Leaderboard

Her kan vi skrive resultater fra helgen!! NJV-12 SJV-12 Åhlskogen's Staby Malentha!!! :wub:

For en natt det har vært! De tre første valpene kom mellom 19.30 og 20. Så var det et opphold til 20.50. Disse valpene kom lekende lett og vi trengte bare sitte og observere. Så gikk det 1 time og 30 min uten noe som skjedde. Vi var ute og jogget litt med henne, men nada! Etter enda 15 min begynte jeg å kjenne på magefølelsen og kontaktet veterinærvakten. Vi hiver oss i bilen med Era og valper og kjører. Valp nr fem satt bom fast! Erasmus fikk riesprøyte og etter 15 min kom valpen og fem min etter det, kom nr seks. Etter 30 min tok vi ul for å sjekke hvordan det gikk med valpen og den hadde det fint. Så skal vet kjenne om hun kjenner valpen i fødselskanalen og i det hun tar på sidene hennes, kjenner hun en på hver side! Vi tok røntgen for å se og der var det tre igjen! Ny ul viser at hjerterytmen på valpene har begynt å svekkes, så da ble det hastekeisersnitt! Vi gnikket valper til den store gullmedaljen og fikk liv i de alle tre! Det viste seg at Era hadde store blødninger i livmoren, så det var ganske kritisk for henne en stund, men heldigvis gikk alt bra! Mor og barn har det bare bra og Era er så flink med valpene sine! Første hun gjorde da hun våknet av narkosen var å vaske på valpene sine! Nå ligger hun i valpekassen og sover med valpene rundt seg! Tenkte å se fargene på de, men det får vente til hun har kommet seg litt mer til hektene. Skal prøve å få tatt litt bilder i løpet av helgen

De tre siste valpene ble tatt med keisersnitt. Alt står bra til med Era og valpene 3 h + 6 t

