Leaderboard

Tuvagull

Jeg elsker hvordan soniser belyser menneskelige fenomener med hvordan der er hos dyr. Dyr er noe vi kan, liksom.

Aw, jeg blir litt rørt av å tenke på små babyarmer inni denne jakken

Det fine med å avle inn marekatt, er at man får en hund som kan klatre i trær og på ellers bratte/høye objekter. Fint for den å få oversikt, bedre overværssøk (tar overværssøk til nye høyder) og den kan komme seg opp til barna som sitter i trær!

Siden Billy allerede er en hunderase, synes jeg du må finne et annet navn.

Du kan be ham om å kontakte meg på gaardshund@live.com Jeg har både voksne og valper, trygge sosiale hunder. Tjorven er ofte brukt som terapi hund pga sitt gode språk. I'm happy to help Edit: Jeg bor på Ganddal.

Og så skjer det noe før den tid, og man sitter der med en kløende hund med sår i huden, sier man da "sorry mac, de 2000 kronene jeg kunne brukt på Atopica slik at du kanskje kunne fått det litt bedre, har jeg satt av til leddrøntgen. At du er en rase med gode leddtall og stor prosent røntgete individer? Vel, sucks to be you."? Man kan ha plenty råd til noe den dagen man kjøper hunden, og så går det et par år og livet har gitt deg noen sleivspark og din økonomiske hverdag er plutselig en helt annen som var umulig å forutse. Jeg har forståelse for at noen prioriterer sitt eget individs velferd kontra rasen som helhet når man har begrenset med ressurser, jeg synes ikke det handler om unnskyldninger heller. Det ville jeg helt ærlig oppfattet som støtende om jeg var i en økonomisk presset situasjon og jeg forsøkte å prioritere det som var best for min hund. Det handler om å ta valg, og det gjør de fleste etter beste evne enten de ender opp på røntgen eller Atopica. Jeg er glad jeg aldri har vært i denne situasjonen, for jeg kjenner at det nok hadde svidd litt om andre så meg på den måten. Jeg er helt enig i at folk som har mulighet burde røntge hunden sin, både for egen og for rasens del. Dess større andel røntgete hunder dess bedre, dess mer helsetesting generelt, dess bedre, også i de tilfeller hvor man finner noe som ikke er 100%. Jeg er også så utrolig enig med flere i at mange flere ting burde registreres på Dogweb. Jeg tror faktisk ingen her inne er uenig i det. Jeg bare sier at det er ikke spesielt vanskelig å se for seg scenario hvor det er riktig å prioritere andre ting.

Ooh! Oppdretteren av en av mine amerikanske bulldogger hadde ett kull med My Little Ponies. Det er så kult på en rase som er belemret med farlig hund-fordommer det! Cutie Swirlypop, Rainbow Dash, Strawberry Surprise, Teesa Tiddlywinks, Prince Tink-a-Tink-a-Too, Breezy Skywishes, Twinkle Bloom, Cutie Cascade, etc Også hadde de et Nintendo kull med gode gamle slagere. 8bit Tetris, 8bit Ice Climber, 8bit Legend of Zelda, 8bit Ms. Pac Man. De var helt rå på kullnavn altså, helt opp min gate!

Jeg hadde regnet meg frem til løpetid i August en gang og hadde GOD tid. Heldigvis var hannhund planlagt og i boks for flere måneder siden, for her kom løpetiden litt vel tidlig. Vi reiser på Sverige-tur om en ukes tid og håper på full klaff mellom Kiyomi og denne kjekkasen:

Da synes jeg vi burde se litt framover i tiden. Slik at vi lager kanskje en grunnbase av egenskapene fra hunderaser, og kanskje henter inn litt andre egenskaper fra andre dyr. Med såpass "utavl" genetisk sett på tvers av arter, klarer vi kanskje å unngå en del sykdommer også? Jeg venter jo bare på at vi skal komme litt lengre i genetikkens verden, så jeg kan lage den ultimate polititjenestedyret. Nemlig en hyvar. Det er en blanding av hyene og komodovaran, og er ment for opptøyer og demonstrasjoner.

