Leaderboard

For det første så får folk gjøre som dem selv vil, jeg skal ikke sitte å dømme folk som gjør ting anderledes enn det jeg gjør. Men jeg ville nok aldri omplassert en hund pga dårlig/manglende kjemi, jeg er litt sånn at har man først tatt til seg en hund så skal man gjøre det man kan for at den hunden får det fint hos deg. Og ja, jeg skjønner hva kjemi er, Bodil var både C og jeg "forelsket" i, fra første bildet vi så av henne så var det bestemt at hun skulle til oss, en hund med fryktelig mange issues og helseplager, Tuva er hjertebarnet mitt og Vigdis krysper seg lengre og lengre inn i hjerterota mi dag for dag, Trym kræsja jeg fullstendig med etterhvert, null kjemi og mer eller mindre null følelser, helt til jeg tok meg selv i nakken og gjorde ting på hans premisser, det er jo ikke hans feil at han ikke lever opp til ideal hunden min, Nå digger jeg han, han er så sær og spesiell så man må jo bare elske han! Jeg måtte bare åpne øya mine og se forbi det "irriterende" ved han. Og det synes jeg man skylder hunden å gjøre, det er ikke hunden som valgte å komme til deg, du valgte det helt fint selv.

Hei verden!

Jeg sa aldri "nei" til mine jeg. De gjør jo ikke noe galt. De utforsker verden og det er det de skal. Kunsten er jo å tilpasse verden rundt dem slik at den er rimelig trygg å utforske. I en periode er det myyye lemping av unger og hjertet i halsen. Men klarer du til en viss grad å forebygge, fjerne det som er farlig og uegnet, så blir livet litt enklere for dere alle. Heng tvn på veggen, gi dem noe litt vrient å putte i munnen mens du lager mat, forbered så mye av middagen som mulig mens de sover, sett hengelås på fryseren, vær mye ute så de får brukt hodet og kroppen i ulendt terreng og på lekeplasser. Min erfaring er at kjefting og oppgitthet trigger mer uro og tull, mens rolig kontroll hjelper dem å finne roen. Sier ikke at du er en kjeftemamma, altså Det er ingen fra kommunen som kan komme hjem til deg og hjelpe deg med å se hvordan du kan sikre hjemmet ditt og gi råd om trygge, morsomme aktiviteter? Men sånn ellers, så er det vel ingen som kan slippe øynene av barna i smårollingalderen. Det er virkelig en gave du kan gi barna dine å bli glad i å lese. For vips så er det de som leser "Verdas mest forelska par" for deg når du ligger der med kroppen full av feber Vet dere at man blir hekta på barnebarna sine? Jeg er så utrolig heldig som har fått den lille familien tilbake til Oslo. Jesper som flirer fra øre til øre og strekker armene mot meg når jeg kommer, er det aller beste i verden. Jesper som sutrer litt fordi han egentlig er trøtt, men verden er for morsom til å sovne fra, er verdens beste. Mamman hans som lar meg styre og stelle og sier at hun virkelig kan la meg ordne og hun kan gå på do, bake ferdig en kake, svare på mail, ordne i nettbanken, sånn helt konsentrert, er musikk i mine ører. Nå er han en enkel gutt å passe, men han er høyt og lavt og på farten til nye eventyr, så er han våken må du være det samme Jeg er verdens heldigste

Jeg tenker slik: 1. gang: Greit 2. gang: skikkelig skikkelig uflaks! 3. gang: ikke bra, og en må se seg selv i speilet å tenke litt over hvorfor i all verden det blir slik gang på gang.

Hvordan beskriver man en følelse? For det er det kjemi er. Og hvordan beskrive en følelse for noen som aldri har opplevd den følelsen? Og selv om man kan beskrive noe om hvordan følelsen oppleves, så er det vanskelig, om ikke umulig, for motparten å forstå helheten uten å ha opplevd det selv. Og jeg tror at om du ber fire forskjellige mennesker om å beskrive en bestemt følelse, så vil du få fire ulike svar også, selv om alle er enige om at det er samme følelsen.

