Leaderboard

Hvis du ikke har vært en aktiv utstiller over tid, tør jeg påstå at du vil slite med å bli ringsekretær. Du skal ikke bare kunne NKKs utstillingsregler, fylle ut premielister, sørge for at skriver (som gjerne er uerfaren og urutinert) skriver nøyaktig det dommer dikterer og fyller ut riktig, dele ut riktige sløyfer og kalle inn de rette startnumrene - du skal også veilede dommer, som i åtte av ti tilfeller er fra utlandet og vant til et annet bedømmelsessystem - så en bør som ringsekretær også vite litt om hvordan utstilling foregår i utlandet, så en vet hva som er avvikende i Norge og passe på at dommer også er klar over dette. Dernest skal du veilede uerfarne utstillere, vimsete utstillere, distré utstillere, aggressive utstillere, påståelige utstillere, og andre typer utstillere - du kommer opp i situasjoner som intet kurs i verden kan forberede deg på, mens det å ha vært aktiv utstiller gir kompetanse til å kunne håndtere dette. God innsikt i kynologi er også en forutsetning, da det alltid kommer noen for å spørre hva ditten og datten betyr i kritikken, og da må du kunne forklare både steil skulder, avfallende kryss, karpelend og hasetrange bevegelser. Jeg sier ikke dette for å gjøre ringsekretærer til noe opphøyet elitistisk - men minstemålet for opptak på kurs om å ha vært skriver to ganger er alt annet enn nok for å kunne klare dette. Jeg tok ringsekretærkurset med ei som hadde vært aktiv utstiller og utstillingsarrangør i tyve år, men vedkommende strøk så det sto etter på teorien - fordi vedkommende aldri hadde brydd seg om annet enn sin egen rase, og var dermed ikke klar over at andre raser kunne ha andre regler, forsto ikke hensikten med rasespesifikke regler, og klarte heller ikke å besvare eksamen innenfor tidsrammen. Jeg har som ringsekretær hatt elever i min ring som har vært utstillere og aktive med hund i mange, mange år - som jeg har måttet stryke fordi de manglet grunnleggende forståelse for bedømmelsessystemet og evne til å holde flyten i ringen. Jeg har også strøket personer fordi de ikke egnet seg personlighetsmessig - for eksempel legge seg opp i dommers bedømmelse, forsøke å fortelle dommer om hvor flotte championer de har liggende hjemme og kan stille for ham neste gang de møtes, også videre. Ringsekretærutdannelsen er ikke veien å gå for å lære seg om utstillingslivet - innsikt i utstillingslivet er en forutsetning for å bli ringsekretær, etter min mening. Jeg vil heller anbefale at du jobber på dugnad for utstillingsarrangører rundt deg, for å lære hva som skjer, dra på utstillinger for å observere, spør og lær, ta skriveroppdrag når du har terminologien inne, og gå den lange, men grunnleggende veien. Så skal det også legges til at å være ringsekretær er jo for de litt spesielt interesserte - en møter opp klokka åtte, får en skriver i ringen som i verste fall aldri har vært på utstilling før og håper h*n rekker å slå opp i den engelske ordboka underveis for å sjekke hvor mange L'er det er i angulations, og som må få et lynkurs i terminologi og etablerte forkortelser, og betydningen av binders i løpet av dagen. Du får en dommer som aldri har dømt i Norge før og hvor arrangør ikke har gjort jobben med å informere om det norske regelverket, så du må ta et lynkurs i norske spesifiteter, du har nitti hunder i ringen med all verdens komplikasjoner som kan oppstå, og du må jobbe som et pisket skinn for å holde tidsskjema så siste BIR-hunden blir kåret i tide til gruppefinalene, så skal du jobbe i oppsamlingsringen i halvannen time til, og rakk ikke å spise fordi skriveren jobbet så sakte og forsinket ringen, og lunsjen er fjernet innen gruppefinalene er ferdig, men klokka fem kan du dra hjem, via nærmeste Statoil for en pølsemeny, og du har fått 400 kroner for dagen. På den annen side, som ringsekretær kommer en i kontakt med mange, mange trivelige utstillere, en får gleden av å hjelpe nybegynnere og uerfarne og gi dem en god og positiv opplevelse i ringen ved å gi dem et smil og noen råd, og forklare hvorfor de fikk en rød og en blå og en rosa sløyfe, en får betydelig innsikt i ulike raser ved å få høre dommers kritikk på hver enkelt, og noen ganger jobber en for rause og koselige dommere som kommer med tilleggskommentarer som aldri kommer i kritikken og ikke sies til utstiller - men som ringpersonalet får, for eksempel en "wow, slik skal en lhasa apso se ut" eller "legg merke til de hasene, de er fryktelig usunne" - og en lærer enda mer av det. Å være ringsekretær er utrolig givende om en er en serviceminded person med kunnskapshunger, gode rutiner og evne til å organisere kaos (for eksempel når du kommer på en utstilling og blir tildelt en pose med sløyfer i løs-system, en utstillingskatalog hvor hundene er ført opp i den rekkefølgen de ble påmeldt, og femti tomme kritikkskjemaer klare til å fylles ut, samt premielister - true stories), som har genuin interesse i hund og utstilling, og som kan håndtere mennesker av ulike typer. Men en gjør det ikke for pengene, en gjør det ikke for å lære om utstilling generelt, og en jobber hele dagen - det er sjelden jeg sitter i løpet av en utstillingsdag, med mindre det er en rasespesial hvor dommer dikterer så lange kritikker som mulig og deretter har åpen bedømmelse ved plassering. Men på spesialer er det gjerne enda flere nybegynnere å veilede, spesialklasser og kåringer en skal strukturere, og langbord med gavepremier en skal sortere og huske på å dele ut til nummer tre i klassen og ekstrapremie til uplassert med CK, og den til beste norskfødte unghund med norske foreldre, men ikke til den svenskeide. Også videre. Jeg storkoser meg som ringsekretær. Men det er ikke for alle. For dine konkrete spørsmål om eksamensavvikling, henviser jeg til regelverket for autorisasjon av ringsekretærer på NKKs hjemmeside.

