Leaderboard

Har dere forresten noensinne hørt om en tispe som har gått tom etter en tjuvparring? Det skjer ikke nei. Men når man har kjørt hundre mil for å parre derimot.

Kursplageren: Er kun opptatt av seg og sin egen bikkje - og sin egen stemme, og kan ikke navnet på de andre i gruppa etter ei uke på kurs - og aner ikke hvilke hunder de andre på gruppa har. Benytter 90% av tida til å stille spørsmål om sammenhengen mellom bikkjas sovestilling og prestasjonen på banen, eller om fôringstidspunktet kan ha noe å si på hvor kjapt bikkja lærer å gå pent i bånd. Bruker opp tida til de andre på gruppa fordi man må jo diskutere og dissekere og analysere ALT egen hund gjør.

8. desember Bakrusen lå som et grønt, usynlig teppe over stua til Siri. Gløggkjelen og et tosifret antall vinflasker lå i en haug foran inngangsdøra, etter at @Djervekvinnen midt på natten hadde blitt bekymret for innbruddstyver. Heldigvis var ikke det midlertidige teipede vinduet helt tett, så ingen hadde omkommet av oksygenmangel i løpet av natta. Lyder kunne høres fra kjøkkenet, og sonisene begynte såvidt å røre på seg. @rosinbolle satt i en hjørnestol og koste seg med en roman, mens @Belgerpia vasket det medtatte badet. «åhh…» stønnet @Line. «Jeg tror vi må fyre opp en kjele til med gløgg for å reparere!» Inne på kjøkkenet var @puddellover og @Poter i full gang med frokosten. Eine, den perfekte kjøkkenassistenten, apporterte både speilegg og rene tallerker for å gjøre alt i stand. Plutselig kom @mushi trampende inn på kjøkkenet med istapper i håret. Hun hadde allerede vært på Evo og trent, gått tur med hundene og sett to sesonger av Breaking Bad på Netflix denne morgenen. Hun tømte en bærepose med brukte sokker i oppvaskmaskinen mens de to andre så ut som spørsmålstegn. «Dette er jo genialt, den er jo så liten at man aldri mister en sokk!» forklarte hun og begynte å fylle på såpe før hun satt den på Eco-programmet. «Jeg kan vekke de andre!» foreslo @RedMerle energisk og løp inn på stua med en kjele og en stekespade mens hun hamret løs, like entusiastisk som et erfarent medlem av Kongens garde. Ikke alle de bakfulle var strålende fornøyde med å bli vekket av metallklang, men humøret steg i takt med inntak av egg og bacon rundt frokostbordet. @Ozzy meldte seg frivillig til å rydde av bordet, mens resten av damene (og @ selvfølgelig) gikk ut for å nyte sola. «Idag er det fjortende desember, det er fjortende desember idaaaag» skrålte @Ingvild som hadde bedre styr på pensum enn hvilken dag det var. De andre kikket megetsigende på hverandre og bestemte seg for å ikke sprekke boblen hennes. Det ble en rolig dag i solveggen for de fleste. @charlotte dro med seg en helt skokk ut i skogen for å vise ekte labradorjakt. Det ble en stor diskusjon omkring hvor tønneformet en rottador skulle være, men den endte brått da @charlotte minnet dem på at hun var den eneste i mils omkrets med ladd våpen. @Kokospaniel, @jaktlykke og @SiriEveline så med stjerner i øynene på hagla til @charlotte og bestemte seg for å ønske seg hagler til jul. I bakken rett bortenfor huset var det aking på søppelsekker. Både yngre og eldre deltakere levde seg inn i leken med glede, spesielt @Siri og @raksha. «Jeg får skikkelig rush av å ake» kaklet @raksha mens hun kastet seg med hodet først ned bakken. «Wohoooo!!» «Jeg også, det er det beste i verden, jeg skulle ønske jeg kunne ake hele resten av livet» hvinte @Siri og dro søppelsekken over hodet som en kjole, før hun stupte noe som lignet kråke nedover bakken. @Jankaa hadde stjålet naboens fjording og brukte den som taxi for å trekke sonisene opp bakken igjen, mens @Martine gallopperte rundt og rundt på haflingen sin og var sint fordi hun ikke hadde fått egen søppelsekk. Timene gikk, skumringen falt og sonisene trakk inn i huset til @Siri igjen. @MissHeike satt på «Marley and me» og stillheten senket seg mens tårene trillet hos de fleste. Til og med @Mardina som aldri gråt av noe måtte felle noen dråper. «Men dere, er Aslan viltfarget eller sort?» maste @Aslan. «Han er jo sort, men han er jo brun også… jeg vet ikke, jeg klarer rett og slett ikke å bestemme meg! Sort, vilt, sort vilt, sort, vilt?!» Hun så helt vill ut i blikket frem til @ brølte at det var et skikkelig i-landsproblem. «Jeg er jo kanskje DVERG, det er et MYE større problem! Jeg må vokse hvertfall 15 cm til!». @MaritaS tipset henne om en luguber klinikk i Budapest som kunne operere henne høyere, og @Kangerlussuaq hjalp dem med å finne flybilletter. @Kokospaniel hvisket til @ at det faktisk fantes en butikk i London hvor man kunne kjøpe dvergklær, mens @Tekopp tilbudte seg å strikke mini-votter. Det banket på døra, og @Siri gikk for å åpne. Det var @Espen, den forrige eieren av forumet! «Heisann, god ju-« var alt han rakk å si før @Tabris ropte «KINDEREGGMETODEN!» og sprayet ham rett i ansiktet med DAP til han besvimte. @ingar prøvde å mumle noe borte fra sofaen om at dette ikke var særlig positivt forsterkende, men ble overdøvet av alle som snakket i munnen på hverandre om hva de skulle gjøre nå. «Å neii, vi kommer til å bli tatt for draaaaap» hylte @ og brukte anledningen til å klå på juletrepynten som allerede var hengt opp. «Han er ikke død» konstanterte @, som var lege, og tittet opp på @Tabris som så lettere stresset ut. «Jeg skulle bare….øh….jeg henter mer brus!» sa hun forfjamset og forsvant på kjøkkenet. Sykepleier @Martine løftet armen til Espen, var veldig fornøyd med de fine årene hans, og foreslo for å nevne for ham at han burde bli blodgiver. «Vi må kvitte oss med ham!» sa @, som alltid hadde rett (men av en eller annen grunn ikke likte å ha rett), bestemt. «Hvordan skal vi gjøre det?» Ideer ble kastet veggimellom og ingen hadde noe konstruktivt å komme med. En slåsskamp var på nippet til å bryte ut mellom @Emilie og @MegaMarie, som henholdsvis mente at de skulle legge ham på soverommet alene eller utføre hjertekompresjoner. Det var mørkt ute, og vinden ulte rundt hushjørnene. Espen lå fremdeles i drømmeland på dørterskelen og ingen visste hverken frem eller tilbake. «Shit, det kommer noen» hvisket @Teserere forferdet og pekte nedover innkjøringen. Gjennom snødrevet kunne de se to skikkelser komme gående. Det var ikke så lett å se hvem det var, og stresset i gruppa steg like kraftig som om de skulle blitt fersket i å gå fra en nylagt hundebæsj. Heldigvis var det kjentfolk! Det var @Marjan og @Joachim som hadde fått nyss om jenteparty (inkludert @ , da) og funnet ut at dette var det perfekte stedet å feire førjul på. De var ikke spesielt interessert i konkurranse på damefronten, så @Marjan foreslo at de kunne lempe @Espen bort på låven. @ renset halsen, rettet seg opp i ryggen og proklamerte at han IKKE kunne dele seng med noen av dem, fordi han hadde en makskvote på én pung i sin seng. «Vi legger´n i en sekk, så holder han varmen» sa @Joachim og vrikket sjarmerende med øyenbrynene til @Synnikken som holdt på å dåne. «Han får masse oksygen gjennom det hullete stoffet der." @Marjan, @Joachim og @Siri tråkket ut i snøværet med @Espen godt bevart i en striesekk. De andre ble igjen i huset og fyrte igang gløggkjelen igjen, til @Line sin store glede. Snøen knirket potetmelaktig under skoene deres, og de eneste lydene som hørtes var deres egen pust der de tråkket seg vei bort til den gamle, mørke låven. Dempet latter og skrål kunne såvidt høres fra huset som lå på andre siden av gårdsplassen. Himmelen var svart, og stjernene føltes uendelig langt unna. Låvedøra knirket seg åpen. «Hmm, det var merkelig, jeg byttet jo lyspære i går» mumlet @Siri og prøvde lysbryteren til ingen nytte. «Vent litt, det ligger en lommelykt her..» @Marjan og @Joachim satte forsiktig sekken med @Espen fra seg i et hjørne og hørte myke romsteringslyder der inne i mørket hvor @Siri fremdeles prøvde å finne lommelykta. Så hørte de et tynt hyl, noen som gikk overende og alt ble stille. «S-s-siri?» hvisket @Marjan inn i det svarte og følte seg kvalm. «Ja, jeg er her, det går bra, jeg fant lommelykta» hørte de Siri svare nedenfra gulvet. «Jeg skal skru den-« Lommelykta kom på med et klikk og lyste opp rommet. Sender videre til @Teserere!