Jeg går ut fra at du snakker om briard nå, ikke sant? Eller er det alle hunder? For om det er alle hunder er jeg helt enig i at man skal følge med, men om det bare er briard så ser jeg ikke poenget med at jeg skal sjekke min mini bull om du skjønner? Føler du at du kan si at briard ikke har noen problemer med øyesykdommer med unntak av noen med feilstilte øyehår? Jeg vet ikke om jeg får fram poenget mitt. Det ser ut at i følge denne tråden så bør man sjekke alle hunder av alle raser for absolutt mest mulig, ellers vet man lite om rasens helsestatus. Jeg ser hvordan man tenker, det er ikke det. Jeg ser også verdien og kanskje også noen potensielle negative utfordringer med en slik ressursbruk. Det reageres på at det fines raser hvor man ikke røntger hofter og albuer, men jeg tror ikke vi vil se samme motstand mot at alle raser ikke tar ultralyd av hjertet med doppler (for å ta et eksempel) og for meg så virker det som en logisk brist. Jeg synes det er greit at man har en grense. Jeg synes at de helsetester som utføres bør loggføres i NKK slik at man slapp å operere med mørketall og oppdrettere som spiller med kortene tett inntil seg. Jeg synes også at det må være lov å prioritere forskjellig utifra hva man selv synes er viktig, uten at man blir uglesett for de valgene man tar.

Jeg tror forholdet ditt til mat vil gå tilbake sånn som du hadde det før Problemet mitt etter at Isa kom, er ikke forholdet mitt til mat, men det å få tid til å lage og spise mat. Hun tar så mye tid og oppmerksomhet når hun skriker at det er vanskelig å for meg å lage og spise mat samtidig som jeg ammer eller bysser henne. Jeg kjenner sjelden at jeg er sulten, men er mye tørst. Så med en gang hun er rolig eller sover må jeg benytte sjansen til å spise og da gjerne noe raskt som knekkebrød eller yoghurt. Sånn er det med middagen også. Vi må lage middag som mannen også får til å lage uten hjelp av meg tilfelle jeg blir sittende å amme (hans største talent er ikke på kjøkkenet). Ofte må vi bytte på å spise og holde henne, det er uvant å ikke ha matro! Heldigvis så skriker hun ikke så mye lenger Hun er våken og urolig, men hylingen er betraktelig redusert EDIT: Bilkjøring går fint her. Så lenge hun er mett, så pleier hun å sovne, takk og lov. Det er ikke så moro å kjøre kø fra minnesund til løten med en hylende unge og eneste stoppet er Espa.

Denne er saa herlig Aida baeres, eller saa finner vi vanlig trapp eller heis.

Ok, siden visse personer ikke var fornøyd med min presentasjon i startinnlegget. Honto-no Kiyomi er ei relativt stødig og miljøsterk tispe. Som japanere flest er hun opptatt av respekt og vil helst ikke ha noe å gjøre med uhøflige hunder. Hun foretrekker tisper fremfor hannhunder, fordi de åpenbart har andre hensikter. Konflikter styrer hun unna, men i eget hjem har hun iblant et behov for å "styre" noen av de som er på besøk, spesielt hannhunder. Hun er meget håndterbar og lar meg (og sannsynligvis alle andre) gjøre tilnærmet hva som helst med henne. Min eks syns for eksempel det var veldig gøy å "vaske gulvet" med henne. Hun er glad i mennesker og spesielt glad i "flokken sin". Har man blitt kjent med henne, så er man elsket. Hun er meget tilpasningsdyktig med tanke på aktivitet og har vært gjennom lengre perioder med tilnærmet null aktivitet uten at det ble noe problem, hun liker selvfølgelig bedre større mengder aktivitet. Vi har også hatt perioder hvor vi har trent aktivt agility, noe som endte med bronsemerke og sølvmerke, men dette måtte vi gi oss med fordi det dessverre ikke passer inn i hverdagen. Kiyomi elsker å jobbe sammen med meg, så jeg tror vi kunne fått til mye med trening. Vi har også såvidt trent litt rally og lydighet også dette syns hun er gøy, men uten enorme mengder trening har hun ikke utholdenhet til å holde et helt lp-program. I tillegg har vi gått noe blodspor, hun får mye skryt av erfarne folk for hvordan hun jobber i sporet. Hun har mye sporvilje. Denne uken gikk vi vår første prøve, og gikk til en 3. premie. Hun har vært min prøvekanin innen flere hundesporter, og jeg ser at hun har potensiale. På utstilling har hun gjort det godt, hun har flere CK for rasespesialister. Hun har vunnet åpen klasse i stor konkurranse på japanspesialen to ganger. HD A, AD A, øyelyst u.a, fullt tannsett og korrekt bitt. Hun har et kull fra tidligere, bilder av valpene er vist tidligere i tråden. Og et bilde til Bikipile som ALDRI har sett henne før: Hannhunden, Shinshuu Masaichi Go Tokura Ichikawa Kensha, er importert fra japan. Otto er en veldig snill hund. Han reagerer ikke på "ekkel" håndtering og har ikke noe problem med å være i nærheten av andre hannhunder. Det er god motor i gutten, og ikke minst er han en "apporterende vannhund". Han elsker å bade! Jeg får høre mer historier når jeg er der til uka. Han har vært stilt sparsommelig og uten spesielt gode resultater. Utstilling er ikke helt hans greie. Han har to kull med totalt syv valper. De eldste nærmer seg vel 6 mnd nå. HD B, fullt tannsett og korrekt bitt. Noe mer folk lurer på?