Fikk lov til å legge ut noen nye bilder eksen har lagt ut på oppdrettergruppa . Nå er han to år.

Blir det samlivsbrudd her sliter vi også liksom. Kaniner, barn, hund og full jobb alene? Nope. Man kan ikke planlegge etter det føler jeg. Seriøst. Da burde ingen få barn. Å utsette barn for samlivsbrudd er da fryktelig mye verre enn å omplassere ei bikkje liksom. Folk får barn hele tiden okke som, og noen ganger går det galt. You go girl! Er planen å bli i Sverige og Am.staff noe du vil ha så kjør på. Flotte hundene

Jeg leide leilighet og jobbet i Trøndelag da jeg på en fredags formiddag fikk meldig fra ei jeg kjente litt på Østlandet om jeg hadde lyst på ny jobb, for de trengte flere folk. Så da dro jeg hjem og pakket ned det jeg greide i løpet av helgen, reiste ned på søndag og starta i ny jobb 50 mil unna på mandag! Ganske godt gjort av meg som ikke finnes impulsiv!

Stakkaren måtte være med galskapen på trim

Får jeg tvillinger neste gang skal de hete Palmer og Palma

Ja, altså, det er ikke sånn at det er krise om det går i noe annet enn rosa her, hun går jo i mange farger, men JEG liker rosa og på mange høres det ut som rene barnemishandlingen. For da setter man de i kjønnsroller og det er ikke måte på. Når hun blir stor nok til å velge selv skal hun få velge akkurat det hun vil av farger, men inntil videre nyter jeg å få plukke ut det jeg liker Forøvrig lilla i dag! @Irenen for en heeeeerlig liten bump du har fått

