Leaderboard

Noen har fått smake grøt for første gang i dag! Dét var godt, det!

Jeg kjenner at jeg nok har et ganske annet forhold til dyr enn mange her inne. Som andre har nevnt så får jeg også litt vondt i magen av begreper som "dritthest" og "drittbikkje". Det er en måte å omtale og forholde seg til dyr på som jeg ikke klarer helt å sette meg inn i, tror jeg. Og, nei, det betyr ikke at jeg romantiserer eller menneskeliggjør dyrene - tvert om. Det er i utgangspunktet ikke noe galt med å omplassere en hund, og selvsagt kan en hund få et like så godt liv - kanskje bedre - enn det man selv klarer å gi den. Og i mange tilfeller er omplassering et gjennomtenkt valg. Men en valp kommer ikke med en garanti. Man kan gjøre den research man bør for å sikre seg så godt som mulig at man får den type hund man ønsker. Men det er likevel ikke gitt at det skjer, og da synes jeg det blir altfor enkelt å bare "omplassere drittbikkja". Jeg har ikke fått den hunden jeg så for meg, verken helsemessig eller mentalt. Delvis fordi jeg selv ikke gjorde god nok research og delvis fordi jeg var uheldig med det individet jeg fikk. Det betyr ikke at jeg lider i hverdagen og leker martyr med en hund jeg ikke trives med. Det betyr at jeg gjør en ommøblering i eget hode og forholder meg til den hunden jeg faktisk har, ikke den jeg hadde forventninger om å få, og tilpasser meg til det. Ikke tilpasning i den forstand at man skal tilpasse hverdagen og livet på en måte man ikke trives med. Heller omvendt - en tilpasning som gjør at man FAKTISK trives med det invididet man har. Alle situasjoner er forskjellige, så det er ikke alltid nettopp det fungerer, og det har jeg respekt for. Men jeg kjenner jeg ikke helt klarer å forholde meg til det å avfeie en hund som "drittbikkje", det er ikke den type forhold jeg har til hunder, i hvert fall.

Jeg tror ikke brukerne i denne tråden som har omplassert en eller to hunder er representativt for det TS sikter til. Jeg kjenner mange - spesielt utstillingsfolk - som bytter hunder oftere enn andre bytter sokker. Når man har omplassert hund nummer 5 på tre år så tror jeg faktisk ikke at man har så "vanskelig for det". Og det er jo ikke nødvendigvis feil eller galt det - men JEG hadde aldri omplassert en hund så lett.

Jeg tror egentlig pappaen rett og slett ikke tenkte seg om og reagerte med å bli sur på meg når han fikk jobben med pottesur unge. Da har han vel lært. Jeg synes INGEN av oss skal kjøpe den før bursdagen hans, vi er begge i ferd med å havne i "samværs-fella" og skjemme ungen bort når vi har han. En dæsj dårlig samvittighet, et par dæsjer savn - og vips så har du en unge som får alt han peker på. Det er ikke til Ask sitt beste. Han skal få ønske seg den. Det er mye bedre å kunne ønske seg noe enn å ha alt. Dette har vært dagen for enorme mengder godord.. Jeg er vakrest i verden, hele meg er bare fin, jeg er god å ta på, jeg har så god latter og det er bare hos meg han vil være litt baby og faktisk vil han alltid være babyen min og kose med ryggen min før han sovner Nico hylte av glede når hun så han :lol: Fineste fineste ungen min

Vi minner om at denne tråden ikke går på enkelttilfeller og enkeltindivider, det går an å diskutere på et saklig nivå, uten å ta seg nær av at andre mener noe annet. Moderator Raksha

Helt generelt og ingen nevnt, ingen glemt... Men dere ser forskjellen på å omplassere ei bikkje pga.... og det som trådstarter startet med, nemlig bruk og kast av bikkjer, ikke sant? Ser at det er mange som går i forsvar (virker det som ihvertfall) fordi de skal forklare hvorfor de så seg nødt til å gi fra seg Fido eller rase sånn og sånn

