Leaderboard

Ååå ventetiden! Dag 56 fra første parring men vi vet jo ikke om hun tok seg da, så det kan jo enda være en lang uke og litt til igjen! Denne ventetiden er jo så utholdelig på slutten, jeg gleder meg jo så enormt til å se hva som ligger der inne av kjønn og farger... Men jeg vil ikke at noe skal starte enda altså Og ikke minst hva jeg har å tilby valpekjøpere. Det foregikk nettopp en liten diskusjon på facebookgruppe/noen sin status om at "Endast till tränings/tävlingsintresserade"... Selvsagt. Om jeg gjør det, så får jeg mer igjen for det for oppdrettet mtp publisitet for mitt oppdrett, flere titler og hunder som vises.. I Sverige er dette veldig vanlig, og man får ikke kjøpe av visse oppdrettere med mindre man har klare mål. (Noen har til og med på kontrakten om hvordan hunden skal stilles ut til den har certene sine til et ch, så trenes opp mot korning hvis man vil kjøpe hunden...) men for meg har det virkelig ikke vært det viktigste. Jeg har sagt nei til to oppdrettere i Frankerike, en i Sveits, en i Polen og en i Sverige. Jeg har ikke solgt alle (Det vet jeg faktisk ikke før de kommer og det har gått noen uker uansett.) men det er ikke så viktig eller, for å vente på de rette hjemmene er viktigere. Jeg hadde idag en samtale med en mann, som lurte på om jeg hadde så mange på listen om det var "plass" til han. Svarte at jeg har ikke liste i den forstand, og vi ble pratende om hans ønsker til hunden, hundeholdet osv. Jeg fikk høre om hans lille Sheltiejente, og hvor hun var ifra og at jeg kunne ringe oppdretteren og få referanse om jeg ville, jeg fikk høre om når han for første gang møtte en Kortis i USA for 32 år siden og helt siden da har rasen vært brent fast på netthinnen. Jeg fikk høre om hvordan han hadde ringt rundt til lokale hundeklubber for å høre om valpekurs og miljøtrening, og hvordan han ikke hadde noe særlig til overs for utstilling men kunne gjerne stille ut et par ganger om det var viktig for meg. Hvordan han så frem til å ha en Kortis, hvordan han gjerne kom på besøk med valpen og vi var hjertelig velkommen ditt. Magefølelsen etter en slik samtale gjorde at jeg tenkte at det spiller ingen rolle at valpene "mine" blir glemt i den aktive hundeverdenen, at mitt oppdrett ikke fikk "publisiteten" som det ble snakket om. Det er er helt fantastisk, men jeg har hatt flere slike samtaler. Noen som har hatt hund i 30 år før. Noen som nå venter på sin første hund, men har blitt så betatt av kortisen (Og Arya ) at det er ingen annen rase for dem. Så selv om disse valpene blir da aldri vist frem, så er det viktigere for meg at disse får disse trygge gode hjemmene, som jeg føler med hele meg er rett- at DISSE vil jeg ikke skuffe og håper virkelig jeg har en valp å selge dem, enn at de kommer til store oppdrettere som jeg vet hadde stilt ut masse, som hadde trent hunden i diverse grener og som mitt nyoppstartet kennelnavn hadde kommet mer "på banen" med. Jeg tror nok ikke det at hunden ikke hadde fått et godt hjem hos slike som sistnevnte, men for meg så er det noe eget med å vite at valpen "min" kommer til en familie og er så etterlengtet. Kommer til en person som har de siste 30 årene ventet på at livet skal være der at han endelig kan skaffe seg den rasen han har så ønsket i så mange år.

