Leaderboard

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Temp-fall

Da er nyheten spredd blant foreldre så da kan jeg røpe her at vi venter en liten gutt! Akkurat det vi håpet på men ikke trodde Så mest sannsynlig blir det en Christoffer

M har de siste nettene begynt å sove litt lengre. Hun har fra hun var et par dager gammel våknet ca hver 3. time for mat på natta (med noen unntak selvfølgelig, og vi har også hatt disse hersens økedøgnene.. ) Men nå de siste nettene har hun sovet 4-5 timer i strekk og det er så deilig! Er fornøyd med 3 timer sammenhengende også, men å få 2 x 4 timer med bare amme -og kosepause (og evt. bleieskift) midt på natta/morgenkvisten er veldig, veldig fint Tok dette bildet på formiddagen idag: Men tidligere ikveld løftet hun plutselig overkroppen og kom dobbelt så høyt opp, og holdt stillingen kjempelenge. Det har hun ikke vært sterk nok til tidligere. Utvikler seg fort ja!

Ups. Ja, skal kontakte en lokal oppdretter. Vi har flytta litt ned sammen med henne frem til vi har fått fiksa en grei nok valpekasse for å ha opp. Har ikke hørt at hun har bjeffa til valpene etter skifte av valpekasse og at hun har fått vært sammen med oss. Og jeg ser jo at hun ikke vil være lenge borte fra valpene. Det går bedre i allfall. Valpene kravler bortover nå og har så vidt åpna øyene. Er overalt . Takker for svar

mer om monsen og hundene, mindre om monsen og flått!!

Nei, det sto innebur, men uansett, det var ikke poenget at det ikke kan være kjekt, poenget er prioriteringa på ting, jeg syns det er trist at det første innkjøpet mange gjør når de skal ha valp for tida er et _bur_. Et bur kan være et treningsredskap som når det er brukt riktig er kjempelurt og effektivt, men folk flest bruker det jo som oppbevaring. NKK har i sine etiske retningslinjer at bur ikke skal være primært oppholdssted for en hund, men skrekkelig mange hunder i helt normale familier (nå tenker jeg utenfor hundesonen, og utenfor alle spesielle tilfeller), er flere timer i buret enn utenfor. Da er det ikke treningsredskap lengre, men oppbevaring. Jeg ser jo for meg at folk hadde reagert om det hadde stått: "får valp neste uke, har kjøpt antibjeffehalsbånd, hva mer trenger jeg?", ikke sant? Det er jo også et treningsredskap, men kanskje ikke det man prøver før man vet hvor man har bikkja og kanskje tilogmed har prøvd andre ting? Vi ble også fortalt overalt når vi skulle ha valp (3,5 år sida) at hundebur, det trenger vi, valpen må lære seg å bli rolig, kjapt husrein blir den og. Så vi tok da noen runder i dyrebutikker, europris etc for å se på bur. Men takk og lov, fornuften slo inn med at vi heller ville se an valpen før vi kjøpte inneburet. Hadde vi kjøpt bur og brukt det fra dag 1 slik vi fikk beskjed om hadde vi sikkert prisgitt det fantastiske buret for at vi hadde en slik fin valpetid med en valp som var såååå flink valp som ble husrein med en gang og hadde bra avknapp og slappet av så fint mellom raptusene, men vi dreit i buret og ga oss heller en sjans til å bli kjent med valpen, og det er jeg så sjeleglad vi gjorde. Og jeg nekter å tro at valpen vi fikk i hus var noe unikum Det var poenget mitt.

Jeg kjem vel aldri til å få sove ei hel natt på mange år er jeg redd. For kråka her kjem sikkert til å holde mamman sin i tjeneste til nestemann kjem.. Jeg klarer enda ikke å forstå svigerfar med 5 unger på 6,5 år :-| Ellers pleier jo unger å begynne og knytte seg til en bamse eller lignende når de skal sove. Frk M er ingen unntak, forsåvidt. Bare bamsen er ikke så viktig. Her i huset deler vi seng med ei vannflaske og ei tannbørste.. Ingenting som er så koselig som å ha ei kald vannflaske inntil magen fordi den skal være med og kose puppen Sent from my iPhone using Tapatalk

Så skal vi prøve oss på ormekur i morgen.

Blir det at valper trenger kroppskontakt for å sove virkelig oppfattet som et problem? Det er valper, de er sosiale og de finner trygghet i eieren... Noen mer enn andre. Vanligvis går dette behover sakte men sikkert over, og de blir mer og mer selvstendige. Noen liker å ligge inntil/oppå som voksne også, men da er det kos, ikke et behov. Før i tiden skulle man jo ikke ta opp gråtende babyer heller. For de ble bortskjemte av det... snakk om å lage et problem av noe som er en naturlig adferd, som vil forsvinne med alderen.

Hvem trenger å legge på musikk, når en har lyden av en berner som drikker? Det er i stedet for sånn panpipemoodmusic De vokser altfor fort, jeg skjønner ikke hvordan dagene kan fly så kjapt avgårde! Selv om jeg håper på et litt mer koordinert trav etterhvert Men god steglengde, da, og alt annet enn trange bak De er faktisk veldig mobile i forhold til deres egen mor, hun var så blubbetjukk i magen at hun var vel tre uker før hun klarte å sette bakbeina innunder seg. Disse ligger altså borti en uke foran henne, om jeg ikke husker altfor feil. De har nå skjønt at det skjer ting utenfor valpekassa, og både titter over den laveste kanten, og i hvert fall en av dem har satt en testende pote oppå - så vi må nok sette på en lem til snart. Mens jeg skiftet valpekassa i går, så la jeg de bare på en wetbed utenfor, som jeg har gjort hele tiden, men det holder ikke lenger - de er ferdig med å ligge rolig til jeg er ferdig, og "burnet" heller rundt for å undersøke. Jeg aner ikke hvordan det skjedde, for jeg sto jo med ryggen til og la ut aviser, men plutselig sto McKinley med framlabbene oppi mammas store vannskål. Det var ikke noe stress, sa hun, bare litt vanskelig å skjønne hvordan en kom seg ut av skåla igjen. De sitter forresten oppi skåla når jeg veier dem på kjøkkenvekta, så de er vant til metallskål. De modnes foran øynene på meg, jeg tør jo nesten ikke dra fra dem i fall noe kult skjer mens jeg er borte... Både i går og i dag sitter jeg i møter fra ni til seks (De har valpevakt.)

Hehehehe! De har fått masse kos og er en utrolig avslappa gjeng når det kommer til håndtering! Havanna Odessa Sierra Aspen Iona Rio Her var de forrige uke engang, begynnelsen av uken siden de ser så små ut

Ja Ikke flink på å oppdatere. Men de er så fornøyde av seg! Skal oppdatere mer senere idag, skal ta ståbilder av dem idag også.. Det kan bli spennende

Uheldig du liksom De sikter, de hårete småjævlene Ellers så er eddik et godt tips, ja.

Oppdatering?

Eller så kan du bare gi opp, og ta valpen opp i senga. Den havner sikkert der uansett Alle sover godt, problem løst

Veldig fint om dere nå slutter å diskutere burbruk. Det hjelper meg veldig lite at tråden min sporer av til å gjelde burbruk generelt og at mange hunder er der mer enn de er løs. Dette er IKKE tilfellet for valpen min. Foreslår å heller opprette en egen tråd om dere vil diskutere videre.

Nå har vi vært hundeeiere i tre uker. Det har vært tre travle uker, så jeg har ikke oppdatert før nå, men valget ble...... *trommesolo* DVERGPUDDEL! Valgte å stole på puddel, siden så mange nevnte det. Men var veldig i tvil om jeg skulle gå for dverg eller mellom. Da det dukket opp en svart dvergpuddel hann på 15 uker jeg følte jeg kunne satse på, samtidig som jeg ble sykemeldt, satset jeg på det. Tror kanskje jeg heller burde valgt mellom, for han er litt liten nå, men han blir jo noe større. Er glad han var såpass "gammel" før vi fikk ham, for han var nesten stueren, og nå går det dager mellom hvert uhell. Han lyder navnet Kasper, liker dorullkjerner, akvariefisker og baller, og er særdeles kreativ når han kjeder seg.

Det gjør jeg garantert, for det er ikke mye barn i min familie eller vennekrets. Det samme med menn - høye menn med masse skjegg og dype buldrestemmer må hit Dette er hva jeg så da jeg sto opp i dag - variasjon over tidligere tema: Her er synet som møtte meg da jeg spent tittet inn i valpekassa på søndag etter at de hadde vært hjemme alene hele utstillingsdagen (med Foenix, selvfølgelig). Også en obligatorisk selfie, ulempen ved å bo alene er at en aldri er foran kamera:

trenger ikke være fancy bilder altså, bare sett opp overvåkningskamera i valpekassa, så man har noe å se på

Om man ønsker andre kornfrie alternativer så hører jeg flere som skryter veldig av Applaws

Jeg klipte klørne på valpene en gang i uken. Både av praktiske årsaker (for mor) og for tilvenningen sin del.

Selvfølgelig kan hun ikke det. Valpene er for spedbarn å regne.

Takk for svar og gode råd, idag var hun mye bedre generelt. Vi passerte en hund og da ba jeg henne om å sitte ned mens jeg klappet henne på brystet. Hun prøvde å komme seg bort til hunden men jeg holdt igjen og snakket rolig til henne. Kinderegg metoden høres ut som noe jeg kan prøve! Har også en grime som jeg skal ta i bruk, hun er så sterk og handler kun på impuls fortiden så den kan gi meg litt mer kontroll. Nå har jeg vert all noen ideer og vi skal nok klare å få kontroll på dette ved trening! Igjen, takker for svar.

Burtilvenning kommer av seg selv i bil. Man trenger ikke øve på det om man har en normalt sammenskrudd hund stort sett

Hehe, skjønner jo den da! Ekstra kult når jeg kommer på trening med hund i rosa utstyr, leker i rosa og jeg har rosa treningsvest, lue og sko. Matching av alt er viktig

Beste bildet jeg har som viser Mocca's farger

Jeg sa vell ikke så mye om hva jeg definerte som jobb, men de labbene jeg har møtt passer definitivt ikke under "har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige" kategorien. De er egenrådige, treige(lite sprut, spesielt i treningssammenheng) og ukonsentrerte, men glade, logrende, trivelige og søte. Unntaket er vell den ene jaktlabben, den er det masse sprut, fart og kapasitet i, og en vanlig labbe som har gjort mye i konkuranse, men som fortsatt ikke er noen hund med mye sprut eller fart i. Ingen av de jeg kjenner er understimulerte, de er på turer daglig, men de egner seg liksom ikke til så mye og er ikke spesielt krevende samme hva man sammenligner med. Viss labben hadde vært den perfekte jakthund med god stamina og arbeidskapasitet så hadde vell ikke behovet for jaktlabbe vært så stort.

Veldig varierende gemytt. Mye vokt. Med stor tyngde. Min (Lyra ) var av de mest sosiale, men jeg tror ikke en innbrudstyv ville kommet seg hel ut... Fantastiske hunder på mange måter, utrolig lojale, trenbare og morsomme. Men ikke noe for norske forhold. Jeg solgte Lyra til Belgia fordi jeg ikke kunne ha en hund som voktet sååå mye på jobb, der fikk hun faktisk kritikk på at hun var for sosial og åpen... Hun vant på Crufts rett etter at jeg solgte henne, søk på lyra var letsager på youtube og jeg tror film av henne fortsatt ligger der Edit : hun ble solgt som Ipo og avlshund, men fikk desverre kreft. Edit 2 : bilde av meg og Lyra

UL av Tara i går viste 5-6 valper. Dette kan bli en hektisk og herlig vinter!

De blir søtere og søtere for hver dag!

Det er supert at du skrev det, jeg skriver om obstipasjon hos eldre som drikker lite og har dårlige toalettvaner og jeg har lurt på hvor mye avføring som er vanlig! Kilder?

Det kommer an på hvor i verden du er. I Storbritannia børstes de, det er også en oppdretter her på Vestlandet som børster sine hunder. Når det er sagt: det er ønskelig med cadenetter/dreads/snorer (variasjoner i pelskvalitet og mengde pelsstell) på rasen, opprinnelig så beskytter disse kroppen for 1) vær - både snø, regn, sterk vind og sol 2) rovdyr - rasen skal jobbe ute sammen med pyreneerhunden. Pyrren gjeter flokken, samt varsler på fremmedfolk og rovdyr, mens pyreneerhunden vokter. Dersom pyrren jages av rovdyr så slipper cadenettene dersom rovdyret tar tak i bakparten med enten munn eller klør. Edit: det er ikke uvanelig at de bruker 3-5 år på å utvikle korrekt struktur og farge i pelsen.

Jeg skal se og titte litt på labrador Jaa, jeg vil spørre å grave slik at hunden får det bra hos meg!

En aldri så liten oppdatering Det må ha vært smerter innvolvert i overslagene. For nå har han stått noen dager på halv dose rimadyl og viser ingen smertesignaler eller stivhet i ryggen. Overslagene er så godt som borte, nå er han bare sitt ekstreme jeg. Sammen med meg er han den litt overvektige gutten i klassen alle er redde for, han setter seg nemlig på deg om du er teit (holder igrunn å ikke låne han blyanten din) eller tar du han med på leken blir han så glad at det ender med at du angrer skikkelig på det, han blir så veldig voldsomt glad. Lærerinnen har sagt at alle må leke med han ... *skrekk og gru* Ute blant de andre hundene har denne typen blitt voksen og over the moon glad i damene. Så litt hormoner er det nok lell her. Heldigvis er denne gutten/mannen bare snill og god når han er rolig. De som møter mannen får nok ikke det med seg Nå skal han stå på rimadyl i noen dager til og leve resten av sitt liv på cosequin

Refleksgarnet fra RedHeart var en suksess, går raskt og strikke (forholdsvis tykt) og har nå blitt to fine luer Neste prosjekt er pannebånd til mamma i denne fargen:

Siden jeg er en krisemaksimerer (prøver å ikke være det..) så er jeg spent på hvordan løpetiden påvirker frk Vips. Men vi satser på at det blir fult fokus og vanlig Vips selv med løpetid i kroppen. Onsdag var vi med på filmaudition. Tok det hele som en miljøtrening til frøkna. Hun fikk komme ut to ganger før vår tur for å bli litt vant til settingen. Første runde gikk vi litt unna sånn at hun slapp å begynne rett i alle folka og hundene. Hun tar det relativt pent, men på slutten bl edet litt mye så halen fallt. Nå har jeg lært meg at det ikke er krise hos Vips selv om det gjør det. Det vil si at jeg har hatt henne ute for lenge og at hun trenger pause. (lær da ditt nauthode av en eier)Så tok henne i bilen og neste runde var det gøy igjen. Da fikk hun komme mer midt i det som skjedde. Gikk kjempegreit, og fikk trent noen runder "bli". Dette hadde jeg nemlig ikke tenkt på forhånd på å trene på. Så selve auditionen var tredje runde med bli hos oss. Flaks jeg har smart hund, når en selv ikke alltid er det.. Selve audition gikk helt strålende. For første gang skulle hun få være helt naken. Altså ingen sikkerhetsline for meg. Og hun kunne ikke vært flinkere! Ikke snakk om æresrunder eller å teste hva som skjedde utenfor lyset. Flinke flinke Vips. Fikk til noen over all forventning lange bli, men etter noen runder ble hun litt lei. Da kommer "ladetskjenoegøydamosjan" hoppet til Vips. Det er å hoppe opp og stemple meg i mage/brystområdet. Haha. Fikk også tatt noen bilder av henne med kamera tett opptil og bilder av oss sammen. Gøy! Superstolt av lille Vipsemor. Hun gjorde mer enn jeg hadde håpet på.

Jeg liker egentlig best store hunder, dvs hunder som har en mankehøyde på 60-65 cm, ca. Av samme grunner som deg, Bie. Kan ta litt i dem, lettere å belønne, kan bære kløv. Også er det jo slik at de fleste av mine favorittraser er ca den størrelsen. Men en av grunnene til at jeg valgte liten hund nå var av praktiske grunner. Fordi jeg merket den perioden hvor jeg hadde ei schäfertispe og mi blandingstispe på 40+ cm. Selv om schäfertispa var lydig og lett å ha med å gjøre, så var ting likevel enklere med hun som var mindre. Mer håndterlig, mer praktisk størrelse i bil, på besøk osv. Men neste hund kommer til å bli en stor hund.

Wohooo! 5 valper så vi på UL av Emma i dag! (dag 25)

De har blitt en uke gamle, og er bare til å spise opp - snakk om marsipangriser! I forgårs bikket Dalton og McKinley kiloet, og i dag har alle tre nådd doblet fødselsvekt. I går fikk de klippet "klørne" for første gang, og selv om jeg synes det er nervepirrende, gikk det bra for trioen. De endrer seg dag for dag, og de er så herlige! I går kom de bort til meg da jeg satt i valpekassa, og det er lite som slår å ha en sånn en som sover i halsgropa, altså. Denne uka har gått skremmende fort, det er urettferdig at en må vente sååå lenge på å få oppleve noe som er over så kjapt. Det er jo verre enn å lukte på pinnekjøttet i over et døgn, men bruke bare 30 minutter på å spise det. Edit: Flere bilder på hjemmesiden.

Er to igjen, men ingen ledige desverre Tror begge har nå sine fine hjem i vente Det stemmer Det blir om ca et års til halvannan års tid tenker jeg, og da forhåpentligvis med denne kjekke karen som far.

Dalton i midten, Nyada i bakgrunnen, og McKinley finner en jo alltid igjen med nakkeflekken sin.

Ja, hodetegningene er veldig fine - McKinleys nakkeflekk vil nok ikke bli helt borte, men de har lov til å ha en flekk opptil angitt størrelse i rasestandarden (jeg husker ikke i farta, om det er fem centimeters diameter?). Men beina er overtegnede - ikke så lett å få fram på bilder enda, men alle tre har for mye hvitt på et frambein hver. Det ser akseptabelt ut sett forfra, men de har hvitt oppover på innsiden av beinet - hos McKinley går det helt fra tærne til brystet, mens hos Dalton og Nyada stopper det halvveis opp. Det er ikke overraskende, når pappa'n også har for mye, og Foenix sine linjer er lyse generelt. Så det var en risiko jeg tok, men det ble nedprioritert til fordel for viktigere kvaliteter og faktorer. Erfaringsmessig trekker flere dommere for Foenix som mangler hvitt på en pote, enn når de har for mye hvitt. Det til tross for at det i rasestandarden står at det er ønskelig med fire hvite poter, men ikke et krav. Det skal dog ikke gå hvitt over mellomhånden, som det jo gjør på alle tre selv om det er på innsiden. Jeg har sett hunder med samme tegning som McKinley få CK, så det har neppe mye å si for utstilling - selv om JEG personlig ikke har sansen for slike bein. Men, nå blir tispa jeg beholder en fôrtispe, og da kan jeg ikke regne med å få stille henne like mye som mine egne, så jeg må uansett sortere ut dommere for å ta henne med på "de rette" utstillingene. Og selv om Nyada er mer korrekt tegnet, er begge tispene med i vurderingen - jeg skal ha den med best kropp og konstruksjon, så kan vi fikse tegningene i neste generasjon. Jeg har en polakk jeg vurderer å parre tispa med, og der er det mye mørkt bakover som kan kompensere. Mange dommere klarer også å se forbi tegninger, hvis hunden for øvrig er utmerket bygget, med substans og type. X'en er jo også tydelig feiltegnet, men har likevel to titler og to cert. Men jeg har stilt Foenix for et par dommere som ga VG av prinsipp, fordi hun ikke har fire hvite poter, og da er de så opphengt i det overfladiske (opphengt, men ikke oppdatert, i og med at Foenix ikke er feiltegnet på potene. Hun er strengt tatt feiltegnet i hodet, noe INGEN noen gang har kommentert) at jeg ikke stiller noen hund for dem igjen, uansett tegninger. Men det er farger. Farger er også smak og behag, og ingen hund beveger seg med fargene sine. Tispa jeg beholder skal jeg uansett se mer som en avlstispe enn en utstillingstispe.

Tusen takk for alle søte kommentarer! Det har vært tvangskosing i valpekassa i dag. Jeg satte meg oppi for å få litt nærbilder av valpene, men det endte med at jeg satt fanget i et hjørne med Foenix drapert i fanget mitt, mens de tre valpene ammet. Jeg kunne jo ikke flytte meg da, en forstyrrer ikke valper som spiser. Eller sover. Og disse tre gjør per i dag ikke annet, så de får bestemme alt Foenix har kommet mye mer på plass i mammarollen, har landet og er mer avslappet, så lenge X'en ikke er i nærheten - så da holder jeg dem atskilt. Det er nok verst for X'en, som er supernysgjerrig, hun klaprer i tennene når hun snuser på meg (hun fikk løpetid knappe to uker før Foenix denne gangen, så jeg tenker hun kan ha fått forsterket innbildten sin denne gangen, når det faktisk kom baby i hus), og synes det er skrekkelig dårlig gjort at hun blir stengt borte. Men hun synes også det er stas at hun og jeg går på tur alene, at vi trener flere økter LP på stuegulvet i løpet av en dag, at begge armkrokene mine er ledig når jeg setter meg ned i sofaen. Hun synes nok natta er tøffest, måtte sove helt alene - men Foenix gjør en så god jobb at jeg trenger neppe sove der lenge. I natt sov jeg første halvdel med Foenix og andre halvdel med X'en. Det er to naborom, med åpen dør og hull i veggen mellom, så jeg hører jo om det mot formodning skjer noe. Foenix har begynt å få mer tid og behov for TLC - hun ville helst være alene med valpene til å begynne med, men i går tok hun seg jaggu tid til å ligge litt i senga mi på morgenen for å kose før frokost - i hvert fall to eller tre minutter, hehehe. Og hun blir så glad når jeg setter meg i kassa for å kose, hun har jo ikke hjerte og tid til å forlate valpene - eller valpekassa. Hun har alltid vært en inderlig og kosete hund, så det er klart hun fremdeles trenger nærhet. Så da deler jeg tiden min så godt jeg kan i tre - Foenix, X'en og SFX. Babyene vokser og trives - jeg tror McKinley er i ferd med å få valker! Nyada har ikke lagt på seg like mye, men hun skal få følge sin egen vekstkurve, hun hadde tross alt en tøffere ankomst til denne verdenen. Når jeg sammenligner med vekt-tabellen fra forrige kull, så hadde også de ulik progresjon til å begynne ned - noen økte med over 100 gram per døgn og noen økte med bare 30-40 gram. Men de endte på omtrent identisk vekt ved åtte uker uansett, og nå som de er tre år har de forskjellig vekt igjen. De har allerede begynt å få pigmentering! Små sorte flekker på nesene sine, og Dalton har en tredepute som er helt sort. Selv om det er trist å miste de rosa valpesnutene så tidlig, er jeg glad for at de har grunnlag for god pigmentering til tross for overtegninger - det hender at veldig lyse hunder får dårligere pigment.

Han her da? Skal visstnok være tre raser i ham: Edit: Han er klippet litt på kroppen på bildet.

Fant bildet på nettet. Hva er denne blanding av? To raser

Fra FacesPics på twitter

Flat tire in Alaska