Leaderboard

Kan dere holde opp? Enits sitter nå og tror at hun er skyld i sin datters problemer, fordi hun selv var syk mens datteren var liten! Nei, Enits, det er ikke din skyld. Du gjorde det rette og sørget for at din datter fikk den nærhet og omsorg du selv ikke var i stand til å gi henne mens du var syk. Det skal utrolig styrke til å klare å gi fra seg sitt barn for barnets beste. All ære til deg

"Hmm, du må nok vaskes litt her ja." Lyra legger seg alltid for å passe på han, flytter seg aldri og pleier å krype forsiktig så hun kommer så nærme at han kan ta tak i henne, men så hun ikke legger seg på han

SONEN RULER :D DERE KLARTE DET Det blei ei lita tøtte til meg av rasen jaktgolden ( mer info kommer) Det ble tre tisper, så da får jeg helt sikkert!! Dere er bare fantastiske

Gjensynsglede: Hun har grått sine tårer over savnet av Mezzi mens vi var på ferie!

Om to uker sitter jeg i polen med lille pi i armene Har ventet på hun siden tidlig juni nå!

Så herlige bilder Marie! Gratulerer med 6 mnd dagen Johanne! Så må jeg helt få takke sonen som gav meg råd om what to do når minsten manglet en liten cm eller to på å komme inn på de fleste "barneaktiviteter" på Tusenfryd. Funket supert!! :

I dag fyller verdens rareste hund 4 år. Hun får et nytt hjem i gave, som vi forhåpentligvis skal dele i mange år framover. Takk Aiko, for at du holder meg ydmyk og på alerten. Når jeg trur jeg har skjønt deg, gjør du brått noe helt nytt. Takk Aiko, for at du har lært meg hvor stor tålmodighet jeg egentlig besitter, så lenge fundamentet består av uforbeholden kjærlighet. Takk Aiko, for at du er verdens beste storesøster for det lille knertmonsteret vårt. Måten du steller for henne og passer på er rørende. Måten du druser henne i bakken og røsker henne i nakkeskinnet ikke likeså. Takk Sleiko, for at du alltid holder alle hunder og mennesker i din flokk reine. Takk Aiko, for den fantastiske jobben du gjør som raserepresentant. Ingen som treffer deg og får bli kjent med deg kan unngå å drukne i det vise blikket ditt eller kjenne på det vanvittige båndet du klarer å knytte til folk du bryr deg om. Alle vil jo ha en shiba om den blir som deg. Takk Aiko, for at du får meg til å le hver eneste dag. For at du gir meg følelsen av å være viktig. For at du alltid skjønner når det passer å være gøyal, men også når jeg bare trenger deg til å ligge som en ball i fanget mitt. Takk for at du kom inn i livet mitt på et tidspunkt jeg følte meg litt tapt. En foreløpig fraværende masteroppgave er et godt bytte mot livet med deg og vissheten om at jeg har vokst og tar i bruk mer av alt det jeg besitter hver dag i jobben min. Takk Aiko, for at du er så vakker at jeg kan drikke inn synet av deg og kjenne hvordan øynene flommer over at noe så perfekt. At du går som du har bleie, er kjempestor og har digre akita-ører gir deg bare egenart. Takk for at du fortsetter å velge meg hver eneste dag. Takk for at jeg får være ditt menneske. Jeg skal gi deg alt du trenger og alt du vil ha så lenge du lever, for jeg elsker deg med alt jeg har.

Takk, skal prøve å slappe av litt nå. Har ikke så mange bilder på mobilen nå. Har akkurat tømt sensor bilder, men har dette fra i går. Full av bringebær. Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Hehe, ja, takk. Er ikke veldig langt på vei enda da så har ikke offentliggjort det på fb. Har på følelsen at det er gutt denne gangen, men det gjenstår å se. Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Jeg trenger litt sonehjelp. Kunne dere vært så snille å krysse alt dere eier og har, armer, knær og tær. Jeg venter på en tispe som skal føde, og jeg trenger at det fødes minst to tisper- og der ventes fire valper. Så send alle deres gode tanker ut i universet for meg, så det kommer min to tisper. Jeg trenger dette- så vær så snill kjære sonefolket

Flinke gutter det! De sovner når jeg setter på Muse

For en flott atmosfære det er i gruver! Mystisk, med en særegen lukt og klang Vi har også sett på et eksperiment med et vulkansk utbrudd, laget egen maling med mineraler, båtlaging, skattejakt, vaffelspising og - og som sagt gruvevandring. Herlig dag!

