Leaderboard

Da har jeg takket nei til plassen ved Musikkteaterhøyskolen. For å være ærlig, føltes det svært godt! Jeg fikk være litt diva, og de omtalte det som et tap å miste meg som student. De ønsket meg hjertelig velkommen til opptaksprøve neste år, noe som jo åpner en dør for meg dersom jeg skulle ønske det når den tid kommer. Jeg har også vært i kontakt med Nansen, som ga meg et tilbud om å delta på alle dramarelaterte valgfag, selv om vi på skrivekunst egentlig ikke har disse fagene. Dermed får jeg fagene drama, kor og Ibsens samtidsdramaer inkludert i studietilbudet mitt. Dette føles veldig riktig, og jeg gleder meg til året som kommer! Sonen er gull

Jeg skal spandere teaterbiletter på dere alle den dagen jeg står på Det Norske Teatret! Det er et løfte

Jeg er awesome. Nuff said.

Regnværsdag

Sånn, spam over

Jeg skal være helt ærlig med deg, jeg hadde ikke omplassert en hund som har frykter, stress og helseproblemer med god samvittighet. Allergi når hunden er to? Sannsynligvis vil det bare bli verre, det gjør gjerne det med allergi på ung hund. Allergier er skikkelig kjipt å leve med både for hund og eier, og jeg hadde ikke omplassert det problemet til noen andre. De som vet hva det innebærer vil aldri velge det med viten og vilje, de som ikke vet fortjener bedre. Når du plusser på separasjnsangst, da gjelder samme greia. Stresset kan være en reaksjon på angst og allergi, og kan vel sikkert trenes bort, men de to andre faktorene hadde gjort at det skulle en helt spesiell eier til for at jeg hadde omplassert kontra å avlive. Jeg beklager at jeg er såpass ærlig, og i tillegg sier ting du sikkert ikke ønsker å høre. Men jeg synes det er viktig at det blir belyst før du tar et valg, både for velferden til hunden og av hensyn til ny eier. Personlig hadde jeg heller aldri satt bort omplasseringsjobben til noen andre, spesielt med en slik hund som du beskriver. Men jeg forstår at andre kan tenke annerledes og at det kan være riktig for dem. Jeg ønsker deg virkelig lykke til i en vanskelig situasjon! Det er innlysende at du ikke lenger skal ha denne hunden, den biten skal du heller ikke ha dårlig samvittighet for. Det skal ikke gå på trivselen løs å ha hund, det skal være en kilde til glede. Stor klem til deg!

Jeg har blitt "tante" igjen! En av mine aller beste venninner fikk en liten Julie i dag

Stilken og Scooby leker - eller også kjent som "øyeblikket der alt gikk galt": Merk - alle kom fra det med helsen, om ikke æren, i behold!

Jeg forstår ikke helt hvorfor oppdrettere blander seg inn i valpekjøpers forhold til forsikring når det kommer til tilbakebetaling. Valpekjøper har et forhold til oppdretter og den avtalen som blir gjort med tanke på hunden og helse. Man betaler for hunden i henhold til kontrakten består. Så er det helt opp til valpekjøper om de ønsker å tegne forsikring på hunden, det er et helt annet kundeforhold, man betaler for andre tjenester og jeg ser ikke hva oppdretter har med det å gjøre i det hele tatt? Enten står man for hunden man har solgt og tilbakebetaler i henhold til kontrakten helt uavhengig av valpekjøpers forsikringsforhold, ellers så får man skrive inn i kontrakten at hunden skal forsikres og refundere deretter. At valpekjøper får dobbelt opp er jo bare tull, eller i beste fall helt irrelevant. De har betalt for en hund, og de har betalt for en forsikring av nevnte hund. To helt forskjellige kundeforhold. De får det de har krav på i forhold til de tjenester de har kjøpt og avtalene de har inngått. Når det kommer til ditt tillfelle, Bellare, så er jeg enig i at du bare må snakke med oppdretter om problemet og se hva de mener. Jeg tror de fleste seriøse oppdrettere ønsker å finne en løsning som begge parter er fornøyd med. Personlig ble jeg tilbudt en ny valp da jeg måtte avlive min hund pga medfødt hjertefeil. Det var ikke noe jeg forventet, men tilbudet satte jeg veldig stor pris på. Jeg vet at det er en sjanse å ta å kjøpe hund, og jeg forsøker å plukke oppdrettere/hunder som legger oddsen i min favør. Når det da går galt så føler jeg ikke at oppdretter trenger å kompensere så lenge begge har handlet i god tro, slikt er uflaks og kan skje den beste. Jeg tar den risikoen når jeg kjøper hunden, oppdretter har virkelig nok økonomisk belasting i forbindelse med sitt oppdrett og har tatt nok risikoer allerede. Så om den telefonen kom fra meg så hadde det vært i ens ærend å informere, ikke kreve. Igjen, det forutsetter at jeg føler oppdretter har gjort jobben sin og ikke vel vitende har avlet på syke hunder.

