Leaderboard

17. Desember Sonisene kastet seg over laptopen til AnetteH, for å få se kjeltringene fanget på film. Hjertene hamret i brystene på dem, og de klamret seg fast i hverandre, og turte ikke blunke. «Ånei..» sa AnetteH, da hun gikk inn på laptopen sin. «NeineineineiNEI!» fortsatte hun. «Hva skjer?» jamret *Nina*. «Den kræsjer!» skrek AnetteH. «NEI!» skrek sonisene, og AnetteH holdt på å gå i bakken, så skremt ble hun. «Okei, okei, okei. Jeg skal klare dette. Gi meg tid,» sa hun, med det konsentrerte blikket klistret over hele ansiktet. Ida løp for å hente en cola til henne. AnetteH satt og trykket på laptopen, utrettelig. Sonisene hadde fått beskjed om at dette kom til å ta tid, så en del av dem la i vei på en lenger skitur. «Jeg slår på Runkeper-appen!» meddelte Siri. «Jeg tar den nigerianske fetteren, Endomondo!» strålte Line. De andre ski-sonisene flirte, og så satte de avgårde, med sola i ansiktet. Ganzie tok over kjøkkenet denne dagen, hennes mål var å steke en diger kalkun, og lage middag nok til alle sonisene. Hun fikk selskap av Nirm, som lagde et måltid til veggissonisene. Alt i Nirm sin kjele var vegansk, og det luktet merkelig nok himmelsk. Nirm ble ganske mye raskere ferdig enn Ganzie, og han satte det til side, for nå var det bare å varme opp like før kalkunen var klar. Kjøkkenet ble overlatt til Ganzie, og hun syns det var helt greit å være alene for å konsentrere seg. Siri, monab88 og Lill hadde tatt med seg Aslan ned i utstyrsrommet. Der satte de henne i en stol, og børster, kammer, sprayer, sakser og hår føyk i alle kanter. Aslan hadde vært på vei avgårde til en frisør, men ble stoppet av pelsstellguruene. «Kaste bort penger på sånt,» fnyste de. Selvom Aslan i et øyeblikk var alvorlig redd for fremtiden sin, så ble hun riktig så stilig på håret da de var ferdige, og hun ble storfornøyd! «Ikke akkurat en grorudpalme det der,» poengterte AnnikenK. «Få se!» ropte Monica, fra boblebadet, der hun lå og mørnet sammen med 2ne, Pim, Vims, *mokken* og Teserere. Aslan labbet inn for å vise seg frem. «Så kult!» utbrøt Pim, og før Aslan visste ordet av det, hadde de tatt tak i henne, og dratt henne oppi boblebadet. Nå satt de og lo så de grein, og Aslan lurte på hvordan hun skulle style håret sitt tilbake til sånn som det hadde vært. Espen hadde tatt en tur ut for å ordne noe på jobb, og i det han forlot åstedet, kastet Charleen seg over en pose med ostepop. Marie, soelvd, Garmen og Lill måtte fysisk tvinge Charleen vekk fra ostepopen, de skulle ha gravid-øvelser, som var godt for mor og barn. De samlet seg i fellesarealet, satte på duftlys og harmonisk musikk, kastet ostepopposen som Charleen hadde smuglet, til andre siden av rommet, og begynte med rolige yogaøvelser. Andre, ikke-gravide soniser, ville også være med, og snart var de en hel gjeng med folk som strakk og bøyde og vrikket, og hadde pusteøvelser. AnetteH var enda ikke ferdig, men akkurat som sist, så fikk hun servert alt man kunne tenke på å spise og drikke. Raksha gikk gjennom alt som ble servert, og passet på at det ikke inneholdt gluten. «I morgen må vi ha Secret Santa!» utbrøt Bones. «Alle pakker inn en liten ting hver, så skal vi blande alle gavene, og vi får en helt tilfeldig gave, det er kjempemoro!» Alle sonisene nikket, og var glade for at de hadde vært på shopping i Sverige. Ski-sonisene kom trampende inn døra, og boblebadsonisene kom ut, skrukkete som rosiner, og magene hadde begynt å rumle. De gledet seg til kalkunen som Ganzie holdt på med til dem. «Har noen hørt noe fra Ganzie?» spurte Simira. Spørsmålet var omtrent ikke forlatt leppene hennes, da de hørte «Ååååneeeei!» fra kjøkkenet. De stormet inn for å se hva som skjedde, og der så de Ganzie med et desperat blikk. «Jeg holdt på å ta bilder av tilbehøret, og sånn jeg hadde dandert det på serveringsfatet, også ble jeg så opphengt i det, at jeg glemte kalkunen! Røyken stod ut av ovnen, og kalkunen stod der inne, helt svidd. «Det er en viss fare for at den der er litt tørr!» lo Margrete. «Er det noen som har lyst på pizza fra Peppes?» spurte Evelzz. «Jeg spanderer!» Alle sonisene nikket ivrig. «Be dem kjappe seg!» utbrøt malinck. «Nå er jeg ferdig! Jeg klarte det!» ropte plutselig AnetteH. Alle sonisene slapp det de hadde i hendene, og samlet seg rundt henne. «Jeg fikk fikset laptopen, den hadde en......» men noe mer enn gresk hørte ikke sonisene nå, for de ante ikke hva AnetteH pratet om, når hun pratet om pc. «La oss se på filmen!» sa hun, og det skjønte sonisene hva betydde, og de holdt pusten i spenning.