Jeg kjøper 5l dunker med selolje og tømmer over på halvlitersflasker, bruker da tomflasker med drikketut slike som Bonaqua sine, ikke noe søl

Takk Damir har fått seg råååsa sele. Guri så kjekk han er

Så spennende at du kanskje skal være med på fødselen:-) Her venter Smooth Yellow Pearl of Torrosly (mor til Fenris) løpetid når som helst så da blir det forhåpentligvis små korthårsvalper her også.

Skjønner jo at disse hundenapperne kunne vært stand-in for julenissen De er jo over alt, samtidig

Gåtur i kjempefint vær! Kun små rester av snø på et bittelite parti, ellers var det bart. Vi prøvde å slippe hundene sammen for første gang, det gikk kjempefint. Fikk testet hverandre litt på hvor mye og hardt som er lov å bite, og hvor mye man kan egle! Grillet pølser på toppen og koste oss skikkelig! Samboeren min var også med da, men fikk ikke noen vettuge bilder av han. Var litt vanskelig å velge, så det blir mange bilder.

Jeg prøvde bare å forklare hvordan det kan være på andre siden. Blir litt som søstern min, jeg elsker henne, men jeg er utrolig glad for at jeg "omplasserte" meg selv, les: flyttet ut. Vi har ingen god kjemi, og jeg hadde nok ikke valgt henne som venninne. Men det gjør jo ikke at jeg ikke elsker henne noe mindre. For min kan det liksom ikke sammenlignes med en fremmed person man mangler kjemi med

Endelig ferdig med knotegenseren Nydelig! En dobbelseng?

Vi har vært ute en tur i dag, hundene har blitt kjempe flinke på passeringer av hunder nå. Spesielt hunder var det en periode vi måtte holde dem når vi passerte, for de skulle bare hilse - men i dag løp de rett forbi alle. Folk har de hatt kontroll på en stund nå, men det var en som fikk seg et lite slikk på hånden i dag av Savannah (Nei, vi sykler ikke mye på asfalt, men jeg har ikke sjans til å filme på annet underlag )

Jeg kunne skjønt det moralsk forkastelige i å avlive en hund pga manglende kjemi, men jeg forstår som sagt ikke problemet med å gi den et nytt (godt) hjem hvor den trives. De aller, aller fleste hunder trives når de bor i et godt hjem og ender ikke opp som lengtende hunder på togperrongen.. Når jeg tenker tilbake på Siri (aussie, ga bort til familiemedlem etter samlivsbrudd) så var det kanskje hennes manglende interesse for å "være sammen" som gjorde det for min del. Hun kom sjelden på eget initiativ til meg annet enn for å bite i klærne mine. Selv om vi trente masse, hun var på en måte ikke "her", vanskelig å forklare. Livlig hund for all del, men. Det ligger for min del veldig egoistiske grunner bak det å ha hund. Hovedgrunnen er selskap og et vesen å være sammen med. Det har de tre andre gitt meg på forskjellige måter, men aussien gjorde ikke det. Jeg var glad i henne da, men ikke nok .

Det er helt fantastisk å lese Harry Potter nå for S, føler virkelig jeg gjenopplever den verdenen på nytt selv!

Onsdagen som var begynte vi endelig på valpekurs. Nå har lykkepilla mi blitt 6mnd allerede, men bedre sent enn aldri? Første dag av kurset var supervellykket (mer om det her) og det ga så utrolig mersmak for kurs generelt! Gleder oss vilt til vi flytter og får tilgang til flere kurs enn vi har per dags dato Her er en liten video fra hun var bare 10 uker jeg aldri delte med dere: Og her en video med masse små klipp fra den siste tiden: Her ser dere forøvrig litt av det jeg har snakket om at hun hang seg opp i "sitt", men det har vi kommet forbi nå da Nå er jo også russetiden i gang, og jeg kjenner jo at tida flyr litt i fra meg når jeg skal balansere både skole, russefeiring og hund på èn gang. Men jeg syns det går overraskende enkelt så langt, og vi koser oss veldig. Kenzie har dessuten landet veldig, sånn helt plutselig her en dag så var hun så voksen. Langt roligere inne, veldig enkel å avbryte hvis hun gjør noe uønsket, og mye mer lydhør og fokusert. Plutselig blitt litt voksen, lillejenta <3

