Leaderboard

Hun er så søøøøt!

Vi er i Stavanger enda. Flyet hjem gratulerer rundt sju, og det vi flyr innom Bergen. Hun er så god og trygg og kosete! Ååh, dette er bare beste dagen!

Without further ado. De fleste vet vel at Jippi skal ha valper. Men med hvem? Se her, så får dere svar:

Helt siden det ble bestemt at hun skulle komme til oss har jeg hele tiden gått og ventet på at det skal skjære seg, at noe skjedde slik at hun ikke kunne komme alikevel. Men nå er det ikke tid til at noe skal skje lenger! Nå tror jeg faktisk at hun blir vår altså! Det har 40 minutt på å skjære seg, da kjører vi lit søster for å plukke opp niese og så til Værnes! Hurra hurra!

Oppdatering!! Jeg hadde jo helt glemt ut at jeg hadde egen tråd til skottene mine. Tydeligvis har jeg flyttet rundt på bildene i photobucket så alle bildene av Minion på side 1 er borte. Da husker jeg jo ikke hvilke bilder jeg allerede har prakket på dere og ikke. Håper dere kan tilgi meg hvis jeg legger ut bilder dere har sett tidligere. Men først og fremst, Minion nærmer seg 1 år med stormskritt. Tiden har gått veldig fort, og jeg skal vel egentlig ikke klage da jeg egentlig ikke liker å ha valp. Siden desember har Minion fått en diagnose med et uendelig langt navn som hun endelig er 99% friskmeldt fra, og jeg har fått testet ut hvordan det er å holde en energibunt av en mynde i ro over lengre tid. Lille valpen min har gått fra dette Til dette, på under 1 år Så litt flere bilder av Minion Hun overdriver kanskje litt når hun hopper over greiner som ligger på bakken Bære på pinner er gøy, men jeg syns det er litt skummelt når hun skal løpe med de. Før jeg nappa henne ned. Sjekk tuppkammen. Hun er..... valpevennlig? Grasiøs er hun også, som mynder flest Det ble vel kanskje litt vel mange bilder av Minion? Så da avslutter jeg med dette bildet som viser at hun kan være søt også. Kan jo ikke oppdatere uten å legge ut noen få bilder av Kiwi også. Før hun ble klippet Etter Elsker fortsatt vann Never give up

På plass i sofaen sin! Fornøyd med sin nye matfar ja. Sorry rotet. Vi holder på å pusse opp. Bra timing, I know, men utrolig nok den beste vi klarte å få til. edit: Og takk, kjære hundesonen! Det er helt rørende hvor mye dere bryr dere. Å komme hjem til 85 notifications og likes er bare helt utrolig. Sonen er aller best i hele verden. Dere skjønner greia. Helt uten at jeg trenger å forklare noe engang, dere bare skjønner det. Jeg digger dere som bare f.

Jeg gir bort Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø. Jeg synes boka var provoserende dårlig, og orker ikke kaste bort verdifull bokhylleplass på den, så den går til den første og beste, eller blir kastet.

Jeg tenker at dette dreier seg om hvordan et samfunn forholder seg til de som ikke passer inn i den heteronormative matrisen, og ikke minst hva det å gjøre et kjønn egentlig innebærer. Hvis en har en forestilling om at det er genitalia som avgjør hvorvidt du er mann eller kvinne, så er det klart at det er vanskelig å forholde seg mennesker som befinner seg i skjæringspunktet mellom kjønnene, og som sjøl ønsker å bestemme hvordan de skal gjøre sitt kjønn, eller om de i det hele tatt ønsker å bli satt i bås. Uttalelser som dette: opplever jeg at er svært sneversynt. Jeg kjenner mange mennesker som har et annet kjønnsuttrykk enn hva innholdet i trusa skulle tilsi, og veit også om en del damer som har fjernet brystene sjøl om de ikke identifiserer seg som menn, rett og slett fordi de ikke opplever at det å ha pupper er riktig for deres kjønnsuttrykk. At staten Norge nedsetter bestemmelser (om enn indirekte) for hvordan innbyggerne skal forvalte kroppen sin er etter min mening symptomatisk for et ekstremt totalitært regime. Med et queerteoretikisk utgangspunkt er det fascinerende hvordan mennesker som knytter identiteten sin opp mot kroppslig uttrykk i så stor grad at de ønsker kjønnskorrigerende operasjoner, likevel er så fristilt fra sin egen kropp og hvor kvinnelig kjønna det reproduktive er, at de kanskje på sikt kan tenke seg å gå gravide. Uansett burde dette være opp til den enkelte å vurdere. Jeg applauderer dette og synes jo at kjønn burde være helt sekundært i hvordan vi forholder oss til hverandre, men innser at dette er litt far fetched for en del.

Nå er min utstillingskarriere bare en helg lang, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri hadde trodd det skulle gå så bra! Og jeg garanterer at denne helga går inn i kategorien minnerike øyeblikk CK x2, Cert x2, BIM, BIR og BIG2 på Tavis to første utstillingsdager