Jeg er i alle fall utrolig flink til å gjøre det rettferdig med maten hans. Han får et visst antall gram morgen og kveld. Og om det ikke helt gikk opp med hva vi hadde ferdigtint på morgenen, ja, så får han de 8 grammene igjen på kvelden. Rett skal være rett

Må jo legge inn et bilde inn et bilde av Kiwi her å da, som koser seg masse på stranda

Synes ikke det er noe enkelt svar på dette jeg. Jeg ville i alle fall hatt store problemer med å kreve noe tilbake fra en oppdretter som jeg visste gjorde så godt h*n kunne om jeg samtidig hadde fått utbetalt forsikringspenger..

Ouch! Håper ikke sjefen min tar inn dette! For noe tullegreier. Fôret er sikkert ok det, men å "oppfordre" folk til å ha innehund er jeg helt i mot.

Må bare si takk for all oppmuntring og råd i denne tråden, og herlig med masse drahjelp når jeg ser hvor flinke dere er. Dette er resultatet mitt: http://prikkeprinsessa.wordpress.com/2013/06/27/skryteblogg/

Jeg er veldig enig i det de fleste sier, men jeg vil alikevel også påpeke at det er lov til å synes amming er så viktig at man er villig til å prøve mye før man tyr til mme også. Det gjør en ikke til en dårligere mor enn den som velger mme tidligere. Det er alltid mor som kjenner barnet best, og en mor strekker seg langt for å ta de valgene som er de beste for barnet. Så jeg synes det må være like greit å gi mme som å strekke seg langt for å amme, og omvendt. Det viktigste er at man gjør det som er riktig for seg selv og barnet, og ikke lar andre diktere hva som er riktig og ikke. Det kan finnes flere riktige valg i en situasjon. Nå forutsetter jeg selvsagt at barnet legger på seg og har det bra. Personlig er jeg den største tilhenger av å gjøre det som funker. Jeg har for øvrig et 100% flaskebarn fra fire måneder selv, så det er ikke sånn at jeg er en ammenazi eller noe. Men dæven, jeg husker også hvor vanskelig det var å kaste inn håndkleet. Det var heldigvis ikke pga press utenfra heldigvis, den dårlige samvittigheten og skuffelsen kom helt innenfra og det er jeg glad for. Jeg er glad du skal prøve flaske, Marie. Det virker som det er det riktige valget for deg slik jeg leser det siste innlegget ditt. Jeg håper du får til å slappe av mer og at mme gir Johanne mer søvn og mindre gråt.

I mitt hode er valpelisens noe som man i hovedsak ser blant hunder som kjenner hverandre. Ville aldri aldri aldri stolt på at villt fremmede hunder er greie med valpen, samme hva eieren sier.

Det hjelper ikke en milimeter hva HS mener Johanne bør gjøre, med tanke på soving, og at hun bør roe seg av smokk og sånt. Det er kun en som styrer det showet der, og det er Johanne selv. Det betyr ikke at du er mislykket som mor, eller at noen andre ville fått til Johanne bedre - for det er overhodet ikke det det er snakk om, det er snakk om en HS som ikke ser at du har et barn som kanskje ikke følger boka til punkt og prikke på det punktet. Og helt ærlig? Ingen barn følger boka til punkt og prikke på alt. Sånn er det bare. Skader vel ikke å prøve med litt MME om kveldene for å se? Du ser jo fort om det funker eller ikke. Aldersmessig og matsmaking operere de vel med 4 mnd nå?

Sjekket rundt kontrakten, og de skal heldigvis bare bli informert. Vi har tatt kontakt med hundetreneren vår og hun skulle hjelpe oss med å finne noen som kan overta via klubben. Hun har sett han og sier at stresset kan kontrolleres. Vi har begynt å trene på det og har sett enorm fremgang selv om vi ikke er helt der enda. Jeg tror veldig på at han kan komme til et fantastisk hjem som har tid og erfaring. Jeg må bare tenke positivt frem til det motsatte er bevist.