Nå skal jeg ikke si at det er greit å skyte uten grunn, men nå er det "uhell" flere ganger daglig om man tar gjennomsnittet av alle hundeangrep på sau ila en sessong, hvor mange av de eierne tror du sa akkurat det samme helt til det gikk galt? Er det rart at bøndene blir lei til slutt? Hadde hundeeiere brydd seg halvparten så mye om andre dyr (som faktisk har akkurat de samme følelsene) så hadde ikke dette vært et tema en gang, men den stakkars hunden vetdu, den er det viktig å bare la holde på som den vil, sauen er det jo ikke så nøye med. Dette er også en ung hund, den er ikke ferdig utviklet og det er ingen måte man enda kan vite om denne hunden faktisk er saueren, ren bingo å slippe løs i saueland. Nå er det også to veldig forskjellige historier ute å går, så man skal vell vente litt med å bestemme seg for hvem som er riktig. Om hundeeieren hadde så god kontroll så er det jo merkelig at bonden fikk mulighet til å skyte, og kontroll er ikke det samme som at hunden ikke jager, hunden kan stresse og skape skade ved å "sulle" rundt også, selv om den ikke "mener" det. Det er derfor det er båndtvang og viss hundeeiere kunne tatt ansvar å faktisk passet på de ***** hundene istede for å sutre over alle andre så hadde slike ting ikke skjedd. Så kan man si hva man vil om hva som er lov og ikke og hva som har skjedd og ikke, det eneste som er 100% sikkert er at denne hunden ikke hadde blitt skutt om den hadde hatt en ansvarlig eier som selv følger den loven han venter at andre skal følge (snakk om dobbeltmoral). Nei, det er ikke greit å skyte uten grunn, men hva **** er det med hundeeiere? Jeg begynner å bli drittlei og jeg sitter bare på sidelinjen, jeg har ikke sauer som blir skadet, som jeg må pleie, se på at har det vondt eller avlive. Men en gjenganger som jeg får trykt inn gjennom ting som deles og kommenteres her, på facebook og andre plasser, det er at hundeeiere dummer seg ut og skylder på alle andre etterpå, klager å syter selv om det i bunn ¨grunn er deres egen feil. Selv om man leser i avisen hvert år flere ganger. Eiere som sier det samme som dem selv. Forskjellige hunderaser osv... Jeg begynner å få lite medlidenhet til overs for i bunn å grunn så er man skyldig selv, og at folk bryter loven, ja vell, men ta ansvar for egne handlinger da etterpå, å ikke forvent mer av andre enn man forventer av seg selv. Man slipper ikke hund i saueland, man gjør bare ikke det.

Selvsagt kan det være gode grunner for å selge / omplassere en hund. Jeg har hatt et svært så aktivt hundeliv med mange hunder siden begynnelsen på - 80 tallet. Jeg har solgt kun en hund da den var unghund. Alle andre har blitt værende til de ble gamle. Flaks ??? Jeg synes det er påfallende at noen kvitter seg med / omplasserer / avliver "stadig vekk" hunder, og finner alltid "gode" grunner for det. Jeg undres over slike mennesker...

Nå sitter vi og venter spent på besøk til Dorea, og håper at det kan være en match. Det skal da godt gjøres å ikke smelte for det fjeset her. Valpene har gjort sin valpetest idag, og jeg må si jeg er veldig fornøyd med resultatet. Vi sleit litt med å vekke Orion (varmt idag), så han virker nok litt tammere i testen enn han kanskje er i realiteten. Resultatet finner dere her.

"Valpen" på 60 kg sover i sengen om natten. Eller på gulvet eller i sengen sin på soverommet. Her byttes det ofte ila natten. Det er jaggu bra han er så liten og ikke gjør så mye ut av seg når han går opp/ned fra sengen min. Han trakker i hvertfall ALDRI på magen/beina/ansiktet mitt i denne prosessen...