Vær advart, jeg har ferie og det regnet! Kom på EFIT kl 11. Ligger fortsatt i senga, og Thorvald våkner når jeg tar bilde av ham Kl 12 titter jeg ut av vinduet, der kommer det en båt Kl 13 leser jeg bok med Thorvald som bokstøtte Thorvald syns jeg heller skal kose Kl 14 leser jeg fortsatt mens samboer ser på syklende menn... Kl 15 var det på tide å lufte seg selv og hund. Her på øya er det hverken vilt eller beitedyr, og bare 2 biler, så Thorvald får trene seg på å gå løs Og syns det er hyggelig å tigge godbiter Tasletass! Kl 16, inne fra tur, mer bok Mens jeg laster ned oppdatering av Felleskatalogen til iPhonen, liker å ha Felleskatalogen Kl 17 er vi på butikken. Her finnes det svært lokal mat, både lørdagslaks, påleggslaks og sjefslaks Kl 18 sjekker jeg at samboer lager middag Mens jeg ser på family guy Kl 19 går jeg på butikken for å kjøpe noe vi glemte i stad, så jeg ser litt på utsikten Til høyre er skøyta til samboers morfar Kl 20 er middag inntatt, regnet har gitt seg og vi tar oss en liten kveldsbåttur. Thorvald ELSKER denne båten og er 110% klar! Livet blir ikke mye bedre Kl 21 ca har vi gått i land på ei lita holme for å se på utsikten, her er det Amerika neste (evt muligens de øyene nord for Skottland, har ikke finstudert breddegrader) Utsikt inn mot fastlandet Kl 22-ish er vi på land og koser oss med øl (ægir ratatosk, en god double IPA) ....og backgammon Ooog kl 23 parterte vi ei høne til Thorvald Og når EFIT var over spilte vi Alias, men det ble uten bilde

Jeg liker ikke villedende markedsføring.

Uten å snakke på vegne av noen, men jeg mener at det ikke handler om at personnummeret i seg selv er viktig - men "hva en har i trusa" er rimelig privat, mens personnummeret brukes i mange offentlige instanser. Personnummeret oser kjønn (why, oh why???), og brukes når du er hos lege, når du er på ferie og viser pass, når du betaler skatt, også videre, også videre. Å få riktig kjønnet personnummer handler om en offentlig anerkjennelse, aksept og muliggjøring av å leve ut det kjønnet du ønsker å identifisere deg med uten å måtte forklare eller unnskylde det i enhver setting hvor personnummeret popper opp. Uavhengig av hvordan kroppen ser ut, det være seg innvendig eller utvendig. Om eggstokker er så viktige, burde vel enkelte kvinner vært kjønnsløse etter livmorbetennelser, hormonforstyrrelser og andre medisinske årsaker til å fjerne de... Jeg forstår at Håkon føler det som press, og henimot overgrep. Jeg sitter og tenker litt på tvangssteriliseringen som ble gjort av sigøynerne, og får en skikkelig vond smak i munnen av dette.

*dele opp*

Jeg våkner og beundrer pakkehaugen min. 2,5 dager til jeg reiser! Morgentur med snuppen, rosebuskene her er gigantiske, nydelige og lukter smertelig godt! På vei til jobb, trafikken flyter greit, og jeg hører på diskusjonskanalen "LBC, 97-point-3" på radioen, føler meg som den gamle kjerringa På jobb, og gjør meg klar for dagens gjøremål. Det viste seg å bli den verste kattedagen på evig lenge, når først en katt friker ut så smitter den alle andre, så alle var psycho idag Mr. Samson var grei å håndtere når han var sedert, når han våknet derimot! Jeg beundrer Samsons søte, hårete tottelotter Her er et illustrasjonsfoto av hånden min etter at Samson våknet Aïda er med idag for å oppdatere rabiesvaksine. Hun popper frivillig opp på vekta for å tigge goddis Vekta viser 13,5 kg, noe mamsen er fornøyd med! Aïda tar oppmerksomheten der hun finner den, og alle digger henne Så rart! Sitter i kø på vei hjem fra jobb og beundrer gårsdagens manikyr, jeg liker den bedre og bedre - sommerfarger til sommerferien Kommer hjem til nytt blad fra Kennel Club, og til min store glede er månedens dommerens rase staffen Etter grundig støvsuging av rommet, tar jeg med meg frøkna til parken og trener litt LP Etter en stund er vi fortsatt i parken og nyter sola! Jeg slenger inn en bakt potet i ovnen, men siden det tar over en time så starter jeg likesågodt med desserten og sonenoppdatering Når poteten endelig er ferdig, og fylt med tunfisk, mais og rømme, synker jeg ned med true blood

06.00 - 07.00 Stå opp, og det første jeg ser da jeg kommer inn på stua er denne prinsessa 07.00 - 08.00 Sykle til jobb, det var veldig varmt 08.00 - 09.00 Beboerne får frokost 09.00 - 10.00 Rydde litt 10.00 - 11.00 Sjekke almanakken og oppdatere turnusen som henger på jobb, noen av vaktene mine er endret 11.00 - 12.00 Litt kaffe og kaker 12.00 - 13.00 Vaske litt gulv 13.00 - 14.00 Fiskeboller til middag, dette er det som ble til overs 14.00 - 15.00 Sitte ute i sola og skravle (var sky foran sola akkurat her, men det var deilig varmt ute med passe kald vind) 15.00 - 16.00 Sykle hjem 16.00 - 17.00 Se til kattene til huseier og vanne blomstene for de mens de er på ferie 17.00 - 18.00 Glemte jeg 18.00 - 19.00 Sykle til hundetrening 19.00 - 20.00 Lp-trening 20.00 - 21.00 Syklet hjem og ryddet ut av oppvaskmaskinen og laget middag 21.00 - 22.00 Spiste middag 22.00 - 23.00 Vi slapper av, er nok slitne alle sammen Her får dere også sett litt av leiligheten vi har flyttet til Nå blir det nok ikke noen flere bilder, er helt utslitt etter tre dager med fest pga Solør Martn og så rett på jobb i dag tidlig