15. Desember Igjen hadde sonisene hatt en søvnløs og urolig natt. Konspirasjonsteoriene kvernet i hodene på hver og en. Ubesvarte spørsmål gnagde i hjernebarken. Grytidlig på morgen, eller sen natt, måtte sonisene finne seg i å stå på rekke og rad med hunder, kofferter, bagger, sekker, vesker, og poser. OlavEmil kom rullende inn på parkeringsplassen i den digre bussen sonisene hadde fått låne, tutende, og med et stort glis om munnen. Det var på tide å sette nesa mot Sverige! Sonisene subbet inn i bussen og fant plasser. Utrolig nok var det god plass til alle, og setene var komfortable nok til at de fleste sovnet omtrent umiddelbart. OlavEmil putret avgårde, med julesanger på i bakgrunnen. Solen hadde nesten begynt å lyse opp verden, da OlavEmil kunne annonsere at de var fremme. Da sonisene gned trøtten ut av øynene, oppdaget de at bussen var stilfullt parkert like utenfor hallen der utstillingen tok plass. Det var enda noen få minutter igjen til hallen åpnet, så sonisene brukte den ekstra tiden til å fjonge seg opp, og skifte klær. Nå skulle det konkurreres! De som ikke ville være med på utstillingen fikk bli igjen og bli transportert til sentrum og shopping, resten gikk av for å delta, heie, eller ta bilder. Eller alle delene! Shoppingsonisene strømmet av bussen helt ville i blikket. Lommebøkene var gått varme og prøvde å rømme allerede før de hadde truffet svensk klima. Julegater, julebutikker, kjøpesentere, restauranter, cafèer, boder, ingen steder var for små for sonisene! OlavEmil, som kapitulerte på en cafè med en diger kopp med kakao med krem, ble brått redd for at det ikke skulle være plass til alle posene i bussen. Det tok ikke så lang tid før Nirm, bisQuit, 13de, Bjerknez og Bård hadde slått seg ned med OlavEmil, helt tom i blikket, og like etter kom Hermes, han hadde med seg et lass med poser som han hadde fått av sin kjære, Krokus. Snusken, Espen og KarpeSkrotum kom blide og fornøyde, trallende, og slo seg ned med de andre gutta. De hadde funnet seg en liten pub som de hadde slått seg ned på, og der hadde de vært de siste timene. Superøivind var vel den eneste mannen som faktisk orket å holde ut med de shoppinggale, fordi han måtte passe på at Marie ikke måtte bære så mye. Utpå kvelden var alle sonisene samlet i bussen igjen. De klarte ikke å stoppe å skravle i munnen på hverandre, om hva de hadde kjøpt, hva de hadde sett, hva dommerene sa, hvilke resultater de fikk, hvilke resultater den onde kjerringa i rasemiljøet fikk (gjerne etterfulgt av knising over hvordan blåsløyfehunden hennes fortjente kommentaren den fikk om å være i litt «godt hold») og hvor mye de gledet seg til i morgen. Sonisene hadde ikke vært organiserte nok til å skaffe seg en hytte eller et hotell, de hadde ikke råd til å leie hele hotellet, så de hadde bestemt seg for å bare sove i bussen, og gjøre det beste ut av det. Det var derfor kø for