Jay, jeg må lage japsetråd. Begynner med eldste i flokken på 5. Sasha (Moneva's Rose of Atena) . Født 17oktober 2009. Min øyesten. Som betyr hele verden for meg. Jeg er glad i de alle 5, men hun her er virkelig min spesielle frøken. Hun har hatt 2 kull. Første kull på 4 valper, 2 av hver. Og andre kullet på 6, med 5tisper og 1hann. Hun er mor til Cajsa, som er 5. mann i flokken. Hun er ikke den peneste japanere på jord. Men hun har ett gemytt som man bare må elske. Hun har BIR og BIG3, samt cert. Så hun er jo ikke stygg heller stakkars, hehe Andremann i flokken er Kiara. (Creardon's Winning Stardust) Hun er født 10. oktober 2010. Lille urokråka vår, som brukte litt tid på å bli voksen, hehe. Men nå er hun en gull av en jente. Snill som dagen er lang og begynner å elske utstilling. Hun har hatt 1 kull, hvor hun fikk 7valper, 4 tisper og 3 hanner. Mor til Bamse som er nr 4 i flokken. Hun har cert, flere ckr som beste, samt noen tispeklasse plasseringer. Så, kommer godgutten. Santos. Født 1.september 2011. (Nuch NJV-12 Moneva's Unique Uno of Olivia) Han ga oss tilbake lyssten på utstilling. Vi hadde gitt litt opp, året i forkant hadde gått så utrolig dårlig, så vi vurderte å slutte. Men siden vi kjøpte han her, så tenkte vi at vi fikk nå prøve litt til med han også da. Og joda, siden har jeg bodd på de forskjellige utstillingene rundt om i landet føles det som. Han er en godgutt, som tror han er tøff. Men får han ligge å kose så ern fornøyd gitt. Han har mangen BIR, BIM, Cert, gruppeplasseringer. BIG1 er beste han har som voksen, tok vi i Nesbyen i helgen. Flere BIG2 og BIG3 plasseringer. Som valp fikk han 2 ganger BEST IN SHOW. Så dette er virkelig gullgutten. Norsk juniorvinner i 2012,og Norsk champion i april 2014. Han er far til Bamse og Cajsa. De to neste bananen. Han ble 2. beste japanervalp i 2012. Og endte på 9. plass på hannhund listen for voksne samme år. I 2013, ble han 8. beste. Så vi håper på å slå det i år, hehe. Bamsegutt ja, han er 4. mann i flokken. Født 17. desember 2012. (Snøhvit's Belief of Kiara) Han har vært litt som sin mor, full av fart og liv, men han begynner å roe seg ned. Han begynner å bli penere og penere også for hver dag som går. Det er utrolig kjekt å se han vokser seg til. For kroppen hans har alltid vært bra, men han har manglet pels og bredde i hodet. Men det begynner å hjelpe, så vi gleder oss til fortsettelsen. Han gjorde det fantastisk som valp. Masse BIR og gruppeplasseringer. Som voksen er han kun stillt 2 ganger tror jeg det er, og da har han fått exl. Men vi har gitt han en pause nå til å vokse litt før vi stiller han mer. Han ble 2. beste japaner hannvalp i 2013. Siste klumpen, Cajsa.(Snøhvit's Cajsa of Sasha) frøken dings født 11. oktober 2013. Hun er 1 a 5 tisper som kom denne dagen. Eller egentlig så var det 3 som var født 11. oktober, de 3 andre var født 10 oktober. Hehe, sånn er det når klokka bikker 00 før alle kommer ut. Valgte da seneste dato. Jeg husker som det skulle vært igår at denne frøkna kom til verden. Det var første gang jeg hadde fødsel alene, og jeg var litt stressa, men tenkte jo det skulle gå fint. Og morro var det jo når Sasha spytta ut ene tispa etter den andre. Men når hun her kom ut, som sistemann av totalt 6, så var hun helt svart på nesten og hadde så god farge allerede. Jeg tenkte "HUN vil jeg ha". Etterhvert som ukene gikk utviklet hun seg også klart best, sammen ene søsteren sin. Så jeg sto lenge å lurte men valget fallt til slutt på hun jeg hadde plukt ut ved fødsel, hehe. Og jeg angrer ikke ett sekund. Her er hun på dagen 9mnd gammel. Hun er veldig lik på sin far, og det er morro å se. Så lant har hun vært på 5utstillinger som voksen. 5xExl, 5xCK, 4xCert, 3xBIM. Jeg er utrolig stolt av henne, og det tror jeg kanskje folk er litt lei av å høre, men men. Hun ligger per idag, på 1.plass på årets japaner tispevalp.

