Leaderboard

Vi beholder to valper fra eget kull. Planen var å beholde ei tispe fra kullet, men, wops, det ble en hannhund også Møt Drifandi Funi av Fannhvit og Drifandi Manni av Fannhvit

Ut på tur i det fine påskeværet. Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Jeg har jo prøvd å legge ut video her et par ganger tidligere, uten å lykkes noe nevneverdig med det... Fungerer denne linken da tro ? Det er forresten i disse dager allerede fire år siden jeg hentet den lille tassen

Ble brått en del av valpegjengen jeg og, gitt Hils på Baby, ei engelsk mastiff tispe, født 27.01.14 Sent from my SM-N9005 using Tapatalk

Skal besøke valp på søndag! Gleder meg sååå til å få han hjem

I dag har jeg bakt mjølgamper for første gang i mitt liv. Oslo har mye bra, men de har ikke alle kakene du får på Lillehammer. Jeg savner mjølgamper (de heter noe annet, men alle sier mjølgamper) og fikk oppskriften svigermora til min datter Ane bruker. De er fra Gausdal og har alltid kaker og sånt. Hun tenkte nok ikke på at jeg stort sett bor alene og har to skuffer i fryseren min

Hvis dere lurer på hvorfor jeg sover dårlig om natten... :ermm: Kunne sikkert laget ny meme hver dag. Umulig å spise middag uten minst én stirrende svart katt.

Jeg er ikke heeelt ferdig, er nok mer rundt kragen som skal bort men rekker ikke å ta det idag

Nei og nei og altfor mange skraphunder lever altfor lenge. Jeg tror heller ikke disse hundene har det bra med seg selv. Men derfra til å si at alle hunder som en eller annen gang har brukt tennene bør avlives, er heller ikke riktig.

Men,avliver man da på det første "uhellet" ? Min eldste glefset etter fjeset mitt da han var to år gammel. Han var gørrsliten etter å ha vært med meg en hel arbeidsdag og løpt hjem etterpå. Han lå i sofaen og jeg bøyde meg over for å klappe i det jeg gikk forbi. Har aldri fortalt det til noen av åpenbare grunner. Han blir 9 år nå og høyt elsket av alle,han er en gomodig hyggelig bamse som dommerne alltid klapper litt ekstra,har "nice temper" på alle kritikkene sine og som sjarmerer alle han møter og forlanger kos. Han kan brøle til om de yngste tramper på ham i 100 km/t når han hviler men that`s it. Skulle jeg avlivet den gangen for 6 år siden?

Om en seksåring kan holde i båndet til en stor hund, er vel et oppdragelsesspørsmål, både når det gjelder hund og barn Men først skal de nå gjennom en valpe- og unghundperiode og innen den er over er barna eldre og hunden forstandig. Jeg ser for meg en springer spaniel i hagen med alle barna, jeg. En sjokolade og hvit liten tispe. Akkurat passe

Ser du vurderer pinshcer. Herlige hunder, jeg har en selv Et par ting en bør være obs på med rasen. Den kan ha en del egenskaper en bør være forberedt på, som vakt, reserverthet (som kan tippe over i skepsis til folk), selvstendighet i varierende grad, reaktivitet, "integritet" (fancy måte å si liker ikke nødvendigvis håndtering, må trenes mye på), ressursforsvar, stress, og endel har problemer med å være alene hjemme. Mye kan unngås med å velge rett linjer, annet kan dempes med oppdragelse hvis en er oppmerksom på det fra starten osv. Nå høres jeg kanskje veldig negativ ut, men det er ikke meningen, er bare veldig lurt å være klar over slike ting på forhånd Pinschere har definitivt mye personlighet, og synes en som eier det er positivt med en hund med egne tanker om ting er ikke det et problem. De fleste elsker kos og nærhet, og er veldig glade i folk de kjenner. De er aktive, spesielt som unghunder, men som voksne krever de ikke så mye, men setter stor pris på alt de får. De er smarte, og lærer fort både det de skal og det de ikke skal Repetisjoner, pirk og lange strekker uten belønning er ikke helt deres greie, derfor kan konkurranse og slikt være vanskelig. Men positiv trening på øvelser, triks, spor og søk er midt i blinken De liker å få utfordret hjernen litt. Jeg har inntrykk av at det er lite samkjønnsaggressjon, og at de fleste går godt overens med andre hunder.