Venter med å betale regninger til etter lørdagen, så teit å betale dem hvis verden går under uansett

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hatt hunder jeg ikke kunne hatt rundt ungene mine og måtte satt vekk i andre rom/bur/grinder/whatever. De er endel av familien rett og slett og jeg hadde revurdert hundeholdet mitt om jeg ikke kunne hatt de med ungene mine uten å måtte tenkt at om to sekunder biter de kanskje..........

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde draleker selv før H hadde begynt å gå, de var rett og slett kjempekompiser. Visst fikk de prøve seg fram og finne ut av sine egne og den andres grenser også, jeg overvåket mye uten å blande meg. Så lenge de var trygge i situasjonene så var jeg det. Jeg lot de være alene her og der også, jeg var jo uansett aldri langt unna, inn på kjøkkenet kanskje, som er sånn halvåpent inn til stua. Så mye vi alle hadde gått glipp av om jeg skulle vært et helikopter rundt dem og hele tiden fulgt med og styrt. Utrolig mye. Når det kommer til andre hunder ser jeg det an. Jeg vil helst kjenne hunden, da er det null stress. Men har får da absolutt omgås fremmede også, men ikke herje-herje. Og kommer sonenfolk hit f.eks så stoler jeg faktisk på deres kunnskap om egen hund. For min erfaring er at de aller fleste hunder vil ikke bite et barn, de fleste hunder er skit-ok de. Og sønnen min er ikke av den lettskremte typen i det hele tatt, han tåler en trøkk og et par trøkker ekstra uten at han tar det til seg, så jeg trenger ikke skåne ham eller være bekymret for at en glad hund blir for voldsom. Her er det største issuet (and I use that term lightly) at sønnen min er hundevant og kan tro at alle hunder er slik Fyda var. Da må man selvsagt gå inn og styre. Men han er blitt veldig mye bedre der, så det var sikkert mest en fase som så mye annet med barneriet. Jeg er som Lill, jeg vil ikke ha det sånn at jeg føler at jeg må passe på hele tiden. jeg vi ha en hund jeg har tillit til, og et barn som tåler å få beskjed. For dette er jo sikkert å banne i sonenkirka, men jeg hadde ikke fått trusa opp i rumpa om han hadde fått seg en smekk heller jeg da. Annet enn at jeg hadde syntes det var kjipt for hunden sin del. Ikke skambit ham altså, for all del ikke misforstå. Men om han får seg ei ripe i lakken fordi han tråkker over grensen, vel det dør han ikke av og det bør ikke bikkja heller.

Været de neste dagene i Frankrike...

Nå kan jeg vel omtrent oppsummere året i denne tråden Amira er i veldig bra form igjen, etter den lange treningspausen. De første dagene etter jeg kom hjem så var hun helt rå, men så dabbet det litt av og hun manglet gløden i konkurranser. Det løsnet forøvrig når vi gikk en konkurranse på "hjemmebane" i drammen der jeg fikk belønnet skikkelig etter konkurransen og klarte å være motiverende gjennom hele programmet. Da gikk hun faktisk til 297,5 poeng og vant! Neste konkurranse på dogs4All var hun full av fart og glede og jeg hadde skikkelig godfølelse Hun hadde en dum feil med apport og ruta, men det har ingen betydning så lenge jeg kjenner at hun er tilbake i toppform! Vi trener organisert 1 gang i uka (noen ganger mer) og igår var vi og trente med noen soniser. Her er noen bilder av superhunden! Avrøytet pinnedyr Og de fine bildene har, som dere ser, AnetteH æren for

Kliner til med en pomme jeg også Julebildefail: Untitled by klinkekula, on Flickr Resultatet: Untitled by klinkekula, on Flickr

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Dagens glade! Fate har lagt på seg 12 gram siden i morges!