Vi snakker jo ganske forskjellig språk når det kommer til kjemi. For meg har det ingenting med om hunden svarer til forventningene eller ikke, eller om den er for krevende/har problematferd eller lignende. Det er mer udefinerbar enn det, det handler om bølgelengde, som @raksha sier, eller kommunikasjon, eller rett og slett kontakt. For meg er det det som gjør hundehold morsomt og bra, en gjensidig kontakt, at vi "forstår" hverandre, og har en relasjon. Det handler ikke om lydighetsøvelser eller utstillingsresultater. Om hunden ikke møter forventningene til eier der handler det mer om at den ikke passer til eiers bruk (noe som også er en legitim grunn til å omplassere i min verden). De fleste hunder takler en omplassering veldig, veldig fint. Da er det bedre at den kommer til noen som digger bikkja fullt og helt, enn en som bare "misforstår" den hele tiden.

Husker ikke, tråden er så gammel Baby: Og litt eldre barn:)

Hunder gjør ikke slike ting på trass og grunnen til at de ser "skyldige" ut er stort sett fordi de demper oss når de ser at vi er irriterte/sinte. Det kan selvsagt også hende at han selv synes det er ekkelt at han har gått på do inne, om han var husren i utgangspunktet og derfor"skjemmes" litt, men det betyr fortsatt ikke at det er på trass eller med vilje. Og etter som han blir verre når du gjør om på rutiner så tipper jeg at hunden din blir engstelig av å være alene og derfor blir urolig i magen av stress og ikke greier å holde seg. Det eller det er noe fysisk som feiler han, men det burde kanskje ha vistes også når dere er hjemme.

Hunder med separasjonsangst kan ha en tendens til å gjøre fra seg inne. Er den tilvendt å være hjemme alene? Har du overvåket/filmet den for å se hvordan den oppfører seg?

Døgnpris der jeg har hatt hund på kennel har vært mellom 200 og 250 kr pr hund(inkl for), samt noe rimeligere pr hund om man har flere. Noen begynner å gi rabatt på hund nr 2, andre på hund nr 3, samt ytterligere rabatt ved opphold over en viss lengde. Tror ikke jeg har sett noen ta ekstra betalt i høysessong, men ofte er det dobbel takst eller noe slikt for helligdager, typisk jul og nyttår feks. Tillegg for løpetisper, hunder med spesielle behov og evnt tilleggstjenester som kloklipp, vask, pelsstell osv. Tilleggstjenester kan man jo tilby så mye man vil av, det viktigste tror jeg er å ikke legge mer enn nødvendig på grunnsatsen og la ekstratilbudene være valgfrie, da skulle man nok dekke det meste av behov og etterspørsel.

Hvorfor trekke barn inn i det? Man omplasserer jo aldri unger - det er jo ikke et tema, og ergo ikke sammenlignbart.

Angående det å få besøk etter fødsel, så må jeg jo fortelle om da broren min og datteren hans på tre år plutselig kom på besøk under fødselen min! Personalet trodde det var mannen og datteren min, og tenkte det var ok at treåringen fikk hilse på mamma siden det fortsatt var rolig mht fødsel. Jeg ble litt overrasket. Broren min hadde bare tenkt å spørre noen om hvordan det gikk.