Sånt her blir man happy av å se ja Lovende!!

Brukte kefir og meierismør og mer mel. Blander i hop og kjevler ut i ca 1 cm tykke leiver. Stikker ut kakene med et glass. Smører med vann, strør på sukker og kanel, steker i 10 minutter på 225 grader. Sånn ca. Siterte meg selv, jeg. Jaja.

Nei, nå eter vi en gøss

Tia, 7 år gammel Cita blir 12 år gammel i juli og er fortsatt vill som en valp! Hun er treig på joggeturer og sykkelturer og gidder ikke å løpe like raskt lengre, men ellers er hun helt gal. Hun er veldig barnslig og leken og viser ingen andre aldringstegn Fordi Cita opererte ut jursvulst for mange år siden så har jeg nøye fulgt med etter kuler på henne, og det var det første jeg sjekket når jeg nå møtte henne igjen etter at hun har vært i Bergen mens vi hadde valpekullet her. Da fant jeg noe ukjent vev helt bak mellom lårene hennes ved de bakerste pattene, men det var ingen typisk kul og det ligger heller ikke i selve kjertelvevet, men lengre inn. Jeg fikk veterinæren til å se på det, og han kunne heller ikke si helt hva det kunne være. Det kunne kjennes ut som en lymfeknute, men den må i så fall være mer forstørret enn den var tidligere. Hun har ingen andre sår eller infeksjoner i kroppen om dagen. Vi tok uansett en celleprøve av den som er sendt inn til Laboklin, så jeg håper jeg får svar på den innen en ukes tid! I samme slengen tok jeg et nytt røntgenbilde av ryggen hennes for å følge med på hvordan spondylosen utvikler seg. Den har blitt verre, men hun viser heldigvis fortsatt ingen tegn til stivhet eller smerter, så hun fortsetter å gå på mobility-fôr og få glykoflex-tilskudd

Fordi jeg er nysgjerrig: Hadde dere anbefalt avlivning om noen kom til dere med eksemplene i starten av tråden? Dere får en "hva skal jeg gjøre" mail. Hadde svaret vært : Avliv?

Men VELDIG varierende hvor mye nærhet og kjærlighet de vil ha!

Da ber jeg om unnskyldning, for dette er jo en svært vanskelig diskusjon med mange såre tær, vonde minner og dårlig samvittighet på løpende bånd (i allfall har jeg det når jeg tenker tilbake på mitt hundehold). Det er tydeligvis vanskelig å være nyanserte og tydelige på hva man egentlig mener (også meg), så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg slik at det jeg vil si kommer tydelig fram.

Nei her er alt sort-hvitt, Ida! Vi er på sonen må vite, finnes INGEN nyanser, overhodet! Beit bikkja? Kan aldri stole på den igjen, uansett ever never, nei den må dø! Skrap fra ende til annen. Ta idioten av en hund som bet en syklist, dere avfeier forklaring om at det var en dårlig oppdratt bikkje med at den var skrap. Hey! Vi vet ALLE at dårlig oppdratte bikkjer har lettere for å finne på hyss enn godt oppdratte bikkjer. Så lenge vi ikke vet mer enn det, har vi da ikke noen rett i hele ***** verden til å sette oss som bødler for den hunden? Da er det jaggu mange hunder her inne som også burde ha fått slippe for en god stund siden veit jeg! Jeg får håpe at det ikke er slik dere mener, men det er slik vi som sitter å leser, leser det

Sheltie. Klarte visst ikke helt å komme over den rasen altså. Sent from my iPhone using Tapatalk