Dette skulle vel egentlig bli en EFIT, men det ble heller en dette-har-Ingvild-gjort-i-dag-bildekavalkade. Tror jeg har tatt ca. et bilde i timen da, men ikke til faste tidspunkter akkurat. Det første er tatt kvart på sju, da jeg satt og spiste frokost. Så dro jeg på jobb, hvor vi startet dagen med den vanlige hvem-skal-gjøre-hva-i-dag-samlingen. En kollega og jeg skulle klippe hekk, så da måtte vi finne oss en elbil og laste på det vi trengte av utstyr. Vi rakk å klippe to hekker i dag, to nokså store hekker utenfor Urbygningen. Bygningen skal renoveres og det skal settes opp stillaser utenfor, og arbeidet skulle egentlig vært i gang nå, men forrige uke fikk vi beskjed om at oppstart av arbeidet er utsatt til 15. september. Så da var det bare å se til å gjøre hekken pen igjen! Sånn så den ene ut før vi startet: Klippe klippe hekk. Klokka elleve har vi lunsj, så da gikk jeg i garderoben for å hente matpakka mi. Etter lunsj var det tid for å rydde opp etter arbeidet med den første hekken. Klokka ett tok jeg en liten pause for å tøye ut og hvile håndleddene litt. Det kjennes i armene når man har brukt hekkeklipper. Mens jeg stod der og strakk ut litt, så jeg ned på det ene bedet med sommerblomster som jeg var med på å plante forrige uke. Vi hadde egentlig en plan å forholde oss til der, men hadde for lite av noen planter og alt for mye av andre, så vi endte opp med å gjøre akkurat som vi ville. Jeg tror det blir ganske fint når sølvkransen sprer seg litt mer og flere blomster kommer ut. Så var det hekkeklipping igjen, da. Riste ned det som er skåret av så man lettere kan se om det er noen deler av hekken som trenger en siste finpuss. Slik ble det til slutt, da. Det er ganske fint med en sommerjobb hvor man ser resultatene av det man har gjort øyeblikkelig! Når klokka nærmer seg fire er det på tide å ta med planteavfallet ned til komposten, for klokka fire er arbeidsdagen nemlig over. Da jeg kom hjem måtte jeg bare ha en liten matbit, ettersom jeg var skrekkelig sulten. Så gikk Geo og jeg en tur. Her ved andedammen på campus. Da vi kom hjem tok jeg en dusj. Spennende informasjon for dere, kan jeg tenke meg. Og etterpå lagde jeg middag. Det ser ikke spesielt godt ut, men det smakte helt nydelig! Blandet sammen kylling, løk, paprika og ananas med masse godt krydder og karripasta. Siden ingen hadde tatt oppvasken min, måtte jeg gjøre det selv. Jeg har begynt å ta tiden på meg selv for å innse hvor kort tid det faktisk tar å vaske opp. I dag brukte jeg tre minutter og førtini sekunder. Og ettersom jeg likevel var i gang med sånne praktiske ting, bestemte jeg meg for å klippe den bittelille gresplenen min. I mellomtiden fikk Geo trene på å ligge og bli, og det var visst ****** vanskelig å gjøre det med den spennende gressklipperen som forstyrrelse. God trening, da! Så lagde jeg en kopp te og begynte å lese litt i boka mi. Og mens jeg gjorde det ble jeg oppmerksom på at Geo lå og slikket på det samme punktet om og om igjen. Årsaken: Denne lille rakkeren. Dagens siste bilde: Geo som skal få kveldsmat. Snart er det sengetid her i heimen. I morgen er det opp i rett tid for å dra på jobb igjen. Da skal jeg starte dagen med å klippe "Norges nasjonalhekk" - det vil si en tujahekk.

Nå er det jo ingen fasit for hva det vil si å være transseksuell, og skalaen er videre enn en kan se for seg - det er de som forakter sin egen kropp så mye at det fører til selvskading, og det er de som identifiserer seg som et annet kjønn enn biologien deres påstår - men er komfortabel og fortrolig med sin kropp for det. Så er det de som skulle ønske de ikke var jente - ikke fordi de identifiserer seg som mann, men fordi det ville gjort livet så mye enklere i likestillingens navn om de slapp å få tredd kvinnelige sosiale konvensjoner ned over hodet. Hvor vil en kategorisere de? Personlig er jeg relativt liberal queertenker, og liker ikke å måtte sette merkelapp på alt eller putte det i en kategori. Jeg prøver å fokusere på hvor langt vi har kommet de siste tiårene, men samtidig er det frustrerende at en ikke har kommet lenger enn som så i 2013. Det har skjedd mange fine ting på den politiske fronten i verden i år, og forhåpentligvis kan de siste vedtakene i USA føre til noen ideologiske og mentale kvantesprang som resten av verden følger med på. Men ironisk nok kommer vi ikke utenom at dette ikke bare handler om private, personlige opplevelser og identifikasjoner - det er politikk og det er byråkrati, og det er tidvis vanskeligere å endre et datasystem som er programmert etter et tokjønnssystem enn å få konservative medlemmer av Kristent Samlingsparti til å se humanitetslyset. Og det er dessverre slik at likestillingskampen tidvis er oppstykket og rangert, framfor å ha en helhetlig menneskeverdstilnærming. Vi har kommet langt i kjønnslikestilling, vi gjør framskrift i forhold til seksualitet, mens transseksualitet og gender-bending/kjønnsnormbryting føles tidvis som "the finale frontier". Og da toucher jeg ikke en gang innom faktorer som etnisitet, religion, alder og annet som også brukes som grunnlag for å forskjellsbehandle, diskriminere og nedevaluere. Så er det nå en gang slik at kirurgien kan bare så mye, slik at for enkelte blir det å beholde det de er født med en dyd av nødvendighet. Jeg kjenner et par som valgte å beholde det de hadde for å være sikre på å kunne opprettholde et godt sexliv, for eksempel. Som Louis i Paradise Hotell sa det; hun kan enda ha mye moro med sin penis.