Jeg gleder meg til å høre navnene du setter på dem jeg. Surprise, Shock, Astonishment, Amazement, Miracle, Bomb og Marvel?

I dag ble jeg tante Og ferie ordna seg, så neste uke alt får vi treffe det lille vidunderet

Mine fordommer ovenfor hundefolk: Hundefolk er generelt veldig fordomsfulle ovenfor hundefolk.

Kursister: Åååh nå har jeg meldt meg på kurs i alle helgene hele dette året, i tillegg til kveldskurs i passeringslydighet og lage-eget-hundegodis-kurs. Nå skal jeg booke 3 klikkercamper i sommerferien + uke 30 i Hemsedal. Jeg har 935 bøker om "dempet signaler" og drømmer egentlig om å være atferdsspesialist av yrke bare at med den lave lønna så kan jeg ikke gå kurs hver helg så det blir kanskje vanskelig. Håper at etter 5 år så kan jeg ta bronsemerket i rally spor :heart:

Opprinnelig var det jo ingen forskjell på collie lang og kort i rasestandarden bortsett fra pelslengden, og slik burde det jo egentlig forblitt. Veldig generelt kan man sikkert si at korthåren er noe livligere osv men det finnes jo en ganske stor bredde i begge hårlag. Det finnes langhår som har mer motor og mer livlighet enn den gjennomsnittlige korthåren også, og motsatt. Selv mener jeg at de to hårlagene ikke er ulike nok til at det forsvarer å beholde dagens separasjon. Erfaring har vist at selv litt større eksteriøre forskjeller i detaljer hos de tiltenkte foreldrene (i f.eks hodetype) likevel kan gi vellykkede avkom som blir mer moderate av type og til og med bedre enn sine foreldre.Og nå som fokus sakte men sikkert flyttes fra streng typelikhet til etisk forsvarlig avl og helse (utvidelse av genpooler etc) så vil spørsmålet om kryssing av kort/langhårscollie presse seg fram mer og mer, tror jeg.