Jeg har ingen ide hvor dette ender, Pearl er "svær" allerede. Sammenlignet med bildeserien fra i fjor ligger hun vel ei uke foran med tanke på hvor stor hun er blitt Ellers er hun matvrak (Enda mer enn vanlig...) og finner stadig nye lodotter i et hjørnet med spennende innslag av potetgullflak og annet snacks. Slenger med et bilde tatt på dag 36: Og et idag, på dag 40: Og ja, jeg prøvde å få henne til å se bare litt happy ut, meeeeen når dyna frister mer for henne så nytter veldig lite Nå reiser vi på utstilling, så neste bilde kommer vel på søndag eller mandag. Tvi tvi!

Babybump!

Man må vaske seg for å bli ren. Skitten pote.. ÆSJ!!

Jeg har tenkt mye på dette, iallfall en hel busstur, kanskje to. Men jeg har kommet fram til at vi ikke har noen raser som er renavlet på ettersøk/redningsarbeid, iallfall ikke med en spesialisering på barn. Jeg synes noen bør ta på seg denne oppgaven, så mange barn som forsvinner på verdensbasis hvert år, og hvem bedre enn meg selv, sant? Jeg ser for meg at hunden bør være ganske liten, liten nok til å putte i en veske eller ryggsekk. Da er den mindre skremmende for barn, og utseende bør være søtt av samme årsak. Barn skal finne den inviterende og tekkes mot den. Store uskyldsrene øyne, en stripete pels og jeg tenker røytefri pels (napperase kontra klipperase) er et must. Den bør heller ikke ha veldig hundete språk med bjeffing, men den skal også kunne signalisere når den har funnet sporet av det den leter etter, får det an å avle inn et mer menneskelig stemmebånd på hund? Jeg ser for meg en liten hund som roper "oy!" "oy!" når den får fert, det er uskyldig men alikevel ikke til å misforstå. Vi kaller rasen for billy. Det er søtt og koselig og ikke minst enkelt for barn å uttale. Dette skal være en svært intelligent og intuitiv hund, en hund man nesten føler skjønner hvert ord man sier og som er utrolig fintfølende og lett å styre. Den er kanskje litt sky ovenfor fremmede, med unntak av barn, hvor den automatisk har tillit og umiddelbart danner sterke bånd. Den er svært lojal ovenfor sine folk, vil aldri stikke av med mindre den blir satt til oppgaven, og ønsker alltid å innfri de forventinger som blir stilt til den. Den vil passe på de den er glad i, og om faren er stor vil den gi sitt liv for å redde andres. En billy er kanskje en liten hund, men den er ekstremt hardfør. Den har pels som beskytter den mot været, og den kan fint bo utendørs. Den er også såpass selvstendig og trygg at den ikke må å bo inne for å trives. Den har jaktinstinkt nok til å kunne klare å skaffe seg egen mat i perioder hvor den er ute på jobb i lengre tid (jeg ser for meg en psykopatisk massemorder som kidnapper barn og holder dem som fanger på en øde plass hvor ingen er, men som en lynende intelligent, ung, pen og lovende (til tross for egne issues utenfor jobben) betjent har klart å spore seg fram til området ved hjelp av kompliserte og små men helt avgjørende hint massemorderen har etterlagt seg). Billyen er også utrolig lett og atletisk. Den er veldig spretten og en habil klatrer, og kommer seg fram overalt. På en annen side så er ikke billyer de letteste hunder å leve med. Alle disse egenskapene skaper også en ganske egen og bestemt hund som ikke er så lett å få med på lag om den har bestemt seg for noe annet. Er det derimot et barn involvert vil den alltid velge side med barnet, som et resultat av den spesialiseringen den er skapt for. Den bryr seg ikke om andre hunder. Kan til nøds trives med å leve sammen en annen billy, men ellers vil de ikke ha særlig stort utbytte av å dele livet med en annen hund. De er ikke kranglefanter, men vil ikke gi seg om en annen hund finner på å krangle. Den er altså ganske egen og bestemt med andre hunder slik den er med voksne folk. Her er et par skisser av hunden jeg ser for meg. En billy er ethvert barns beste venn Så folkens, hvordan går jeg fram? Hvilke raser skal jeg bruke og hvorfor? Trenger vi å tweake basenjiens jodling for å finne billyens oy? Trenger vi den barnekjære labradoren? Ser vi for oss lundehundens størrelse? Skal vi introdusere blodhundens overlegne nese? Trenger vi en dråpe malinois for evene til å jobbe konsentrert og målrettet over tid? Hvordan får vi fram billyens karakteristiske og lange hale, og hva med dens unike striper? Kan vi hente de store uskyldige øynene fra den italienske mynden? Kåmm ån folkens, nå setter vi i gang en solid brainstorming! Jeg har god plass og er ikke redd for å avle ofte, ei heller avlive de hundene som ikke egner seg til mitt avlsprogram og heller ikke kan selges. Jeg tipper det ikke er vanskelig å få solgt hundene som ikke helt når min høye standard men som alikevel kan leve et godt liv hos en av bermen.