Dobbeltposter for å fortelle at jeg fikk en koselig telefon fra Ask. Ikke "kom og hent meg!!" Men : "Mamma, jeg blir litt forsinka, jeg må bare hoppe litt til først! " Deilig at han koser seg

Gjorde ferdig en gammel fil jeg hadde liggende . Tror den er basert på en av Yurij sine hunder/bilder jeg fant for en stund siden.

Har endelig fått far med på å flytte henne tilbake til skolen hun gikk på i første klasse. Vi krysser fingrene for at hun kommer i samme klassen som hun gikk i! Da får hun samme læreren, og mange av vennene sine der. Inkludert bestevenninen som hun gikk i barnehage med, som også ble plassert i samme klasse som henne for å trygge overgangen mellom barnehage og skole. Så jeg tror dette blir bra jeg!

Vi har bodd på Grua i 8 år nå. Grua har EN turisstattraksjon, tata ta: Gruene /Hadeland bergverksmuseum. Og her har vi ALDRI vært! Hva er det med at man er "turist" og blir kjent alle andre steder enn i ditt eget nærområde? Det skal vi gjøre noe med i dag. Vi skal møte Sindres bestevenn (m foreldre) der, og bli med på "barnas dag" der nede. De lover både skattejakt, toving, tegning med mineralervulkanutbrudd og barnevennlig omvisning med disse vognene inn i gruva. Skal bli epennende

Sophia sier så mye morsomt om dagen, for en herlig alder dette er Hun har skjønt Lyra kanskje skal ha bebiser, og igår fant hun frem alle små bamsene og forklarte oss at det var leker til "Lyla beibiser." Prøvde å forklare at vi vet ikke enda om det kommer valper, og hvis det kommer blir det enda lenge før de kan leke. Men hun skulle spare dem til beibivalpene

De er ikke så enkle å ta fellesbilder av gitt, selv med hjelp fra en venninne

5 dager igjen til vi skal hente vår lille Aila-mor. Som førstegangs hundeeiere gleder vi oss noe enormt. Alt er veldig nytt og veldig spennende

Sender deg enda en klem Ingen her kan sette oss inn i de enormt tøffe valgene du har måttet ta for datteren din. Jeg er sikker på at hun en dag vil se tilbake og være stolt av den sterke moren sin.

Jeg tror det viktigste og huske på her, er at hunder som er så nervøse og samtidig driftige er mye jobb og ikke nødvendigvis verdens enkleste jobb heller, og ikke alltid like koselig. Så man bør spørre seg selv, er det noe man er erfaren nok til og takle, er det dette man vil, hva om den ikke blir bra(raskt nok), vil man da orke og leve med dette i mange år?

Nye bilder: 4 uker gamle nå Alle tre: Fra venstre: Hannhund, tispe2, tispe1

Nå som jeg har flytta til et sted med styrkeløftklubb har jeg bestemt meg for å avansere litt. Med andre ord: Jeg skal ringe styrkeløftklubben til uka, og spørre om jeg ikke kan komme. Så tar jeg det derfra! Grugleder meg, jeg er absolutt ikke vant til å trene med hjelp fra andre

Ida sovner til Harry Potterlydboka Her starter vi tidlig. Ååh nå begynner stua mi endelig å ta form her Fikk ut "leftoversofaen" i kveld, og nå har Bonden flyttet akvariet og driver å fyller opp det, så da skal jeg snike meg til å pelle ned taklampa som ikke virker og henger feil, så den og er nede Hjelper at folk truer med å komme på besøk