å komme inn i bagasjerommet på bussen, for å få tak i stelleting til folk og dyr. «Æææh, urk, det er en svær sekk som ligger og sperrer for kofferten min!» klaget Synnøve. «Blæææ, hjeelp!» også blafret hun med øyevippene. Nirm ristet på hodet, og fjernet sekken. Ut falt det plutselig en gave. «Hva er dette?» spurte han. «Hvem sin sekk er dette?» ropte han, og holdt den opp. Ingen meldte seg. Han kikket nedi. «Det er masse julegaver nedi her, men det er ikke noen navn eller noe på!» Nirm hadde fått alles oppmerksomhet i det sekundet han sa «gaver». «Ta og se på hva det er, det er jo ingen her som har tatt med sekken, tydeligvis er det noen gaver som skal til noen, fra noen! Hvis vi ser på innholdet, så kanskje vi kan finne ut hvem de hører til?» foreslo IW. Nirm åpnet noen gaver, og spurte sonisene: 1. Hvem kjøper alltid nye truser til mannebeinet? 2. Denne brukeren har kjøpt et spesiallaget speil med Scandia-logo på, til sin lastebilfrelste kjæreste. 3. Denne personen kjøpte originalt nok et bilbatteri til seg selv. 4. Veldig mystisk... denne pakken inneholder både en trillekoffert, sokker og dopapir. Hvem sin kjæreste har enten veldig svette føtter eller andre akutte behov? Sonisene måtte virkelig vri hjernene igjen, for å finne ut av hvem sine gaver det var Nirm hadde åpnet. Det var jo åpenbart at de hørte til noen soniser, men hvilke? De gjorde seg klare til å legge seg, i den grad de klarte å legge seg, i bussen. Det ble ihvertfall stille etterhvert, og etter en lang og slitsom dag, så tok det ikke lang tid før alle purket og sov, og ladet opp til en ny dag i Sverige dagen etter.

Fineste Malleball!

Noen bilder fra oppdretter :angel: Era som kjempeflink mor, mater og vasker hele gjengen sin!! Søskenkjærlighet

De har en liten prikk helt med øret Fargefordelingen ser ut til å bli: 3 sorte tisper, 3 brune tisper, 1 sort hann og 2 brune hanner

Gratulerer så mye! Også så mange, med så fin fordeling! Edit: Ble forøvrig visstnok veldig påvirket av dette i natt, så jeg drømte at akkurat det samme skjedde med min egen hund... Dine ble nok litt mer vellykkede, for mine endte opp som kattunger Lite flink var hun med dem óg..

Gratulerer så mye!!! For første gang i sonens historie har jeg gjettet rett fordeling og! ^^

Det har falt massevis av snø her, og vi hadde egentlig masse fra før av også. Men nå er det mildere ute, og da kan også de tobeinte være med ut (når det kryper til å være -28 synes jeg det er altfor kaldt). Og Kamar slipper å gå med dekken. Pøbel kunne brydd seg mindre, han er som et stort, pelskledd barn i snøen. Det var mørkt ute, så bildene ble så som så. Men noen fikk vi nå til! Wohooo! Pøbel synes Kamar kan løpe litt mer. Og sånn girer han ham opp. Flyvende Kamarer er ikke vanskelig å be. Typisk Pøbel. Pøbel har akkurat dynket Kamar i snø. Kamar tigger etter godbiter som vanlig. En smilende, fornøyd Kamar!