Her hopper jeg glatt inn i en diskusjon jeg ramlet av for lenge siden. Av de seks hundene jeg har hatt daglig omsorg for, er det bare èn som aldri noensinne brukte tennene mot noen mennesker. Han var til gjengjeld ganske gal på de fleste hannhunder. Ja, ikke i skogen og på andre steder han oppfattet som friområder, men innenfor "sitt" revir fløy han på de fleste som var større enn seg. Jo større og sterkere, jo sintere bedlington. Sjarmerende. Av de resterende fem, er det bare èn jeg har vurdert som mentalt ustabil. Eller drittbikkje som jeg foretrekker å kalle det. Hun fikk et relativt langt liv hos oss, men det innebar diverse forhåndsregler og hensyn. Absolutt ikke noe jeg vil anbefale andre eller vil gjøre igjen og all fornuft tilsier at hun burde igrunnen blitt tatt før hun kom til oss åtte måneder gammel. Men det er da et langt lerret mellom å f.eks ha snappet fordi børsten lugger i en tugg eller blitt presset så langt at et glefs har vært siste utvei (nei, jeg kommer ikke til å gå inn på hva jeg mener med det og plukke det fra hverandre og fram og tilbake med tulleinnlegg) og å ha en skrapbikkje som har det best som død. Dere tar da helt av her inne, jo.

Sansa er BEST. Hennes "I'll pray for your safe return, my lord. Just like I'll pray for the king's." til Tyrion når King's Landing er beleiret er jo tidenes største buuuurrrrrn. (Og man kan SE respekten i Tyrion's øyne, ho ho ho. ) Det er litt begrensa hva man kan gjøre når man er fanga aleine uten våpentrening og lojale støttespillere, annet enn å gjøre sitt beste for å overleve og komme seg bort. JEG ville vært dau for lenge sida, haha. Er deilig med serien - nå har den endelig kommet dit hvor jeg ikke vet absolutt alt lengere, siden sesong fire vistnok skal trekke greier fra både bok tre del to, bok fire OG bok fem. Jeg leste nemlig aldri den siste, så nå kan det endelig komme nye ting for meg også, og jeg gleeeder meg! Jeg ble forøvrig absurd rørt når Arya endelig fikk Needle tilbake. Og når alle de tidligere slavene bare "Mhysa" når Dany går forbi og og og

Her er kritikk skjemaet til Tindra (bildet under) Skulle lagt inn video også,men det skjønner jeg ikke hvordan jeg skal gjøre

Er forresten spent på når denne Lord of Light skal dras mer inn i "resten" av historiene, men den er tydeligvis viktig siden den er med .

Skulle ha spart opp, fikk enda mer på tirsdagen etter hun var badet

Helt uenig. Jeg mener at man som hundeeier har ansvar for å sette seg inn i hunder og hundeatferd. Har ingenting med å være nerd å gjøre, det har med å være en ansvarlig hundeeier å gjøre. Biter en hund fordi dens signaler ikke blir respektert i en slik situasjon så er det eiers feil pga manglende kompetanse, ikke hundens. I min verden er det helt på jordet at hunden har med å tilpasse seg ignorante eiere som ikke gidder å sette seg inn i språket deres - og ikke en gang da har de lov å forsvare seg. Stakkars hunder. Dette er milevis fra min holdning til hund og hundehold. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg lagde pinnebrød idag, for første gang. De ble kjempegode og hele påskefølget elsket det

Ungdyrbingen er tatt i bruk

Bare et lite apropos; tispene er ikke ferdige med løpetid fordi de slutter å blø. De slutter som regel å blø omtrent når de står. Mine har ihvertfall lyserosa til klar utflod under stådagene sine.

Jeg syns ikke pattene så direkte hovne eller mer rosa enn vanlig ut. Nå vet jeg ikke hvordan de pleier å se ut på tispa de da. 5-6 uker drektig hadde tispa mi større patter og de hadde skiftet ganske kraftig farge. Men regner med at slikt er veldig individuelt. Det kan være vanskelig å se både på UL og røntgen nå. Men snakk med veterinæren uansett.

Duuuh :-D jeg vil ha større bilder!! :-D Jeg tipper tre stk :-) to hannhunder og en tispe!