denne hunden kommer til og trenge mer enn og få hilse på folk og et klikk og en belønning. Om dere ikke selv har mye erfaring med hund, hundetrening og adferd så ville jeg seriøst revurdert. Om ikke annet så for hunden sin del. Den kan jo bli værre også om dere gjør feil. Redsler og usikkerhet i denne graf er sjeldent så enkelt som klikk og belønn også blir det bra. Det ligger gjerne litt mer rundt det. Men skal dere ha hunden så ville jeg droppet klikker. Gjør minst mulig ut av situasjonen, folk som kommer på besøk ignorerer hunden og hunden får ligge på plassen sin i det minste til den er rolig og komfortabel med situasjonen. Når den har roet ned kan dere gi fri komando og la den bestemme selv. I starten så ville jeg bedt besøkende om og ikke gjengjelde kontakt selv om hunden kommer frivillig, da kan det bli ekkelt igjen. Skal du bruke godbiter er det nok mest effektivt at de kommer fra den personen hunden synes er ekkel, direkte belønning for og gå bort og ta kontakt, ikke strekk ut hender og prøv og klapp den o.l. dog tror jeg det mest effektive er og gjøre minst mulig utav det, mennesker ignorerer hunden og hunden vil da etterhvert bli tryggere på at mennesker ikke har skumle hensikter. Det vil også hjelpe og sørge for at hunden får det den trenger av fysisk og mental stimuli samt alt som bygger opp selvtillit, trygghet og toleranse, selv om dere ikke jobber med problem områder, vil hjelpe på alle plan. God lydighet og kontakt vil nok også være tilngod hjelp, om ikke annet så dere hat bedre kontroll på situasjoner som evnt skulle oppstå. I tillegg må dere være to skritt fremfor hunden og passe på at dere aldrig putter den i eller lar det oppstå en situasjon hvor den kan bite, men samtidig klare og ikke lage noe stress utav det, for viss dere blir stressa vil det garantert ikke hjelpe på situasjonen.

Skulle gjerne hevet meg med i diskusjonen og funnet frem kilder, men jeg orker ikke. Vil bare kjapt si at barn er forskjellige, og det aller aller viktigste er minst en omsorgsperson som SER barnet og hjelper det, akkurat hvem denne omsorgspersonen er "formelt" sett, er ikke så viktig. Vi har kasta inn håndkleet på fullamming, jeg har rett og slett ikke nok melk. Og får garantert ikke mer melk av å ikke få sove fordi ungen ikke roer seg ved brystet men blir sinna og frustrert fordi det ikke kommer nok melk. Selv med flaskemating i natt så sov hverken jeg eller Ida et sekund før etter kl 6 engang. Får se etterhvert når pumpa kommer om jeg klarer å få opp produksjonen, men slik ting er nå så får hun ikke nok mat fra meg. Dritkjipt, for jeg ville virkelig få til, men Bonden har satt foten ned og sagt at jeg skal faktisk henge litt sammen jeg og, så da får det bli tillegg så lenge og mye det trengs.

Ååååå skulle ikke gått innom her, VIL HA, men heldigvis tar hun ikke imot bestillinger nå Det er litt rart, men hver gang jeg ser Collar Mania på face eller ser folk som spørr om det her inne så tenker jeg automatisk på Lola, du er liksom Collar Mania dronninga vår

Det var en ny salgspost, med masse kjefting fordi hun hadde solgt til Lola som solgte videre til xyz (alle navngitt) men nå hadde Ganzie hunden, og hun ville heldigvis virkelig ha hunden. Vi andre var noen drittsekker, fordi det sto jo i annonsen hennes at kjøper ikke kunne selge hunden videre osv osv. Og tenkt at jeg hadde bytta navn på bikkja, det var bare hhelt gruuuuuuuuuuuuuuusomt Det var etpar stk som skrev at slikt kunne hun ikke bestemme, samt at det å navngi andre medlemmer brøt mot reglene for FP, og kunne føre til at HUN ble utestengt

Når du går på VGS kan du ikke bare "ta fri" fra skolen, fraværet kommer på vitnemålet ditt, og høyt fravær gjør potensielle arbeidsgivere veldig skeptiske til å ansette deg. Hva tror du de kommer til å tenke om at du skulka pga en hund?