Denne triggerhappy idioten har forbrutt seg mot våpenloven, og kan risikere inntil 2 års fengsel. Det er bl- a- forbudt å kjøre med et ladd våpen i bilen ( eller traktoren), og det er på det strengeste forbudt å fyre av i nærheten av mennesker. At han kom tilbake med sin 6 år gamle sønn for å vise hva som er straffen for å ha hund løs, og tilbød hundeeier en plastpose å ha hundeliket i, tyder ikke akkurat på en person i balanse. Han bør snarest fratas både lisens og våpen. Ellers var det jo tullete av hundeier å ikke overholde båndtvangen, når han beveget seg i nærheten av Norges helligste dyr.

Så hadde Pollux falt ut under momentet apportering, og når jeg først måtte inn og endre den, så ble det heller en bildefil så den synes direkte på siden. Forøvrig falt besøket pladask, så Dorea skal flytte til Hønefoss om halvannen ukes tid. Valpetest aussiekull II.

Helt enig, det er absolutt ikke greit. En ugjerning rettferdiggjør ikke en annen.

Men hadde bonden fulgt loven hadde ikke hunden blitt skutt da heller Det kan da ikke være greit å skyte en hund fordi atte den kanskje skal angripe.

Jeg skjønner bonden jeg, jeg går der ett par ganger i uken, og det er ALLTID løse hunder der, det er ALLTID hunder på vift der, og det er omtrent umulig å gå med bikkje i bånd uten en eller annen jævel som kommer innom å lager kødd. Båndtvang er båndtvang, brytes den, så må man ta kosekvensene av det, helt enkelt.

Dersom bonden ikke så noen annen måte å stoppe hunden på enn å skyte den, så har bonden gjort det den skulle, lovlig. Forutsetter selvsagt at bondens historie stemmer. Skyte en hund bare fordi den er løs er en smule overkill, den må jo faktisk være en reell trussel for dyra før man har lov til å skyte i nødverge.

Jeg synes det er for mange ustabile faktorer i denne saken til å gjøre seg opp en mening om hvem sin skyld dette er, eller hvem som handlet riktig/feil. Det er for stort rom til synsing. En av partene lyver, men hvem? Er det en halvgærn bonde som gjennom sommeren har opparbeidet seg en sterk irritasjon over folk som slipper hundene sine løs på hans eiendom og handlet overilt, eller er jaget faktisk hunden sauene og ble skutt i nødverge? Det er ikke godt å si. Utfallet er uansett kjempetragisk. RED: Noen synes det å skyte hunden er for voldsomt, men sett at hunden faktisk jaget etter sauene og eier ikke får inn hunden. Er flere sauers liv mindre verdt enn et hundeliv? Om man tenker på dyrevelferden her, så vil jo sauene også lide veldig i en slik situasjon. Kanskje flere enn en sau også. Tenk da, løpe i flukt og panikk til man DØR.

Jeg har egentlig en følelse av at det er bondens historie som stemmer best her ... Litt fordi at Hellestø er et utrolig befolket strandområde, og har han sauene sine såpass nært stranden at han kunne se eieren skal det vel ganske mye til for at han fyrer av et skudd! Men hvem vet ... Uansett er det hunden som er taperen - og eieren sin feil, helt og holdent. Det ER tross alt båndtvang.