Det jeg stusser over er at folk velger å tro på kalenderen til et folk som er utryddet. De så ikke den komme da ! :-P

En bitteliten digresjon; Da min seks år yngre bror var rundt 6-7 år gammel hadde min fire år yngre søster laget julegave til han; et nabbiperlehjerte! Fint pakket inn og greier, så hun med de største barneøynene på sin yngre bror mens han pakket opp den flotte gaven. Min mor satt på sidelinjen, klar til å gripe inn for å trøste ei lita jente etter at en enda mindre gutt hadde pakket opp og fort kastet bort den kanskje ikke alt for spennende gaven for en gutt i den alderen. Men neida. Broren min pakket den opp, så på søsteren min og sa; "he du virkeli laga dinna her til mej? Tusen takk!" Ett par juler sener, så åpnet den samme broren opp en myk pakke fra en av gamletantene våres og utbrøt med glede og iver: "Tjukkeragga!! Akkurat det ej trengte!!"

Det var artig å se resultatene i Hunddata. Etter at søster Veli var ferdig i ringen fikk jeg ikke med meg mer av hvordan det gikk med tispene, og mens de andre hannhundene var i ringen var jeg for opptatt med å oppdatere oppdretter til å følge med hvordan det gikk for dem. Men jeg ser jo nå at dommeren har faktisk vært litt småkresen. Ekstra gøy å slå alle åpenhannene! (Det var bare en champion, og han ble BIR.) Geos kritikk for dommer Gunnel Holm: "Jun.hane av bra typ. Ngt spetsigt nos. Bra öron. Borde vara mer hår runt ögonen. Bra front. Välvinkl. Rör sig bra. Bra hårlag." Excellent, CK, 1JKK, svensk juniorvinner 2012 og 2BHK. Fornøyd eier!

Jeg tror ikke på verdens undergang. Men jeg tror vi går over i en ny tidsepoke. VI har gått igjennom mange slike tidsepoker tidligere. Middelader, renessansen, den industrielle revolusjonstiden osv, selvom det aldri blir helt "på samme måte". Nå åpnes døren straks for en ny epoke. Ikke det at den skjer bombastisk på denne datoen. Den har alt startet og er godt igang. Den vil ikke omfavne alle mennesker med det første heller, bare de som ønsker og er klare for den. Det dreier seg om opplysthet, tankens makt, indre styrke og spiritualitet. Faktisk mye av det Maya indianerne selv trodde på. For å fatte det jeg tror i korthet

Bring it!

ALT kan skje i den litt småskrudde hjernen til Soppen .

Årets julekort!

Jeg holdt på å trykke liker.... inntil jeg leste siste setningen din... *hrmpf* Etter å ha blitt minnet om denne ordfører'n i Vågå, så fikk jeg fryktelige assosiasjoner til nissen og griskailla - og RunkePer.... Og siden nissen OGSÅ loer veldig og lukter vondt - så er jeg ikke så sikker på om jeg vil ha tilbake nissen, jeg.... Julens uskyld har plutselig fått et skår for baugen... Vi elsker Krim-Soppen vår