Det 2ne skriver er jeg helt på linje med, men det er et enormt hopp derfra og prate om problematferd og spedbarn som innimellom bli liggende å gråte. Det siste betyr ikke det første! Det siste er det mange utslitte og overveldete foreldre som befinner seg i å gjøre, kun for sin egen tilregnelighet. Det betyr ikke at barna utsettes for omsorgssvikt eller at de ikke fpr en trygg tilknytning til sine foreldre. Det var helt vanlig tidligere å la spedbarn gråte innimellom uten å plukke de opp, det ble sett på som viktig for lungeutviklingen til og med, det betyr ikke at de alltid lå alene eller at de ikke hadde tigjengelige foreldre mesteparten av tiden. Å skape en trygg tilknytning handler ikke om å møte barnet på hvert eneste behov de har. For det første er det helt umulig, for de andre så er ikke det en erfaring barn skal ha. Man skal møte de på mange av behovene de uttrykker, men ikke alle. At man avviser barnet er en sannhet for alle foreldre enten man merker det eller ei, det er ikke en oppskrift for atferdsvansker eller et tegn på mangel på omsorg. Barn er faktisk helt avhengig av å bli avvist for å rustes til livet. Barnet mitt gråt mye da han var liten, han lå aldri alene og gråt, ikke en eneste gang. Jeg er litt stolt av det, med tanke på hvor skrapa jeg var enkelte dager. Men etter å ha opplevd hvordan en slik situasjon føles i månedsvis i strekk, hvordan det kan tyne deg til det ytterste, så har jeg forståelse for folk som møter sine egne grenser og bare må snu ryggen til noen ganger. Det betyr ikke at det er normen, og det er når det er normen at Yodels konklusjoner blir aktuelle. Når barnas behov unntaksvis blir møtt, at en tilknytning aldri skjer, eller at tilknytningspersoner blir skilt fra barnet. Problemet med slike konklusjoner er at man legger skyld. Og hva godt fører det med seg når man ser resultatet i Enits innlegg? Det er skummelt synes jeg, og en ufortjent blytung byrde å skulle måtte bære som forelder.

Aha! Så teit å sperre siden da, alle vet jo at hundeeiere elsker å vindusshoppe!

Selv om man blir glad i dem, så er det forskjell på å bli glad i en hund som fungerer dårlig i hverdagen, kontra det å bli glad i en hund som er uproblematisk.

En yorkshire terrier er en såpass liten rase tallmessig at det kan være vanskelig å planlegge at du vil ha valp til jul, til påske, til februar, til et bestemt tidspunkt. Noen ganger må en gjøre kompromiss for å få en lovende valp fra en seriøs oppdretter etter sunne og friske foreldre. Og det er ikke alltid at slike kull er leveringsklare når det passer best, og derfor anbefaler jeg deg å ha en god plan for den første tiden med valp i hus, i forhold til hjemme alene-trening, lufting, aktivisering og alt slikt. Jeg ville ikke tatt utgangspunkt i at du har ferie når valpen er åtte uker og leveringsklar.

Da er det på tide å røpe meg selv, jeg skal nemlig ha en av disse to gutta

Nå har den lille nakne endelig kommet i hus, så da er det vel på tide å lage en egen tråd til denne lille bylten på 8 uker. Det var virkelig kjærlighet ved første blikk da jeg fikk ham i fanget i en bobil utenfor Bodø Lufthavn. Han fant seg tilrette med en gang i armene mine og jeg fikk tilbragt et par timer sammen med han, en naken søster og bror før ferden gikk nedover til Bergen igjen. Overrasket over hvor rolig og avslappet en valp kan være etter en så lang dag - før jeg kom hadde han vært hos dyrelegen for chipping og vaksine, og han måtte gjennom to flyturer og en liten biltur før vi endelig var hjemme her i leiligheten. Han sov seg gjennom hele flyturen til Gardermoen, og fant tilslutt roen på siste flytur til Bergen også. Snuste rundt i leiligheten her og lekte litt med de nye lekene sine før han tilslutt kollapset i sengen. Der ble han sovende alene i en times tid mens jeg romsterte rundt her og spiste kveldsmat. Og ikke nok med det - han sov natten gjennom også helt uten problemer! Litt piping i dag når vi sto opp, men virker ikke noe nervøs, det er nok heller det at han helst vil være i fanget mitt hele tiden. Mistenker at jeg har tidenes mammadalt på gang her! Mer kontaktsøkende og tillitsfull valp skal man lete lenge etter, kommer som et skudd om jeg roper. Ingen uhell inne så langt heller! Og siden jeg bare har valpeerfaring med Boston Terrier fra før så merker jeg virkelig stor forskjell. Han har et rolig vesen over seg og øynene hans virker mye klokere og eldre enn de egentlig er. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med min nye bestevenn framover! Ja, og navnet - selvfølgelig måtte det bli noe Star Wars relatert igjen. Malgus blir da det daglige navnet, men kommer til å slenge på Darth-tittelen om vi har lyst til å være litt fancy!