Det er fire inni der altså. To av hver! Sent from my iPhone using Tapatalk

Høres dog ut som bedre nytt! Kanskje han har en eller annen kraftig nyreinfeksjon som er på bedringens vei? Sikkert lurt med en vet-tur uansett. Edit: skriveleifer.. sukk

Det vil ikke overraske meg om staffer (og terriere generelt) har noe av det samme jaktinstinktet som whippeter.

Er fra Gausdal og vokst opp med mjølgamp, aldri hørt de bli kalt gausdøler - er vi folka derfra som kalles det Ikke noen andre navn enn mjølgamp og strøkake så vidt jeg vet. Mjølgamp Edit: og de skal være firkanta!

Hvis det er viktig at hunden kan være løs, er i hvert fall min erfaring at lundehunden er mange ganger enklere i så måte enn whippeten. Joda, til mynde å være er whippeten grei å ha løs, men lundehunden er i en annen divisjon i så måte. Sistnevnte er mer en sanker enn en jeger, og veldig opptatt av å være nær flokken. Det er ikke sikkert den kommer med en gang du roper, men den stikker sjelden mer enn 5 meter fra deg. Jeg vet ikke helt hva du legger i kjærlig, men jeg liker at min lundehund liker å være nær, uten at den er klengete og masete (som f.eks. italiensk mynde kan være).

HAHA, valpen min er ikke sånn. Hun er helt herlig, sover masse, biter litt, men ikke særlig hardt, og ja, nei, er helt forelska jeg

Altså, beagle er herlige hunder og jeg kjenner et par. Men de har sterkt jaktinnstinkt og jeg mener de bør brukes til akkurat det..nemlig jakt

En cocker fra en seriøs og flink oppdretter må jo være midt i blinken Blide hunder i finfin størrelse. De familiene jeg kjenner med cocker er veldig fornøyd. At rasen er litt håpløs, som jeg tidvis har sett en tendens til at noen synes, er jeg ikke enig i. Pelsen klarer de fleste med litt hjelp og gemytt avhenger av linjer og en flink oppdretter. Jeg tenkte forøvrig også på bichon havanais. Den MÅ jo klippes eller stelles skikkelig, men den møter kriteriene godt synes jeg. Litt mindre bare.

Da starter jeg med å by 1000 :-) Large er akkurat vår str. red: send meg gjerne PM med prisforslag da budet mitt er lit skambud bare for å starte bud"runden" ;-)

Er det noen vits i å la diskusjonen falle til dette nivået? spørsmålet i denne diskusjonen har aldri vært liv mot liv...

For meg er terskelen for drap høy, hunder har for meg helt klart egenverdi, de er ikke kun til for vår underholdning eller behag. Jeg har definitivt ikke holdningen "livet mitt er for kort til å ha en vanskelig bikkje" anskaffer jeg meg en hund gjør jeg definitivt mitt ytterste for at den hunden skal fungere hos meg, selv om det medfører mye jobb. Tar jeg på meg ansvaret, så går jeg 100% inn for det. Mine hunder er min familie og jeg gjør mye for min familie. Kan hunden få det bedre hos noen andre, så har jeg ikke noe problem med omplassering om det er til det beste for begge parter. Avliving er for meg aktuelt på hunder som ikke har det godt, sliter hunden med fysiske eller psykiske problemer som gjør at hunden har det bedre av å ikke leve så er avliving ok. Hvis en hund biter fordi den har en jernesvulst så er avlivning ok, biter hunden fordi den er så livenes redd og usikker at den lever et liv i frykt er det også ok... derimot er hunden litt usikker og nervesvak og havner i en travel 5 barnsfamilie der hundens opplever å gang på gang bli presset så den til slutt seg seg nødt til å glefse som et avstandsøkende signal, så tror jeg denne hunden helt fint kunne levd et ok liv hos andre mennesker i en annen livssituasjon. En understimulert gjeterbikkje som er ute og napper en sykelist i benet mener jeg også fint kan reddes. Det er alltid en grunn til at en hund biter, og denne grunnen er viktig for meg. En hund er et liv med verdi, jeg tar virkelig ikke lett på å ta livet av et annet levende vesen. Jeg er ikke typen som gir f, i grunnen til at hunden tyr til biting, kaller bikkja en dritt bikkje og dreper den. Det går imot alt jeg står for som en person som virkelig elsker hunder. Men er det noen vits i å dra denne diskusjonen lenger? det er to grupper av oss på dette forumet som har grunnleggende forskjellige verdi syn på et liv, og vi kommer aldri til å bli enige.