Jeg vil anbefale Mexico, riviera maya. Langs kysten fra Cancun til Tulum er det mange fine steder, alt etter hva man ønsker. Det er aktivitetsparker og mange turer og utflukter å dra på. Snorkling, dykking, cenoter og mayaruiner bare for å nevne noe å gjøre. Cancun er vel kjent for uteliv, om man ønsker det. Jeg var det i fjor, i oktober, som er slutten av regnsesongen (absolut ikke noe regn som plaget oss), så desember er en fin tid. Jeg er forelsket i stedet, og skal tilbake!

Mexico! Playa del Carmen - herlig sted

Tar meg friheten til å poste enda et ytterpunkt, min Fanta. Her er hun riktignok bare 1 år, men hun er ikke noe særlig større i dag. Så har vi golden: Så har vi Monti som kanskje blir en mellomting (nesten halvannet på bildet, så han er pittelitt kraftigere i dag) Så har vi fargevariasjonen, da

En (billy)bumbler som knytter seg til barn og sier "oy,oy!"? Har du lest "The Dark Tower" av Stephen King du? Hvis du ikke har så er det nesten litt skummelt..

den er jo såå teit:p

Men hvor langt er vi kommet innen genetikkens verden? Hadde det vært mulig å blande inn marekatt gener for å få ett søtt utseende?

Pels, størrelse, søksegenskaper, lojalitet, stahet, evne til å fange egen mat, evne til å komme seg fram på ufremkommelige steder, litt "i sin egen verden" i forhold til andre hunder. Norsk lundehund høres utvilsomt ut som en hovedingrediens her?

Nå svarer jeg på vegne av mynder generellt, jeg. Ja, man kan si at man ikke veit. Også kan man si at den belastninga myndene utsettes for når de løper er av en helt annen karakter og mye mer ekstrem enn det andre raser utsettes for. akselerasjon til 60 km/t på et par sekunder for så å bråvende, gønne på igjen før det bråbremses fra like høy fart, krever en sinnsykt funksjonell kropp. Om det var problemer med hofter og albuer ville det blitt avdekket rimelig kjapt, for den belastinga tåler de ikke. Men for all del, vi veit ikke. Men det er ikke et problem med den belastinga de utsettes for, ihvertfall.