Hurra for siste dag med mann som pendler! Tenker det blir godt jeg. Så krysser vi fingre for at snuppa sover som en stein i bilen og hunden slutter å prøve å fly gjennom dører. Og loke: Veldig godt å lese om allergien til Ask! Men kjipt å lese tankene dine om Loke Og lille H da - huff, håper virkelig dere finner ut hvorfor han hoster og det er lett å ordne Her er formen 100 ganger bedre enn i går, heldigvis. Så nå ser jeg litt lysere på livet. Regner med jeg bare var fryktelig fryktelig sliten i går egentlig etter en veldig lang dag før det. Kroppen min har aldri vært noe glad i stress, og er logisk nok enda mindre glad i det nå enn før. Jeg har forøvrig bestemt at det ikke er pinglete å be om hjelp. For tenk. Bonden reiser bort fra fredag til søndag og jeg skal ha fjøset mitt om kveldene, så jeg skal be om at kompanjongen eller han jeg jobber for hjelper meg med foringa. Jeg nekter å ta sjanser, spesielt når Bonden er borte.

Jeg er veldig flink på å godta hundene mine som de er, med de feil og mangler de har. Og fryktelig dårlig på å pushe dem utover komfortsonene dems i forhold til trening. Hvilket til sammen utgjør at jeg koser meg med rare sære hunder som ikke er veldig gode på noe som helst.

Jeg slår et slag for mandler. Jeg har vært inn og ut av sykehus ( mest pga øret) og gått mye på astmamedisin som liten. Til høsten skal jeg fjerne mandlene. Begge de yngste søskenbarna til A har slitt med hoste og snørr pga mandler, og begge ble bedre etter fjerning. Tuva har endelig kuttet ut medisinene ( flutide) hun har brukt siden hun var 8 mnd. De er raske til å si astma når familien er belastet. Forøvrig har jeg pratet med barnelegen ang A sin ekstreme og mirakuløse forbedring. Både jeg og BF flyttet etter nyttår, og bjørka er nå frikjent. Muggsopp har fått skylden. Mamma måtte flytte når jeg var baby pga muggsopp der vi bodde, jeg lå omtrent konstant på sykehus. Herlig!

Terkel er offisielt voksen Farsund/Listastrendene Grimstad Og litt cacheturer:

Please, om dere noengang ender opp med å måtte løfte han opp ei rulletrapp, så vær så snill å filme mens det skjer!

Kan dere ikke dele litt bilder da folkens?

Gud hjelpe meg... Snakk om å muliggjøre en noget spesiell utvikling, da!

Og da var mannen kommet hjem (og nå sover etter nattevakt, så direkte flyvning osv ) Og huff, så vondt han hadde det i begynnelsen når Sophia nektet å ense han. Først gråt hun fordi hun var så glad for å se han, men nektet å la han bære henne. Så ignorerte hun han i noen timer, og nektet å engang se på han... Tror det har vært de verste timene i hans liv! Sophia og han har jo alltid hatt noe så veldig spesielt sammen og hun har alltid vært pappajente samme hva... Så at hun søkte til meg uansett hva det var og ignorerte han helt så jeg var ekstremt sårt for han. På ettermiddagen gikk det seg veldig til, og da snudde det brått og han fikk ikke lov å gå ut av rommet engang... Men nå på kvelden ser det ut som om ting er tilbake i gamle vaner mellom de to, heldigvis for hans følelser sin del Jaran heldigvis var jo blid som seg selv lik , og var SÅ happy at noen snakket med han, koste på han og bærte rundt på han Jeg nevner ikke at han egentlig er sånn med alle, mannen mener standhaftig at Jaran husker han og det gjør meg ingen ting om han trenger å mene det Begge mine er flaskebarn. Sophia fra 9 uker, Jaran fra fødselen. Begge fikk hipp forøvrig Det eneste jeg skulle virkelig virkelig ønske var at det eksisterte et alternativ til MME uten palmeolje.