Hoi Uke 34 i dag, og har vært på kontroll. Denne gangen var jeg hos en lege som jeg aldri har møtt før, og syntes han var myyyyye bedre enn den gamle Tok seg god tid til ultralyden og hørte på alt jeg hadde å si, i motsetning til hun andre. Den ene tvillingen er så stor at han like gjerne kunne bodd alene der inne Og den andre er ikke langt bak. Så myyye baby i min mage. Det betyr, i følge legen, at magen min er så stor at kroppen vil tro at jeg er ved termin nå, og at det igjen kan bety fødsel når som helst Satser jo fortsatt på keisersnitt i uke 38, men sjansen er stor for at de kommer lenge før det. Jeg er bekymra for at ting skal begynne å skje her hjemme og at jeg ikke skal rekke fram til sykehuset i god nok tid til keisersnitt! Legen kunne berolige meg litt med at det skal mye til at det går SÅ fort, og hvis jeg var altfor livredd skulle jeg heller si fra, så kunne jeg bo på sykehuset den siste tida. Jeg blir hjemme litt til, tror jeg... Hvis ikke de vil ut med en gang da

Jeg kom på EFIT'en først litt før 08, da vi satt på bussen på vei til jobben: Framme på kontoret litt før ni. Stakkars Imouto trur noe nytt og spennende skal skje. Aiko veit bedre: Vi er ute og kjøper dagens første kaffe. På venstrebildet forsøker jeg å få jentene litt engasjert i fotografen. Inntil jeg hadde fått til det hadde sola begynte å skinne! Litt før 11 må vi kline litt som vanlig: Litt før 12 er jeg tett inntil den fineste jeg veit som har vært borte siden torsdag: Litt før 13 er mine tre favorittsnålinger i ferd med å avslutte lunsjen: Rundt kl 14 trenger jeg litt vann etter to hvite moccaer og påfølgende laksering: Rundt kl 15 ser jeg lengselsfullt ut i hagen og skulle ønske vi heller kunne vært der: Kl 16 sitter jeg fortsatt med masteropptak: Kl 17 ligger jentene på fortauet ved Nationaltheatret og venter på bussen ut dit vi skulle på visning: Kl 18 var vi på visning og gikk tur med huseier og hennes whippet-tispe, og det var så koselig at jeg glemte å ta bilde. Kl 19 er vi på vei hjem: ...men ombestemmer oss og vil treffe en kompis i stedet: Litt før 21 dukker Ann-Christin opp, til jentenes store glede: Litt før 22 sitter vi igjen på bussen, og Aiko veit å gjøre det komfortabelt for seg sjøl: Kl 23 får Aiko mat, og godt var det, hun kasta jo knapt skygge, så skranten som hun hadde blitt! Kl 24 sitter jeg og gjør ferdig en leveranse til en klient: Litt før 01 sender jeg avgårde et bilde av noen armbånd jeg har laga for å høre om de se bra ut for den jeg lager til: Og så la vi oss, og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Skal se om jeg kan komme med noe fornuftig i morgen, jobb nå. Men har et par spørsmål. Hvorfor har andre noe med hva jeg løper rundt mellom bena? Så sant ingen har direkte planer om å ha sex med meg, så er vel det irrelevant? Og hvor kommer tanken inn om at jeg må ofre noe?

Mens transseksuelle forteller opplevelser hvor de har blitt konfrontert med diskrepansen, og vi vet det gjøres når navnet ikke er åpenbart allmennkunnskapsbasert kjønnet (for eksempel hos ikke-etnisk nordiske) fordi det ER et ønske hos folk flest å kategorisere folk etter kjønn, og vi VET at det i visse (mange) ansettelsessituasjoner er uuttalte preferanser om hvilket kjønn kandidaten foretrekkes å ha. Selv om DU mener å gjøre en "kjønnsblind" jobb, betyr ikke det at det er slik samfunnet fungerer. Men du hadde anerkjent vedkommende som dame, til tross for biologisk medfødt kjønnsorgan med annet kjønnet koding? Nå tror jeg at en person med en kjønnstvetydig kropp ikke hadde brukt en åpen garderobeløsning som det heller, nettopp på grunn av flertallets fordommer, forventninger og kategoriseringer. Kropp er kulturelt konstruert som tabubelagt, hvis ikke hadde vi hatt unisex all over-system. Kvinner som må operere bort et bryst eller to på grunn av kreft har også problem med garderober. Fordi det er avvik og noe folk glor på. Dette vet jeg ikke en gang hvordan jeg skal svare på, for meg blir dette ganske snevert tenkt, for å være helt ærlig. Det må da være lov å ha sine grenser for hvor langt en er villig til å gå, særlig når det er innenfor områder som virker unødvendige å være så rigide på? GID ER et kompleks helseområde, som omfatter både medisin, psykiatri, juss, politikk - og innmari mye ideologi, religion for noen, fordommer, kunnskapsløshet, og et iboende ønske om A4-svar, ferdi kategoriserte bokser og fasitløsninger. Den kompleksiteten som ligger til grunn for GID burde føre til en selvfølgelig personlig tilrettelegging av behandlings- og oppfølgingstilbudet, hvor ingen pushes til å oppfylle konforme forventinger og gå lenger enn de er komfortable med. Med tanke på hva slags samfunn vi lever i - også i Norge - er det såpass tøft og modig å stå fram som transseksuell, at jeg tviler sterkt på at ditt "worst case scenario" slår til. Det er en lang prosess for den det gjelder, og det er heller ikke snakk om "jeg er litt feminin mann" eller "jeg er litt butch dame". GID handler ikke om spontanitet og impulsive holdninger - det hører i så fall mer til gender bending, queer action politics, også videre. Espen Esther Pirelli Benestad vet jeg jobbet hardt og lenge for å få to pass, i og med at hins ene kjønnsuttrykk ikke stemmer overens med passet. Men de fleste transseksuelle ønsker et mer helhetlig kroppsuttrykk. Det er en grunn til at de selv ønsker å benevne det som kjønnskorrigerende inngrep, og ikke kjønnsskiftende inngrep. Og behovet for kjønnsnøytrale personnummer var akkurat det jeg forsøkte å få fram i mitt forrige innlegg, men det kunne sikkert vært formulert enda tydeligere. Det ville hjulpet så mye. Men det er vanvittig mye som er bakstreversk og regressivt organisert. Derom hersker ingen tvil. For eksempel datasystemer hvor informasjon om damen er registrert på hennes ektemann, det er så 1950-talls at jeg blir lei meg av det.