Jeg vil ha en. Herregud, det verste er at jeg mener det og vutt... O sense and reason, where art thou??

Jeg tror man må velge litt selv hva man vil ha ut av sonen. Noen er jo her for å skravle med venner og bekjente og ha en heftig diskusjon innimellom, og er ikke så opptatt av å knytte nye kontakter, mens andre er her for å lære mer om hunder, kanskje skape et nettverk, snakke med folk om hund, men kanskje ikke like interessert i heftige debatter. Andre igjen er her KUN for debattenes del. Og alt i mellom. Vi er mange brukere på sonen, men noen er selvsagt mer aktive enn andre. Ønsker man kontakter og nettverk må man involvere seg, gi av seg selv, tørre å ta initsiativ, ta kontakt på pm kanskje? Chatten om de man ønsker kontakt med er aktive der. Ting kommer, desverre(?), ikke gratis her heller. Også er det min gode gamle kjepphest: jeg syns enkeltbrukere får tildelt usansynlig mye makt, og det er det "dere" som gir med at man henger seg opp i enkeltbrukeres kommentarer, overseelser, manglende interesse osv. Og aldri lar dette gå, men gnager på det, går etter brukerne med lupe for å finne ut "så de meg nå? fikk jeg likes av den og den nå? Har den og den kommentert tråden min?" . Dette er ikke noe moderatorene kan gjøre noe med, annet enn å prøve å slå ned på usakligheter og ufinheter (men guess what - det er jo heller ikke riktig, da knebler og styrer vi). Dette er det DERE/OSS/VI som må gjøre noe med. Hva med å bruke ignoreringsfunksjonen en stund og ignorere noen av dem man anser som "den harde kjerne" og fokuser på hva andre brukere bidrar med, så kanskje man ser at man ikke er så utestengt som det kan føles som. Jeg har ingen problemer med å se at enkelte brukere har høyere status enn andre. Enkelte brukere får masse kommentarer og likes på alt. Men so what? Sånn er det over alt. Se på den populære jenta i klassen, på jobben, på studiet, i vennekretsen. Det er helt naturlig.

Det å føle seg utelatt på grunn av lite respons i forhold til hva andre mottar; Det er ikke alltids nok å argumentere, diskutere, skravle, poste, inkludere og så videre om man ikke kjenner noen personlig eller er unormalt vittig. Selv om man prøver å inkludere seg selv så står man på tynn bunn, man mottar ikke i nærheten av liknende respons, slik er det bare på grunn av den sosiale sammensetningen. Det er ikke noe å ta seg nær av, selv om man skulle ønsket det annerledes Jeg diskuterer, kommenterer, siterer, liker og fniser av uansett hvem det skulle være, fordi jeg kjenner kun to av forumets nokså uengasjerte medlemmer personlig selv om jeg har møtt og kjenner til flere andre. Jeg er da et medlem jeg også, selv om jeg ikke 'sklir inn' (for å bruke @Red Merles uttrykk). Jeg forventer at andre forummedlemmer syntes det er OK at en fremmed person engasjerer seg i deres innlegg, selv om vi ikke tar en kopp kaffe på utstilling innimellom, at det faktisk var til forumet og ikke bare deres nære venner. Jaja, så er det ikke sikkert alle andre orker eller ønsker å gjøre det samme og vil gjerne holde seg til det de kjenner eller ikke er stort begeistret for for eksempel mitt brukernavn, det får være opp til dem så lenge de ikke skaper videre mistrivsel - tenker jeg Edit: Men på den annen side ser jeg skakkheten i at noen får 54 svar på hvilke sko de burde ha på seg dette julebordet eller 86 likes og 34 gratulasjoner for å ha lært seg å legge på sengeklær fordi de er 'innafor' for flere andre medlemmer. Mens andre får 3 gratulasjoner og 1 like for å ha bestått instruktørutdannelsen (for å bruke meg selv og ingen andre som eksempel) eller 2 likes for NUCH, spesielt på et hundeforum. Det vil ikke si at jeg tar meg nær av det om det skulle hende meg, men at jeg forstår at andre føler det urettferdig, ubekvemt, hva enn man ønsker å kalle det.

Jamen gratulerer med ny hund da, Mari .

Da ser det ut som det er bestemt hvem som skal hit etterhvert og det blir "lilla tispe", herregud, angst! Det er helt forferdelig å ha så lite kontroll på hva som skjer og må bare stole på noen man egentlig ikke kjenner Jeg som bruker å være så nazi på alt når jeg skal ha valp.. Men her er da Des crocs bretons jumping for joy Mye dårlige bilder dessverre så har ikke så mange og dele. Men hun er ifølge oppdretter nysgjerrig, sosial, trygg og har fine bitt. En av de to valpene oppdretter liker best. Jeg har jo hatt et godt øye til den andre, men den er litt mer reservert og veldig "dominant". Sistnevnte tror jeg ikke er noe problem for meg, men hun utgår uansett om hun er litt reservert. Så da velger jeg og stole på oppdretter og følge hans anbefaling og ta denne

Nå syns jeg det (igjen) blir veldig personlig her... Det startet som en ganske så konstruktiv diskusjon i mine øyne.