Jeg har laget en, for meg, detaljert og oversiktelig treningsplan. Ikke sikkert andre er enige. Jeg trengte noe som ga meg så detaljert info som jeg trengte, men som også ga meg en rask oversikt over progresjon og status, samtidig som den raskt og effektivt kunne oppdateres uten å bruke mye tid. Derfor har jeg brukt et Excel-ark hvor jeg har tre faner. Den første er en oversikt over grunnferdighetene (har ikke med Kryp og Hals, da jeg ikke har tenkt å lære inn dem, i hvert fall ikke i første omgang), fargekodet etter hvor bra Ozu kan dem. Oppe til venstre har jeg en teller som viser meg hvor mange celler som er av hver farge, og jeg har dermed en rask oversikt over hvordan jeg ligger an på grunnferdighetene og hva jeg må øve mer på (og hva jeg ikke en gang har begynt på). Deretter har jeg den andre fanen, som er den jeg bruker daglig. Der har jeg treningsplanen. Der legger jeg inn planene for hver uke. Idealet er å ha fire økter per dag - trening av en ny øvelse/en han ikke kan så godt, repetering av en han kan fra før, en helhetstrening og en triksetrening. Det er slett ikke alltid jeg får til alle fire på en dag, men det er hva jeg jobber etter. Der fargekoder jeg også etter hvor godt øvelsen gikk. Til høyre har jeg en teller for hver mappe, slik at jeg ser hvor ofte jeg trener hvilke mapper og om det da er noen mapper jeg "overser" og bør trene mer på. Så utfra status på grunnferdighets-fanen, samt oversikten over hvilke mapper jeg har trent mest/minst på, så bestemmer jeg hva jeg ønsker å jobbe med. Den nye øvelsen er da en som enten er hvit eller gul på grunnferdighets-fanen, repetering og helhetstrening er på de som er lyse- eller mørkegrønne. Til slutt har jeg en fane for momenter, hvor jeg har brutt ned alle øvelsene i LP1 til momenter slik at jeg kan trene på dem. Jeg har ikke brukt den så mye siden jeg nå fokuserer mest på å øke biblioteket av grunnferdigheter, og jeg ser at dette er et "gammelt" oppsett for status og progresjon. Regner med jeg endrer denne til fargekoding også når jeg har kommet så langt at jeg jobber med dette. Som dere ser så har veien blitt til mens jeg går, og jeg reviderer etter hva jeg trenger. Så f.eks moment-fanen kommer nok til å bli endret slik at den passer mer inn i malen til de to andre fanene når jeg begynner å bruke den mer aktivt.

Magen vokser, og jeg teller uker til ordinær ultralyd - bare drøye 3 uker til nå Nesten 15 uker på vei: Bildet er tatt på kvelden, og den er ikke fullt så stor på morgenen, men det har helt klart kommet frem en mage de siste par ukene

Hmmm. Nei Ringsekretær skal ikke bemerke hvordan folk kler seg. Eneste som ikke er lov er klær med påtrykket kennelnavn/hundenavn... Du sier også i startinnlegget at du vil bidra til at raser ikke utvikles i feil retning. Det gjør du ikke som ringsekretær... Som dommer - ja - men det er en laaang vei å gå. Du må også godkjennes/anbefales av aktuell raseklubb før du kan starte på den veien. Som ringsekretær, derimot, må du se på at dommeren gjør idiotiske avgjørelser, smile og dele ut premier...

Jeg tror poenget var litt mer "kommer du til å ville flytte tilbake til Norge om det blir brudd". Det er jo ikke en unaturlig ting å tenke på.

Løpesko! Nå har det klikket for kjærringa....

Joda. Men jeg tenker at man anskaffer seg en hund med tanke om å ha de ut hundens liv og da har man i bakhodet de endringer man kan regne med å oppleve i løpet av et normalt hundeliv. Det er vel hovedregelen for de fleste av oss?

Ikke rar... Ikke i det hele tatt!