Putter like gjerne hele gjengen i en tråd så blir det lettere for oss alle (meg) å følge med Jeg begynner med Hero, godgutten min Han er en schæferhund på 7 år, og har lært meg hvordan livet med hund virkelig er, på godt og vondt. Jeg kunne ikke vært foruten denne herlige skapningen, uansett hvor mange nykker han til tider kan ha. Han har hele livet vært ei lita pingle, han har vært skeptisk til nye områder og ville ikke forlate eiendommen som liten. Etter mye jobb så utviklet han seg til en trygg og god hund som blir med hvor som helst. Han elsker barn og vil helst leke med dem hele dagen. Er så herlig å se barna i gata kommer løpende når de ser ham, og han finner frem ballen sin for å leke. Han er snill som dagen er lang, og godtar alt fra alle, barn, mennesker, nye dyr av (nesten) alle slag er alle velkommen i hans øyne. Det er vel her nykkene hans kommer inn, han er usikker mot andre hunder, og kan utagere kraftig på tur.. Vi jobber stadig med det, og føler han blir bedre. Han er snill som et lam med sine egne hundevenner, så jeg ser ikke på dette som et stort problem, vi klarer å leve med det. Han lever livet som familiehund, med ag, lp og spor på hobbynivå, skulle gjerne konkurrert med han, men føler ikke vi er helt der enda. Hvem vet, kanskje vi kommer dit en dag! Jeg kunne nok skrevet i det uendelige, men dette får holde for nå. Han er virkelig bare helt fantastisk Bilde av kjekkasen: Så er det katten Kaos sin tur. Han er en katt av rasen Maine coon og er rett over året gammel. Jeg har alltid vært fascinert av denne store, flotte katterasen fra første gang jeg så en, og endelig ble det min tur. Jeg var som student på jakt etter en liten venn som kunne holde meg med selskap i studietiden, så plutselig kom jeg over denne kjekke gutten. Han er god som gull, jeg kunne ikke fått en bedre pusekatt. Han søker nærhet uten å være impåsliten, han er rolig og snill, men samtidig nysgjerrig på det som skjer rundt ham. Gjester er spennende, men han sitter alltid litt på avstand og observerer. Han er pratesyk av en annen dimensjon, noe gjester sjelden opplever da han kan være litt sjenert Ikke er han redd for noe heller, tar det meste med stoisk ro. Skal vi til dyrlegen sitter han ved siden av meg i sele og observerer de andre dyrene. Han er rett og slett herlig Så er det sist, men ikke minst (jo faktisk ), det nye tilskuddet i familien, Alba. Hun er en collie på 12, snart 13 uker. Dette valget tok lang tid, jeg var innom x-antall raser før jeg kom fram til denne fantastiske rasen. Hun er helt ubeskrivelig søt og snill. Hun er håpet mitt innen de forskjellige hundesportene, hovedsakelig ag og lp. Vi får se hvor god vi blir, men håpet er å få konkurrert litt. Vi kommer nok til å prøve oss på noen utstillinger også. Hun er veldig lærervillig og kontaktsøkende, noe som passer meg ypperlig. Har mange planer og drømmer for denne jenta, men for øyeblikket koser vi oss bare sammen. Har hendene fulle med sosialisering, miljøtrening og aktivisering

Hjemme fra LPstevne. Dagens mål var å ha det gøy i ringen, og at jeg skal drite i hvordan øvelsene går og ha like mye driv i hver ny øvelse. Jeg har også skiftet taktikk ift hvordan jeg roser Aïda, og det hjalp veldig for å holde henne oppe gjennom programmet! Pga regn ble poengene lavere, men det er helt forventet. Lille naken-Aïda syns det er ekkelt Vi må trene mer i regn Jeg er veldig fornøyd - med meg selv for en gangs skyld Vi endte opp på en fin femteplass

Ååh nå koste jeg meg med å lese og å se bilder!! Det er fra meg og hundene! SÅ glad du likte gaven! Måtte ta en ny vri og leke postbud i dag, men det var gøy Og du - de ballene er magiske! Det er det aller beste Leja vet om i denne verden. Eneste problem er at de blir fort borte, så anbefaler å ha mange av dem på lager. Er katteleke, men shit au! Hemmelig venn er gøy!!