Men da er vi jo enige om at folk er forskjellige, da. Noen tror på kjemi og opplever dette som fullstendig reellt, og en grunn til å omplassere. Andre synes det er BS og velger å leve med "hvilket som helst" dyr fordi det er det de tror på. Begge deler er helt greit. Problemet er at man ikke respekterer "den andre part". For MEG og mange andre i denne tråden er det fullstendig reellt å ha eller ikke ha kjemi med et dyr på lik linje som med et menneske. For andre er dette et begrep likestilt med "spøkelse i hvitt laken". Begge sider kan ha rett, begge sider kan handle riktig. Og hvorvidt man handler riktig er opp til ingen å dømme, så lenge man har RESPEKT for sine medmennesker og innser at man ikke sitter på den eneste store fasit.

Det er det vell ingen som har hevdet? At man ikke forstår noe betyr ikke at man fordømmer andre heller, og det er jo nettopp pga slikt at diskusjoner er bra, fordi det kan føre til økt forståelse, både til dem som evt har litt for lett for å kvitte seg med hunder og hos de som kanskje ikke har et helt realistisk syn på hva feks dårlig kjemi, dårlig mentalitet eller andre ting kan føre til både for hund og eier, i noen tilfeller.

Nå er det vel du som spekulerer i mine motiver, eller? Personlig blir du også og det er ikke ryddig.

At noen har bruk og kast mentalitet, lite ansvarsfølelse for dyr (hunder som andre), eller manglende forståelse som fører til det samme er vell ikke noe man trenger å spekulere på, de finnes de, blant hundeeiere som ellers i samfunnet. Også finnes det mye der imellom og de som aldri kvitter seg med hunder uansett. Men det er vell egentlig ikke noe å diskutere en gang, det hele vil vell være veldig individuelt, det er ikke noe man kan lage en detaljert fasit på, fordi det er forskjell på både hunder, mennesker og livssituasjon. Og jeg tror alle her inne ihvertfall er enige om at man skal ta ansvar, at når vi diskuterer nå om at enkelte av oss synes omplassering er greit så er det ikke snakk om å kvitte seg med hunder pga dårlig oppdragelse eller små utfordringer i hverdagen fordi man ikke gidder å trene litt på det. Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor man skal ha såre tær, temaet kan da fint diskuteres, og det er sikkert noe man kan lære i begge leire om hvorfor, hvordan, og forståelse for andre situasjoner. Jeg har omplassert to hunder, det kan folk få synes akkurat hva de vil om for min del.

Mener du virkelig at dette var så veldig "spekulerende" og liknet på ondsinnet sladder og ryktespredning?

Det med du-har-ikke-ungerkortet kan dere bare drite i, for å si det som en annen bruker ville sagt det. Det er en hersketeknikk gammel som tiden.

Du mener vel; du kan ikke sammenligne hunder med barn. Ot, men: det er kanskje vanskelig å forstå for noen, men mine hunder er mine barn. De er som de er og jeg ekstremt knyttet til dem, særlig gamlemor. Det kunne ikke falt meg inn å kvitte meg med dem. Av de tre helt planlagte og selvvalgte hundene jeg har hatt så har jeg omplassert én. Det var mange faktorer som spilte inn i forhold til det valget som ble tatt. Og det valget var feil. Det føles seriøst ut som om jeg kvittet meg med "barnet mitt". Hele hendelsen var faktisk veldig nærme et forferdelig traume og det er følelser jeg ikke kan overstyre. Så ja, for meg er det helt naturlig å sammenligne mine hunder med barn. Jeg har ikke unger selv, så det er godt mulig at jeg hadde blitt enda sterkere knyttet til et eventuelt barn. Samtidig så respekterer jeg andres valg angående omplassering, selv om jeg ikke helt forstår det.

Nå overtar jeg snart hele tråden, men Frøken Villpus har fått seg et navn! Hun blir hetende Thea

Føtter kan brukes til mer enn å bite i:

Da ville jeg sett på selskapshunder og andre moderate raser. Australian shepherd ville jeg strøket fra lista, golden retriever er kanskje ikke et dumt valg.