Hmm.. jeg er steingammal i selskapet her, og dermed desto særere ting å mimre om! Da jeg var liten flyttet vi mye rundt. Da jeg var ca 5 bodde vi i London. Vi fikk melk på døra om morgenen - og the milkman kjørte hest!!!! Ihvertfall i førsten, han gikk over til bil mens vi bodde der. Melken var ikke homogenisert slik at fløten samlet seg i toppen under korken (en sånn fin folieaktig lokk). Jeg stod alltid opp først, og godt dressert barn jeg var, var det aldri snakk om å vekke foreldre eller lillesøster og alltid være musestille for ikke å forstyrre. Så jeg var helt lydløs når jeg tok inn melkeflaskene og drakk opp fløten på toppen Annen hver uke kom "the rag-and-bone man" (han samlet inn ting han, tok i mot hva som helst) kjørende gjennom gata vi bodde i. Han hadde en stor snill, smellfeit hest som het Nell. At den var smellfeit var jo ikke så rart, alle i gata hadde jo linet opp med mat og godteri til Nell når han kom! Og på den tiden var London fremdeles svært forurenset pga all kullfyringen - så London-tåka var ugjennomsiktig - og helt gul! Da jeg var 7 bodde vi 1 år i Norge og jeg gikk i første klasse - og hatet skolen. Jeg som hadde bodd i London, begynte jo på skole da jeg var 4 så jeg kunne både regne, lese og skrive. Lærinnen min var en gammel streng dame som ville at jeg skulle sitte helt stille og dø av kjedsomhet, noe jeg ikke klarte så jeg ble sendt mye til rektor. Og rektor sukket, ga meg papir og fargeblyanter så fikk jeg sitte hos henne og tegne litt før jeg ble sendt tilbake til klassen. Det var også det året jeg fikk min vanvittige tannlegeskrekk. Den gangen var det ikke fluor, så jeg fikk såkallt forebyggende tannbehandling - fikk borret opp jekslene og lagt inn amalgam. Alt ble gjort på en gang uten bedøvelse. Jeg ble bundet fast i stolen, tannlegesøster holdt hodet mitt og så fikk jeg en sånn slags sperre i munnen sånn at jeg ikke kunne lukke igjen munnen. Og deretter har tannlegefobien vært et faktum. Jeg husker ikke barndommen min som spesielt morsom eller lykkelig. Vi flyttet en del pga jobben til faren min, og jeg måtte alltid passe mine småsøsken og ha dem med uansett hva jeg skulle. Så venninner etc var det litt vanskelig med for de passet ikke småsøsken av en eller annen grunn, og det var mye jeg ikke fikk vært med på før mine søsken var store nok til å klare seg selv (og det tok en stund, jeg er 9 år eldre enn lillebroren min liksom..han har jeg skiftet mye bleier på!). Dyr&natur var jeg alltid brennende opptatt av, og da jeg var 14 fikk vi endelig hund, en brun labrador-hannhund. Og det var lykke. Men jeg kan jo ikke ha vært så ansvarlig akkurat. Husker det var vinter og jeg fant ut at det hadde vært kult å lære bikkja å trekke. Han var jo ung hund, og jeg hadde lært såpass at han måtte ikke belastes så tungt. Jeg var ute med alle småungene i gata (passet som sagt søsken og dermed også alle andre småttinger i omegn), og hadde tilgang til akebrett - men av en eller annen grunn så fant jeg ut at naboens lille 2 år gamle sønn måtte være ypperlig start-trening for bikkja, ungen var akkurat passe stor syntes jeg. Så han ble bundet fast i et akebrett (2-åringer sitter jo ikke stille fordi man ber dem om det liksom), godt bundet fast for det var en litt sprellete unge. Så bandt jeg akebrett med unge til bikkjas sele. Og bikkja fikk total panikk av skurrete akebrett med skrikende unge oppi - han stakk til skogs i full galopp. Det er et syn jeg aldri glemmer - det røde akebrettet med en liten knott oppi med grå topp-lue som forsvant inn i skogkanten i det fjerne i vill fart.. Vi løp etter alle mann (tror det hadde gått opp for meg at dette kanskje ikke var den beste ideen jeg har hatt..) og fant bikkje, akebrett og unge innsurret i et kjerr inni der. Ingen ble skadet. Men hundens trekk-karriære startet og sluttet den dagen

Jeg som syntes høyere vibrasjonsnivå hørtes ut som noe frustrerte husmødre drev med etter å ha lest for mye 50 shades, denne f.eks.: http://www.dailymail.co.uk/news/article-2231576/50-Shades-Divorce-Wife-inspired-erotic-book-says-husband-failed-meet-expectations.html

Jeg har laget omtrent alle julegavene i år, bare kjøpt to Veldig stolt av det. Nå kan jeg "slappe av" på håndarbeidsfronten og fant ut at fader heller, jeg skal lære å strikke. Driver med en lue, med mønster (må sikte høyt!!) Snart ferdig med vrangborden (for noe knot ) og gruer meg til å begynne å banne og sverte over mønsteret. Men lua er fin da, håper jeg klarer det! Hvit og brun med reinsdyrmønster <3

Det der lekte jeg og bestevenninna mi også - ulv eller sølvrev faktisk *ler*. Vi hadde begge to slike fiiiiiine hvite "skinnluer" med store hvite ponponger på. Lillesøstra hennes var ungen vår, og hun måtte alltid ligge igjen i hiet - og frøs på seg urinveisinfeksjoner .