Her kom pakken på døren! Jeg ble passe overrasket da det ringte på og jeg hørte en damestemme på speakerphonen. At det ringer på i seg selv er ganske uvanlig her i huset. Mamma løp for å åpne, og da jeg forfjamset ropte: HVA SKJER?! Fikk jeg ikke den minste respons, kun en mor som forsvant ut døren. Vi satt og så på The Hunger Games, så jeg var ganske sikker på at dett var noe mystifistisk! Hvem av oss skulle sendes til Capitol? Men neida! Mamma kom tilbake med en Vero Moda-pose! Hemmelig venn gave Pakken var for stor for posten, og min snille hemmelige venn tok seg tiden til å reise helt til Romsås Jeg er superfornøyd!! Alt jeg ønsket meg og mer til! See! Jeg fikk maleskrin, perler, smykke, øyenskygger, neglelakk, to kjærligheter (den ene er allerede borte), en krem og ball til Tinka! Tinka pleier ikke å være glad i leker, hun. Skikkelig særing. Men denne? Herlighet, så snart hun fikk den i munnen løp hun til sengen sin, la den mellom forbena og begynte å kose på den! Tror kanskje ballen har fremkalt et innbilt svangerskap, eller så har hun gått inn for å adoptere. Da jeg lånte den i noen minutter for å ta bilde, satt hun slik: Og da hun eeeendelig fikk den tilbake, var det rett tilbake i gledesrus: Har aldri sett henne sånn, jeg! Så tusen takk hemmelige venn, du har gjort to jenter veldig lykkelige i dag! Og så hintet, da! En liten hilsen fra hver av vennens hunder. Det første på Fransk, og det andre på det jeg trodde var spansk, men som viste seg å være Portugisisk (takk, Google Translate ) Begge to håpet at jeg likte gaven. For noen omtenksomme dyr Med dette vil jeg gjette på at det er deg, Maria, med Papillon og Portugisisk Vannhund?

Jeg har fått pakke! tusen takk til den det enn måtte være! Jobber med saken... *finne ut hvem som har registrert seg samme dag som meg* Herregud. Medlem siden 29. desember 2004 ass. Det er lenge! Snart tiårsjubileum jo! EDIT! EEEEER det Djervekvinnen??

Jeg var også den typen som ikke likte å kjøre bil. Jeg synes det var skummelt, og unødvendig, men pappa presset meg (heldigvis!) så jeg fikk tatt den før jeg fylte 19. Nå er jeg helt avhengig av bilen, og elsker friheten den gir meg. Så til maysofie og alle dere andre som er altfor komfortable med kollektivtransport og ennå ikke har kommet i gang; få ræva i gir - det er verdt det

Hipp hurra for søte, snille pøbeldyret som fyller ett år idag! Dagen har bltt feriet med pannekaker til frokost og en bamse som Nora selv plukket ut på dyrebutikken igår (Jeg var ikke helt enig i at hun valgte den fineste bamsen, men hun ville ha en ape så da fikk hun det ) Ettårsbilder kommer ikveld tenker jeg