Dette blir kanskje litt klisje, men det spiller liten rolle hva andre mener, dette finnes det ikke noe riktig svar på. Noen hadde brukt mer tid på hunden, andre hadde allerede avlivet henne. Begge deler kan være like riktig. Så ikke vær så redd for å gjøre noe feil om jeg kan si det sånn. Du kommer til å tvile på avgjørelsen uansett hva du velger, det er en vanskelig avgjørelse og da er tvil en naturlig konsekvens. Det betyr ikke at du har valgt feil. Det sagt, det er lov å velge sitt eget liv framfor hundens, det er lov å si at man ikke ønsker å gjøre jobben som skal til for å kanskje redde den. Ta hensyn til dine egne behov også, det er helt legitimt å velge bort det livet som er å håndtere en hund med problemer. Fordi det er alltid noe mer å prøve, det går ikke an å prøve alt. Alle rundt deg vil i aller beste mening komme med gode forslag om tiltak og tilrettelegginger og hunden kommer til å lenge være død av alderfom før du har rukket å prøve alt. Det er kjempefint at folk engasjerer seg, folk er jo bare gode og bryr seg oppriktig, men vit at du ikke er forpliktet til å gjøre alt de sier og det betyr ikke at du svikter hunden din. Jeg har omplassert en hund som hadde atferd som ikke passet inn i livet vårt. Hun var hverken farlig eller redd, men issues som jeg ikke hadde mulighet til å vie den oppmerksomhet den trengte. Evt ikke prioriterte, hvem vet. Avgjørelsen var kjempevanskelig å ta, men utvilsomt den rette. Og i etterkant er det bare jeg som har slitt med den gjennom mitt eget savn og følelsen av utilstrekkelighet. Til det siste du skriver i innlegget over her. Noen vil alltids være uenige og dømme. Sånn er livet. Dessverre. Folk er forskjellige og tror ofte at deres riktige valg også er det rette for deg. Det får du ikke gjort noe med dessverre, selv hvor feil de tar. Dess eldre jeg har blitt dess mindre farlig er det hva andre synes om valgene jeg tar i livet. Jeg vet med meg selv at jeg tar de beste valg ut fra situasjonen jeg er i der og da. Det er nok for meg, selv de gangene jeg velger feil, for hva mer kan man be om? På den måten har jeg også blitt rausere med de som dømmer på en rar måte. Men ja, jeg forstår deg godt. Det er så innmari vondt og vanskelig å avlive en hund, ekstra sårt blir det hvis man tror andre mener man gjør det av latskap eller med letthet. Heldigvis er det ganske sjelden. De som betyr noe vet hvor glad du er i hundene dine og at du tar valg etter aller beste evne gjennom kjærlighet og med respekt. Ja, det blir jo litt svevende dette, men poenget er at det kan finnes mange riktige svar på et spørsmål. Du må bare finne ut hva ditt rette svar er. Du er vel godt på vei gjennom å opprette denne tråden. Stor klem til deg.

Ganske urealistisk men jeg kunne godt tenkt meg en hund som Soleil Rase: Amerikansk pit bull terrier Kjønn: Tispe, en liten sak på mellom 13 og 17kg. Farge: Ikke så farlig, men helst ikke brindle. Navn: Wirkola Som er på nivå med Soleil når hun gjør dette. Men det forutsetter tid, annet bosted, friskere kropp og lovendring. Ingen av delene er sånn rett rundt hjørnet tror jeg.

Var på helsestasjonen og veide lillegutt i dag, og gode gud, han får visst nok mat Lille stuttjukken har lagt på seg 500 gram på ni dager Får litt assosiasjoner til eventyret om Mumle Gåsegg av han

Tja. I såfall har mange schæfere krysset langt opp på ryggen for jeg synes det ofte er ryggen som er avfallende og ikke bare krysset...

Synes det er fint at hunder blir så satt pris på i tjeneste, og som familiemedlem jeg.. Trist er det ihvertfall!

Tenk at de første sonenbarna har blitt så store (ingen nevnt, ingen glemt), og nye babyer kommer etter! Jeg er selvoppnevnt sonenbestemor, enten dere vil eller ikke!

Jeg begynte å strikke mønster da jeg var liten. Det ble selvsagt grusomt stygt i begynnelsen, men moren min sa at det ble slett ikke så verst, og så dampet og strakk hun på produktene mine så de ble ganske skapelige. Snille mammaen min.

Har dere sånn greie til å suge ut snørret? Det har vi brukt her, med veldig god effekt! Altså, den funker jo aller best når hun er litt snørrete, men da får man gjerne ut en god del. Da blir det jo lettere å puste etterpå Så bra at det går bedre! Tar gjerne litt tid før det går seg til. Her er jeg spent på hvordan det kommer til å gå til uken, hun har vært hjemme fra barnehagen hele denne uken. Vi har vært i stallen i 3-4 timer i dag, E har fått ridd på "Dinoen min" og hilst på føllet. Se på disse to, da. Emilie og føllet kosa