Mine hunder går kun tur med hunder og personer jeg kjenner, og jeg synes selv vi har en god tone på hva som er lov og ikke, og griper inn om vi ser tegn til noe som er unødvendig. Når en kødden forvokst valp og en aktverdig veteran vil forskjellige ting i livet hender det at en må fortelle den ene noe om respekt for de eldre hvis veteran snakker litt for fort i en ukjent dialekt. Det hender egentlig relativt ofte at jeg griper inn på utstilling - ikke for å forhindre krangler, men for å forhindre uønskede situasjoner. Jeg ser for eksempel ingen grunn til at hannhunder skal få lov til å rævslikke og ruse seg på mine tispers bakender, og har mer enn en gang ganske demonstrativt og overdrevent fått slutt på det når hannhundeier selv ikke følger med. Jeg er ikke ufin, jeg bare fjerner tispa eller hannhunden fra situasjonen, avhengig av hva som er enklest. Jeg har også nulltoleranse på lek mens de er i bånd, og har avbrutt en del lekeforsøk fra andre som synes det er helt greit at hunden leker i bånd. Dem om det, men det får ikke mine lov til. En liten hund i flexiline som løper ojoj rundt føttene på mine? Yeah, det er å be om skader og trøbbel. Det er ikke alltid jeg ser noen grunn til at hundene mine skal hilse på fremmede hunder på utstilling heller, det er tross alt en smitterisikosone, og jeg tar visse forholdsregler. Noen blir skikkelig sure, men dem om det. Så, jeg føler vel at jeg i større grad må bryte opp slike ting - for hundene vil jo gjerne hilse og leke og snuse og sosialisere seg, og de får ikke bestemme det. X'en vil dog IKKE snuses bak mer enn for normal hilsing av kåte hanngriser, og hun vet da å sette den på plass og få ham til å gi seg - men hvorfor skal hun måtte utsettes for slik intimsoneovertredelse, når jeg kan passe på henne i de tilfeller eier ikke passer på hannhunden sin?

Jeg ville ikke lurt en gang. Mme er bedre enn sult og uro. Jeg har aldri brukt det ( bortsett fra når han var hos pappaen, jeg gadd ikke pumpe) , men hadde ikke nølt et sekund . Jeg anbefaler faktisk min gravide venninne å ha nan og flaske klart i tilfelle. Dette amme-hysteriet går på fornuften løs noen ganger.

Da vet du godt hvem du hører på. Jeg leser alltid på kvinneguiden om alle damene som har babyer som gråter og gråter på kvelden "det er sånn det skal være, det er mindre melk og de er sultne så dasitter jeg med puppen ute 6 timer på kvelden" sier de. For det er sånn det skal være får de nybakte beskjed om. Forstår det ikke jeg.. Det er utrolig tungt å ha skrikende baby og det er da ikke hyggelig for babyen heller. Jeg kan ikke forstå at en sånn uro er noe bedre enn å gi mme i alle fall Jeg ville ammet først og fylt på med mme, så du ikke får mindre melk fordi hun ikke ammer like ofte, om du skjønner. Og pssst, jeg har hørt fra flere venninner at babyene får vondt i magen av NAN. Selv sverger vi til Hipp og det gjør mange med oss. Det er litt billigere også..

Stor klem til Marie Vet så inderlig godt hvordan du har det! I dag har vi vært hos lege og jordmor. Legen var super og forklarte meg akkuratt sånn som jeg følte det! Hun var helt enig i at det er veldig mye bedre for mor, far og baby at ungen får MME på kvelden enn at hun lå og skrek fordi hun var sulten. Isabel vokser fint på kurven sin, så hun får ikke for lite mat, men jeg har mye melk på dagtid, lite på kveldstid. Legen sa at dette var et veldig vanlig problem, men at få skjønte at kveldsuro og skriking kom av sult. Som hun sa - hun dør ikke av å være sulten, for hun har fått "nok" i løpet av dagen, men det er ikke hyggelig for noen at hun skriker. Gå på butikken og kjøp NAN og flaske! Legen sa også at det er smart å gi MME ved et måltid på kvelden fordi da blir kroppen vant til å ikke bare få morsmelk, så tarmene aksepterer det bedre enn om overgangen blir for brå. Dessuten mister man melken om man blir stresset. Det blir jeg jo om hun hyler til hun blir lilla i ansiktet. Jormora derimot mente man godt kunne se an og se om hun roet seg med tiden og trodde hun bare hadde noen økedøgn. Neitakk.. Ikke interessert i å se an om det skal så lite til for at livet skal bli bedre Hun har nemlig hatt fine kvelder i det siste når hun har fått en liten tår på kvelden ElZorro: Å amme i søvn er gull! Det er ikke en lettvint løsning! Her ammes det i søvn nesten hver natt, jeg er glad for at hun klarer å sovne til puppen. Uten den hadde jeg blitt GAL!