Det kan du si, kanskje det skjer - men kanskje ikke. Jeg tror ærlig talt ikke det, dyr i alle mulige former og fasonger har ''vært mitt liv'' så lenge jeg kan huske og det har aldri skjedd hittil. Det har aldri skjedd med mennesker heller - det er aldri en mystisk grunn til at jeg ikke liker eller kommer overens med et annet menneske. Hvis jeg faktisk tenker etter og analyserer litt finner jeg frem til hvorfor vi ikke passet så godt sammen. Jeg synes faktisk det best kan sammenlignes med barn, som jeg nevnte nederst i siste innlegg. Selv om det finnes foreldre som ikke liker sine egne barn hadde vel ingen stusset om en mor sa ''mitt barn og jeg har veldig forskjellige personligheter og få/ingen felles interesser, men jeg elsker det av hele mitt hjerte likevel'' - eller?

Var og traff valpen min for nesten en uke siden, koste meg så at storesøster omtrent måtte dra meg bort derfra. Tok endel bilder, og han er jo så søt at man nesten blir fnisete Ååå gleder meg sånn til å få han hjem!

Det er langt ifra alle tisper som burde fått valper. Noen er dårlige mødre. Slutt å rist valpen i nakkeskinnet, kom dere på valpekurs

Det er da vel ingen forbrytelse å omplassere en hund man ikke vil ha (uansett grunn). Men fjerde gangen bør du kanskje tenke litt over om du bør ha hund.

Hvis man av en eller annen grunn ikke trives med individet man har, enten det er kjemi eller bruk , er det ikke ekstremt urettferdig ovenfor bikkja å sitte å tviholde på de? De vil jo få det mye bedre hos andre? DET er sånt jeg har fryktelig lite respekt for. Det tar mer baller og omtanke for dyret å innrømme at det ikke nødvendigvis er bikkja det er noe i veien med - den kan få det bedre hos noen andre - enn å ruge på eierskapet okke som for å vise hvor "ansvarlig" hundeeier man er. Det sagt så kjenner jeg faktisk ingen med bruk og kast mentalitet på hunder... Jeg regner med jeg enten har hatt flaks eller ikke alltid tenker det verste om andre men skjønner at det ofte ligger tunge grunner bak. Kanskje begge deler.

Ja, jeg har masse dagligbilder. Har ikke lagt ut så mye, for jeg synes det er tungvint med den fotobøtta. Akkurat nå har jeg ikke mulighet til å legge ut bilder, pga at pcen min plutselig bestemte seg for at nettverkskort ikke er vits å ha... Jeg må sjekke om det finnes en måte å få lagt inn bilder via Ipaden... Burde absolutt lagt ut mer bilder, og fine bilder av hundene i daglige situasjoner er jo noe jeg bør dele. Jeg har vel kanskje vært litt for opphengt i å legge ut oppstilte bilder ja, og heller ikke så flink til å få fine bilder som ikke er oppstilt... Men, ja, absolutt, det skal jeg prøve på.

Ja,det må jo være et stort problem :/

Litt stille her, men vi lever enda Keiron er blitt ettåring nå og en skikkelig vimse gutt. Vi har hatt en del å stri med, men vi er over værste kneika. Har gått på en del kurs og fått hjelp av flinke mennesker så nå klarer vi dette her. Han er glad dagen lang og elsker å gi suss til dem han er glad i. Skal helst sitte på fanget hele tiden og ellers skal det løpes og lekes og tulles. Han har virkelig fått sansen for å trene, men tydelig at han er ung hannhund for det er ikke alltid han får til å holde fokus. Ellers elsker han å svømme og har gjort det store deler av sommeren Gleder meg til mange fine år sammen med denne god gutten

Den labradoren hadde et av de raskeste dekk jeg har sett.