Trodde det var hele vitsen med båndtvang som strakk seg til 15.okt feks,at det fremdeles var beitedyr ute? Hermes: Telt hadde vært greit med de to krøllete,men jeg vet jo en som reiser avgårde med hele teltet om han værer hare utenfor i løpet av natta. Vet ikke om jeg orker være med på "open field telt coursing"

Er dette kullet du kikker på drømmekombinasjonen? Er dette VIRKELIG en kombinasjon du ønsker valp fra, eller er det mer sånn "Ååå, her kan jeg få valp NÅ, jeg vil ha valp NÅ, det blir sikkert bra nok til mitt bruk"-ish? Har DU en fantastisk drømmemagefølelse for denne kombinasjonen - eller er det egentlig mest lysten på ny valp som styrer? Har du den godeste gode magefølelsen for at dette faktisk blir DEN valpen du ønsker deg, så ville jeg ikke bekymret meg for om valpen er litt eldre, men er det mer fordi du plutselig er valpesjuk og bare MÅ HA valp, så ville jeg nok heller tenkt meg om...

Greia er at HD er så enkelt å sjekke, men jeg er helt enig med deg. Jeg har øyenlyst basenjien, men ikke hdrøntget han. Dvs ble vel såvidt med da vi røntget hasen etter en akutt skade (sette seg UNDER hesten og spise høy er ikke noe sjakktrekk). Men så lenge jeg har hatt konkrete helseplager på hund, og brukt alt jeg har av resurser på det - så føler jeg meg ikke som så veeeldig dårlig hundeeier som ikke røntger dem av prinsipp. Dog, litt stikker det jo at man blir fremstilt som dårlig hundeeier siden man ikke automagisk røntger bikkjene sine, for jeg har definitivt behov for å forsvare det. Nå har jeg raser som enten IKKE er plaget med HD (basenjien - har statistikk på det) eller det ikke er presedens for sjekking av noe som helst (salukien) så kan jeg jo henge med strømmen. Men jeg hadde forsåvidt hatt større interesse av å få hjertesjekket salukiene med dopler enn hoftene.

Ok, da forstod jeg ikke helt hva det var du forsøkte å si. For slik tråden stod så ble det definitivt slikt spørsmålstegn ved at noen kunne velge vekk røntgen selv når hunden hadde helseproblemer. Du selv kaller det unnskyldninger derfor leste jeg innlegget ditt som at du stod på den siden. *** Som sagt, hunden jeg skal kjøpe nå har gått gjennom veldig mange undersøkelser, men ikke hofter og albuer. Jeg tror neppe det handler om økonomi forresten med tanke på hvor mye penger der er brukt på helsetesting. Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor HD og AA er noe absolutt alle individer av alle raser helst skal gå gjennom, mens det samme ikke gjelder for f.eks ultralyd av hjertet med doppler, øyelysing, sjekk for patellaluksasjon, røntgen av rygg eller en hel annen rekke av helseundersøkelser som tross alt er tilgjengelig for hund. Hva er det magiske med HD/AA? Er det at vi har en god kultur for akkurat å røntge? Det var f.eks interessant den historien Siri forteller om den ene hunden hadde en sykdom som udiagnostisert kunne føre til nyresvikt (? beklager om jeg misset detaljene). Bør alle individer av alle raser ta denne testen slik at man kan si at rasen ikke har et problem med akkurat denne spesifikke sykdommen som jeg aldri har hørt om engang? Hvilken verdi har det? Og skal man holde på slik i all evig tid? Man må sette grensen en eller annen plass, man kan faktisk ikke sjekke alle for alt - ei er det heller nødvendig - og da må det være opp til den enkelte hvordan man prioriterer hvilke undersøkelser man skal investere i utfra hva man ser på som viktigst. Men jeg skal røntge mini bullen altså. Litt som en kuriositet må jeg innrømme, og litt for min egen del. En enkelt røntget hund gir ikke spesielt god kunnskap om noe som helst utenom den spesifikke hunden.

Jeg har røntget alle hundene mine, både blandingshunder og rasehunder. Ingen av de har gått i avl, men jeg sjekker de for det. I tillegg til å røntge for HD/AA så røntger jeg også ryggen. Jeg røntget også ryggen til Ex på nytt når hun var 4,5 år for å sjekke om det var noen forandringer. Øyelyser hundene når de er rundt 2 år, pluss at jeg øyelyste Ex igjen når hun var nesten 6 år. Jeg forstår ikke hvorfor folk er redd for å sjekke hundene sine? Det er for rasens beste, og hunder som har HD/AA D eller E, uansett rase, bør ikke brukes i avl.