Jeg ville ikke banne på det, altså . Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase . Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg .

vi hadde blitt bestevenner som barn! Bortsett fra at jeg VAR indianer over lengre tid. Jeg nektet å gå med klær på overkroppen før jeg nærmet meg puberteten, og jeg dreit i temperaturen. En indianer bruker ikke genser Den eneste gangen foreldrene mine ikke ble flau over fantasien min var da jeg gjorde om hagen vår til en dyrehage med snøskulpturer. Folk kom kjørende for å se på og ta bilder. Jeg har sett bilder etterpå og er faktisk sjokkert over hva jeg fikk til. Jeg lagde b.l.a en hval man kunne ake ut av munnen på og en hest alle kunne ri på. Det sto tilmed en boxer og holdt vakt Jeg var sjokkerende flink, merkelig at jeg ikke ble noe flinkere med alderen

Det er da huseiger som er vanskelig, ikkje Susselussa. Dei har ikkje lov til å hive ut folk pga salg, og dei må gi skriftleg varsel. Det kjenst nok urettvist for utleigar dersom dei er redd dei ikkje får solgt pga at dei har leigebuarar, men det er jo ein del av pakken å drive med utleige. Aner ikkje kvar HI bur, men enkelte stader er det jo veldig mykje vanskeligare enn andre stader å finne ein ok plass å bu, å pakke sakene sine og gå berre for å vere grei er ikkje alltid så praktisk mulig.

Hadde ikke byttet dem ut for en million eller ti, men ja, det ER mye jobb. I hvert fall kan det i perioder føles som mye jobb, hvis man i tillegg til å ha et aktivt hundehold, er yrkesaktiv og har et relativt sosialt liv. Nå er mine hunder greie. De finner ikke på så mye tull, men de er store og aktive begge to. Det ER masse hår, det ER sikkel oppetter vegger og tak, det ER inn og ut til veterinæren, det ER mye sand og dritt som blir dratt inn i huset. Når man bærer en tikilos sekk med hundefor i hver hånd på vei hjem fra jobb, så kjenner man på at det er ikke uten ork og slit å ha bikkjer i hus. Eller når man vasker gulv for tredje gang på én dag. Eller når man skifter sengetøy flere ganger i uken. Eller når man går ute i regnet i mørket, med to yre pelsdotter i bånd etter en lang dag på jobben med overtid. Eller når man våkner midt på natten med dundrende hodepine og kjenner lukten av diaré, og innser raskt at dritten i tillegg er klint inn i sengetøyet ditt og oppetter gardinene. Jeg ville aldri vært foruten disse firbeinte, men å si at det ikke er mye jobb vil være å lyge til seg selv.

Siden jeg har Asperger Syndrom (autist for de som ikke vet), selv om det ikke finnes noe jeg elsker høyere i verden enn hund, så kan jeg ikke stikke under en stol at det er mye "jobb" for meg. Nå har jeg hatt en dårlig periode og da har det vært veldig vanskelig å oppdra Keiron som er kommet til unghund stadiet med ett digert brak. Ikke missforstå altså, jeg elsker arbeidet, han gir meg mer frihet i hverdagen og mye trygghet og han hjelper på stressinga mi, men det krever veldig mye mer av meg som jeg ikke var helt klar over. Jeg takler det, men slitsomt blir det. Når jeg har gode perioder så går det heldigvis som en lek, men disse dårlige, de gjør alt litt tyngre, også det å ha hund. Keiron klarer seg fint lell, vi har framskritt sammen og koser oss, selv på de tunge dagene. Han krever mye av meg, men samtidig så motiverer han meg til å fortsette isteden for å isolere meg og være små sur. For meg greier jeg ikke å se hvordan folk greier å ha baby og valp på en og samme tid, hehe. Men det er vel derfor alle er forskjellige, noen takler det bedre enn andre og sånn. Men for min del så er hund veldig mye jobb - en jobb jeg absolutt har ønsket og er glad for å ha i dag, endelig Hmm, jobb er vel kanskje feil ord egentlig, men jeg kommer ikke på ett bedre ord for å beskrive hvordan det er for min egen del.

Det er så masse pes fra endel mennesker om hvor teit rosa er og hvor unødvendig det er med rosa på jentebarn (ikke her, men alle andre steder). Nesten så det er en kul trend å være anti-rosa og anti-babyblå. Vel, jeg er en skikkelig sucker for baby-rosa og synes hun er supersøt i det, gruer meg til hun kan bestemme selv Kjøpte bergans-dress til halv pris i dag, den var såå fin!