Her var det jammen lenge siden jeg hadde skrevet! Dixie er nå 9 år, hun blir 10 i oktober. Gamla er fremdeles like søt og sprek Jeg har planlagt at vi SKAL starte i klasse 1 lydighet. Skader jo ikke å prøve! Etter 9 år er det liksom på tide. Ifjor, før jeg dro til Australia, ble vi med i en liten liksomkonkurranse hundeklubben hadde. Det var lov å belønne i ringen. Jeg kom hjem til sommerferie etter eksamen 29.mai, og konkurransen var den 19.juni - jeg trente masse i løpet av den tiden og Dixie var superflink. Og på "konkurrane"dagen var hun helt super!! Alt gikk ikke perfekt, mend et var min feil. Jeg hadde med godbit inn i ringen, men jeg bestemte meg for å prøve å ikke belønne imellom øvelsene. Hun gikk 4 øvelser etter hverandre helt supert (fikk bare 9 og 10 på dem! Mulig instrukøren var litt snill, men hun gikk veldig bra!) før hun i midten av hopp over hinder istedenfor å komme til meg etter hoppet løp hun til belønningen som jeg hadde satt utenfor ringen Hun fikk ikke tatt den siden venninnen min tok den vekk. Jeg tok henne med inn igjen og gikk noen meter fri ved fot før jeg bare sa versego. Vet ikke om det var riktig å gjøre det, men jeg følte det var det beste Det jeg var så glad for var at feilen var bare at jeg ikke hadde fått trent nok på å holde ut et helt program! Jeg fryktet at hun skulle være sløv og uinteressert gjennom alle øvelsene og ikke gidde noe, men de øvelsene hun tok var helt supre, hun var helt med og såå giret! Og det var så GØY! Jeg fikk virkelig mersmak. Nå har jeg nettopp kommet hjem fra ett års utveksling i Australia og har derfor ikke fått trent, men håper på å komme igang igjen snart. Bilde av Dixie fra forrige helg: Og et dritfint bilde som Sprettballen her inne har tatt, da vi var på tur på Hellestø i solnedgangen:

Tusen takk, hadde helt glemt tarmtottene. Det er jaktgolden som er rasen Og jeg venter så spent, og ber om at det kommer i lita tuste til meg, jeg trenger det.

Selvfølgelig har trygghet og nærhet de første årene mye å si. Det er det ingen som protester på. Jeg er veldig bevisst på å prøve å "veie opp" all stresset A ble utsatt for sine første levemåneder og stresset han fortsatt opplever ved å stadig måtte løsrives ved å alltid møte hans behov for nærhet og alltid vise og utrykke forståelse for hans følelser, selv når han er urimelig. MEN! At problematferd uten unntak kan spores tilbake til en type omsorgsvikt de første årene går jeg fortsatt ikke med på. Noen barn er født mer følsomme og kan utvikle problematferd i møte med skole , barnehage osv helt uten at foreldrene kan lastes. Du skal ha en absurd god trygghet hjemmefra hvis ikke feks mobbing fra elever og lærere ( lærere mobber også ) eller manglende individuell forståelse fra såkalte fagpersoner ikke skal være ødeleggende. Det ER traumatisk for et barn å ikke bli møtt på en skikkelig måte når man skal ut på den plattformen. Å si at det uten unntak skyldes foreldre blir da altfor enkelt. Det finnes flust av eksempler på barn som har hatt store problemer med aggresjon , skolevegring etc som har endret seg drastisk ved skifte av skole. Hva med dem? De første leveårene har ikke forandret seg. Det er måten de blir møtt som har forandret seg.

Enits og kanger, jeg er ingen psykolog, så akkurat det har jeg ikke noe svar på. Jeg fikk heller ikke nøyere innføring i bakgrunnen til disse utsagnene eller innblikk i studiene som lå til grunn, men det vekket absolutt interessen min, så jeg skulle gjerne ha sett det. Det jeg ville fram med var at de første årene er utrolig viktige, og at skriketokter i mine øyne er helt feil.

Det er en bebis du får i hus - de kan ikke være hjemme alene hele dagen etter en uke. Vent med å hente valp til du har mulighet ti å ta deg mer fri. Kan noen ta seg av den på dagen mens du er på skole? Noen som kan ha den med på jobb?

Refleksvest til både meg og bikkjene. Dekkena til udyra har eg laga sjølv av vest som har vert for liten og kjøpt billig, 2 dekken av 1 vest

Vi har bil igjen! Bilen ble funnet i dag etter at ei dame erkjente tyveriet. Rare dama har hatt nøkkel til bilen (bakdelen med gamle folkevogner, alle nøkler passer..), så lite skader på den. Vasket den, fylt diesel og kasta søppelet har hun gjort også.