Jeg var lutt spent når vi begynte, selv om vi har lest en del av Roald Dahl så er det jo i det minste et par tegninger i ny og ne i de bøkene. Men han er superengasjert og synes boka er spennende

For alle dere som er møkk lei Gogo og peppa gris. Plutselig leser dere Harry Potter for den unge håpefulle og forklarer om Gomper og Onde Trollmenn Da har dere igjen for all tiden dere har lagt ned i totalt meningsløse bøker. De samme bøkene om og om igjen...

Men det kan jo forekomme med eksempelvis familiemedlemmer? Man er glad i, men er ikke nødvendigvis et menneske man hadde valgt å bruke så mye tid med om man hadde vært familie? Sånn tenker nå ihverttfall jeg rundt det.

Tror alle er fra 01.01.2015, du kan ihvertfall søke om titler i både LP, rally, agility, heelwork to music og freestyle, men alle resultater må være tatt etter 01.01.2015 http://web2.nkk.no/filestore/Aktivitet/SKNADOMTITTEL_mellomtitler.pdf

Damned if you do, damned if you don't.. Man kan vite hva "dårlig kjemi" er selv om man ikke har omplassert, uten at det betyr at jeg synes det er feil å omplassere. Man har forskjellige forutsetninger og mål, og dette sammen med flere andre faktorer avgjør hva man velger. Ingen av delene er feil om det er det rette for hunden

Jeg blir helt fjollete bare jeg tenker på det Både med fremtidige egne og de i familien. Lille niese er 3 dager gammel, litt tidlig enda?!

Jeg synes det er så fint med disse hundene som bare kommer tilfeldig inn i livet ditt og hjertet ditt og bare blir der! Sånn som Pea også, helt helt tilfeldig - men den beste hunden jeg har hatt, og den eneste som har kunnet måle seg med Knott i "hjertebarn"-kategorien. Jeg håper folk aldri slutter å omplassere hunder, for hvor skal jeg få hunder fra da?

Svarte visst på det her nede, men for meg er det ingen nødvendig sammenheng mellom å ha hunden fra den er valp og "god kjemi" In your dreams Jeg har bare hatt to hunder fra de var valper, jeg. Resten har kommet mer eller mindre tilfeldig som relativt unge voksne hunder. Vel, min første valp kom også bare på døra en dag. Min første hund og min beste venn i tretten år. Valp nummer to ble kjøpt etter nøye planlegging og vurdering, men han ble liksom aldri så nær meg. Jeg forsto ham på en måte aldri helt. Nå viste det seg at mamma syns Bimbo bedlington var verdens åttende underverk, så hun hadde han på hytta hele sommeren og i perioder når Ia lå mye på sykehus etc. Bevares, han var da elsket av oss alle, men litt sånn ubrukelig til noe annet enn det Han ble vel bortimot 14. Så hopper jeg over tollerlivet, grekergutten (masse kjemi over hele fjøla) og rett til Tinka. Hun er jo veldig Ia sin. Jeg tror jeg distanserte meg litt fra henne, fordi hun var Ias store kjærlighet (og er det enda), men særlig det siste året der det bare har vært Tinka og meg, har hun blitt en liten drømmehund. Når Ia en gang får mulighet til å ha henne hos seg, er jeg så heldig at jeg har en hund til jeg kan hente når jeg måtte ønske. Det er også den eneste hunden det er aktuellt å ha boende med Tinka. Scilos er hennes store helt og beskytter. Andre hunder vi har hatt her, får henne til å dø bittelitt. Sikkert barnslig av meg, men hun skal få ha armkroken sin i fred, hun