Man må faktisk også fra den andre siden ta høyde for at folk ikke vet - det er jo komplett umulig å faktisk forestille seg hva man tenker, føler og opplever uten at man har vært i situasjonen, noe som de færreste faktisk er eller har vært. Jeg tror ikke man oppnår mer forståelse eller åpenhet ved å sette folk i båser. Jeg er åpen og har både homse-, lesbe- og transevenner/bekjente, men jeg kan likevel undre meg over hvorfor en som er født som kvinne kan ønske å definere seg som mann uten å ønske å foreta en kjønnskifteoperasjon. For meg så har en mann hank, ikke vagina, uten at det betyr at jeg er sneversynt. Det har med hvilke normer jeg er oppvokst med og opplært til, og det er nok der bøygen ligger vil jeg tro.

Cirka 10:10 valgte jeg å adlyde vekkerklokka, og åpnet øynene til dette synet - Foenix i senga, krøllet sammen mellom beina mine oppå dyna, effektivt låst meg fast til senga. Søta! Cirka 11:10 hang jeg opp et bilde og tok noen finishing touches på toppen av bokhylla på kontoret, et rom jeg fremdeles innreder og dekorerer etter oppussingen. Må kjøpe kubbelys, ja: Cirka 12:10 luftet jeg X'en igjen, før hun skulle være hjemme alene noen timer: Cirka 13:10 satt Foenix og jeg på venteværelset hos veterinæren: Cirka 14:10 var jeg kjapt innom nærmeste senter for å kjøpe lunsj med mitt navn på og på apoteket for Foenix: Cirka 15:10 leste jeg i rasebeskrivelsen: Cirka 16:10 klippet jeg kløverenga: Cirka 17:10 oppdaget jeg at X'en hadde rullet seg i en pakke potetmel, så da måtte hun blåses ute før hun fikk det badet vi allerede hadde planlagt for dagen. Det kommer dårlig fram på bildene, men hun var helt grå i alt det sorte. Cirka 18:10 sto jeg ute og blåste X'en tørr: Cirka 19:10 lakket jeg negler fort og gæli: Cirka 20:10 slappet jeg av med et gammelt interiørblad; jeg arver de mamma er ferdig med: Cirka 21:10 var Foenix og jeg midt i en intens kosestund i sofaen, hun har følt seg uggen og påtatt etter dagens veterinærbesøk, stakkars: Cirka 22:10 lot jeg meg lede inn i fristelse, og løp bort på Kiwi for dagens grandiosa, cola og seigmenn-middag: Cirka 23:10 måtte jeg krangle litt med TV'en og routeren og noe oppdateringsstyr, før jeg kunne sette meg ned med ovennevnte middag og Sex and the City.

I dag er dagen !!!!!!!!! Gleder meg til bilder

I morra! I morra! I MORRA! Guttungen gleder seg veldig.vi fikk kobbel i posten i dag, og begeistringen var stor da han fikk åpne pakken. "nå blir Putle glad!". Han skjønner nok ikke helt enda, og jeg forventer litt sjalusi i en overgang, men det er fint at vi har ferie sammen lenge nå. Vi skal kose oss og bli godt kjent alle mann. Stakkar Putle ser ikke ut hører jeg. Mager etter valper, slafsepupper, og litt hullete etter at noen av hundene rotter seg mot henne. Oppdretter har så dårlig samvittighet og det beviser en gang for alle at hun er en alenehund. Hun tar jo ikke igjen heller, stakkar. Jeg håper det blir godt for henne å komme hjem nå. Vi skal stelle godt med henne vi. Kryss fingre for en god tur uten humper i veien! Jeg teller timer!

Tenkte det kanskje kunne være morsomt for folk å se litt av Desucon 8 og hva som skjer der Så her kommer noen bilder jeg fikk tatt mens jeg satt på standen. Frista som fy å gå rundt hele tiden å ta bilder men det var vanskelig gitt.. Sinnsyke kostymer enkelte hadde Fine dukker! Daft Punk! Assasins Creed Jack Sparrow Portal Unger digger dette Anakin Steampunk The sims! *dele opp*

Nå må folk rulla inn, ein kan ikkje bruka denne saken til å proklamera: no må bøndene passa betre på sauene. Det kunne lika fort vore ein rådyr kalv. Dette er grunnen til båndtvang for at vilt og bufe med unger skal få fred. Eg står med ein fot i kvar grøft, eg er dotter av sauebonde, og hundeeiger av ein hund som er delvis sauerein. Ho bryr seg ikkje nevneverdig..... før dei spring. Derfor slepp eg ho lett heime der eg veit korleis sauene reagerer og eg får ho inn, men aldri på andres beitemark. Eg har gått tur på eit populært turområde som og brukast til beitemark av grunneiger, med mi i band og familiehunden laus. Fått tilsnakk av bonde, eg forklarte at begge var sauevant men at den som gjekk laus var sauerein og ei pingle. Han godtok det, men lurte på om eg kunne ta ho og i band ettersom andre turgåare praktiserte: ser eg ein laus hund er det heilt greit å sleppa min hund og. Far min hadde tidligare iår hund i saueflokken Dette var på innmarksbeite rett med huset og han var kjapt ute, men ettersom det er stor mark( for dei må jo ha beite og plass og bevege seg nemleg) spring dei fort og ukontrollert med hund i hælane. Hunden blei skremt avgårde utan skader, naboen var ikkje like heldig.... Eit par dager etter var same hund tilbake i begge flokker. Hunden blei skutt den og levert politiet. saken kom opp i konfliktråd.. Eigeren ville ha erstatning, den måtte jo få gå laus. På spørsmål om den ikkje hadde kome heim med blod på seg tidligare var svaret: jo men det kunne jo ha vore frå vilt kunne ikkje halde stakkars malamuten i bånd av den grunn. Blei ingen erstatning kan ein sei. Og no er det ny malamute i det huset. Noen folk har tungt for å forstå at ALLE hunder ikkje kan gå lause når nokre kan. Det er ei vurdering av skjønn som i dei fleste situasjoner her i livet. Likheit er det mest urettferdige som finnes.

