon eller kroppsfasong, og lurer på hvor lenge motivasjonen for det varer! Med mindre man konkurrerer og er toppidrettsutøver, da. Tok en tur/fartslek med Mirai nå, det ble 10km! Brukte to timer . Det var mye deiligere enn jeg hadde trodd. God blanding av gåing og løping, fikk prøvd nye stier og skogsveier i området rundt her. Perfekt vær! Litt varmt langs veien, men fantastisk inni skogen. Tror jeg dropper bootcamp i kveld. Spilte fotballkamp i går også.

Før jeg går inn i ringen så kommer jeg alltid med rasevinneren. Alltid. Men det er jo ikke sånn i praksis Men jeg vil jo ha kritikken også, en objektiv vurdering, da helst med tanke på unge hunder og for å få en vurdering av avkommene. Men når de har fått det og helst det de skal ha av sløyfer og rosetter, så fortsetter jeg å stille fordi det er moro, og for å vinne. Heldigvis så er det mulig å ha to tanker i hodet på en gang - det ene utelukker ikke det andre

Eksamen i velferdsrett - check! Da er det bare en eksamen igjen, og det er en hjemmeeksamen. Så forberedelsene der blir å få oversikt over pensum. Lese litt artikler og bøker

Nå har jeg sukkerstopp, men akkurat 17. mai skal det spises is til det tyter ut av øra, altså

Sånn skal bilselgere være Ringte en nå, han skravla i vei, og kunne sjekke hva han hadde inne av biler som kunne passe oss og så skal han ringe opp igjen Ble litt satt ut da jeg sa at "nei, jeg skal ikke kjøre den, jeg bare kjøper den - samboer kjører!"

Ikke sant... For all del, er glad i en god øl jeg og, og oppvokst med at mamma og pappa har kost seg med vin og øl og, uten at jeg har noe negativ opplevelse av det, men jeg blir litt matt av plassen alkohol får av endel fordet. Jeg leser jo litt på mammaforum etc, og det er så mange som er så stressa for hva de skal si som god nok unnskyldning på fester før de egentlig vil offentliggjøre graviditeten. Hva skjedde med "har ikke lyst til å drikke i dag" etc? Jeg var på en haug fester/lønningspils både før jeg ble gravid, etter at jeg ble gravid og lenge før vi begynte å prøve og, og det var da aldri noe verre enn har ikke lyst på i dag, brus er mer enn godt nok liksom, hvis noen i det hele tatt tok seg bryet med å spørre (som oftest i form av om de skulle kjøpe med noe), og min omgangskrets er ikke så unik, det nekter jeg å tro.

Det er en tvillingmødre-gruppe, og er stort sett veldig god å ha. Men det må da være lov å fortelle folk at de er duster når det er nettopp det de er!

Lenge siden jeg har oppdatert nå , men! Her har vi endelig begynt å få til å gå fint i bånd (snart 16 mnd, så det begynte å bli på tide!) Og så har vi lekt oss litt med digitalkamera! Han er bra nysgjerrig på kameraet, men her ser han fryktelig dum ut altså I helga har han til og med bada, og som dere ser er det IS på resten av vannet, men tydelig at det er en vannhund

Nja, vet ikke heeeelt om jeg er enig med deg der @Henrik. Når en st. bernard buldrer og glefser etter min hund på utstilling, så ser jeg ikke helt poenget med å snakke med eieren om det. Såpass bør faktisk eier selv skjønne at det ikke er greit.

Løp 4x4-intervaller i varmen i går, veldig fornøyd med egen innsats og at jeg kom meg ut i det hele tatt! Varme og sol er ikke min favoritt til løping..