Tusen tusen takk for alle svarene. Lyra er jo ikke ukjent andre halvdelen sitt hjertebarn, så han kommer hjem og blir nesten hjemmet igjennom hele kullet. Han er ganske flink til å ta ansvar for hunder &valper og han anser nok dette som "sitt" kull, mtp at Fenris er jo også "hans" hund. Og på bakgrunn av det også, så tror jeg dere forstår at å låne henne og hennes barn ut til noen svensker blir umulig Han var sur nok på meg for at hun var hos pappa i to måneder (Sånn ordentlig sur over det også ) og første reaksjonen hans når han hørte var at jeg måtte hente henne og valpene hjem NU I teorien hadde det gått, men folk vet de er født i Norge nå, og det har skjedd en gang tidligere at et kort-lang kull ble reg i sverige, og raseklubben har prøvd å fulgt opp i dette og jeg kjenner at noe sånt er ikke aktuelt med meg, jeg vil bare ikke ha noe "svinn". Det er jo fryktelig synd egentlig, for jeg tror faktisk de kommer til å bli veldig bra. Men, de får nok like gode hjem som de hadde ellers fått og forhåpentligvis vil de glede noen familier

Jeg bare ler og ler av oss. For jeg tenkte også på den lille blå. Men jeg er ikke merlefrelst og ikke er jeg hannhundeier heller egentlig. Hva er det med disse da? Skikkelig bakvendtvalper. Kom uten at noen visste det, har feil pels, er renrasete blandingshunder og trigger uventet valpesjuke hos en som er immun.

hihi men altså dere, kursplagere er jo sanne. Det virker som om det alltid er en plager på kursene! Jeg har ingen fordommer, jeg hater dem!

Jeg er en av de som leser, liker og kommenterer mest i de trådene som omhandler raser eller aktiviteter/hundesporter jeg liker eller tråder der soniser jeg føler at jeg har en viss "kjemi" med deltar. Dette uavhengig om det er soniser jeg kjenner, har møtt en gang eller to eller er fullstendig ukjent. For meg er det hovedsakelig tema, og litt kjemi som er avgjørende faktor på hvor jeg svarer. Jeg er dog et utmerket eksempel på "brent barn skyr ilden" så når en annen sonis velger å overse mine svar eller innspill så velger jeg å ikke svare vedkommende neste gang h*n oppretter en tråd eller spør om noe i en annen. Det må være lov å scrolle forbi tråder som er uintressante uten at man dermed anses som ikke inkluderende. En ting som jeg har sett i flere tråder er at flere er litt rask å "hugge til" dersom noen ikke har uttrykt seg helt tydelig eller glemt å ta med vesentlig informadjon i startinnlegget. Da blir gjerne ting tatt opp i verste mening med en gang, istedenfor å be vedkommende uttdype. dersom man er ny på forumet og får en sånn "velkomst" så skjønner jeg at det kan være vanskelig å prøve å ta initiativ til noe fellesskap. Jeg håper sonen fortsetter som den er med både hundetråder og andre litt ot tråder, og ikke minst at soniser fortsetter å engasjere seg både på nettet, skravle sammen på utstilling og dra på treff, turer og trening sammen. Uavhengig om man kjenner hverandre eller ikke.

Ja nå kan klokka bare bli 24

Jeg tenker litt sånn at personer må ta grep om situasjonen selv, ikke forvente at andre skal gjøre det for dem. Jeg har også følt meg ekskludert, og det er bare et fåtall som gratulerer meg eller liker/kommenterer i tråden min om hundene mine, og klart er det sårende å tenke at "hunden min er ikke pen nok/spennende nok" eller at jeg er ikke "viktig nok" til å få gratulasjoner, men da må jeg faktisk ta et skritt tilbake og tenke hvorfor. Jeg følte meg ekskludert i starten, men etter jeg begynte å se det positive hos medlemmene og ta det "lille jeg fikk", så følte jeg meg plutselig ikke så ekskludert lenger. Du kan bare ikke forvente at alle skal sette deg i fokus, du kan ikke forandre andre, men du kan faktisk forandre deg selv.

Men du kan jo ta en! Hvorfor skulle du ikke det? Det er jo perfekt! ! Barnevante flotte collier fra flotte foreldre!

Det er jo en følelse en har, en måte å se "sonen-verdenen" og interaksjonen der på, som avgjør hvem den enkelte oppfatter som innafor eller ikke. I min sonen-verden tilhører du definitivt den klanen. Jeg trur de fleste som er "med" veit det, iogm at det stort sett dreier seg om dem som stiller seg heeelt uforstående til at en sånn "klan" finnes, og for dem som ikke er innafor, oppfattes det som koketteri å ikke se sin egen deltakelse i dette.