Jeg var selvsagt også på utstilling, og Jäger ble BEST IN SHOW

Jeg har ikke vært så flink til å oppdatere kan man si, valpene fylte 8 uker på onsdag som var, på torsdag var de hos veterinæren, og i går reiste første valp og i dag valp nr .2 , sistemann reiser på onsdag. De har vært en utrolig morsom gjeng å ha her hjemme, mange tidlige morgener(til min fortvilelse, haha), men fy søren så søte og sosiale de har blitt, og jeg håper valpekjøperne fortsetter den jobben jeg har startet. Finest Call Alabama Slammer "viggo" på bilde er han 8 uker gammel, og vi har han hjemme fortsatt, han blir hentet til uka Han har den kraften både i benstammen og hodet som jeg håpet på ved å bruke hannen jeg gjorde, samtidig som han er velvinklet og jeg liker alt ved han.. Også supersosial, og mest lik Only i gemyttet, han snakker med ørene når man snakker og hilser på han, og det er noe av det jeg setter stor pris på hos Only ^^ Finest Call Above The Noise "Rosa" På bildet er hun 8 uker, hun reiste i går til fôrvert, bor bare ti minutter gange unna meg så hun får jeg fulgt opp tett Hun er nok den beste eksteriørmessig, selv om valpene er veldig jevne, hun er en feminin utgave av Viggo, men enda bedre vinklet, elsker bakparten hennes.. Også supersosial, og den tøffeste i kullet. Finest Call A Trick Of The Tail "Freddie" 8 uker på bildet, han reiste i dag. Veldig fin gutt det her og, skiller seg litt fra de andre da han er litt kort på bena, og jeg la en forbannelse på han ved å gi han det navnet, for han har nemlig en liten krøll på halen! Han er kosegrisen i kullet, når man plukker han opp så legger han seg oppunder halsen og skal sove ^^ Alle blir forhåpentligvis å se i ringen ettersom de vokser seg til, jeg er veldig fornøyd med hele gjengen og synes dette ble et veldig jevnt kull

Jeg var heller ikke på shopping, for jeg var på utstilling og stilte Symra i oppdretterklasse, og vi vant!

Jeg tipper vår kjære oppdretter sover godt ut nå etter en lang natt :)

Gratulerer! Så mange! Dette blir artig å følge med på. Har dere ikke lest/sett 101 dalmatinere dere, da? Valpene var jo i følge Cruella DeVille ubrukelige til pelskåpe da de var nyfødte fordi de ikke hadde prikker.

Flere bilder. Men ingen nye. På tide å ta noen av lillebror nå kanskje, han har så fin vinterpels. Grim lager snømann Identitets forvirring Okei dette er ganske ferskt. Fine gutta mine.