Jeg skal ikke snakke for alle andre, men i mitt tilfelle er det jo ikke snakk om at hunden ikke har det bra. Luna har det het fint hos meg, hun. Får litt triksetrening, er med på lange skogsturer og er med på det meste jeg gjør i hverdagen. Hun har det absolutt bra, men det er ikke optimalt. Der ligger problemet for meg. Man kan jo begynne å diskutere hvilke hunder som faktisk lever optimalt, men selv om min får sine fysiske behov dekket så skulle hun optimalt sett hatt en eier som ikke går og irriterer seg over henne. Jeg gir henne alt hun trenger i form av aktivitet, utstyr, mat o.l., men jeg kan ikke gi henne alt hun trenger mtp det emosjonelle. Der stopper det litt for meg. Min er jo lille Tjukkeboll. Jeg har hatt henne siden hun var syv uker, og når man har hatt en hund såpass lenge, og lagt ned så mange timer som jeg har, da blir man jo knyttet til dem. Jeg er uendelig glad i henne, og jeg vil bare hennes beste. Derfor har jeg tenkt på omplassering. Fordi HUN hadde hatt det bedre hos noen som ga henne alt hun får hos meg, PLUSS det emosjonelle båndet, den "kjemien" som mangler oss i mellom. Å få det fysiske dekket er liksom ikke nok i mitt hode. De skal ha en eier som "loves them unconditionally" (for å si det på godt norsk), på samme måte som hunder elsker oss. De skal ha en eier som blir sjarmert og som får sommerfugler i magen av alt det ekle og irriterende de gjør. DA har de optimalt. I mitt hode.

Fordi jeg mener at om jeg har tatt til meg en hund så er det mitt ansvar å gjøre så den har det bra hos meg, med litt egeninnsats så klarer jeg som regel det jeg har sett meg fore Jeg er tilpasningsdyktig.

Som sagt så legger jeg meg ikke oppi hva andre gjør, hva som føles ugreit ut for meg kan føles greit for andre, og jeg er ikke interresert i å sitte her å moralisere. Men jeg tror at jeg aldri kommer til å få et så dårlig forhold til en hund at jeg omplasserer den pga dårlig kjemi.

Muntlig ros kan også være en belønning, kanskje kosemose hunden litt. Tulleleke osv. Belønning er jo ikke nødvendigvis en skinkebit, belønning er noe hunden din setter pris på. Rent teoretisk kaller vi det vel positiv forsterkning og definisjonen er vel noe sånt som "noe som gjør at sjansen for at en atferd utføres øker". Jeg har en hund som er utrolig glad i ros og tulling med meg, så det hender ofte at jeg bruker det som belønning. Både i hverdagen og på trening.

Hvem av de er det? Jeg synes den var så enkel og gripende. Ikke masse prat og forklaringer, bare enkle fakta. At et såpass "seriøst " magasin som D2 gir Amstaffen så mye spalteplass kan man jo nesten håpe har en effekt.

Det var bare falsk alarm, og alt så bra ut (ble sparkeprøve). Men de trodde ikke det var så lenge til så nå er det bare hjem å ruge

Enda en jakke ferdig! Fåvangkofte i babyull fra Dale

Enig med Mokken, kjempefin! Nå får vi bare vente i spenning til whispen her gjør seg ferdig utvokst så vi også kan bestille sele

Hva er saklig med å dra totalt usannsynlige sammenligninger?

Kjempefin farge

Er det mer ok å omplassere en hund fordi man ikke "liker" den, enn fordi man har dårlig kjemi? De hundene jeg har hatt dårlig kjemi med må jeg vel ærlig talt si a jeg ikke har likt så godt. Men hvorfor jeg trigger på dem og ikke på de samme egenskapene som finnes i opptil flere av mine nåværende og tidligere hunder i større eller mindre grad kan jeg faktisk ikke si. Jeg har vært heldig da og sluppet å eid en hund jeg har dårlig kjemi med, jeg har forskjellig kjemi med de jeg har nå og tidligere hunder, men ingen har vært direkte dårlig så omplassering har aldri vært et alternativ. Det er forskjell på å ikke være helt på bølgelengde og på å være på totalt feil frekvens.

Ååå, jeg har heller ikke barn enda, men de SKAL leses Harry Potter for. Uansett om de vil eller ikke. Tenk så koselig

Er det riktig å beholde en hund som man ikke liker særlig godt og vite at den står i veien for en hund som kanskje passer bedre? Jeg synes ikke det er riktig, hverken for en selv eller for hundens del. Det skal være hyggelig å ha hund! En hund er jo en liten Judas, i det øyeblikket vi snur ryggen til og de får god middag, så sier okey, her kan jeg bo!