SFX: du skriver så utrolig bra, og jeg er glad slike mennesker som deg finnes. så nå sitter jeg på jobb og er rørt til tårer her.

Jeg skjønner ikke den der greia med at man ikke har plass til mat Ikke så rart de vokser som de gjør, kanskje...

Narutoooo Star Wars Ciel og Alois fra Black Butler Og verdens KULESTE mamma ever..! Haha de var så kule!

Takk! Det er maks 4 uker igjen nå. Nedtelling Har kort vei til sykehuset, ca 10-15 minutter. Men jeg hadde dum lege som sa at ting kunne gå veldig fort om det skjedde noe lenge før termin! Legen jeg hadde i dag sa at jeg bare kunne slappe av, så da prøver jeg på det. Legen jeg hadde i dag syntes forøvrig at keisersnitt var en veldig god ide når det er snakk om eneggede tvillinger som deler morkake! Håper jeg skal ha han resten av tida Dumme andre legen... *hytte med neven*

Det kan du jo Bare å lage og fryse ned en dag man har tid det Det der med at ordentlig mat tar så mye lengre tid å lage,er bare en myte satt ut av ferdigmatprodusentene.

Fått låne oss en Shiba av Kyomi. Orker ikke styre med pc'n og klarte ikke ta bilder en gang i timen , så det blir halveis og ikke med kommentarer i mellom bildene. Det skjedde ikke så mye, annet enn opp til flere turer og masse lek.

For meg er det så enkelt som at jeg ikke synes andre mennesker skal få definere hva man selv identifiserer som. (I tillegg synes jeg det er en til tider skummel tankegang å koble genitalier til kjønn uten større vurderinger der. Om samboern min (cis mann) fikk kappa av seg stasen i en ulykke i morra gjør det jo ikke han til mindre mann en før - han bare mangler penisen.)

09:00 Våkner, står opp. Lufter hunder og henter post. Ekstra hyggelig post for dagen 10:00 - Frokosttid mens vi oppdaterer oss på nett 11:00 - En rask tur på butikken, samt en tur i hagen for å skaffe dette: 12:00 - Rabarbrapai in the making, Ace hjelper til med å ikke ligge i veien... 13:00 Lunsjtid 14:00 - Usikker, men det ligner nå på en pai.. 16:00 - Middagstid, glemte å ta bilde - men spiste det samme som her om dagen 17:00 - På med det nye fløytebåndet og ut på tur 18:00 - Koser oss fortsatt på tur 19:00 - Ut og gjør noen ærend 20:00 - Gutta leter etter middagen i hagen mens jeg gjør unna noe småtteri 21:00 - Noen gavepremier til høsten som skal pakkes vekk blir fikset 22:00 - Jobber fortsatt litt med utstillingsrelaterte ting, nå budsjett 23:00 - Kom på jeg hadde kjøpt denne i Sverige Natt"mat" 24:00 (Mer 01.30) - Natta

Hahahaha, herlig studieteknikk! Da jeg var på innspurten av masteren min, krydret jeg tidvis avsnittene med fotnoter som var beskjeder til meg om at dette nok var pisspreik, har jeg egentlig dekning for å si dette, her må du ha en referanse så ikke bare synser og prediker på egenhånd, skal jeg kanskje være litt mer vennligsinnet og positivt innstilt her, og her må du bli litt mer saklig. Og om natta hadde jeg mareritt om at jeg glemte å fjerne fotnotene, og at sensor fant dem

har jo flere minnerike minner, vanskelig å velge det MEST minnerike, så jeg nevner noen ulike. 1) Da Denali ble N UCH, min første CH (tidligere hunder har vært for store for standarden) 2) Frekes BIS på første valpeshow med STRÅLENDE kritikk og mange veldig entusiastiske kommentarer fra dommeren. Det var veldig moro 3) Freke som ble BIG1 på første utstilling i JK, 9 mnd gammel. 4) Det var også temmelig minnerikt det mageplasket jeg gjorde i gjørmehullet på en stor int i Sverige i fjor, også det med Freke. Som endte opp med flat rød, mye latter rundt ringen og i ringen (blant annet fra megselv) og kommentarer om supert temperament på bikkja 5) WDS 2012 hvor Freke ble 3. beste Jr hann. Hele turen var jo en opplevelse i segselv. 6) Fjellbris som klarte å vise bevegelsene sine ganske bra og fikk kommentarer på god muskelkodisjon på sin 2. utstilling (har slitt litt med bundet trav på henne i utstillingslina). Resultatene var ikke så viktig, men hun fikk CK og R.CERT så de var jo supre de også så må jeg jo nesten bare nevne Rim, riktignok aldri stilt av meg. Men hun er "min" valp (altså fra mitt oppdrett) og det er bare så supermoro at hun gjør det så bra i ringen! gjorde det helt fantastisk som valp og fortsetter å gjøre det helt vannvittig bra som junior.

Ettersom du ikke har hund enda så har du jo også muligheten til å leie noe og så lete videre når du kommer til byen. Antageligvis mye enklere, og du kan kanskje få kontakter gjennom hundeklubben osv.

Hurra for tvillingene til wed! Så bra de er store og fine der inne De siste ukene kommer nok til å gå sakte for man lurer jo på hver kveld om det er i natt det skjer Hvor lang vei har du til sykehuset?