Jeg synes det er helt greit å omplassere en hund om man som eier ikke trives i hundeholdet jeg. Jeg synes ikke det er noe verre enn å gjøre det for hundens del, det er like viktig at begge parter trives, både hund og eier. Det er lov til å høre på egne følelser, det er lov til å ta valg som er for en selv, man er selv ansvarlig for sin egen lykke her i livet. De fleste hunder tåler å omplasseres, men om de ikke gjør det, så er det faktisk også lov til å avlive om man selv mistrives og har forsøkt det man evner å forsøke. Det er klart det vil gjøre vondt, innmari vondt også. Det gjør alltid vondt å både omplassere eller avlive, men det er ikke uetisk av den grunn, ei heller er det et automatisk tegn på at det var feil valg. Lykke til igjen, Susselussa! Jeg håper dere finner den beste løsningen for dere og hunden.

Da vil jeg anbefale Pushing Daisies. En utrolig flott, rar, morsom, trist historie. Det er en tv-serie, som desverre ble kansellert etter to sesonger. Har aldri sett lignende filming, historie, fargespill osv osv. Jeg ser den igjen for tredje gangen for tiden Det er tilogmed en flott Golden Retriever med OG det er en helt egen episode tilegnet hunder, avl og utstilling.

Ææææææ! Endringer i planene! En liten herremann kommer hjem til meg om ca 3 uker Veldig spennende og litt skummelt.

Jeg synes Jaran var nyfødt den ene dagen, og neste dag var han et fiks ferdig lite barn med sjarm og personlighet!

Cm har endret veldig. Kanskje han også har lært litt? Jeg var på foredrag med ham og det var genialt, det var vinklet for nye folk, lære hvordan de skal oppføre seg, jobbe med enkle problemer ol. Det var langt fra hva cm haterne har å si om han. Møtte han også etterpå og hilset på. Veldig trivelig fyr faktisk.

Jaa, han er det for tenk Ble så overrasket over hvor MANN han har blitt siden jeg så han sist! Glemte å legge ved kritikken: "Male with good mask head. Good eyes. Should have more light markings on the muzzle,admiss. Proper hight/lenght. Well pronounced whiters. Good topline. Deep chest. Good forechest. Stands well on legs. Good bone and angulations. Good tail. Moves with good gait, slightly loose in front. Due to lack of colour on the muzzle: good."

Ouch! Håper ikke sjefen min tar inn dette! For noe tullegreier. Fôret er sikkert ok det, men å "oppfordre" folk til å ha innehund er jeg helt i mot.

Jeg skal være helt ærlig med deg, jeg hadde ikke omplassert en hund som har frykter, stress og helseproblemer med god samvittighet. Allergi når hunden er to? Sannsynligvis vil det bare bli verre, det gjør gjerne det med allergi på ung hund. Allergier er skikkelig kjipt å leve med både for hund og eier, og jeg hadde ikke omplassert det problemet til noen andre. De som vet hva det innebærer vil aldri velge det med viten og vilje, de som ikke vet fortjener bedre. Når du plusser på separasjnsangst, da gjelder samme greia. Stresset kan være en reaksjon på angst og allergi, og kan vel sikkert trenes bort, men de to andre faktorene hadde gjort at det skulle en helt spesiell eier til for at jeg hadde omplassert kontra å avlive. Jeg beklager at jeg er såpass ærlig, og i tillegg sier ting du sikkert ikke ønsker å høre. Men jeg synes det er viktig at det blir belyst før du tar et valg, både for velferden til hunden og av hensyn til ny eier. Personlig hadde jeg heller aldri satt bort omplasseringsjobben til noen andre, spesielt med en slik hund som du beskriver. Men jeg forstår at andre kan tenke annerledes og at det kan være riktig for dem. Jeg ønsker deg virkelig lykke til i en vanskelig situasjon! Det er innlysende at du ikke lenger skal ha denne hunden, den biten skal du heller ikke ha dårlig samvittighet for. Det skal ikke gå på trivselen løs å ha hund, det skal være en kilde til glede. Stor klem til deg!