Først og fremst så går det, for meg, et skille mellom problemadferd som er et problem for hunden (stress, angst, redsel etc) i så stor grad at man bør vurdere hvor vidt den skal få slippe, for sin egen del og problemadferd som er hovedsaklig et problem for eier i form av at man må tilpasse og tilrettelegge. Førstnevnte er for min del ganske enkel, om hunden sliter i hverdagen på et nivå som gjør at den plages nevneverdig av nevnte plager e.l. så er det egentlig ikke noe å lure på, da avliver man med mindre man får til fungerende opplegg mens man forsøker å trene på det. Evt skal man forsøke å trene på det uten at man helt greier å tilpasse nok til at hunden ikke plages i hverdagen så hadde ihvertfall ikke jeg gitt det lang tid. For at det skulle vært verdt det så skulle jeg ha sett forbedring relativt raskt, og stresset hunden må tåle i mellomtiden bør ihvertfall ikke være av en slik karakter at den er panisk, skader seg etc. Dette er jo reint dyrevelferdsmessig egentlig. Når det gjelder annen problemadferd så har jeg ganske høy terskel for å avlive. Ikke fordi jeg ikke synes at det hadde vært greit å gjøre det, for jeg hadde lett forstått at andre hadde valgt det, og jeg har jo antagelig tenkt tanken selv også, problemet mitt er at jeg får så vondt bare av tanken på å ta med bikkja til dyrlegen før jeg "må" at jeg heller finner meg i å amputere litt på livet, tilpasse, stresse litt på tur etc, selv om det kan være veldig slitsomt. I tilfeller hvor det ikke er snakk om hunder som biter eller slike ting så kunne jeg lett ha omplassert om jeg hadde funnet rett hjem, feks som med min forrige hannhund, det var mye stress her, men han fikk seg et fint nytt hjem til noen jeg kjenner hvor det ikke er noe problem hverken for dem eller han (problem med andre ukjente hunder). Når er det greit? Når du føler at det er nok. Jeg synes jo man skal forsøke å rette opp evt problemer (litt avhengig av hva og hvor alvorlig selvsagt) så man i det minste vet at det er et problem, ikke bare uoppdragenhet eller mindre issues som lett kunne vært løst med litt trening, men hvor lenge, hvor hardt osv det synes jeg er helt opp til hver enkelt og avgjøre. Nå ble ikke min hund avlivet, selv om jeg tenkte tanken flere ganger. Hadde veldig vondt i samvittigheten på forhånd og det hadde vært helt aldeles forferdelig om jeg måtte ha tatt turen til dyrlegen, men jeg tror helt ærlig at jeg hadde følt meg mest lettet etterpå, om det først hadde blitt gjort.

Hundene skal ha noe mindre av det fôret enn andre, slik at du må sjekke prisen per dag, ikke per kg. Om vi skal fullfôre Kovu (40 kg) på det så koster det en tusenlapp i mnd, noe som er ca 300 mer enn på Robur og V&H. Så det er litt dyrere, men ikke så dyrt som det ser ut til om du ser på kilosprisen. Jeg har nettopp sjekket priser på fôr ifbm vurdering av bytte, og da per mnd og dag ift hvor mye liten og stor hund skal ha. Det ser ca slik ut:

Da fikk jeg endelig satt meg ned med mac'en på fanget, uten at Liam ligger over tastaturet, vel og merke. Liam er en Norsk Lundehund, og han er nærmer seg nå 11 uker gammel (f. 22.06). Han har vært hjemme hos meg i litt over to uker, og det virker som han stortrives. Jeg måtte ta turen helt fra Sørlandet og opp til Stord for å hente hjem den fantstiske gutten og har ikke angret ett sekund. Så her kommer historien om mitt liv med Liam så langt: Be aware: jeg kommer til å bruke denne siden som "dagbok", så om du ikke er klar for overdrevent mye oppdateringer de neste månedene.. vel.. det sier seg selv. Liam ble født på vestlandspærla; Stord, og det tok oss hele 6 timer (hver vei) å få han hjem til det blide Sørland. Den stakkars gutten skreik og hylte den første timen av turen, og jeg var overbevist om at det var dette vi hadde med å gjøre de resterende 5. Men da vi kom til ferjeleiet og stoppet bilen falt han i søvn, og våknet ikke igjen før vi var av ferjen en halvtime senere, og av en eller annen grunn var alt fint. Han fikk sitte på fanget mitt, og vi lekte litt, koste litt og sov litt de resterende timene og han oppførte seg som en engel. Ingen bilsyke, gikk kun på do når vi stoppet og sov 90% av tiden. Da vi endelig kom hjem var klokken nærmere ett på natterstid, og jeg var klar for nytt hyleorkester. Jeg bor i en liten hybel/leilighet så det tok ikke lange tiden etter han fikk mat før han fikk snust seg rundt, vendt seg til sitt nye hjem og lagt en god kabel midt på gulvet, og så sovnet han. Og han sov gjennom hele natten med unntak av to doturer. Det var som om han aldri hadde hatt noe annet hjem, han slappet så fint av, og det har han gjort siden også. Dagene etter har bare gått til kos, hilsing på familien, småturer og lek. Han kan forresten allerede "sitt" og ligg (men det uten kommando), og snart nærmer vi oss også at han gir meg øyenkontakt når jeg sier navnet hans. Alt uten forstyrrelser, selvsagt. Liam er en utrolig kul hund, med egne nykker. Han sover alltid inntill, oppå eller under en av kroppsdelene mine, og har jeg mac'en på fanget, ja da skal han ligge på den også. Han er en utrolig god kombinasjon av selvstendig og avhengig syns jeg, og det er utrolig deilig. Han digger alt av mennesker, men barn er hans yndligsskapning deluxe. Vi satt på café en av de første dagene etter at jeg hentet ham, og voksne kunne gjerne gå forbi, men så han et barn passere uten så mye som å klappe han, så han opp på meg med de tristeste øynene. Uff, godt jeg har småsøstre, og bor i et "ungt" nabolag, så får han kose så mye han bare orker med de barna. Tror kanskje det var nok skriverier for denne gang, her er et "lite" bildedryss av den skjønne skapningen: Første møte med Liam. Her er han 6 uker gammel. Dette er "rommet" til Liam. Litt dårlig bilde kanskje, men det ble også tatt før han ble hentet, så det er ikke så veldig "bebodd" Slik så han ut mesteparten av bilturen hjem 20-30 min etter vi var inne i leiligheten Mine to yngste søstre's første møte med Liam De tre neste bildene representerer våre kvelder/netter på en prikk: Takk for oss, og følg med videre! *elsk*

Endelig kan jeg også være aktiv i en slik skrytetråd ettersom i år jeg fikk min første Schäferhund (og renraste hund da) Dette er min lille frøken; Kveåhagen's Ciska (uttales som Kiska, og til daglig skriver jeg med K også ). Hun er nå rukket å bli litt over 4 mnd gammel, og vokser seg fint! Jeg GLEDER meg til hun blir voksen så vi kan jobbe mer sammen Ikke misforstå, valpetiden er koselig den, men jeg liker å jobbe sammen med hunden min jeg Hun er etter SchH1 BH Xo Big Storm + Godkjent Redninsghund BH Fanta von Tjärnshaget Så langt er jeg veldig fornøyd med henne ihvertfall Planen med henne er Lydighet, også tenker jeg vi nok prøver oss på AG og konkurrere i AG, mest for morroskyld. Altså vi kommer ikke til å satse noe store greier det Vi snuser nok også på bruks og kanskje IPO? Vi får se hva fremtiden bringer, men Lydighet er det som garantert står på planen! Vet det ikke er perfekt oppstilling, men vi prøvde nå for morroskyld

Men til vitapros fordel, så er det magisk og hjelper mot alt. Søster ble informert om at det b.l.a var effektivt mot nesemidd på jobbintervju der (Sånn fullstendig OT, liksom)

Som det blir sagt er grønlandshunden i Norge er god brukshund enda. Rasen har heldigvis stort sett gode trekkegenskaper og en flott brukshund. Mitt inntrykk er at grlh er den rasen av polarhundene som er minst påvirket av utstilling. Skal man ha en god og stabil trekkhund, er det vist fremdeles ganske safe å kjøpe en grlh (i forhold til samojed og alaskan malamute, der du finner endel med litt dårlig arbeidsmoral). Et par bilder fra Vildmarksracet 2014. Grønlandshund og malamute i spannet En dag!