700.000kr i bot. Altså, en hundeeier som har hunden sin forsvarlig inngjerdet får plutselig ødelagt sitt økonomiske liv fordi noen rir forbi med en hest og hunden varsler. Har ikke ord. Hvis det hadde vært meg, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Denne passer kanskje inn her http://www.dagbladet.no/2015/04/17/nyheter/dyr/forskning/hunder/oxytocin/38735366/ For min del kan det stemme bra... De to hundene jeg har nå tar mye mer øyenkontakt og er mer opptatt av å ha kontakt med meg enn det mine tidligere hunder har hatt - kanskje er det der det ligger?

Men dette må jo være hesteeiers ansvar? Hvis jeg har en miljøsvak hund kan jeg jo ikke drive og saksøke damen med paraply som skremte hunden min slik at den hoppet ut i veien og ble påkjørt? Hester blir jo skremt av alt mellom himmel og jord, og når man velger å ha et 500 kgs fluktdyr, så må man vel ta ansvaret for det selv? Man skal selvfølgelig ta hensyn, og det gjør jeg alltid når jeg passerer hester enten til fots eller i bil, men hele verden kan da ikke tilrettelegges sånn at hester kan ferdes ute uten å bli skremt? Det kunne jo like så godt ha vært en flyvende plastpose - alle som har holdt på med hest vet jo at sånne er livsfarlige og at det eneste fornuftige er å bråsnu og løpe minst et par km før man snur for å se at faren er over. Det kommer alltid til å være hunder som står og bjeffer i en eller annen hage, og hvis ikke hesten tåler det så må man ri/kjøre et annet sted. Jeg synes det er helt latterlig at man skal være erstatningsansvarlig for at hunden bjeffer på eiers egen inngjerdede eiendom. En hest som sparker noen fordi den er redd blir ikke avlivet, mens en hund som biter fordi den er redd blir avlivet pronto. En hest som sparker til en parkert bil gir ikke erstatningsansvar, mens en hund som skraper opp en bil gir erstatningsansvar.

Mentalt er det mye bra på showsiden ja, tomme idioter uten initiativ som med litt "hell" har en god dose usikkerhet. Det er en myte at brukslinjene har så god helse og der ramler det ofte inn noen egenskaper som ikke er så stas å ha, om man ikke vet å håndtere det. Nå snakker jeg worst cast så klart, men er man uheldig og ikke helt hvor man skal shoppe, kan man ende opp med skrap uansett. Uansett farge og kropp så er dette sterke robuste hunder som kan gå lange strekker. Jungelen av oppdrettere er stor og en skal ha tunga rett i munnen og kjenne folk for at man skal finne riktige oppdretter. Derfor liker jeg heller ikke å anbefale schæfer til hvem som helst, da dette er en skikkelig jungel med mange stier som ikke alle ender i gull. Hadde det ikke vært for at voktingen ikke er ønskelig hadde det ikke vært noe problem for meg å foreslå en tispe fra riktige linjer Jeg elsker rasen min, men litt realistisk klarer jeg å være og ikke minst snakke om fakta. La oss nå ikke kuppe tråden med snakk om schæfer og forskjellene der Over og ut fra meg

Ta en lett variant av labrador da vel. -skrur seg av etter trening -hundevennlig -barnevennlig -utholden -vannavstøtende pels -avlet til å holde seg rundt eier -har ikke jage småvilt-instinkt, men søke opp og bære hjem-instinkt -takler fint å vente mens du er på jobb -ikke voktende, lite lyd -lettlært Bakdeler: -en del HD på rasen generelt -røyter vanvittig

Men når man kjøper mynde, såvel som andre hunderaser, så er man vel klar over at det er båndtvang sånn ca 1/2 år hvert eneste år og at man ikke kan velge om man vil overholde båndtvangen eller ei.