Står i skrivende stund og rugger ei vogn, jeg har prøvd å fortelle Tuva at hun nå er 4 mnd og skal finne søvnen selv, men hun gidder ikke helt det enda sier hun. Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Nå har ikke T kolikk, men det er ikke til å stikke under en stol at det kan være ganske så bråkete her hos oss. Tuva har ikke sjangs til å sovne selv enda, hun ammes i søvn hver kveld, hun spiser mye og hver andre time, hun våkner hver andre time på natta og er sulten (uten tvil) og hun sover maks 30 min på dagtid. Jeg har hele tiden vært bastant på at hun utvikler seg i sitt eget tempo, og seierene kommer så smått om senn (jeg skrev et innlegg om det senest i går). Men uten unntak, hver eneste gang jeg er hos HS eller surfer utenfor hundesonen føler jeg meg som ei dårlig mor som ikke klarer lese sitt eget barn eller at jeg velger lettvinte (?!!?) løsninger som å amme i søvn. Hver eneste gang blir jeg forbanna på meg selv for å tenke i de baner, men tvilen kommer alltid uten unntak. Nå ble jeg i overkant personlig her kjenner jeg. Det jeg egentlig ville si er at du ikke er alene! og at vi seriøst må skjerpe oss, det får være måte på mental juling vi gir oss selv når vi er på det mest tynnslitte Hør på de andre damene, det de sier er ikke så dumt Seriøst, nå slapp Tuva en braker nedi vogna, og så lo hun??? For ei dame.

Hvorfor er dét rart? Og klokka 23 er ikke midt på natta vel.

Mulig mine hunder er skrudd sammen feil, men jeg er nå hvertfall veldig glad for at de alltid bruker blikk/lyd før de eventuelt går fysisk til verks. Alltid! Heller aldri sett de gå etter nakken på hverandre med mindre de virkelig har vært ute etter å faktisk gjøre skade. så jo, hundene sier da virkelig en hel haug, selv om det ikke kommer ord ut. Men jeg ser jo på hunden som hund, ikke menneske- selv om de får være i sofa og senger og ikke tror at de støtt og stadig planlegger "statskupp" ved å overta verdensherredømmet.

Jeg kunne godt tenke meg å være med, fordi jeg liker all slags hundeaktivitet hvor de får bruke medfødte instinkter, og kan godt ta med Super-Samuraien så vi får demo av skikkelig allround-jakt med absolutt alle sanser. Hun reiser fugl (men er ikke i ro under oppflukt), ringer elg, hjort, rådyr og grevling tilbake til post, dreper alt som rører på seg på bakken med et treffsikkert bitt over nakken og er henrykt ved tanken på å få løpe etter hare med Raptus også. På den mer alvorlige siden synes jeg dette er et utrolig kult tiltak! Håper å få delta på hjortejakt med Imouto i løpet av høsten sjøl.

Jeg er veldig flink til å være lydig når jentene vil leke, og vil stort sett alltid være med. Jeg er veldig god på å finne beskrivende kallenavn til dem. Jeg er god på å motivere, og ikke redd for å drite meg ut (det var feks helt naturlig for meg å skrike "å, herregud, ikke ta meg!" idet jeg løp fra Aiko under hundesprinten på Sølen første året vi var der, til 50 bruksfolks underholdning og glede). Jeg er ganske dårlig på å kose med Imouto når hun insisterende dytter hodet under hånda mi, for jeg blir gal av at det aldri blir nok. Jeg er ganske dårlig på å være streng, fordi de er så himla morsomme når de holder på med ugagn. Edit: Jeg takler ikke lyd. Mine hunder skal være tyste! Jeg er også ganske dårlig på å gjøre annet enn å trene dem fysisk.

Haha, perfekt! Han er jo datamann Det blir både de der og adorable babies. Også to t-skjorter til. En med "There's no place like 170.0.0.1" og en med "Det finnes 10 typer mennesker: De som forstår binære tall og de som ikke gjør det."

Du er ikke helt som de andre barna , du Ingvild * brekke seg*

Turbo-Tyson: Hvis du skal argumentere for Milans metoder, så vil jeg anbefale deg å a) ikke vise dine fordommer mot dine motdebattanter så tydelig som du gjør, det fører bare til at folk tar deg mindre seriøst og b) lese deg litt opp om nyere forskning om hunder og hundehold.

I natt ble det født 5 meksikanere - blant annet en naken gutt til meg! Lykkerus!