Da har jeg takket nei til plassen ved Musikkteaterhøyskolen. For å være ærlig, føltes det svært godt! Jeg fikk være litt diva, og de omtalte det som et tap å miste meg som student. De ønsket meg hjertelig velkommen til opptaksprøve neste år, noe som jo åpner en dør for meg dersom jeg skulle ønske det når den tid kommer. Jeg har også vært i kontakt med Nansen, som ga meg et tilbud om å delta på alle dramarelaterte valgfag, selv om vi på skrivekunst egentlig ikke har disse fagene. Dermed får jeg fagene drama, kor og Ibsens samtidsdramaer inkludert i studietilbudet mitt. Dette føles veldig riktig, og jeg gleder meg til året som kommer! Sonen er gull

Vi er med på et hundetreff en gang i uka. Dette er vel og merke en gjeng med bikkjer som kjenner hverandre svært godt, og går bra i lag, vi slipper ikke fremmede hunder direkte inn i den flokken på treff. Men blir det ufinheter (stirring, stramme kropper osv) der går vi rett inn og avbryter det. Og med vi mener jeg helst jeg og gubben, da noen av de andre er litt "rydd opp selv"-typer Men som sagt, de andre hundene (og eierene) har vi kjent svært lenge. Jeg hadde nok ikke gått inn i en fremmed flokk for å rydde opp i andre sitt rot, men jeg hadde nok sagt i fra til eierene at hvis jeg var dem ville jeg ha gått bort og ordnet opp i den mulige konflikten. Jeg er nok kanskje litt prega av å ha ei dronning på 9,5 kg som hadde kjempet til hun stupte i en kamp. Den damen er et mareritt hvis hun finner på at hun skal sloss litt.

Kuleste navnekombinasjonen jeg har hørt må være bcene til en nabo her. Gamlingen heter Moss og hva ble da mer naturlig enn å kalle valpen for Horten?

*fnis*

Trist, men sant. Veldig mange hunder i f.eks. USA og England lever hele livene sine innendørs og er mest til pynt. De forekommer i Norge også. Synes ikke innekatt er ideelt heller jeg, og kommer nok aldri til å ha katt igjen hvis jeg ikke har muligheten til å la den være ute.

Jeg er påmeldt i kl 1 på søndagen Da debuterer vi i lydighet

Gul!?!? Nei og nei, han er jo den vakreste fløffen jo :wub:

Jeg må dessverre meddele dere at fløffen har blitt stygg Han var på utstilling i Kristiansand sist helg og kom ut av ringen med en GUL sløyfe!! Dommeren var i overkant opptatt av tegninger, og selv om han syntes at Jäger var flott ellers så holdt det altså ikke til mer enn en good... "It breaks my heart, but he lacks white in the head" var kommentaren da han så ansiktsuttrykket mitt over den gule sløyfa Lørdagens dommer var også veldig streng på tegningene, men hun hadde i alle fall vett til å gi han en excellent Spiller for så vidt ingen rolle, for Jäger er verdens vakreste fløff uansett han

Jeg hadde en hund med separasjonsangst, som også sleit med enkelte andre atferdsproblemer. Etter nesten et år var nok nok, og jeg bestemte meg for å forsøke å omplassere. Hadde flere annonser ute i fjor høst, og en hel horde av folk tok kontakt - men ingen av dem hadde anelse om hva de gikk til. Sørget for å forklare dem alvorligheten av angsten og fikk som oftest denne reaksjonen; "åh, er det så ille ja, nei da er jeg ikke interessert". Jeg fant aldri et hjem til ham, og han ble avlivet noen uker senere. En helt forferdelig situasjon å være i, men guri så godt det er når man etter en stund får seg den hunden, og det hundeholdet, man i utgangspunktet ønsket seg. Det jeg prøver å si er; jeg kjenner meg igjen i situasjonen du er i - og jeg vet at det er tungt. Det perfekte måtte være om alle slike hunder kunne komme til hundevante, hjemmeværende folk på landet, - men de er det dessverre et begrenset antall av.. Så jeg tror du gjør det godt om du forbereder deg litt på det andre utfallet også. Et hundehold skal være til mer glede enn bekymring, og det skal iallefall ikke gjøre folk sykere. Uansett hvor vanskelige avgjørelser vi må ta på veien..

Kanskje han er veldig lei seg for at hunden la seg ned når de skulle ta bilde "hunden er så ulydig, nå har jeg fått nok!" stakkars, stakkars fyr.

Fant 7 mnd