Men hva er det folk forventer? Dette er et forum med mennesker. Mennesker er forskjellige, og man bør aldri sette seg et mål om å forandre noen andre enn seg selv. Noen liker man, noen liker man ikke. Ferdig. At det er en gruppe med folk her inne som er gode venner på fritiden vil selvfølgelig påvirke kommunikasjonen dem imellom sammenlignet med dem og noen helt andre. Forventer virkelig folk at de skal bli tatt inn under vingen som som de er en gammel barndomsvenn, bare fordi noen andre er "bestevenner"? Jeg er på ingen måte en del av noen kjerne eller noen klikker eller hva man skal kalle det. Men jeg føler meg jo ikke utstøtt og ekskludert av den grunn. Folk kommenterer, svarer og deler sine tanker dersom jeg oppsøker det. Hva mer kan jeg forvente? Og dessuten, dette er et forum, ganske uoffesielle greier som man driver helt frivillig med på fritiden. Og igjen, folk er forskjellig. Lev med det!

Eller Oh Shit, Oh-no, Oups...

Eventuell respons på innleggene mine bryr jeg meg lite om,skriver jeg i AN så er det stort sett tullball,ellers er jeg flinkest med liker-knappen . Om jeg er innafor eller utafor bryr meg heller ikke.... men jeg har fått nye venner gjennom sonen ja. Noe er tilfeldigheter,som at vi har samme rase,noen sonenfolk har bodd her i korte eller lengre perioder.Også tilfeldigheter,jeg har plass og noen trengte husrom. Noen har/ har hatt raser jeg vil vite mer om og noen treffer jeg på utstilling . Jeg tar gjerne kontakt med fremmede,og derfor har vi med tiden blitt godt kjente . Noen har en humor som klaffer med min og det er naturlig for meg å like mange av innleggene deres. Fine Sonen

Jeg synes det har kommet frem mye bra i denne tråden, og ganske få "hvorfor være på sonen og ikke finne et annet forum?"-innlegg. Tvungne kommentarer men jeg ikke er løsningen. På samme måte som jeg ikke mener at streng moderering alltid er løsningen på spydige kommentarer. Jeg er så naiv at jeg ønsker slikt skal komme av seg selv. At det å være høflig, saklig og inkluderende er noe man ikke må tvinges til å være. Så hva kan man gjøre? Et godt eksempel, synes jeg, er EFIT-ene. Alle vet at man må gi for å få. Og jeg synes de aller fleste som deltar i EFIT, trykker Liker eller kommenterer andres EFITer. For en tid tilbake ble det litt fokus på at man ikke bare ønsker Liker, men også kommentarer - og det har da også blitt bedre. Joda, det er fortsatt sånn at de "innafor" får mer oppmerksomhet, men jeg føler det er en inkluderende gjeng som alle gir og ser hverandre. Jeg forstår godt dette med at man lettere følger og kommenterer de man har noe til felles med, enten man kjenner dem, er interessert i rasen de har, interesserer seg for samme hundesport eller hva det måtte være. Det mener jeg hadde vært grobunn for en spredt interesse siden vi alle er forskjellige og liker forskjellig eting. Men den interessen virker ikke å være så spredt som jeg ville trodd den hadde vært. Folk tror meg kanskje ikke når jeg sier at jeg ikke bryr meg så mye om dette. Jeg brydde meg mer før, da engasjerte meg mer i sonen. Jeg tror grunnen til at jeg skriver og er aktiv i tråder som dette er min rettferdighetssans. Sandy var inne på at enkeltes meninger og følelser teller mer enn andres. Det ser vi spesielt i tråder som omhandler kritikk av sonen i en eller annen grad. Og det er den jeg sliter mest med, kjenner jeg. Urettferdigheten over hvem sine meninger som teller, og hvem sine meninger det er lov å sarkastisk tygge i biter for deretter å ignorere. Samt urettferdigheten over at hvis man ikke er "innafor" så er all kritikk ens egen feil. Man må tie, ta i mot, og utelukkende forbedre seg selv for det er alltid der, og kun der, problemet ligger.

Så antar jeg at WTF står for Welcome To/From Fenris eller Will To Fight eller noe sånt Bare sier det igjen, du er flink som få! Er ikke alt i naturen og universet vi kan bestemme, men tross alt så vell ikke en tjuvparing mellom to helsetestet og stabile hunder det værste som kunne skje, om det er det som har skjedd. Tviler ikke et sekund på at det kommer til å bli flotte valper fra denne runden i kassa heller, lykke så masse til! Også må det være lov å trekke litt på smilebånda, disse dyra har virkelig en evne til å utsmarte og lure oss iblant, med intensjon eller ei

Dette er så innmari sant. Og derfor tenker jeg alltid "hatten av" til dem som igjen og igjen orker å svare, som feks @Malamuten. Fy søren, for ei dame!

Lyra fødte idag, hos min far, 7 valper. Det hele er helt uvirkelig og urealistisk- For vi ante virkelig ikke at hun var drektig. Senest for to uker siden nevnte jeg for venner hvor bra form Lyra var i, og at hun kanskje kunne meldes på utstilling snart. Opptrukken buk, veldig godt muskulert og i bra pels. Min far har travhest, som hun har fått løpe bak vogna på hver dag siden hun kom ditt for 2 mnd siden.. Senest igår! Idag, plutselig på ettermiddagen la de merke når hun ble sluppet ut at hun stod på verandaen og det lå noe ved beina hennes som klynket. Et enormt sjokk for alle, jeg ble ringt og på få timer hadde det kommet ut 7 stykker som hun fikset helt på egenhånd. Det var ikke noe alternativ at de kunne være der, så det ble bestemt i rasende fart at jeg må bare rett og slett hente dem. Heldigvis er Lyra en oppegående hund, som ikke synes det var noe stress at vi puttet barna hennes oppi i kasse, og inn i bilen. Masse tepper, og kassen ble kilt fast mellom førersete og baksete, og på toppen der med to dyner lå Lyra på baksete og kikket ned og slikket på ungene sine innimellom, når hun ikke sov. Nå her hjemme er det hele ekstremt urealistisk. Jeg forstår det ikke enda, og er stort sjokk. Vi bare fatter fatter fatter ikke hvordan dette har skjedd og igjen- HVORDAN dette har skjedd! Vi hadde virkelig ikke den MINSTE mistanke om at hun var drektig, eller kunne ha parret seg. dag 63 tilbake er 5 oktober. Planen var nemlig å parre Lyra med en svenske, så vi tok jevnlig utstryk og blodprøve. Den 6 oktober klokken 14.30 ble det tatt blodprøve og utstryk av henne, og begge visste at hun var tidlig i forbrunsten, og vi fikk beskjed med å vente noen dager før vi prøvde oss på ny blodprøve, istedenfor ble det litt frem og tilbake på hannhund da jeg hadde en mulighen for en genetisk fri hannhund på øynene hos ei nær venninne, så vi reiste ned ditt. Ikke noe særlig interesse fra hannen, null interesse fra Lyra og vitenkte at jaja, ble ikke noe denne gangen noe som faktisk var helt ok. Hun var hos min venninne da i noen dager, før min far hentet henne og har vært der siden.... Det er 3 tisper og 4 hannhunder, og en merle som er hanne. Jeg er ganske sikker på at de blir Kortiser, rundt 85% sikkert. Oliver er sobeldominant, så han hadde fått sobelt i det, og "desverre" har de mye likheter med Fenris. OM det er noe som helst sjans for at noen er langhåret, og vi tror de kan være etter en av hannhundene til min venninne så blir vi å DNA teste. Forferdelig sjokk TBH, og langt ifra ønsket situasjon men for vel presentere foreldrene... Lyra. Fri på albuene, hoftene og øynene. Hatt et tidligere kull. Fenris (Som jeg per dags dato tror er faren ) Fri på albuene, hoftene og genetisk fri på øynene. Et j*** sjokk . Har både vært sint på meg selv, er litt lei meg og kan ikke skjønne hva som har skjedd. Skuffet over meg selv over at noe sånt i det hele tatt kan skje. Men dette er nå valpene da.

Sittekroken i stua

Det er jo også forskjell på hva en faktisk har og hva en skulle hatt. Hvis det ikke er ment å være andre forskjeller enn pels, vil jo krysskombinasjoner kunne gi langhåren mer av den ump'en som korthåren kanskje har. For å være ærlig, så synes jeg det er vanskelig å forstå at på for eksempel dvergschnauzer så krysser man aldri fargene, mens på puddel kan en mikse størrelsene innenfor gitte rammer. På st. bernhardshund er det en fordel for pelskvaliteten å krysse korthåret med langhåret nå og da, og på belgisk fårehund blir du registrert som det du ser ut som - for å si det blunt. På st. bernhardshund vet jeg at de ønsker å parre korthår med langhår for å opprettholde underullskvaliteten på sistnevnte (om jeg ikke har misforstått forklaringen fullstendig). Men hva er argumentet for at dvergschnauzere ikke kan kryssparres, når tervueren og groenendael kan? Hva er argumentet for at langhåret schäfer født i et normalhåret kull kan registreres, når korthårscollier i et langhårskull ikke kan? Det virker som om det meste bunner i tradisjon - enten tradisjon for puristisk tankegang om å holde variantene sterkt atskilt, eller tradisjon for å krysse (etter behov) og sette rasenavn/variant etter hvert. Og tradisjoner er jo koselige, inntil de blir bakstreverske.

Se hva jeg har fått i posten i dag: Nu skal der snørekjøres!

Veldig vanskelig tråd å moderere dette her nå. Hvis vi begynner å slette innlegg, så er det ikke riktig fordi noen vil uansett føle at feil innlegg slettes. Lar vi det stå, så kan det også være ufint mot enkelte. Vet faktisk ikke hva som er riktig i dette tilfellet. Tar meg en kaffekopp og sitter litt på sidelinja for øyeblikket. Moderator IW.

Synes heller at alle burde få utdelt samme brukernavn og bilde, f.eks kan vi hete Mycroft Ward alle sammen, så blir det ingen forskjellsbehandlig. Alle må kjøpe seg samme rase da, kanskje enklest å ta korthåret collie eller belger, for dem er det vel allerede flest av. Så kan vi være som en eneste stor hive mind og leve lykkelig alle våre/mine dager!

... det blir liksom ikke like kult å fortelle at man digga Trond Granlund som 14-åring .

Helt ot, men

Jeg trur det er viktig å anerkjenne at noen føler seg utenfor, og at det eksisterer en "klan", uten at det skal diskuteres. Det er også helt åpenbart at noens følelser teller mer enn andres her, det ser vi gjentatte eksempler på hele tida, uten at det heller trenger å diskuteres. Og sånn er det jo bare. En kan ikke være sur for at Akkurat nå-damene er gode venner eller for at andre ikke bryr seg om "Min hund"-tråden sin. Er en på et forum for andres del, eller sin egen? Hvis en opplever at manglende inkludering påvirker humøret eller at en gruer seg for å sjekke varslene eller mangelen på dem, så tenker jeg at ansvaret for å ordne trivselen ligger i ens egen tilknytning til sonen. Hvor vesentlig skal et nettfora være? For min del, som ikke omgås soniser privat i nevneverdig grad og som har hele livet mitt utenfor sonen, så har jeg valgt å gå i meg sjøl de gangene jeg føler ubehag eller misnøye knytta til deltakelsen min på forumet, fordi jeg hadde hatt akkurat den samme hverdagen om jeg sletta brukeren min og aldri logga på igjen, og da blir det litt sløs av energi å bruke noe av den emosjonelle kapasiteten min på dette forumet (sjøl om jeg selvsagt er følelsesmessig involvert tidvis, jeg er da bare et menneske). Jeg har bestemt meg for å møte ting med kjærlighet og overbærenhet, så når jeg feks har opplevd at et medlem konsekvent trykker liker på alle kritiske spørsmål som stilles meg eller er reint ut dritsur og nebbete hver eneste gang det er en interaksjon, så tenker jeg at jeg godt kan være en virtuell punchingbag for vedkommende som åpenbart har en del på hjertet, og at jeg håper h*n får noe ut av det. Om jeg blir gjenstand for heksejakt, så vil jeg prøve å møte det også med kjærlighet og svare ordentlig, for det er en sånn person jeg ønsker å være. Og så tar jeg meg kanskje en pustepause fra hele sirkuset etterpå, fordi jeg ikke ønsker å bli dratt med i en negativ spiral, og fordi jeg ikke orker å føle engstelse ved å sjekke varsler og finne ut hva slags oppgulp folk her har kommet med denne gangen. På sonen møter jeg både noen av de mest ubehagelige folka jeg veit om, og de varmeste og rauseste. Den miksen er både interessant og noe jeg er takknemlig for. Jeg trur kanskje det jeg prøver å si er at det vel strengt tatt ikke betyr noen verdens ting i det store bildet om en er inkludert her eller ikke. De som har sin lille klan her er jo også venner utenfor sonen (eller føler i alle fall det), og de som ikke er venner med soniser har forhåpentligvis andre mennesker rundt seg som gir dem det de trenger. Og da blir ikke dette så veldig viktig, sant.

Jeg tenker at i det øyeblikket behovet for å opprette en tråd som denne oppstår, burde man finne seg noe annet å gjøre enn å være på forum, for da har det åpenbart tatt for stor plass i ens personlige liv kontra hva sunt er (sikter ikke til trådstarter alene her altså, siden det garantert er flere som synes dette burde diskuteres) Oppskriften er i mitt hode ganske enkel, jeg ignorerer de jeg ikke gidder å lese fra fordi jeg enten synes de er teite eller skriver på en sånn måte at jeg ikke orker å bruke tid på å dekode innleggene, liker det jeg liker, svarer de jeg har lyst til å svare fordi de skriver noe interessant, deler det jeg har lyst til å dele og trykker på notification-knappen kun for å få vekk den røde firkanten som nå og da popper opp fordi den er irriterende å se på...

Jeg hadde det faktisk gøy på matteeksamen i dag Så uansett karakter, pluss i boken til en utrolig flink matteforeleser som fikk meg til å smile og kose meg på eksamen. Selv gjennom det harde semesteret, så er det slikt som dette som holder meg gående. Jeg tror jeg har valgt rett studie!

2 uker idag Alt har gått strålende. De er sterke og velfødde.

Men hvis du skal få orden på en helt rævva økonomi me masse gjeld og lite inntekt, så må man kutte ned utgiftene. Hvis hundene er avgjørende om ting går rundt eller ikke osv, så er det stor forskjell for mange i en slik situasjon, for de har det ikke "bare" litt trangt for en periode, men år.. Selvfølgelig er det kjipt å måtte omplassere hundene, men de hadde kanskje ikke råd til hund i utgangspunktet... Sent from my iPhone using Tapatalk

Å joda!

Oj da! Kanskje det blir en collie for meg, mtp pelsen. Jeg er ikke spesiellt begeistra for korthår, og jeg syns ofte langhår har en enorm pels, så kanskje det blir en lodden sak som kunne passet meg Sikkert litt kjedelig for deg, Lill, men når det først skal skje et uhell hos noen, så er det godt det skjer hos deg. Du fremstår som en seriøs oppdretter, som er opptatt av det beste for hundene, så det er ikke vanskelig å forstå at dette er et reelt uhell. Så lenge alt står bra til med mor og valper, så syns jeg du skal kose deg masse med dem. De blir helt sikkert en fin gjenge, de også

Jeg hadde egentlig ingen planer om å svare i denne tråden, men jeg syns innlegget ditt var bra og veldig treffende Jeg er nok en av de personene de ferreste her inne kjenner til, en såkalt "stalker" som bare titter innom en gang i blant. Jeg føler meg likevel ikke videre ekskludert av den grunn, men jeg kan forstå at de som føler at de gir mye av seg selv blir skuffet og trist når de ikke får den responsen de håpte på.. Men er det egentlig bedre med påtvungen kommentering og likes fra de andre bare fordi at ingen skal føle seg utelatt? Jeg leser mye på sonen, men det er likevel ytterst få tråder jeg bryr meg om å svare på, og da ville det blitt feil for alle parter om jeg skulle lirt av meg noe bare for å få opp antall tilbakemeldinger, kvalitet over kvantitet tenker jeg. Jeg har vært på sonen en stund nå, men jeg har sett at ferskere soniser enn meg selv er "innafor" allerede, men dette er også soniser som gir av seg selv, deler både solskinnshistorier og tragedier. Det er logisk at medsonisene kjenner bedre til dem enn til meg som sitter bak i kulissene Aner ikke hvor jeg vil med dette innlegget, jeg er utrolig glad for at sonen finnes for jeg har møtt mange flotte mennesker via sonen