En veldig god venninne av meg er oppdretter av norsk skogkatt, og jeg er så heldig å få kjøpt disse vakre jentene av henne (N) Vargskogens Maane NFO ns 03 22 Maane er min første katt, og jeg plukket henne ut fra et kull på seks stykk. Det gikk veldig fint å venne Isak til Maane, og jeg tror Maane mener at Isak er helten hennes Hun stryker seg inntil Isak og følger gjerne etter han, mens han er litt mer likegyldig. Hun liker å sove inntil han, da er de så søte sammen Maane er en perfekt katt. Hun er like vakker på innsiden som utsiden. Bare søt og god og akkurat passe kosete. Hun er kjempesosial og tilpasser seg godt andre katter. Hun er ikke den som lager bråk, hun aksepterer veldig mye. Hun er veldig smart, og på natta rydder hun så fint atte.... Henter garn og løper rundt med det og lager nett til meg på morgenen, men hun er tvers igjennom snill. Hun er rett og slett bare verdens fineste katt Hun er født i oktober 2010, og jeg har vurdert å få et kull på henne, men jeg vil vente til økonomien er mer stabil. Vi har vært på utstilling noen ganger, og hun har fått strålende kritikker hver gang Her hadde jeg lagt en leke i skuffen, og tok henne på fersk gjerning da hun åpnet skuffen og hentet leka Ganske fin teknikk hadde hun også, hun bare tredde forbeinet ned i håndtaket og dro ut skuffen (N) Vargskogens Hydra n 09 Hydra er litt over ett år gammel, og Maane er hennes tante. Hydra er den sære pusen, som helst gjør det motsatte av andre og som lever i sin egen verden Jeg kan tenke meg at om hun hadde vært et menneske hadde hun vært veldig stille av seg, ikke noe pratsom, hørt på rockemusikk og holdt seg for seg selv. Hun er kjempesnill og søt, og viser tydelig når hun ikke vil bli kost. Da trekker hun hodet bakover akkurat som hun bare sier "iiiiew". Hun er den som ligger for seg selv et stykke unna meg, mens Maane som regel ligger ved siden av meg eller bak meg på sofaryggen. Hydra har også vært på utstilling og fått gode kritikker, men det er nok Maane som er utstillingsstjerna av de to. Hydra er en mye mindre type enn Maane, og hun har øyne som tinntallerkner, ser sjokka ut hele tiden. Jeg kaller henne bare for mrs "Oh noes" Maane ble som en mamma for Hydra, og har hele tiden hatt en slags morsrolle for henne. Hydra kan fortsatt finne på å ligge og puppe litt på Maane og storkoser seg. Begge to sammen

Klar for julefeiring Mamma har montert strømpa eg har brodert (har ikke symaskin selv). Her ligger flere bilder, om noen har lyst til å se nærmere på den

Ene jenten som ble tatt med keisersnitt i går er veldig liten med sine 220 gram. Klarer hun seg har vi bestemt oss for at hun skal hete Running Spot's Absolute Fate. Dette er en liten frøken som kjemper hardt og Era er flink og passer på at hun også får melk! I sted holdt hun faktisk vekke de andre valpene en stund så hun skulle få drikke

Pøh, for Tinka vinner i klassen for litt (på alle måter) for store phalener og Scilos blir BiR, i den rimelig nettopp godkjente rasen: greek wanna be deer hunter

Det var da imponerende, tenkte jeg - for i et lite øyeblikk der trodde jeg at jeg var inne i resultattråden

Nå har du vel fått svar på dette allerede, men nei, den vil ikke bli å anse som renraset til slutt med mindre det er via et dokumentert og godkjent utparringsprosjekt i regi av raseklubben / med raseklubbens velsignelse.

Ja, det koster, og er man uheldig så kan det bli enda dyrere. Du går på skole - hvordan vil du løse det økonomiske? Spør ikke for å være slem, men for at du skal tenke over hvordan du skal fikse det. Forsikring koster jo noen tusenlapper og man må jo betale egenandel på rundt ben tusenlapp ++ dersom man skal bruke den. De 12-15 000 man bruker på betaling av valp er bare inngangsbilletten.

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Ingvild" data-cid="1395866" data-time="1355556422"><p> Gratulerer! Så mange! Dette blir artig å følge med på. <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> Har dere ikke lest/sett 101 dalmatinere dere, da? Valpene var jo i følge Cruella DeVille ubrukelige til pelskåpe da de var nyfødte fordi de ikke hadde prikker.</p></blockquote> Ser ikke så skumle filmer jeg :-P

Hehe De ER snille og gode, utrolig vennlige og milde i gemyttet. Lite eller ingen aggresjon mellom hverandre eller andre hunder Bris er litt som oksen Ferdinand

Jeg synes beskrivelsen din er god. Den største forskjellen ligger nok i at BCen er en gjeterhund, mens belgeren er en gjeter/vokterhund. Da får du i varierende grad vakt- og forsvarsegenskaper. Enkelte belgere (langhårsbelgere) har det knapt, mens andre har rikelig av det. Ellers så er nok belgeren litt mer opptatt av omgivelsene, å ha kontroll på omgivelsene enn hva BCen er, og dette henger naturligvis sammen med at de skulle vokte buskapen.