Takk Ida Hotellet han har bestilt har markterasse rett ved bassenget. Da kan vi bytte på å ta oss en liten dukkert uten å måtte gå så langt. Jeg har ingen planer om å dra på stranden og er forberedt på at jeg kommer til å tilbringe ferien innendørs på hotellrommet. Det var derfor jeg ikke ville ha sydenferie i år...

Klubblogo:

Oh my, jeg er tydeligvis skikkelig på shoppern om dagen... men man kan jo ikne ha penger på konto uten å bruke de.. Men nå er vi klare for mange fine fjellturer! Noen er ikke liiiiike fornøyd Kløven er tom, og under justeringer

Det har du helt rett i. Det bare så få av dem som etter min mening er fine at det aldri har blitt vurdert. Jeg anser meg ikke som noen utstyrsfrik, men innrømmer at akkurat de Minx-halsbåndene har blitt litt mange.

:lol:

Nå er det jo nevnt flere ganger, men sier det nå jeg også siden jeg har quoten her. Jaktlabbis evt jaktgolden. Også vil jeg si, det er greit og tenke gjennom hva man kjøper, men ikke bli for forsiktig slik at du toner ned vedig og ender opp med en hund som er langt under det du egentlig vil ha. De aller aller fleste hunder uansett rase hadde trivdes som plommen i egget med det livet du skisserer Jeg digger vorsteh selv, og jeg kjenner flere som har og trener med, men det er neppe og anbefale til annen trening enn tur, trekk og jakt.. Det går an, men det er for spesiellt interesserte, det er mye jobb og en real tolmodighetsprøve

Jeg har røntget alle mine hunder både foran og bak (mener jeg å huske), også de som er av raser som ikke er vanlig å røntge. Alle har vært frie bak, men de to som har hatt C (ikke mer enn C, faktisk!) har også hatt problemer med det, så jeg ser absolutt poenget med å holde oversikt over situasjonen. Men denne tråden har fått tankene til å vandre litt... Altså, alle er enige i at man ikke vet hvordan situasjonen er på rasen for en lidelse om ingen tester. Samtidig har jeg fått inntrykk av at det er de færreste, om noen, som mener at man skal teste for alt det finnes tester for. De aller fleste av oss velger jo ut et lite antall tester som vi synes er viktigere enn resten. Dette blir jo litt selvmotsigende i grunn... Så hvordan tenker dere når dere velger ut hva som skal testes for? Hvordan vurderer dere at lidelse A er viktig mens lidelse B ikke er noe problem på rasen (til tross for at ingen har testa for det)? Det neste jeg grublet litt på, var hvor gode testene er som mål på lidelsen. Det skrives jo her om både enkelthunder og raser som har tildels stygge bokstaver på hofter eller albuer, men som ikke merker noe til det selv. Blant annet Belgerpia sa vel noe om at de fleste fraller nok ville fått en HD-diagnose pga måten hoftene er konstruert på, men at hun ikke trodde hundene hadde noen problemer med det allikevel. Er det da egentlig noe problem at folk flest ikke røntger hunder av denne rasen, hvis bokstavene på DogWeb ikke utgjør noe større problem for hundene? Kanskje burde man hatt tester som gikk mer på hvordan hunden faktisk har det, enn hva "boka" sier at diagnosen burde føre til.... Samtidig så vet jeg jo at noe slik hadde vært håpløst på et par av mine hunder, som ikke ville vise tegn til ubehag uansett hvor j***lig de hadde det... Og så tenker jeg litt at HD-røntging kanskje blir litt for mye "symbolgreie" for noen? Altså, det er en kjent lidelse, forholdsvis enkelt å teste for, man får svart på hvitt på dogWeb at hunden er fri. Så da kan man slå seg selv på skulderen og se på seg selv som en kjempeseriøs hundeeier/oppdretter? Samtidig som man overser at det kan være andre ting det hadde vært viktigere ting å bruke pengene på, som f.eks. den øyensykdommen Belgerpia nevner? Jeg prøver egentlig ikke å argumentere for eller imot noe som helst her nå, jeg bare lufter noen tanker jeg gjorde meg. Mulig de hørtes mer interessante ut inni hodet mitt :-P

Ine: stemmer at det var meg ja.. så flott at du var fornøyd.. ble litt hastig kjøpt og slikt.. hehe

Jeg vil gjerne være med som observatør. Har ikke våpen, og kommer nok ikke til å få det med det første heller. Vil være med å nyte naturen og lære mer om jakt kan stille med kløvhund til å ta alles nistepakker