Det blir sikkert fint og lyst når jorda blir en stor VULKAN Neida. Den går ikke under. Jeg har en yoghurt som går ut i 2013.

jeg elsker at kalkunen ble svidd fordi Ganzie skulle ta bilder av garnityret. Det er litt sånn typisk hele sonen

Æsj måtte lage ny post for å få med bildet da Sent from my GT-S5830 using Tapatalk 2

I helgen fikk jeg æren av å hilse på Veli Kjempe herlig hund Jeg følte meg litt stolt som plukket henne ut blant alle de 20 ett eller annet kelpiene tilstede Første hunden jeg gikk bort til og spurte hvilken kennel var fra, og neimen meg så hadde jeg ikke rett, det var en DeepEyes hund Litt bilder av den skjønne damen DeepEyes Clash Of Kings (Geo) og DeepEyes Dance With Dragons (Veli)

Gratulerer folkens!! Selv fikk jeg excellent på alle 3 avkommene "mine", den ene hannhunden ble også nr 2 i championklassen med ck og 4.beste hannhund Tispen ble "reserve" i championklassen med ck. Veldig fornøyd med tanke på at det var totalt 123 i rasen!

Herregud, for noen ***** idioter av noen foreldre.

Jeg tror det blir en fredag som alle andre, men for sikkerhetskyld skal jeg på "End of the world" party med jobben!!

Alt jeg vet, er at den dagen kommer til å bli en sliiiitsom dag på facebook (Og at jeg ligger på en solseng i Spania, da, så jorden kan gå under så mye den vil for alt jeg bryr meg.)

Jeg var veldig skuffet en jul da jeg fikk et par Ulvang-sokker av foreldrene mine. Vi hadde på forhånd blitt advart om at julegavebudsjettet var noe magert det året, for mamma og pappa hadde begge måttet få seg nye tenner rett før jul, og det var i orden, for vi regnet ikke da med å få fancy gaver (jeg tror kanskje jeg var 20-21-22 ca, og lillesøster og lillebror hhv. 3 og 8 år yngre, så vi var jo i stand til å forstå dette). Lillebror fikk nye ski, lillesøster fikk ett eller annet som var fint og hun hadde ønsket seg, men jeg fikk et par sokker. Jeg var såpass fornuftig at jeg klarte å fortrenge litt at jeg hadde fått så kjip gave, og klarte å kose meg med julaften for det, men innerst inne var jeg litt skuffet over "forskjellsbehandlingen". Så gikk ukene og månedene, og så, i mars (mener jeg) snakket jeg og mamma og pappa om noen bøker og greier. Jeg nevnte at jeg hadde så lyst til å lese "Syden" av Are Kalvø. Mamma så rart på meg og spurte hvorfor jeg ikke hadde lest den enda. Jeg sa jeg ville vente til den kom ut i pocket for den var jo så dyr i hardback. Så sa mamma: "jamen, Anne, du fikk jo den til jul!". Jeg informerte om at jeg hadde fått et par sokker til jul, jeg, ingen bok. Så ble mamma helt hvit i ansiktet. Blikket til pappa ble litt febrilsk og mamma spurtet opp trappen til soverommet deres. Så hørte jeg det romsterte i skapet der oppe og så kom mamma tassende ned trappen med en relativt stor gave i hendene og tårer i øynene. For der var jo resten av julegaven min - 3 Are Kalvø-bøker! Stakkars mamman min! Hun får fortsatt beskjed rett før vi gjør oss klar til å åpne gaver om å gå opp og sjekke skapet sitt Ellers ble jeg litt skuffa da jeg ble konfirmert og fikk 3 lommetørkler av en tante. Greit at initialene mine var brodert inn, altså, men... Lommetørkler?

Tror det må være forlovelsesringen jeg fikk ifjor. Selv om jeg har panikk for at jeg har mistet den ca annenhver dag

:heart:

advarsel. Dette kunne jeg snakket om og vist bilder av i timesvis! Her er et ørlite utdrag. Historiske hunder Scotty, tidlig 1900-tallet Antagelig Sibirimport. Få kull, men ligger bak de fleste av dagens Siberians antagelig Suggen f. 1912 (far til Togo) Fritz og Togo (veldig kjente Siberians, bak alle av dagens), 1926. Hundene er født 1914-16 Friz, Togo og Scotty (øverst) er alle halvbrødre da de har samme mor Tserko, en av de siste importene fra Sibir. Importert 1930 f.1929? (det var en ung hund) etter rasen ble AKC godkjent i 1930 Turu of Alyeska, f.1938 Chinnok's Alladin of Alyeska, f. 1944 Ike og Little Sepp of Bow Lake, f.1949 Monadnock's Pando f. 1955 av mange kalt "grunnleggeren" av showlinjer. Ingen tvil om at hunden gikk i heftig avl, selv var han vel så mye av "brukslinjer" og har en stamtavle svært lik hunder som blir puttet i "bruks" boksen fra den tiden. Pando gikk selv noen løp. Weldon's Beau Buck, f. 1968 finnes i mange stamtavler Yeso Pac's S atan f,1970 (brukslinje) Innisfree Sierra Cinnar, f. 1974 en stor showvinner og viktig hund for Innisfree Rix Crakers of Bains, f.1977 (showlinje) 1999 Nåtidens hunder, utstillingslinjer (moderate) Innisfree linjer Bain's Northern og litt ymse linjer Karnovanda og litt ymse linjer Nåtidens hunder, brukslinjer (moderate) og noen ekstremer til skrekk og advarsel fra begge linjer...

Kan ikke huske noen skikkelig kjipe gave opplevelser for egen del, men jeg husker sønnen min fikk stilongs av en eller annen grandtante, og som det veloppdragne barnet han er så skulle han uttrykke glede over gaven, så derfor utbrøt han: Åh, nå blir mamma glad Og en venninne av meg fikk ny støvsugerslange an samboeren sin en gang Det er den kjipeste gaven jeg har hørt om.

Nå er resultatene ute på Hunddata og Rim fikk også CK og ble 4. beste tispe av 19 Veldig moro, og ganske stolt over lille "gryntepølsa" som ble Svensk Junior Vinner første gang i "voksen" klasse 9 mnd gammel! 3. beste tispe ble faktisk tanta hennes (på farssiden), men vet ikke om eierne er klar over at hun er det

Rim er svensk junior vinner !

Her kan vi skrive resultater fra helgen!! NJV-12 SJV-12 Åhlskogen's Staby Malentha!!! :wub:

Han her:

den var ikke til meg men jeg svarer likevel. Man trenger da virkelig ikke å ha en "så dårlig hund at man må fly ned veterinærkontor" ofte, for å ønske en god veterinær. jeg kan snakke for meg selv, med et antall hunder- hvis EN hund er syk en gang annet hvert år blir det likevel en del turer til veterinæren.

Da har jeg fått tatt et julebilde jeg ble litt mer fornøyd med

Helt klart min første hund, som jeg fikk i julepresang da jeg var 9 (etter mye mas og tjas) Det er i hvertfall den julegaven som, uten sammenligning, har hatt størst betydning for meg. Selv om jeg samme kveld, med en sytende 7 uker gammel valp, innså at livet aldri kom til å bli det samme, og jeg måtte ta ansvar for noen andre enn meg selv...

Du imponerer meg alts塠Du har vel utviklet deg like fort p堥t par m宥der som jeg har p 嵠岠 Kjempefin lue Edit: Endelig ferdig med vottene! Veldig fornyd, syns de ble jevne.

Lue nummer to er ferdig!

Det beste fra da jeg var liten var nok en barbiestall, herregud, jeg var helt uinteressert i alle gaver etter den! Om jeg ikke tar helt feil var det denne:

Ja, jeg ville latt de leke med barn på denne måten, og det har jeg også gjort. Men jeg ville selvsagt ikke sluppet dem med blikket. Eldre og mer uforutsigbare barn ville jeg sett an i mye større grad.

Mamma hadde vært på Island en høst, og snakket i ukesvis om alle de kule butikkene med superhypermoderne klær - og at jeg skulle få en helt vanvittig fantastisk gave fra en av disse driiiitkule butikkene. Jeg var fjorten og holdt på å gå på veggen av spenning, og så var det en skikkelig kjerringaktig kofte i fløffi ull fra villsau med store, blanke knapper og belte i midjen - milelangt fra de åletrange neonfargede jeansene jeg så for meg Edit: jeg begynte faktisk å grine, for ikke bare var det en kjempeskuffelse, jeg ville aldri ha på meg noe sånt offentlig (da hadde jo dødd av flauhet) og hadde verdens dårligste samvittighet overfor mamma som faktisk trodde hun hadde kjøpt noe superhipt til meg

Samojed - hvor fort det bare plutselig ble flere og flere av de, nesten uten at det merkes. Ble jo advart om at det var fort gjort å få flere når man først har fått en, men at det skulle bli så "ille" Hehe..

Og en mest for gøy!