Har ikke kommet fire hanner!!! Har kommet to hanner og to tisper :-)

Fortsetter å dele jeg Slik at matmor kan konsentrere seg om Era og bebisene <3

Maane synes det er deilig å være hos mamma, for der får hun være ute

Jeg ville belønnet med å gå videre når han slutter å trekke uansett om han står eller sitter. Belønningen for å slutte å trekke er at turen fortsetter, for det er jo det han vil? Om han ikke er interessert i godis ute på tur så må det vel være en fin belønning at turen fortsetter? Jeg tviler på at han kommer til å sette seg ned i tide og utide på tur for å belønnes med å gå videre. (Det er sent, så dette ble rotete...)

13. Desember Da sonisene begynte å våkne til live, hadde Bananen allerede sittet oppe og kikket på overvåkingsvideoer. Hun hadde kikket gjennom videoene fra da doodlen var der, og hun kikket bakover i tid. Hun hadde ikke funnet noe unormalt, en og annen elg som trampet forbi i løpet av natten, men det hadde vært færre i det siste, sikker på grunn av bjeffingen fra hundene som hørte den. Inne på kjøkkenet hadde bakesonisene satt i gang en diger deig med lussekatter. IW hadde såvidt åpnet øynene og gnidd søvnen ut av dem, da hun fikk en Luciastake tredd nedover hodet. «Denne skal du gå med i hele dag!» gliste Gråtass. «Men..» mumlet IW. «Du har lyst hår!» snappet Gråtass. IW bare nikket. Gråtass gikk videre mens hun nyttet på Luciasangen. Lussekattduften fylte sonisene med minner om barndommen, og Gråtass sin nynning gikk over til AnitaW sin synging av Luciasangen, og snart hadde alle sonisene sangen på hodet, og alle gikk og nynnet og småsang. Ikke lenge etter hadde alle sonisene en lussekatt i hånda. IW hadde tatt seg en dusj, og tatt på seg Luciakransen igjen, og nå kom hun gående ned for å møte de andre sonisene. «Hva er det du har på deg?!» utbrøt Gråtass. IW fikk ikke tid til å se over sin egne klær engang, før hun hadde på seg en lang, hvit Luciadrakt, og stod med en lussekatt i hånda. Ute snødde det tett i tett, og RTL var ute og løp i sikksakk sammen med gårdshundene sine. Hun ble snart ropt inn igjen, og kom motvillig subbende inn i varmen. «Luciatog!» krevde Gråtass. Alle sonisene ble stilt på rekke og rad, med lys i hånden. IW var plassert foran. «Hvem går vi i tog for, Gråtass? Alle sonisene er jo her..» påpekte Krutsi. «SVAAART SEEENKER NATTEN SEEEEG.......» startet Gråtass, og dyttet IW i gang. Sonisene begynte å synge, og fulgte automatisk etter. De gikk tog opp trappa og inn i alle soverommene. Innom badet, rundt boblebadet, inn på kjøkkenet, rundt et par sofaer i stua. Ut døra, og ned trappa. Innom hestene til Raksha, og rundt huset deres. Snøen iset sonisene i ansiktene, og alle lysene var for lengst sluknet. Sangen forlot leppene gradvis svakere og svakere. Hos Gråtass og AnitaW ble den sterkere og sterkere. Gråtass snudde seg, og sendte sonisene en blikk som gjorde at samtlige tok seg sammen, og sang av full styrke. Da de nærmet seg hovedinngangen igjen, kunne de skimte en skikkelse øverst på trappa. Sangen svant hen, bortsett fra hos Gråtass, som avsluttet med «SA-AAN-TAA-LUU-CII-AAA, SAAAANTAAAAA LUCIIAAAAAA!» De var nærme tok til å se at det var en menneskeskikkelse som stod på trappa. «Mureren?!» utbrøt Jankaa, og løp opp til han. «Hva er galt?!» Mureren smilte til Jankaa. «Over hodet ingen ting, alt er perfekt!» snøen dalte ned over dem begge, og Mureren tok Jankaas hender i sine. «Jeg elsker deg, og jeg vil tilbringe resten av livet mitt sammen med deg! Vil du gifte deg med meg?» De store, brune øynene til Jankaa var tårevåte. «Ja!» hikstet hun, og de kysset. Sonisene holdt på å dåne av lykke. Alle klappet. Mureren holdt på å dø på seg av flauhet. Jankaa strålte som en sol. Da sonisene var ferdige med å gratulere de nyforlovede, gikk ferden inn igjen, og Gråtass slapp dem endelig ut av Luciasaksa. De kunne slappe av, og store deler av kvelden gikk nå til planlegging av helgens Sverigetur. «Vil noen ha en lussekatt til?» spurte Gråtass, og delte ut lussekatter til sonisene, som ikke turte annet enn å ta imot. Jankaa var den eneste som fraværende svarte «Neitakk.. Jeg tror jeg er "in the mood" for litt pæreis.. » Sonisene skvatt til da de hørte ett høyt «BANK!» på døra. JeanetteH gikk for å undersøke. «Det er ingen her!» sa hun. Så kikket hun bak døra for å være sikker, og da oppdaget hun at noen hadde kastet en snøball på døra, derav smellet. I snøballen, som nå var festet bak på døra, så fant hun en konvolutt. «Se her, da dere!» sa hun, rev den av, og tok den med seg inn. SandyEyeCandy snappet til seg hele greia, og leste høyt: SAVNER DERE NISSEN DERES? HAHA! NÅ BEGYNNER DET Å HASTE! «GOD JUL» HO, HO, NO! Nederst i det ene hjørnet var det tegnet et dårlig bilde av en djevel, med en opptygget nisselue, og med blod rennende fra lua. «Vent, se!» utbrøt Toril. «Der, i hjørnet! Det er revet av en bitteliten bit, og rundt, så er det noen små hull, det ser ut som...» men hun fikk ikke fullført før Teserere avbrøt henne: «KLOREMERKER?!»