For min del, ingen endring Føler dog litt behov for å presisere et par ting her. Den såkalte 6 timers reglen. Det er ingen regel. Lovteksten sier følgende: "Hundar som hålls inomhus utan fri tilgång till rastgård, ska rastas regelbundet med hänsyn till hundens ålder och hälsotillstånd. Hundar som permanent hålls i rastgård ska dagligen rastas på annan plats" Ser ikke helt problemet med denne paragrafen. Dette med 6 timer står under "Allmänna råd" men det er råd, ikke lov. Link til utdraget på første side: http://www.skk.se/hundagande/tips-och-rad/skotsel/hund-i-bur-vad-galler/ Nederst på denne siden linkes det også til selve forskriften hos Jordbruksverket En annen liten betrakting. Det er ikke lov i Norge å kjøre over 80 km/t i en 80 sone, allikevel gjør de fleste billister dette hver dag. Jeg tror virkelig ikke at hvis du hadde satt din hund i et bur inne for å feie opp glasskår, at onkel politi ville kommet på døren din og gitt deg bot. Akkurat som at du stort sett ikke får bot for å kjøre i 85 km/t i 80 sonen, dersom det ikke er spesiell kontroll.

Imouto, straks 4 år: Særdeles aktiv jakthundtype med STORT behov for fysisk aktivisering. Aiko, 5 år: Makelig anlagt frøken som også har en skjelettdefekt som gjør at hun i tillegg til å være ganske lat og leve litt i sin egen verden, blir fortere sliten, er ganske umotorisk ift søstra og bruker mye energi bare på å bevege seg. Men veldig glad og gøyal, da! Hva gjør jeg? Aiko får gå løs overalt hvor det er mulig (overholder båndtvang, hun er en ivrig jeger sjøl hun pleier å innse sin egen begrensning), og tutle avgårde i eget tempo. Jeg verken gidder eller har kapasitet til å drive med to turer, så det hender jeg bærer litt, da. Hun pleier å kaste inn håndkleet litt etter ca 1 mil. Men det gjør ingenting, jeg bærer henne hvor som helst.

"Metoden skal sørge for at hunden ikke stikker langt avgårde". Fungerte ganske dårlig da regner jeg med siden hunden er hos politiet

Høsten er beste årstiden!

2 mnd i dag

Nemi, eller Tøllemoen's Be My Star som hun heter på fint, Etter Tøllemoens Y-Embla og Imzedrift's Sixten. Nå passert 2 år for en halv måned siden og begynner virkelig å bli en stor og flott jente. Selv om kanskje ikke alle er like enig i "flott", sånn helt utseendemessig. Hun blir ofte tatt for å være både malle, malleblanding eller blanding generelt, men det bryr jeg meg fint lite om. For meg er hun verdens beste. Hun trenes i lydighet og hun er en drøm å trene. Plenty av motor og motivasjon i den bikkja der.

Jeg innser at lille Mona ikke har fått en tråd her. Det må jeg vel gjøre noe med;) Mona er en liten gatemix, som jeg fikk fra Solplassen sommeren 2010. Hun er født i 2007, så hun begynner å bli en godt voksen dame nå. Glad i å kose seg... ....glad i vinter... ...og glad i bein. Dessverre har Mona vært noe plaget med en stiv bakpart i det siste. Laserterapi hos veterinær har hjulpet mye, og hun kan igjen være med på lengre fjellturer - så lenge hun viser glede over det, så klart.

Godt den kom frem istad Aaalllleee disse lekene har kommet til oss Og vi er klare for stand på OODK sitt stevne imorgen!

Jeg tipper 3 blue merle ( 2 hanner , en tispe ) , og 4 tric (2+2 ). Og så vil jeg ha collie fra deg om jeg skal ha en gang...

Du kan godt være sonenbestemor for A Etter at jeg kom over fadesen med manglende brød i dag tidlig var det litt stress å få seg avgårde. Som alltid når jeg er megastresset MÅ A sette meg ut. 'Mamma, hvordan lagde dere meg egentlig igjen? sånn helt på ordentlig? ' 'Eh. . Jeg kan forklare senere, du kan få bestemme middagen i kveld! Hva vil du ha?' 'SABELTANDOORI! ' 'skal bli! ' Denne samtalen var selvfølgelig helt glemt når jeg avtalte grilling med sambo senere på dagen. Gjett hva vi skal spise til middag i morgen....