Jeg skjønner at jeg i følge denne tråden her antageligvis burde tvangsinnlegges ettersom jeg driver med både agility, utstilling, litt bruks og lp. Med de såkalt smarte gjeterhundene mine som ikke engang kan gå fint i bånd..... Fantastisk mange morsomme beskrivelser!

Noen bilder som mamma har tatt .

Jeg føler kanskje at sekt er litt mer mystisk og spennende, så heretter vil jeg iallefall skrive det! Evnt. hemmelig orden Jeg håper snart at jeg når et høyere nivå, jeg har hørt rykter om at man da får svar på hvem som bygde pyramidene!

Alså det er jo en grunn, til at man blir værende her, selv etter mange år der man stanger huet i veggen og aldri 'sklir inn'. Det er jo fordi sonen er en aktiv og interessant plass, og stort sett hyggelig. Men noen temaer er viktige å ta opp, selv om noen kanskje ikke klarer å sette seg inn i andres tanker og følelser, fordi de selv ikke har det samme problemet. Ofte blir sonen veldig preget av klanen (velger å kalle den det da, men kall det gjerne noe annet, har ikke noe bedre ord selv) og det gjør forumet ikke-inkluderende for enkelte brukere. Meg selv inkludert, og da synes jeg det er viktig å ta det opp, når andre ikke tør/ikke vil ta diskusjonen. Kanskje det setter i gang tanker hos oss alle? Jeg har lært mye av å lese deres synspunkter i denne diskusjonen -og jeg håper noen har lært/tenkt litt av mine også. Dette er jo ofte ubevisste ting vi ikke tenker over. Man kan jo føle at man er super-inkluderende, men ikke bli oppfattet som det. Og motsatt. Hadde jeg tatt dette så voldsomt personlig hadde jeg ikke giddet å bruke sonen som mye som jeg faktisk gjør Men, likevel mener jeg diskusjoner er viktig å ta opp i ny og ne, som en slags tilstandsrapport. Selvom det virker som at enkelte synes diskusjonen har vært opp alt for mye, og at de samme tar den opp gang på gang. Noe som er til dels sant, dette er ikke første gangen jeg diskuterer dette

Jeg gjør det jeg gjør, liker det jeg liker og svarer på det jeg har lyst til å svare på fordi innholdet i det som skrives appelerer til meg i positiv eller negativ forstand. Tilfeldighetene har det til at jeg nok svarer oftere på enkelte brukeres poster eller postenes tema i seg selv. Jeg liker poster jeg liker fordi jeg liker postene i seg selv, uten at det er noen motivasjon forbi akkurat det. Jeg har ingen absolutt moral på hva jeg mener bør finne sted på et offentlig forum. Om du vil snakke om herpesen din, om du skriver i fylla eller om du har store depresjoner gjør ikke det noe. Det er mye mer trivelig for meg å være på et sted hvor andre medlemmer ikke utelukkende er saklige eller positive da verden sjeldent er sånn. En klinisk manifestasjon av røde roser og skyfri himmel gjør meg mistenksom. Personangrep er lite fruktbart og forsurer stemning, det samme er kameraderi hvor man effektivt utelukker andre brukere fordi en av brukerne har noe i mot et eller annet som denne brukeren har skrevet. Det er sikkert mulig jeg har gjort det første (uten å kunne erindre det selv) og det er selvsagt galt. Det siste byr meg i mot, og jeg er således ikke involvert i noe slikt. Jeg kommer alltid til å skrive hva jeg mener og ikke hva jeg burde mene. I visse tilfeller vil noen føle seg støtt, men det er bare bra. Da er man i et åpent og fritt fora. Som en avslutning vet jeg ikke om jeg er en del av en klikk eller ikke. Hvis noen anser meg som en del av en klikk er det i så fall ganske enkelt: Jeg liker det jeg liker fordi jeg liker det og jeg liker ikke ting fordi den personen ikke blir likt, samtidig så liker jeg ikke ting fordi alle andre liker det. Du kan sikkert anse meg som en drittsekk, men jeg er iallefall genuin. #Disclaimer.

Mener du dette seriøst? At vi som trives med ot-trådene må slutte å ha ot-tråder fordi noen ikke føler seg inkludert i de trådene? Nei, vi vil ikke ta det privat, og vi vil ikke ta det på FB. Og vi er ikke først og fremst husmødre, det som knytter oss sammen er hundeinteressen. Hvorfor kan ikke dere som vil ha et 100% saklig forum bare holde dere unna de trådene der vi usaklige har det morsomt? Når det gjelder det å bli sitert og få kommentarer så er det vel akkurat som i livet forøvrig: Man snakker mest med folk man har mest til felles med, de man føler at man er på bølgelengde med, de man snakker samme språk som, de man har samme humor som. Og som ellers i livet: Du har krav på å bli behandlet med respekt og høflighet, men du har ikke krav på å bli bestevennen til noen.