Prikkevalper har ikke prikker ;-) de er født hvite og får prikker etterhvert. hehe

Røntgen er tatt nå, det er ihvertfall 3 valper til inni der!

nei, 6 ute og to inne:-)

Ny oppdatering: det er to valper til 3+3 så langt.

push Era puuush!! :-D

Såvidt jeg har forstått er Era i fin form, hun klarte bare ikke å presse tilstrekkelig siden valp nr 5 satt fast ________________________ Edit; UL viser at det er en valp igjen

Valp nr 6 kom akkurat nå! UL skal taes for å sjekke om det er flere på vei

Da skal jeg ha sånn!

Nå er det kommet 4 stk :-D

Tre stk har kommet til nå

Fikk sms om at første valp er født :D Mer vet jeg ikke, men nå er det altså igang

14. Desember Sonisene våknet til en trallende Jankaa, som ikke kunne stoppe å smile. Pippin hadde fått med seg noen soniser og ommøblert litt i stua. Nå var det puter og pledd utover hele gulvet, med sofaene samlet bak, alt foran den digre TVen til Siri. «Vi har filmmaraton!» gliste pippin. De hadde Disnetfilmer, julefilmer, hundefilmer, Harry Potter, alt man kunne tenke seg! Sonisene tok en rask tur ut med bikkjene først, så de fikk kjørt seg, så benket de seg foran TVen med kakao, te, gløgg, kaffe, og julegodterier. SFX og JeanetteH benket seg ned foran Tven med glisene plassert over ansiktene sine. Lysene ble dempet, maratonet ble startet med Love Actually. Det ble knasket og slurpet og sippet og knitret til den grad at Dratini nesten begynte å hylgrine. Sonisene roet ned kroppslydene sine litt, og så fikk de se resten av filmen i harmoni. Litt ut i film nummer tre, den første Harry Potter-filmen, reiste plutselig Krutsi seg, og forsvant på kjøkkenet. De andre la så vidt merke til det, men glemte det fort, for filmen var spennende. Rett før de skulle sette på nummer 2, så ble de avbrutt av Krutsi som kom ut igjen. Med seg hadde hun en deilig duft av grøt. «Kom og spis!» sa hun. Sonisene kjente plutselig hvor sultne de var, og hastet inn for å hente hver sin bolle med grøt, sukker, smør og kanel. «Jeg fikk til å ordne med noe morro sånn at vi kunne ha..» begynte Krutsi. «MANDEL!» utbrøt Siri. «Men jeg...» mumlet Krutsi. «Hva vant hun?» spurte Malinka. «Jeg vet ikke!» innrømmet Krutsi. «Det er det jeg prøvde å si, jeg rakk aldri å ordne med mandel og premie! Jeg fikset bare grøten!» «Men mandelen kom jo oppi grøten på et vis?» påpekte Raksha. «Og det er vel ikke noen mandel uten gave?» Sonisen gikk på gavejakt for å finne mandelgaven. Det tok ikke lang tid i det hele tatt, for da Bones gikk ut i gangen, kalte hun på de andre sonisene. «Sjekk ut dette!» ropte hun, begeistret. I gangen fant de den største, og fineste, mandelgaven de noen gang hadde sett, en marsipanhund! Den var diger, og det var nok til alle sonisene som ville ha marsipan. De loffet tilbake til filmen igjen, med marsipan nok til at det kom til å tyte ut av ørene på dem. Sonisene tilbrakte hele dagen i putene sine, og stirret på filmer. De merket ikke engang at tida gikk, men da de begynte å røre på seg igjen, for å lufte hundene, så var de stive i skrottene, og det hadde vært mørkt ute i lang tid. «Hva med det brevet vi fikk angående Nissen?» spurte Heidihj. «Ja,» istemte Taz. «Det var noe merkelig med det, i forhold til de andre. Hva med de kloremerkene?» funderte hun. «Det så jo ikke ut som noe fra et menneske, ihvertfall.» konstaterte *Nina*. «Ikke hund heller,» sa lijenta. «Jeg har sett sånne kloremerker på mange av møblene mine!» sa Toril. «De som skriver brevene har katt!» gispet Malamuten og Michellus samtidig. «Hvem er det vi kjenner som har katt, som vil stjele Nissen, og være ond mot sonisene??» spurte Line. «Eller er det hele en avledningsmanøver for å få fokuset vekk fra den egentlig kidnapperen?!» tordnet Synnøve. «Tror dere det er en innsidejobb?» pep L8 L. «De, hvis det i det hele tatt ER fler, vet jo så mye om sonisene!» «Eh.. Dere?» nærmest hvisket LivB. «Burde vi egentlig spist den marsipanen..?»

Egentlig finner jeg bare bilder på google og faker alt mulig! Marvel også. Egentlig bor jeg i Sveits og er mann!

Wow ,skamfint! Hadde blitt utrolig rørt og glad hvis noen hadde gitt meg en sånn gave.

Kiter: Slækk type som finner på mye rart Amira Amira - hardarbeidende og veldig seriøs

Beskrivende for begge to.

Hei, vil bare nevne at pelsen til lapske er og skal være minst like værbestandig som på en siberian husky. Det er en rase laget til utebruk uten tvil. Jeg synes det høres ut som dine kriterier passer godt til rasen. Nå har ikke jeg så greie på jakt men min lapske har en del jaktinnstikt og er generelt veldig oppmerksom på naturen rundt seg. Vi har bla en gjentagende diskusjon om hvorvidt storfugl skal søkes opp i skogen Ellers er hun en hund som er enkel å ha i hus, rolig nå hun skal men alltid klar for aktivitet. Lapske er som jeg kjenner dem solide, sunne hunder men som Aslan sier har de mer "motor" enn finske. Det bør ikke være noe problem når man er et aktivt frifluftsmenneske. Det er flere lapske i Sverige og Finland, er du interessert og vite mer om rasen kan jeg anbefale deg å ta kontakt med Beate på Njarga Kennel i Sverige http://www.njarga.se hun har meget god oversikt. Og det finnes ett svensk forum også http://lapskvallhund.se der finner du mange lapskeiere som kan fortelle deg mer. Jeg er nysgjerrig forresten, er det vanlig å ha med hund på snikjakt på gås og sel og i så fall hvordan fungerer det i praksis? Siberian Bris og lapske Likka

Meg og Tavi tidlig i høst Og et litt nyere bilde, med hest