Jeg var et barn som levde meg veldig inn i historier og lagde mine egne versjoner av virkeligheten for å gjøre livet mer spennende. Utrolig slitsomt for foreldrene mine den perioden jeg var besatt av å rømme hjemmefra (jeg elsket "Rasmus" og "Pippi" av Astrid Lindgren), jeg rømte hele tiden. Samtidig var jeg et fornuftig og ansvarsfullt barn og la alltid igjen lapp om hvor jeg hadde rømt og når jeg kom tilbake. Også litt slitsomt den perioden jeg hadde som mitt største ønske å pleie syke dyr tilbake til livet igjen. Jeg stjal nabolagets katter og gjemte de i kjelleren, hvor jeg ga de god mat og masse kos og innbilte meg at jeg var dyrenes o' så store beskytter. Eller da jeg leste at kråker likte skinnende ting overtalte jeg en yngre venninne til å stjele alle sølvskjeene til bestemoren hennes som vi så strødde ut i skogen så kråkene kunne ta de ... eeller den perioden jeg leste hestebøker til det tøt ut av ørene på meg og gikk til pappa og sa at "livet mitt har ikke mening og jeg føler ikke det er verdt å leve før jeg får hest". Jeg var ni år. Dramatisk much?

Ok, skal begynne å tisse oftere! Heldigvis ganske lett å gjøre noe med det . Hehe!

Holder meg alltid så lenge som mulig når jeg må på do. Hvis jeg må tisse men er på vei til å dra hjem fra f. eks en venninne, så sitter jeg heller med gule øyne i bilen på vei hjem enn å bare gå på do før jeg drar. Har absolutt ingen problemer med å bruke offentlige toaletter eller gå på do andre steder enn hjemme altså, men det er bare det med å holde seg som har blitt en vane! ...minner meg på at jeg må på do nå egentlig. .

Og før man kan begynne med elevarbeider som ringsekretær må man ha vært skriver ved minst to anledninger. Men en ringsekretær er en funksjonær og skal ikke prøve å påvirke dommeren.

Kjør på! Du skal se soniser kommer til å valfarte til søta bror for å hilse på!

Men vanligvis når folk spør om det ikke er mye jobb med å ha hund, eller sier at de ikke ønsker å få hund akkurat nå fordi det er så mye jobb, så er egentlig ordet "jobb" bare en mer folkelig og hverdagslig måte å si "tidkrevende." Og det er det helt klart, selv om man har en frisk, voksen hund og rutinene har satt seg.

Selvfølgelig vet man aldri med sikkerhet hva som skjer de neste 10-15 årene. Men noe vet man med mer sannsynlighet enn andre. Er man 80, så vet man at det er sannsynlig at man ikke kan ta seg av en svært aktiv rase de neste 15 årene. Er man 16 så vet man at det er sannsynlig at man havner i en studiesituasjon, eller ihvertfall kommer til å flytte på seg i løpet av de neste 5 årene. Er man gift/samboer i 30-årene og begge ønsker seg barn, så bør det være noe man tar høyde for om man skaffer seg hund. Om dere er to med fast jobb og bosted i Sverige, og ikke har noen langtidsplan om å flytte tilbake til Norge, så er det såklart ikke noe problem. Men greit å ha i bakhodet når man bor i et annet land enn man er født, oppvokst, og ofte har mye familie og venner?

Det er flere av oss Men det går så fint atte!

Når jeg spiser sognemorr skal jeg ha 7 - syv - pølsebiter på brødskiven. Ikke 6, ikke 8. Mister jeg en underveis går jeg tilbake og henter en til selv om det er mer enn nok. Faktisk i så stor grad at min kjære også bringer med brødskive med sognemorr med 7 pølsebiter på.

Man kan ikke si opp leieboere med begrunnelse i at man skal flytte, men ny eier kan si opp leieboer dersom de skal ta i bruk utleieenheten selv.

Uansett hva som har skjedd tidligere så har man faktisk et ansvar som utleiere. Å følge lover og regler, gi de skriftlig beskjed som de er pliktet til, o.l. Jeg husker ikke tydelig, men jeg trodde heller ikke at det var lov å hive noen ut pga det. Kanskje har de ikke noe annet sted å bo? Kanskje liker de seg der og håper nye eiere er hyggelige så de slipper flytte og styr? Jeg synes verken det er kjipt eller kleint å stå på kravene sine og håpe på at man slipper å flytte.

Ja, det er nettopp det, merkelig at vi skal tilegne farger så mye makt. Smaken er som baken, noen liker babyrosa, noen liker nøytralt, noen synes ungene er knæsj i gult. Samma søren det vel, etterhvert får de meninger om det selv uansett, da må de jo få gjøre hva de vil. Å ikke like rosa fordi rosa ikke er fint forstår jeg (egentlig ikke, men prinsipielt forstår jeg ), men å ikke like rosa fordi vi visstnok gir barna så ufattelig mange holdninger og meninger og vi er ditten og datten og det ene med det andre bare fordi de har på seg rosa? Nei, der ramler jeg av.

Godtskalk er jo også et navn som klinger godt!

Og i dag var denne plutselig i nyhetsstrømmen min på fb http://sakteliv.no/?p=173

Drit i dommere som nekter handler å bruke godbit. Det er svært få dommere som nekter folk å bruke det. Om det fungerer, så bruk det. Ellers har jeg vært borti noen slike "vil ikke" hunder, og det som har hjulpet dem er å rett og slett holde dem fast, ikke dille og styre med alt for forsiktig tilnærming. Hold fast og vis hunden at den faktisk ikke har noe alternativ. Vær trygg og støtt hunden, men ikke la den slippe unna. Dette SKAL den, enkelt og greit. Jo flere ganger den får erfart at det går an å vri seg unna, jo vanskeligere blir dette.

Takk! Ja, jeg storkoser meg med dette! Nå som jeg har fått struktur på treningen så ser jeg også mye raskere progresjon og fremskritt. Så for meg har dette vært gull. Spesielt siden jeg jo har en eksamen på slutten av året, da er jeg nødt til å ha litt oversikt. Og jo mer jeg kan grønne ut, jo mer motiverende er det. Får fremskrittene svart på hvitt (eller - grønt på hvitt) Men hadde noen vist meg den planen for et halvt år siden så hadde jeg gått og gjemt meg. Så du må nesten se hva som passer for deg og din hund, også kan det jo være at du endrer den etterhvert som veien går seg til.

Ah.. denne var helt fantastisk! Jeg holder på å lage meg treningsdagbok (noe må man gjøre mens man venter på valp ) og jeg har tenkt på noe detaljert a la det du har. - En kalender-del, hvor øktene kan planlegges. - En del hvor jeg kan skrive om de ulike øktene - En del del hvor jeg kan markere fremgang (grunnferdigheter, og sette sammen øvelser/klasser). Og jeg har tro på at du har gøy med hunden din selv om du er strukturert Noen elsker lister, og du er tydeligvis en av dem!

OT: @Tabris : Husker du å ha det gøy med hunden din?

Anti rosa? For en greie. Det er en farge liksom, vi trenger ikke tillegge den så mye makt enten den er på gutter eller jenter. Men det kan godt hende Tuva blir som H, han liker rosa veldig godt, og velger rosa tøy før annet som regel. Enn så lenge iallfall for her er det han som får pes for rosa av de andre barna, ikke foreldrene hans. Bare innimellom riktignok og heldigvis. Han er tøff som står i det, sier i mot og fortsetter å ville ha på seg rosa bling Hello Kitty solbriller på barnehagen. Det snur nok om ikke så lenge vil jeg tro. Det synes jeg er trist da fordi da går det forbi rosa, men jeg kunne ikke brydd meg mindre over hva andre kler ungene sine i. Rart at folk legger så mye i en farge. Jeg synes ikke rosa er en spesielt fin farge, men herregud, det er liksom bare det det er. En farge. Like mye for gutter som for jenter som for hunder som for voksne. Ingenting smitter gjennom rosa. Tuva er en supersøt rosa karamell hun!

Er det lov til å si ja bare fordi jeg vil ha masse bildespam?

Usj, jeg var superklar for litt schæferbesøk, helt til jeg kom til den delen med løpetid :/ Fjotten er grei med læpetisper og særs lite hormonell av seg, men ikke verdt å ta noen sjanser. Håper det ordner seg for dere!

Nei :-) import fra Sverige går ved 8 ukers alder. ormekur og pass kreves.

Kjøpte BOT netting til snuppa

Nyydelig mage @Irenen

Dette skjer bare på morgenen, men når jeg stryker over et bestemt sted på overarmen min, så bobler det i høyre øre .

Noen flere bilder fra utstillingen tatt av @. Takk for bildene

Har fått tre av våre belgere vinterstid, og har aldri trengt dekken. Det eneste jeg har av beskyttende utstyr til mine er potesokker, pga kulde på fjellet og strøing av salt i Bergen. Det trenger du jo heller ikke nå (Men ja, det *er* veldig gøy å shoppe litt til bebis ).

For det første ville jeg sjekket ut om det kan være noe fysisk. Men siden du har toller og jeg er full av fordommer (ja, har hatt toller og min datter har en enda), så heller jeg mot at hun faktisk er redd. Det er jo fint at hun tyr til dere og ikke ligger og skjelver i en krok. Da er på en måte halve jobben gjort. Jeg ville latt henne komme opp i sengen, jeg da. Ikke klappe og trøste, men bekrefte at hun kan søke trygghet hos deg. Du kan jo tenke deg hvor redd man blir når man samtidig får beskjed om å "hamle opp med fiendene" aldeles alene. Ellers ville jeg ikke laget noe nummer av det. Friker hun ut over ting du kan kontrollere, som f.eks en søplesekk som blafrer i vinden, ville jeg har vært kul og gått bort og tatt på sekken. Ikke tving henne til å bli med lengre bort enn båndet tvinger henne, men du kan jo være himla glad for å få hilse på Søplesekk Skumlesen. Er sekken der på returen, skal du se at hun våger seg nærmere når du går bort for å si takk for sist. De fleste hundediller syns jeg bare man skal ignorere og la passere. Disse dumme tollerne derimot, har det jo med å klare å bygge skikkelige fobier mot de merkeligste ting, så mitt råd er å forebygge dette ved å utsette henne for det hun er redd for, men samtidig la henne stå bak deg. Du skal være hennes klippe, ikke sant. Så når du tør, så tør nok hun etterhvert, også. Bare hun ikke føler seg presset. Ja og som sagt, ville jeg ikke latt henne være alene i situasjoner du vet hun kan komme til å bli redd. Da kan hun begynne å tenke selv og det vil vi ikke. Lykke til

Jeg er egentlig overrasket over at han får såpass mye pes for sine metoder. Jeg er en tilhenger av Victoria Stillwell som andre har nevnt, men også der er det ting jeg er uenig i, og reagerer på. Sånn som at alle hannhunder skal kastreres, så blir de så mye lettere å ha med å gjøre. Jeg er i mot unødvendige medisinske inngrep, og jeg er uenig i påstanden om at kastrering vil gjøre alt så mye lettere, uavhengig problemet til hunden. Forskjellen er at alle skjønner at denne kastrerings greia har med hundekulturen i landet å gjøre, men sånn er det jo med CM også. I USA er pigg og strømhalsbånd helt greit å bruke. I Norge er det fyfy, bortsett fra strømming mot sau, som mange synes er greit. Jeg er nok litt for mye bymenneske, jeg da, for jeg synes ikke det er greit heller. Nå ble kanskje dette litt rotete, men det jeg mener å si er at jeg skjønner at folk er uenige med deler av hans metoder. Jeg synes bare at CM hatet er så unyansert.

Helt enig. Det er vel en eneste stamtavlehund som har innført smittsom sykdom til Sverige, en amstafftispe (mener jeg å huske) med smittsom kreft. Ellers er det vel gatehunder som har hatt falske vaksine papirer og div sykdommer og utøy.