Asti har hatt siden han var 8 uker Vi har null kjemi, men jeg er utrolig glad i dusten, men han har vært kun hårsbredder fra bli omplassert som unghund og før jeg klarte å komme over skuffelsen og sorgen over en hund som slettes ikke var den jeg håpet. Han er nå her, og her blir han til han blir en gammel mann. Han utsettes ikke for omsorgssvikt, han får mat vann og kjærlighet hver dag, samt lange fine turer. Vi har bare ikke god kjemi, jeg spyr ved tanken på å trene med han, men jeg spyr ikke med tanke på at han er i huset. Så om det er urettferdig å beholde han pga det, so be it. Det er slettes ikke god nok grunn for meg å omplassere en hund, så lenge jeg har bare han og ikke skal til VM i noen sport eller bruke han aktivt i jobb. Der kan jeg forstå at man omplasserer en slik hund. Derfor synes jeg, som @Ida; at det ikke hører hjemme i en slik diskusjon. I jobb eller sport til topps, må man ha hund man liker å jobbe med. Ikke nødvendigvis kjemi, men en man liker veldig godt. Har man ikke det, så kan det hende at ting ikke blir så bra som tenkt. Jeg har møtt mange hunder oppigjennom, de fleste får jeg ikke noe særlig forhold til, de er bare der og er søte og gode. Noen er slik at de bare oser av ett eller annet jeg misliker. Jeg har ett par hunder jeg har møtt som jeg har lyst til å putte under jakka og bare stjele dem (de er dessverre alt for store til slik stjeling) Sist runde rundt dette var jeg som flere av dere, skjønte ikke dritten av folk snakket om og jeg følte meg så uendelig teit og synes andre var enda teitere som ikke forsto meg. Så fikk jeg være så heldig å ha ett valpekull her hjemme for snart 2 år siden, og der var det ei litta frøken som skjebnen ikke ville skulle dra fra meg, hun stjal hjertet mitt De andre hundene jeg har hatt, har jeg vært ekstremt glad i, men med Nix er det noe ekstra. Innmari vanskelig å forklare. Jeg vet bare at jeg ikke skjønte en dritt for ett par år siden når diskusjonen gikk sist

Du har nok helt rett i det men når arbeidsgiver mener at videreutdanning innen pedagogikk ikke er relevant for en lærer så blir man bittelitt oppgitt

Jeg forstår det om du gjør åpenbare endringer i butikken osv, men uthevet er ikke synonymt med å være ansatt, sorry Jeg tror ikke jeg er den eneste som har spurt en med masse klær om hjelp, og så er det bare en shoppingglad kunde

Men antar trådstarter tenkte på mer enn EN omplassert hund når h*n drar opp temaet forbruksvare + bruk og kast?? Feks folk som skifter hund oftere enn de skifter sokker nesten..

Har desverre ingen erfaringer å komme med, men vurderer selv å reise til Sør-Afrika som frivillig neste år. Jeg har for det meste sett på muligheter for å reise ned selv, altså uten en "pakke" gjennom en reiseplanlegger som feks. Kilroy eller Goxplore. Vil bare tipse deg om å være litt obs når du skal velge en park/farm å reise til, for det finnes en del useriøse. Etter lesing og research fant jeg ut at noen av farmene som "rehabiliterer" eksempelvis løver egentlig bare støtter opp canned hunting. Altså jakt hvor dyrene er fanget og ikke har mulighet til å komme seg unna. Canned hunting er nemlig i noen tilfeller knyttet opp mot såkalte cuddle farms - frivillige som betaler for å mate, kose og stelle med løveunger. Dessverre er det mange frivillige som ikke tenker over og stiller spørsmål til hvor de unge dyrene kommer fra, hvor moren er, og ikke minst hvor de havner etter hvert som de vokser til og blir vanskeligere å håndtere. Slike farmer kan fremstille det de gjør som rehabilitering, at de har reddet ungene og at de skal slippes fri. Men dyr som har blitt kost med og matet av mennesker kan ikke plutselig klare seg alene i det fri. Derfor er realiteten i visse tilfeller at etter hvert som løveungene ikke er unger lengre, blir de skutt mot betaling. Det finnes til og med egne gårder basert på frivillig arbeid hvor de redder cuddle farms-løver fra canned hunting. Ikke meningen å være grusom og negativ her, ønsker bare å gi en heads up - når man reiser som frivillig er jo vanligvis motivet et ønske om å hjelpe dyr Har du tenkt noe på hva slags art du vil jobbe med, eller hvor i Sør-Afrika?