Sykkelen streika for siste gang idag, så da ble det ny

Da hadde Lykke og Dani hatt enda ei parring til nå i kveld, ca 17 min. Så nå håper vi på småttiser rundt 10. Juni! Så bildene jeg la ut av Lykke og tantebarnet Kenzy ble borte, så vi prøver igjen:

Dag 2 uten godterier, jippi! Haha! Og idag, idag er jeg litt stolt av meg selv.. Bestemte meg for å ta en skitur med bikja - og det i seg selv gjorde at jeg følte meg bra. Tenkte å gå en liten tur, så drøye 2 km kanskje. Men... så var det så godt vær og gode løyper, at jeg tenkte å gå liitt til.. Kom til en laang motbakke, og tenkte - den går jeg ikke opp idag. Jeg går frem til det begynner å bli bratt, så snur jeg.. men.. mens jeg nærmet meg bakken, merket jeg at den slettes ikke var så bratt som den først såg ut som. Den skrånet sakte men sikkert oppover, slik at det ikke ble umiddelbart tungt.. kun den siste delen var bratt.. og vips så var jeg oppe.. etter noen minutters pause på toppen, bestemte jeg meg for å gå liiitt lengre. Og gjett hva.. jeg gikk løypa rundt, som er på nesten 10 km.... JUHU!! Det skulle egentlig vært filmet, en fullstendig utrent jente med en ikke-eksisterende kondis og med ei bikje på slep, uten vann eller energipåfyll - som tilogmed gikk mot "kjøreretning" i skiløypa i hele 10 km Hihi... Nå skal jeg kose meg med gnagsåret mitt, god samvittighet, ei skål frukt og Greys Anatomy!

Jeg har nå levd 13 uker uten noe godis eller noe usunn mat...unntatt en boks sukkerfri Dent på lørdagene da jeg er fryktelig stolt av meg selv, men når går det mye lettere enn det gjorde i begynnelsen. Det var fryktelig i begynnelsen. Jeg spiser dessert hver dag, nå om dagen har jeg dilla på en halv boks med mager vanilje kesam med kakao og litt stevia, det blir som en slags sjokolade krem...det er drit digg og mektig Ellers har vekta stått stille en periode så jeg har begynt å telle kcalorier ved hjelp av lifesum. Lifesum sier jeg skal ligge på 1100 kcal om dagen noe jeg synes er sinnsykt, jeg ligger nå på ca 1300 om dagen. I dag viste vekta - 17.5 kilo og jeg passer inn i alle mine gamle bukser igjen deilig følelse!

Fine, flinke Penny Gleder meg til Meesha skal prøve LC!

Tusen takk I dag fikk Penny godkjent de to siste lisensløpene, så nå har hun fått LC-lisensen sin

Jeg hadde en ganske stor akvarieinteresse da jeg var 16-17 år, og den gangen kunne jeg mye, dro på fiskeauskjoner, drev oppdrett osv. Men så har den interessen dabbet av i takt med mangel på tid og energi til overs, men jeg ønsker å starte opp igjen en gang i fremtiden Noen av akvariene jeg hadde: Brakkvannspaludarium med slamkrypere, knightgobyer, drageål, black molly og eremittkreps. På et tidspunkt hadde jeg også 8-talls kulefisk og skytterfisk her. Drageålen Olga: Knightgoby: Slamkryperen Kåre: Eremittkrepsen Lars: Tanganyika biotop: Ocellatus (sneglehusleker) med "hesteneser" bak: "Hestenese" med yngel som ruges i munnen: J. Transcriptus: Ferskvannskulefisk: Oppdrettskar av killi (Fundulopanchax gardneri nigerianus) 375 l selskapskar: Løvehode: