Leaderboard

Kan forresten si at tråden inspirerte meg til å ringe min søster og fortelle henne hvilken forskjell hun gjorde i livet mitt. Alt var fryktelig tungt, jeg var for liten til å ha noen verktøy og jeg trengte noen som mest så var det bare hun som var der. Fikk skravla i en god time vi nå! Takk for det, jenter.

Det ordner seg sikkert. Snart blir tispa og valpene og se på "Unge mødre" på FEM.

Dette ble mye bedre enn jeg trodde!

Da bytter jeg offisielt status fra lurker til fullverdig medlem av tråden! Jeg er 15 uker på vei, og venter en liten krabat uti august

Min kjære bestevenninne var på UL i går og skal ha en liten gutt. EN GUTT! Sååå gøy Jeg gleder meg til å ta han med på jakt og vise han alt det fantastiske som finnes i skogen ... Kongler og fugler og dyrespor og bær!

Mine to var gode venner så vidt jeg kan huske, unntatt den vanlige, delvis godmodige søskenkranglingen selvfølgelig. Men sønnen hadde sin helt egne måte å vise sin kjærlighet på. Husker for eksempel en gang han bant tau rundt Sara og satte seg på henne og prompa, jeg tror det var en kjærlighetserklæring, men vil ikke råde noen til å kopiere den. En annen gang hang han henne opp i et dørhåndtak så hun ikke klarte å røre seg.

Hver gang A maser etter søsken tenker jeg på meg og storesøster *plystre* Etter første uken med en redusert mor utviklet ungen seg til å bli så atal at jeg nesten fikk fnatt. Det er jo helt normalt, mamma var ikke seg selv og mamma klarte ikke å følge opp oppdragelsen. A innehar jo noen fantastiske egenskaper for sin egen del ( jernvilje, for å si det mildt... ) , men det gjør det jo noget mer strevsomt å oppdra han. Nei, han kan ikke avledes. Nei, det hjelper ikke å finne på noe morsomt og å være søt og snill og hyggelig. Flere har prøvd , alle har feilet grovt og sett forundret på at ungen viser de fingeren ( ikke bokstavelig da..) . Han er bare ikke sånn alltid søt og snill og grei unge, han må ha tydelige regler og ting må ha konsekvenser som følges opp. Hvis ikke eskalerer det kjapt og han gir seg ALDRI! I hvertfall : jeg så jo at det sklei ut ( når ungen ut av det blå spytter på deg og kaller deg for bæsjemamma og bare ler når du blir sint skjønner man fort det) og satte meg ned og forbedte han på at uansett hvor sliten jeg er så er det slutt på sånt NÅ! Ethvert tilløp til stygge ord, slag etc mot meg eller andre vil bli straffet med time out eller fjerning av goder. Uten unntak. Og vet dere hva? Det virket? Helt siden den samtalen har det gått greit! Ingen store krangler, bare et slag ( med et flagg som ble konfiskert på sekundet) , han har ikke kalt meg dum en gang Bare etter å ha forberedt han på det liksom? Wtf! Han vokser!

Årets første spor! Det er helt bart overalt her nå, så i dag la jeg ut et jordespor. Jeg husker ikke sist Geo gikk spor, så la bare ut et spor på ca 350 meter med fem pinner (alle temmelig små) og to vinkler. Det fikk ligge en halvtimes tid før vi begynte å gå. Han fikk ca. tjue meter sporoppsøk, sjekket ut til venstre og snudde med en gang og gikk riktig vei til høyre. Der gikk han rett på og plukket opp pinne nummer én, og dermed var vi i gang med et spor som viste seg å bli kjempebra. Alle pinnene ble med hjem, han jobbet selvstendig og nøyaktig i passelig tempo og hele sporet var rett og slett akkurat som jeg vil ha det. Super start på sporsesongen! Skulle ønske man kunne konkurrere i NBF-spor uten den der hersens lydigheten. Klar for å sette i gang.

Jeg pleide å smøre inn tannbørstene til søstrene mine med såpe. På lekeplassen en gang når jeg hang i stanga (for det gjør man) så kom hun og dro ned buksa og trusa mi, rett foran alle de andre barna. Jeg døde. En gang stod jeg i andre etasje og tittet ned på min søster som satt i trappen og pratet i telefonen. Helt impulsivt spyttet jeg på hodet hennes. Jeg kastet en stor stein rett i bakhodet (!!) hennes en gang, helt uten provokasjon. De to siste var med godsøster. Størstesøster turte jeg ikke gjøre så mye mot, hun var litt uforutsigbar. Jeg kalte henne hore en gang da, for det var det absolutt styggeste ordet jeg visste, og angret veldig, veldig fort.

Hipp hurra for Jäger fløffen som fylte 2 år 1. juledag! Alt for lenge siden siste oppdatering.. Må jo oppdatere tråden hans med den store nyheten: JÄGER BLE NORSK UTSTILLINGSCHAMPION DEN 26. JANUAR 1 måned og 1 dag gammel tok han det siste certet han trengte og heter nå NJV-12 DKJV-12 NUCH Nellyvill's Just A Flirt Vakkergutten! Han har bare rukket å stille en gang i championklassen og da fikk han CK og ble 2. beste hannhund Han skal forhåpentligvis stilles igjen nå til lørdag dersom våteksemen hans blir litt bedre!

Jeg liker at man alltid kan regne med støtte fra sonen. Om jeg hadde valgt å dra hadde noen heiet, om jeg hadde valgt å bruke en annen kjekk fyr i nærheten hadde noen heiet og heldigvis heier noen på det kjipe valget om å bli hjemme med febersyk unge istedenfor mange timer og mange mil i bil. Sent from my iPhone using Tapatalk

Enig. Og det spiller ingen rolle hva alle andre ville gjort når det er Kiyomi som sitter i situasjonen. Jeg forstår deg også godt, Kiyomi. Sette verden opp ned for en liten sjanse når du i tillegg har god tid og er helt ok med å vente.

Jeg har en lillebror som er 19 mnd yngre enn meg. Vi hadde et veldig fint forhold "E ikke hent dukken min til meg! Den som ligger på kjøkkenet..." * E sprang alt han kunne for å hente den til meg*

Gratulerer Da skal vi ha samtidig, da

Du vet du er i hundeverden når det først er galt det ikke er et regelverk, så er det galt hvordan det lages, så er det galt hvordan det til slutt blir og det er galt at det også må følges av medlemsklubbene i uoffisiell arrangementer

Å kaste terninger. Den der engelsken er en ordentlig uvane jeg har. Har prøvd å kvitte meg med den i mange herrans år, men det er fortsatt under arbeid. (Jeg hadde SÅ lyst til å skrive work in progress der, du aner ikke! )

Ååå, lille Jaran

Jeg vil bare si, ikke bare når det gjelder mallen, men generelt sett overgang til gjeterhund. Det er ikke aktivitetsnivået som kommer til å bli noe problem. Du sier jo at du vil ha en konkurrasehund, så du kommer nok til å gi hunden alt den trenger av aktivitet Det som kan bli vanskelig, som jeg merker mest, med overgang fra papillon til kelpie, det er driftene. Det er noe helt nytt og uvandt for meg. Da trenger man ikke å hoppe på det verste som er, man har nok å henge fingrene i med nesten hvilken som helst gjeterhund Så du får nok utfordringen du trenger uansett Jeg vil som folk har anbefalt før, møte masse individer av rasen og vurdere utifra det Det er nesten umulig å gi deg noe fasit svar, du må finne ut av det selv. Vi kan komme med info om rasene, men resten må du bestemme En ting som skiller kelpien fra de andre rasene du vurderer er jo hvor sosial de er med mennesker. De fleste kelpier eeeelsker mennesker slik @Maria beskriver de. Jeg syns ikke det er en overdrivelse Men de kan likevel jobbe med deg. Men spørsmålet er om du liker en hund som er slik. Selv var det en av de tingene jeg falt mest for ved kelpien

Da er det godt mulig jeg gjør det altså Tenker med gru på unger som springer i hver sin retning og trafikk! Mannen kjenner en som har tvillinger, og når de to løp i hver sin retning, måtte han raskt vurdere hvem av dem som var i størst livsfare og velge og løpe etter den!

Har variert ja masse mellom de forskjellige smakene, men hun spiser bare litt før hun rygger. Storfevommen var populær i to dager før hun begynte å rygge av den også. I kveld har hun hatt masse energi, deilig med mett hund!

Våkna av at Dita hylskreik i går, hun hadde satt noe i halsen, så da bar det i all hast på NVH. De fant ingenting, heldigvis. Hun ble lagt i narkose for første gang, og jeg lar med fascinere. Er det bare zoier som ser så kørka ut under oppvåkning?

Takk for oss for denne gang

Verdens vakreste, fineste, kuleste og beste. Herregud,jeg er så glad i den bikkja at jeg nesten dør på meg 12 1/2 år har han rukket og bli, vi håper vi får noen år til! Fineste Stina <3 Er bare snill og god, men med mange rare meninger Selvsagt den fineste zoien i verden (og antageligvis den eneste som lider av snødepresjon), 9 år ung Lille Ditatrollet! Nyeste tilskuddet i familien. Blir nok boende hos søster og meg permanent, selv om hun eeeegentlig er mamma sin (det var Stina også ). Livet er herlig og alt er magisk. Snø er mest magisk av alt, tett etterfulgt av kleshengere i tre. Dita har blitt 9 måneder alt (herregud som tida flyr!).

Så fine tattoveringer av hundene dere har! Det eneste som jeg ikke liker med tattoveringer er at når man først har tatt en blir det plutselig mange flere..

Tur nr.3 er også fra i fjor. Denne turen var i sterk sommervarme, og vi hadde en deilig topptur på det lokale fjellet. Var en interessant tur med et stk høyløpsk cocker spaniel og hannhund i samme telt. De var noen skikkelige flørtepuser Den gamle brannhytta på toppen - her spiste vil lunsj Her har man god utsikt over deler av det enorme regionfeltet her på Østlandet.. Noen var mer opptatt av andre ting enn utsikten.. Det obligatoriske poseringsbilde for de firbeinte Vaarmt! Litt finere utsikt - her ses Storsjøen Tilbake i leieren ble det grillet pizza Må si jeg er imponert over små cockerbein som holdt ut i oppoverbakke etter oppoverbakke i +20. Til sammen gikk vi 1,5 mil i varmen, og hun hadde ingen problemer med å holde følge. Det ble en god pause på toppen hvor cocker`n var kjapp til å krølle seg sammen og sove - i motsetning til Birk som måtte bindes fast for at han skulle slappe av pga løpetid. På vei ned fikk de firbeinte bade i en bekk og vannflaskene ble fylt på ny.

100 % rett på eksamen i bergarter og mineraler + fått penger fra lånekassen.

Greia er at han siden ankomst i Norge ikke har fått en eneste valp etter seg, så OM han hadde giddet å parre Kiyomi, så ville det neppe blitt valper likevel. Jeg skjønner godt at det ikke blir hysterisk hastekjøring over fjellet i dag. Det er ikke uten grunn at tråden heter "Usannsynlig-kullet".

De vanlige, sorte kobbelene de selger der er avsindig dårlig kvalitet på. Anbefales ikke. Ryker når det passer dårligst.

Jeg sorterte photobucket kontoen min, og la ting i nye album. Men kan legge de ut her på ny. Dette var grunnen til at jeg først tok turen til veterinæren og forlangte at de røntget henne. Og det er dette forkalkningene hennes har "fikset", da håndleddene hennes fungerer som normalt pga forkalkningene. Sånn så det som regel ut. Dette er det første bildet som ble tatt. Som egentlig ikke var særlig brukende, og det ble kastet diagnoser som benkreft rundt. Alt det skremselsgreiene pga et dårlig røntgenbilde. (dette var det beste bildet av 8 bilder) Kiwi 3 mnd gammel. Disse to ble tatt etter forespørsel av Peder pga de første bildene var så dårlige Disse ble tatt samme dag som operasjonen hos NVH. Kiwi har nå blitt 4 mnd gammel. Kiwi nyoperert på hotellrommet. Det ble ikke tatt bilder rett etter operasjonen, så de tidligste bildene jeg har er 3 uker post.op. Her kan man se at det allerede har begynt å gro igjen ganske mye, spesielt på høyrefoten. Hver 3 uke måtte hun til ny kontroll med røntgen, frem til hun ble friskemeldt. Dette blir da 6 uker post.op tror jeg. Høyresiden har allerede lukket seg, og bekymringen blir jo da om at det har lukket seg for tidlig. Hun ble operert i April og friskemeldt i Juli. Så fra hun var 2 1/2 mnd frem til hun var 7 mnd så var dette en bekymring. Men det hele endte godt. Bildene som ble tatt i fjor sommer. Til tross for sub luksasjonen så er albuene hennes helt fine den dag i dag. Hun gikk selv dagen etter operasjonen (hun sov resten av dagen den dagen hun ble operert) og dette er normalen når man opererer for SU. De er ustødige, og må holdes i bånd frem til de blir friskemeldt, men de klarer å gå selv fra dag 1. Kiwi prøvde å løpe dagen etterpå. I bånd. Kiwi har ingen begrensninger den dag i dag, og fungerer som alle andre skotter og raser med dvergben.

Jeg ELSKER jo Minions, og kjæresten deler 4-5 ganger i uken en minionsfilm på facebooken min Hadde passet fint med andre ord *flirer*

Det klarer jeg virkelig ikke å se for meg Ja, jeg skjønner veldig godt. Og jeg kan ikke se for meg at det er noe annet enn tilfeldigheter hele greia, hva slags barn man får med hvilken personlighet. Noen ganger klaffer det, andre ikke.

Jeg setter enorm pris på min ene søster. Hun har gjort en stor forskjell i livet mitt. Den andre har jeg så lite til felles med, og lite kontakt med, pluss at hun var ganske slem da jeg var liten. Jeg er glad i henne, det er ikke det, men jeg tror ikke vi tilfører livene til hverandre med så mye om du skjønner? Jeg tror det er en crapshoot, så man bør bare få så mange unger som man klarer å betjene og har lyst på.

Ikke hvis de markedsfører de som jakthunder.

Og allikevel maser alle i det uendelige om hvor mye søsken får ut av å ha hverandre (misforstå meg rett, jeg tror mange får det også, altså ).

Tenkte akkurat det samme!

Malamuten er en fantastisk flott rase! Selv har jeg to tisper, og har hatt rasen siden 2011 (altså ikke veldig lenge). Utenom mine to har jeg vært endel på treff og turer med muttefolk, i tillegg til at jeg begynner å få endel venner med malamute. Mitt generelle inntrykk av rasen er at dette er en krevende og aktiv arbeidshund. De er sterke og selvstendige, men ikke veldig raske. Likevel er det morsomt å snørekjøre, sykle osv. med de om man har individer som vil jobbe. I Norge finnes det veldig stort spenn på rasen størrelsesmessig. Vi har de mindre, lette hundene som følger rasestandarden (tisper 58,5 cm og hanner 63,5 cm) også er det en haug av større hunder som kommer opp i 40-50 kgs klassen. For store, tunge hunder kan fort få problemer med å jobbe i tung snø. Selv har jeg to unge, krevende malamuter som absolutt ikke er late. De tåler rolige perioder dårlig, og de er svært aktive når vi er ute. Av de to jeg har, har jeg en som er en god trekkhund med et veldig godt arbeidshode (på godt og vondt. Hun er og vil nok også fortsette og være mye hund), og en som ikke jobber så godt alene. I to-spann er de en god duo stort sett. Kan også nevne at det er liten korrelasjon mellom utstillingsresultater og bruksegenskaper hos malamuten. Den samme hunden kan fint være NUCH og NTCH (trekkchampion). I Norge er det heldigvis ikke noen utpreget show-type, og mange oppdrettere er opptatt av både å stille hundene på utstilling og å få godkjent tester og løp på hundene. Ellers er disse hundene opprinnelig nomadehunder fra Nord-Amerika som inuittene brukte bl.a. til frakt av utstyr. Dette har vært en rase som har hatt et seleksjonspress mot overlevelse, noe som gjør at de sitter igjen med endel litt "primitive" overlevelsesinstinkter. Mange har ressursforsvar ovenfor andre hunder (man overlever ikke om man ikke forsvarer den maten man får tak i), de kan være utrolig vanskelig å få til ikke å stjele mat (min eldste stjeler som en ravn uansett hvor mye korreksjon hun har fått for det), de er energisparere som ikke tar ut all energien sin på turer eller treninger (nomadelivet var uforutsigbart i forhold til når de måtte jobbe igjen. En hund som tok ut alle kreftene sine på en tur, og ikke var klar for å dra videre etter kort tid hadde liten overlevelse) , og de kan ofte ha sterke jaktinstinkter. Selv har jeg en tispe som kan gå litt løs, men hun jakter på syn. Hun gir fort opp, og har aldri stukket langt for å jage. Min andre tispe er blitt båndhund. Hun stikker med en gang hun kjenner en spennende lukt. Ang. hundeaggresjon finner man mye forskjellig. Som malamuten over sier, så er dette en rase som ofte svarer. Mine lar seg ikke pelle på nesa, og tar fort igjen om de føler for det. I miljøet finner man mye greie omgjengelige hannhunder som ikke bryr seg og andre, og man finne utagerende hunder. Personlig syns jeg det er mye greie hunder. Går man for en malamute kan man ikke regne med en hundeparkhund. Jeg vet det finnes endel ufyslige bråkehunder der ute innen rasen, men seriøse oppdrettere jobber mot dette, og generelt syns jeg at jeg ser lite av det. Jeg må jobbe godt med passering av andre hunder med min yngste. Hun kan utagere og se helt grusom ut, men det stikker ikke dypere enn at hun oppfører seg eksemplarisk bare jeg har en tørrfórkule i hånda. Jeg har inntrykk av at samkjønnsaggresjon er noe som absolutt er til stede, men de fleste som kjenner rasen og tar sine forehåndsregler har lite problemer med dette i hverdagen. Man trenger ikke slippe store hannhunder sammen, og man trenger ikke la de hilse på fremmede på tur. Mitt tips er å kjøpe fra oppdrettere som tar dette seriøst, og som selv har hunder som oppfører seg pent. Selv syns jeg at man ser tendenser på linjene. På linjene til min eldste mutt syns jeg at jeg kun har møtt trivelige og omgjengelige hunder. Det samme gjelder den yngste, men der har jeg ikke møtt like mange. Om dere blir med på treff malamuteklubbens lokalavdelinger arrangerer kan dere møte en drøss av malamuter sammen. I avd. Oslo og Akershus har vi flere turer i mnd, og noen tester/løp i året. Ellers er det malamuteklubbens treff og samlinger, og ikke minst rasespesialen i oktober. Ang. oppdretter er jeg veldig fornøyd med min, Kennel Trap Line. De har utrolig mye kunnskap, har mye fokus på gemytt og helse, i tillegg har de hunder som gjør det godt på løp og på utstilling. Torhild og Petter er veldig flinke til å inkludere nye valpekjøpere. De arrangerer treff, de inviterer til løp og utstillingstrening med alle valpekjøperne og de er veldig opptatt av å alltid kunne være til hjelp. Det er gjennom de jeg har blitt kjent med ulike folk i malamutemiljøet. Ellers ville jeg også kikket på Snowcutter. Var selv ute hos de et par ganger før jeg kjøpte min første. Dyktige folk med flotte hunder! Selv syns jeg de har noen som er for store for min smak. Har sikkert en rekke ting jeg ikke har tatt med, men det er det jeg har tid til å skrive nå.

En av Hs beste venner blir fire år i dag og han snakker ikke helt reint eller med det beste ordforråd. Ikke det spøtt galt med ham eller intelligensen hans. Seriøst, alle disse milepælene, når og hvordan de kommer, det spiller ingen trille i det lange løp. Men jeg husker at jeg syntes det var veldig deilig når H begynte å prate. Det gjør alt så mye lettere. Det er så kjipt at det er sånn fokus på disse milepælene, for mange foreldre blir bekymret (yay, Lill!), og det helt uten grunn. Jeg skulle ønske at når barnehagene prater så pent om mangfold, så handlet det ikke bare om etnisitet.

Ja, har laget selv. Mest saueull, men er bittelitt shibaull også.

Gratulerer @Hanna! Bånd på barn er undervurdert Har tenkt på det flere ganger selv. Har du hunder som går pent kan de misbrukes. Jeg pleide å gi A båndet til Mozza. Hun diltet etter meg, A hang etter

Om du ser på innholdsfortegnelsen, så er de ingrediensene som blir listet først det det er mest av i foret. Best choice vanlig: "Fersk kylling (26,5%) mais, maismel, ris, kyllingfett, betemasse, hydrolysert protein, linfrø, fiskeolje (1%), sikoripulver (1%), ølgjær (tørket inkl. 0,05% glukan), eggepulver- (tørket), kaliumklorid og natriumklorid." Best choice - performace: "Fersk kylling (30,5%) mais, ris, fjærkrefett, betemasse, hydrolysert protein, fiskemel, linfrø, gelatinhydrolysat (2%), sikoripulver (1%), ølgjær (tørket inkl. 0,05% glukan), eggepulver (tørket), kaliumklorid og muslingpulver (0,1%)." Orijen - vanlig: "Fersk kylling (22%), tørket kylling (15%), fersk kyllinglever (4%), fersk hel sild (4%), fersk kalkun (4%), tørket kalkun (4%), fersk kalkunlever (3%), ferske hele egg (3%), fersk utbeinet gjørs (3%), fersk hel laks (3%), ferskt kyllinghjerte (3%), kyllingbrusk (3%), tørket sild (3%), tørket laks (3%), kyllingleverolje (3%), røde linser, grønne erter, grønne linser, soltørket alfalfa, søtpotet, ertefiber, kikerter, gresskar, mosk sgresskar, spinat, gulrot, eple (red delicious), pære (bartlett), tranebær, blåbær, kelptare, lakrisrot, angelikarot, bukkehornkløver, ringblomst, fennikel, peppermynteblader, kamille, løvetann, sommersar, rosmarin, Enterococcus faecium." Så bare det gir deg en god pekepinn angående kvalitetsforskjeller.

Se på meeeeg Denne er vanskelig å komme opp i, har så liten balanseflate. Har blitt mye flinkere!

@Kaja Disse to var virkelig de beste jeg fikk til av henne Og så kommer flere bilder av valpene + Tia Terrorhund Terrorhund 2 Uskyldig valp 3 sekunder etterpå Neo Pim og Melis "High five!" Søte Bris Bris og Tia er veldig gode venner Tia er barnevakt! Jeg vet ikke hvem som har det mest moro - valpene eller 7åringen? Halen til Tia er veldig populær Veldig populær... Tia og Melis Oooog divaen Pim som tar seg en pause fra valpene

natti natt

I know! Rare, rare dyret (Foto: Cilje A. Moe) Over mållinja i EM, har filla i kjeften på andre sida Snøtortur

Ambuller har en greie for skitt og her er et bilde på hvordan en sånn tur kan ende Etter raptus i en gjørmedam Bo slang seg med men ville ikke bli like møkkete Tilbake i by'n og 2 sekunder unna dusjen

Panda var med på photo-session i mørket

Dingsen var på løpetidferie hos ei venninne: ûber søte venninner Vi nekter å se på kamera :teehee: Biteyface er super morsomt Det er mye som skal til for at lille frøken Blenda legger seg ned frivillig å slapper av men på søndagskvelden gjorde hun det.. :teehee: Frøken Panda synes jeg skal drite i å ta bilde av henne Frøken Escada i profil

Lille Panda i sola En våt Panda som for 2 sek siden var en tur uti Akerselva

Skrangleverk Jeg er rimelig elendig på alle typer ski, tryner ca hele tiden. Tryninga mi er vel omtrent det eneste lyspunktet i tilværelsen for den snødepresive Stina, da kan hun nemlig le og sitte på fanget.