En sokk ferdig! Gått litt treig siden vi har hatt en del gruppearbeid og det ikke har passet seg å være oppslukt av strikkinga Ja, jeg er glad i den fargen

Nja, er det så enkelt så kan man jo bare klemme litt selv. Mange hunder skjuler smerte godt og smerte trenger ikke være skjærende eller akutt vondt, men kan alikevell føre til adferdsendringer over tid, fordi det blir plagsomt/stress når man aldri får fred. Alle smerter trenger heller ikke å være like gjeldende når man klemmer er kjenner, men alikevell være et problem i mange situasjoner. Og greier man å finne ut at hunden har vondt så vil en som kan det den holder på med ha bedre forståelse på hvorfor og hvor (mer nøyaktig) enn en som ikke har like mye utdanning på det. Fåtallet kan jo alt, en vetrinær har ikke en sjanse til å være ekspert på alt, det blir jo litt mer som med allmennleger hos mennesker, de kan litt om alt også får spesialistene ta seg av resten. Men det er jo lettere for mennesker for vi kan jo si at vi har vondt i ryggen og da kan jo legen vår henvise oss videre uten å så mye som ha sett på oss.

Jeg ser at dyreklinikken vi pleier å bruke har et samarbeid med en kiropraktor for mennesker, hund og smådyr samt hest. Jeg tenker jeg skal ringe på mandag å høre litt hva de tenker.

Da har jeg funnet ut at disse vottene heter shamrock mittens, og mønster + garn kan kjøpes gjennom Ravelry. http://www.ravelry.com/patterns/library/shamrock-mittens Snasen julegaveidé!

Nei det blir jeg aldri irritert over. Faktisk skjedde akkurat det i går at noen var interessert i et senere kull, og ikke de jeg har nå

Jeg har gjort det og fått vite at de mest sannsynlig kommer til å planlegge nytt kull om to år. Vi har faktisk holdt god kontakt via facebook og de har vært ivrige med å vise meg bilder fra det første kullet, veldig koselig. Så når det neste kullet kommer og alt passer for meg å ha valp da så kjenner jeg og oppdrettere hverandre ganske så godt, de får fulgt med på mitt hundeliv via facebook og ser at hunden får det bra og jeg får fulgt med på moren til kullet, helt perfekt

Ja, denne metoden glemte jeg! Jeg begynte og trene inn fvf før jeg hadde kommet ordentlig i gang med klikkertrening, så jeg visste ikke om denne metoden. Men kan absolutt anbefale den.

Til helgen arrangerer vi nybegynnerkurs i agility utendørs på gress på Gjennestad utenfor Tønsberg. Kurset går fra 12-16 på lørdag og 14-18 på søndag og koster 1500,-. Instruktør på kurset er Martine Hansen. Vi har to ledige plasser på kurset. På kurset går vi gjennom mange grunnferdigheter som er viktig for å bygge opp en god agilityhund og vi snuser også på de fleste hinderene. Hundene som kommer på agilitykurs må være glade i belønning, bortsett fra det kreves ingen forkunnskaper. Vi har heller ingen nedre aldersgrense, så om du har en valp - så kan dere fortsatt bli med. Påmelding via http://www.gilabb.com Følgende kurs har noen ledige plasser i høst: Nybegynnerkurs i agility m/Martine Hansen, 6.-7.september Handlingskurs i agility m/Jan Egil Eide 4.-5.oktober Handlingskurs i agility m/Seppo Savikko 22.-23.november Påmelding og mer informasjon http://www.gilabb.com

Jeg er nok usikker på dette Orijen-prosjektet mitt også - og kjenner jeg meg rett, ender jeg opp med ProPlan m laks - det har funket før, det funker nå - og da funker det sikkert fint framover også . Jeg synes også Orijen-fôret lukter mye mer enn det andre - fiskefôret stinker jo nærmest... ehhhhh... fisk *ler*. Det er muligens fordi det da er mer fisk i det, da *ler*.

@ElZorro ! Hvordan er det med dere? Pappan skal levere i barnehagen for første gang i morgen, litt spent på hvordan det går. Har vel en mistanke om det går minst like bra som når jeg gjør det.

5 tisper, 3 tric + 2 bm 4 hanner, 3 tric + 1 bm Eller 11 blå ballonger!

Som dere sikkert husker, så sleit vi i en periode med S... Ting går så bra nå! Ny ped leder i barnehagen, som forstod at hun rett og slett kjedet seg Hjemme nå så holder vi alltid på med konkurranse av noe slag... Enten det er å telle med tall, lære engelsk (hun kan utrolig mye faktisk,fatter ikke hvor hun har alt fra ) at hun må gjette en ting jeg tenker på ved å spørre spørsmål osv osv. Fått masse tips om hvordan stimulere henne, så hun aldri har så mye ekstra i hode sitt som gjør at hun blir så frustrert/sint osv.

For en nydelig gutt Hanna! Og nydelig navn Jeg har ikke babyer lenger At all. Og det er veldig veldig rart synes jeg. Men herregud så fine unger jeg har

Dag 51 Bolla altså. Trenger egentlig ikke så mange valper Fikk høre i helgen om hvordan kull født på denne årstiden opplever mindre og blir dårligere sosialisert enn de født på våren. Mitt forrige kull var født ca samme tid og rakk å oppleve like mye som om de hadde vært født på våren faktisk.. Med mindre det plutselig er ekstrem vær skjønner jeg man holder dem inne men ellers så har jeg gjort akkurat som planlagt og vet de får mye mer sosialisering og miljøtrening enn gjennomsnittsCollien før de reiser fra meg.

Jentene kan brukes til det meste! Denne uka har vi vært med mennesker med ulike funksjonshemminger på tur. Jeg var turleder for bølingen, mens hundene var med som trekkhunder og turkamerater. Det er nydelig å se hvordan hundene påvirker mennesker positivt! Mayah var alles kosegris. Hun var til utlån som varmepute og turfølge for de som ønsket, i tillegg til at hun var en solstråle i campen og på turen. Nuka jobba godt foran rullestolen til en av deltakerne. Hun trakk og gjorde det lettere for oss å forflytte oss i terrenget. Dette er den desidert mest meningsfulle turen vi gjør i året! Flere bilder er å finne i bloggen min.

Lio 8 uker. Til lørdag henter vi han

Ja vi er der fra rundt halv åtte på oodk området :-) Kom masse nye kule leker fra Finsland idag! Link og bilder kommer ;-)

Jeg har opplevd dårlig v&h én gang, da var forhandlers fryser gåen. Men jeg hadde ikke fått med meg at v&h lager et for uten kylling, typisk at det utgår når jeg finner det ut! Jeg har for øvrig 14kg orijen adult blå/regional red liggende fordi jeg er så innmari trendy det var 70%. Riktignok spiste hun bare 4-5 håndfuller + en tørrfisk om dagen men jeg synes det er et litt hipp som happ, kjekt feriefor men ikke verdt den ublu normalprisen. Mer dritt og fjert enn jeg liker (dvs jeg ønsker førstnevnte en gang om dagen og sistnevnte... aldri)

Hahaha! Ok, nå veit jeg at du er positiv Poter De er litt sær, de her skapningene. Jeg kaller dem for Hinkelpinkelene mine Jeg klarer ikke la være! Dette er Pixel (Megapixelen min :-D ) 5,5 mnd gammel. Han er halvbror med dette kullet (samme far) Tenk at om kun kort tid, ser valpene så store ut.... Nå skal det kanskje nevnes at han er rimelig utvikla for aldern, men alikevel.

Av tørrfor så anbefaler jeg Kingsmoore, orijen eller acana ;-D

Nå har jeg lest så mye om grusomme skjebner at jeg rent har glemt hva TS lurte på, jeg. Pust med magen og håp på et bittelite kull og hold heretter hunden i bånd under løpetiden.

Det er nok ganske individuelt ja. Forrige tispa jeg hadde var gnien på logringen, så de gangene hun logret var det virkelig jubel i taket *ler*. Willy går rundt og logrer omtrent hele tida, han, men han er jo også litt sånn happy-go-lucky-type. Yasmine er jo litt sånn logrete fordi hun er underdanig, og logrer ikke spesielt når hun går på tur, men er veldig logrete ved hilsing og sånt.

Flinke fine Sophia

Noe av det værste jeg ser er tynne Whippeter, ribbeina skal kjennes men ikke synes utenom når hunden ligger/er strak ut under løp. Ryggraden mener jeg skal kjennes, ikke ses. Dani`en syns jeg var i flott hold her (10 mnd gammel)

Hvorfor synes flere det er bedre med hunder som er for tynne enn for tykke? Den skjønner ikke jeg helt? Jeg prøver å unngå begge deler like mye.