Takk! Har videreformidlet. Søsteren min har vært i en dyrehage hvor dyrene hadde liten plass og var stressa, så hun ville gjerne rapportere det. Synes det er bra hun gjør det, bedre å si i fra en gang for mye enn en gang for lite.

Eg må berre skrive av meg litt kjærleik. Den aller beste bamsen i heile verda, ligg akkurat no på sofaen og søv. Han har stabla ikkje mindre enn tre saueskinn og eit fleeceteppe under seg, og har verdas styggaste dokke frå Ikea som hovudpute. Finaste, flottaste fyren. Me fant Bamse på finn.no me, hausten 2008. Eg hadde mast og mast på sambuaren min som ein liten (irriterande) unge om ikkje me kunne få oss hund snart, og så snart me fekk oss noko eige, så byrja jakta. Eg har eit stort sørgande hjarta for omplasseringshundar, så det var sjølvsagt vegen å gå. Dessutan, sidan eg har(/hadde) ME og var ufør, sidan me no budde i fjerde etasje utan heis, sidan mesteparten av turinga kom til å bli gjort av min fantastiske sambuar medan eg fekk all kosen, og sidan me ikkje heilt visste om eg kom til å bli betre/om sambuar kom til å takle full jobb + husarbeid + liten hund, fann me ut at ein pensjonist ville vere perfekt. Ein gammal kvitbart som skulle få snorke med meg, og luffe på tur med pluttemannen. Så, finn.no altså. Og der var det jo haugevis med hundar. Midt i hundejungelen, med overskrifta " utrolig snill og familievennlig hund vurderes omplassert", var jo Bamse! Ein åtte år gamal blanding av labrador, rottweiler og bc. Så søt! Og han var så grei! Så perfekt! Herlighet, Bamse har den mest vanvittige snill-og-grei utstrålinga eg nokon gong har møtt hjå ein hund. Mot tofotingar da, mot andre hundar er han ein...smule...annerledes... I to år budde me i minileiligheta, og finaste Bamsen fekk meg med ut på tur. Sakte med sikkert var eg med på tur, og enda saktare vart det meir meg enn pluttemann som var ute og gikk og plukka bæsj. Bamse driter nemlig eksepsjonelt ofte. Men når eg vart friskare, vart Bamsen sjukare. Han var litt undervektig og hadde stygg pels då me fekk han, og trass forsøk på forskjellig for så vart det ikkje betre. Fram til me fann ein eminent dyrlege som fastslo diagnosen lavt stoffskifte. Hei hei leverpostei! (Og levaxin morgon og kveld.) Formen/ane vart betre, og Bamse drog meg med på fjellet. Me gjekk på stølen att, der eg ikkje hadde orka gå på mange år, og han bada (vassa, Bamse likar ikkje vatn over albogane), jaga frosk, åt blåbær og sniffa hjortespor. Åååh det var så fint! Eg blir så teit lykkelig av å sjå glade hundar. Men medan eg stadig vart betre vart Bamse dårligare att, og han vart kastrert (prostataproblemer), og medisinert (meir levaxin, samt hjertemedisin og vanndrivande.) Han går no på ein haug medisinar, medan eg har kutta drastisk ned og har fått jobb og er under utdanning. Me flytta til eige hus og hage! Og han har til og med hatt fleire hundekompisar sidan me har vore fosterheim og hundepassarar. Han er stadig sprek og blid og lykkelig, i inter var me på min aller første skitur på 20 år, og i vår gjekk me rett og slett på klikkerkurs med gamlingen. Det var sjukt gøy for både hund og eigar! Han er så flink, han kan stå på ein kasse! Det var dritvanskelig, for han ignorerer generelt sett alt som ligg og slenger i vegen. No blir han i ekstase kvar gong han ser ein krakk liksom, og vil ha pølse. Eg har lært så mykje av Bamsen. Fått vanvittig mykje liv tilbake att, og lært at det aller beste i verda er å sitte i sofaen med ein hundenase trykt inntil halsen. Eg elskar hunden min og berre tanken på at det no går mot slutten knuser meg fullstendig. Han er stiv og gamal, blir halt om han herjar for mykje, og eg må bort og sjekke at han pustar av og til når han ligg og søv. Samtidig driv han framleis og hoppar opp i senga vår for å legge oss om kvelden, og den er -høg-. Han blir ekstatisk når han ser båndet og vil på tur, han herjar i hagen og elskar å leikesloss. Og den stygge dokka frå Ikea.

Kjønn er jo mer enn bare kroppsdeler. Og at man ikke har lyst til å kappe av seg kroppsdeler bare fordi man ikke føler seg som det kjønnet man fysisk er født som, kan jeg ha full forståelse for. Kanskje de skulle ønske de var født i en annen kropp enn det de er, men likevel ønsker å ta vare på den kroppen de faktisk har fått utdelt? Kanskje de ikke er 100% det kjønnet de ønsker å være, bare 95%? Det finnes jo gråtoner. Å være trans er ikke å følge boka, så hvorfor skal det da måtte være det stikk motsatte? Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å forstå, jeg. Alle individer er jo komplekse, og det er sjelden én fasit.