Du har nok enkelt og greit oppfattet situasjonen feil. Det er også en mulighet for at moren rett og slett har vært en ustabil og dårlig mor. Stabile og gode mødre oppdrar absolutt ikke valpene sine slik.

Nei, han vet at dere er sinte, fordi han leser kroppsspråket deres, og prøver å komme unna/smiske fordi han blir usikker/forstår at det kommer noe ubehagelig (det typiske vi ofte kaller og feilaktig blander med "skyldig")

Da burde du ikke høre på oppdretteren din Vi mennesker er ikke hunder. Signerer ellers Malamuten, igjen.

Jeg er av den oppfatning at valper skal være mye løse. Båndtvang etc er jeg nøye på når de er eldre, men ikke når de er valper. Ha ALLTID belønning med dere og tren innkalling "hele tiden", både ute og inne. Innkallingsordet skal oppleves som noe helt fantastisk for valpen. Jo mer dere skjemmer den bort med godbiter og ros når den kommer nå, jo bedre innkalling får den som voksen. Pass på å ikke la den erfare at noe kan være kulere enn dere. Den må ikke finne ut at det er mulig å løpe bort til andre hunder å få vill lek. Ergo må du ha den i bånd når du møter andre passerende hunder uansett hvor langt borte de er til du har en bombesikker innkalling . Dette også for valpens sikkerhet. Hvis du roper og valpen ikke kommer : snu deg og løp motsatt vei i mens du hopper, hoier og er superglad. Om den ikke kommer fordi den synes du ser morsom ut så kommer den av ren forbauselse. I det den kommer nærmere slenger du deg ned på bakken og ruller rundt. Masse godis og ros når den kommer helt bort. En huskeregel : ikke koble opp båndet hver gang valpen kommer på innkalling, jeg pleier å prøve å holde meg på minst 9 av 10 innkallinger uten å få på bånd. Helst dobbelt så mye. Jo mer du trener innkalling nå jo bedre innkalling får du senere. Valperaptuser med biting er helt normalt. Så lenge den ikke får noe uttelling på det ( får timeout , blir gått fra osv ), går det som regel over helt av seg selv.

Jeg syntes det viktigste er at hunden skal ha et fint liv. Om det betyr at den har det best hos noen andre, så er jo svaret enkelt. Folk som til enhver pris skal tviholde på en bikkje av prinsipp og gjøre seg selv til martyrer fordi de skal vise verden og/eller seg selv at de følger opp ansvaret de har tatt på seg - de gjør ofte hunden en bjørnetjeneste. Selvfølgelig går det ikke hunden hus forbi dersom man har dårlig kjemi. Rett hund i rett hjem, mener jeg. Om det innebærer et eierskifte, so be it. Hundens vel burde komme før eierens prinsipper. Samtidig er det jo så klart enkelte mennesker som faktisk HAR en ren bruk- og kast-mentalitet. Slike folk burde vel strengt talt ikke ha dyr i utgangspunktet.

Det er jo opp til en selv det. Kom ikke å si at man ikke får kontakt med hunden i løpet av 15 år. Det tror jeg ikke på. Hvis man ikke klarer å "like" hunden sin i løpet av 15 år så er det en selv det er noe feil med mener jeg.

Antakelig fordi det tar MYE lenger tid å opparbeide seg mot til å taste det nummeret, enn det gjør å skrive en mail . Vi er mange med telefonskrekk der ute .