Jeg ble vekt av en kelpie som var lei seg for at hun var stengt ute fra soverommet Innså at jepp,vi var i Sverige igår Issi leker søt i stolen sin Spiste frokost mens jeg så på tv. Issi venter tolmodig mens jeg prøver å låse døra Vi konkluderer med at NAF må komme og går hjem igjen og venter 2 timer Så da så vi mer på Tv.. Så kom NAF mannen og fikk oss til et verksted, der var vi en 1,5 time og tuslet rundt Vi trente litt bakpartskontroll mens vi var der også Så ga Issi opp Etterpå var jeg og handlet Så gikk vi hjem og måtte ta en stopp i trappa opp Litt senere var vi ute igjen og Issi beskuet en sten Så stjal Issi pc stolen min sjekk veggpryden Issi og jeg konkluderte med at det var grillvær, men innen maten var klar så var det kaldt og overskyet Etter middag trente vi litt ute og det var bare SÅÅÅÅÅÅÅÅÅ GØY, så hun ville ta avstand på bordet.. baroooooooooo Så etter et mislykket styremøte la jeg meg i sofaen og koset på Issi litt Så trente vi avstand og FVF igjen Så måtte Issi trene litt for kveldsmaten Og jeg gadd ikke ta bilder av rydding av kjøkken mm

Siden hundedagmammaen er på ferie, må jeg finne noen alternative løsninger i sommer. I dag: hjemmekontor (eller gjemmekontor…). Dagen begynte kvart på sju – litt seinere enn planlagt siden både jeg og frøken hund var slitne etter gårsdagen. Mona syntes det var helt unødvendig å luftes så tidlig, så kl 7 ble det isteden kaffe , frokost og planlegging av arbeidsdagen. Kl 8 hadde jeg gjort mange av dagens administrative oppgaver, og Mona var klar for tur. Her representert med et bilde fra moloen som nok ble tatt i halv-ni-tida. Ca kl 9 var vi hjemme igjen, og jeg fikk gjort dagens skumleste arbeidsoppgave: ringe rundt til fremmede folk for å skaffe ekstern klagesensor ( ). Feiret med en ny kaffekopp etterpå I 10-tida var alle administrative oppgaver unnagjort, og jeg bevilget meg en liten tur på nærbutikken så jeg fikk pantet flasker («noen» har en seriøs Farris-addiction ) og kjøpt frukt (perfekt beregna – pantelappen dekket akkurat frukten). Mona fikk øvd på å være alene i ca en halvtime (det der er virkelig et evighetsprosjekt…), noe som gikk riktig bra Kl 11 var jeg i full gang med jobbing på den #%&#! kappen (sammenskriving av doktorgraden). Heldige Mona koste seg i sofaen. Kl 12-ish var det tid for en liten lunsjpause ute på terrassen. For min del ble den kort - det var litt kaldere enn bildet antyder – men frøken hund så ingen grunn til å gå inn igjen 12.30-16 var det bare skriving. Ikke akkurat interessant å ta (eller se bilder av), så det holder nok med ett Kl 17 var arbeidsdagen over, og jeg var på vei til snille bestemoren min for å drikke kaffe. Vi gikk gjennom skogen, og traff flere hyggelige hunder og hundeeiere på veien. Tok en svipptur innom myra, og ble møtt av dette lovende synet 18-ish satt vi fortsatt ute på verandaen hos bestemoren min – man må jo nyte godværet Ca kl 19 var jeg hjemme igjen, og lagde salat for å supplere gårsdagens pizzarester (og passet på å ikke få med den paprikatiggende hunden på bildet ) Kl 20: mer skriving (og Farris, LOL). Nå begynte jeg å bli sliten og lei, så mye av teksten ble markert med gul (min kode for «dette er kanskje bare bullsh*t» ) 21-ish koste jeg meg med TV og is 22-ish (eller nærmere halv elleve, da) var det siste luftetur for frøken hund. Her ber hun meg nok om å gi f*en Så: tid for natt

Heier veldig på deg og ferdigstilling!

Åh, det er så mange! Men kanskje mest når vi skulle stille for dommer Arne Foss som kan være en nokså hard dommer. Enya var bare valpen enda, og kom i tillegg fra vårt aller første kull - Jeg visste også at langt bak på linja lå en av Arne`s egne hunder, så jeg hadde ganske nøyaktig 10 000 sommerfugler i magen! Da Enya kom på bordet la hun en labb på hånda hans, og han smelta helt mens han sto å kyssa henne i ansiktet og fortalte meg hvor vakker hun var og hun kom til å vinne stort og mye Vi endte opp med BIR valp, og senere BIG 2. DET var en kanondag, det! :D

Nytt mest minnerike er når Tuva ble BIG på NKK Kristiansand

Det må være Frejas første utstilling da hun var 9 mnd. Da hun fikk CK, CERT, BTK 1 og BIM og hennes andre utstilling når hun var 10 mnd fikk hun CK, CERT, BIR og BIR Junior

Å. Det skjedde en venninne av meg og, bare før bedømmingen. Hun var på NKK I tromsø og gikk lydighet den ene dagen, og skulle stille ut den andre. Så henger hun på røykehjørnet den første dagen, og så spør ei av de andre damene der hvaslags hund hun har.. Det skjer jo ofte egentlig, for hun har en langhåret hollender. Dagen etterpå står hun som dommer i ringen og skal dømme han... Det ble bri, cert og cacib i god konkurranse med seg selv det..

Jeg har to som jeg må nevne: 1. Min og Birk sin første utstilling. Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Regnet med at det ikke kom til å gå så supert, så hadde jo ikke satt meg inn i konkurranseklassesystemet Det ente med at jeg og Birk ble dyttet inn og ut av ringen etterhvert som vi vant ting og tang, og resultatet ble da BIR og cert på vår første utstilling Når vi kom til gruppefinalen var jeg så utslitt at en erfaren utstiller viste han da, vi ble ikke plassert der. 2. Nkk-utstillinga i Drammen 2013. En litt uvirkelig dag. Sterk konkurranse (ikke mange hunder, men noen av de peneste shibaene jeg vet om), og jeg regnet ikke med noe superpremiering på Lexi akkurat. Men hun klinket jo til hun Når jeg sto der med CK'en og hadde vunnet åpen klasse var jeg mer enn fornøyd, og når Kiyomi her inne sa "nå går dere inn og slår championstispa" lo jeg bare av henne Noen minutter senere sto jeg plutselig med BIM-sløyfa i hånda og vårt første Cacib, vi slo jo faktisk championtispa. En helt merkelig følelse!